Bare Lotte

Buss. Smak på ordet. Kjenner du at det smaker litt beskt? Ikke? Det gjør jeg.

Jeg kom nettopp hjem, etter en lang dag. Sammenlagt har jeg tatt buss i nesten tre timer i dag. Sammenlagt tid jeg har brukt på å vente på busser er godt oppi tre kvarter. Med andre ord har jeg kastet bort nesten fire timer av dagen min i dag på buss.

I løpet av disse fire bortkastede timene har jeg konkludert meg fram til en ting: i morgen skal jeg faen meg ha på meg skikkelige vintersko!


Sats kollektivt!!! Stå ut i kulda og vent på bussen!!!  (bilde fra google)

Nå skal jeg øve meg på å si integrering på tegnspråk. Fant ut i dag at jeg skal framføre en paneldebatt i morgen. Ikke med meg selv altså, men med fire andre. Til og med jeg klarer ikke å diskutere med meg selv opp og ned i mente. Tro det eller ei. Så nå må jeg løpe av gårde. Integrering is the shit!


- Hvor lang tid har du brukt på kollektiv trafikk i dag?

Bare en uke igjen til jeg får penger. Bare en uke igjen. En uke uten penger. En uke uten mat. En uke uten vin. En uke uten snus. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å overleve den neste uken.

Nå forsvinner jeg igjen. Kommer tilbake som en orkan i morgen.

- Hvis du har noen ide om hvordan jeg skal overleve den neste uken - ikke nøl med å fortelle meg det?!

Kjære Grete, i natt er det ett år siden du forlot oss så brutalt.

I dag er jeg fyllt av en tom og trist følelse. Alt av minner og følelser har dukket opp igjen, og det kjennes ut som om det nettopp har skjedd. Det har gått et helt år, og likevel føles det som om det var i går. Jeg savner deg enormt mye.

Jeg er ikke lenger sint for at du forlot oss. Bare trist. Jeg tenker på deg hver dag, Grete. Blir minnet på smilet ditt, latteren din og stemmen din. Måten du ga verdens beste klem på, måten du fikk alle rundt deg til å føle seg spesiell og verdifull, og for å ikke snakke om all den gode maten du tryllet fram.

Jeg savner deg.


Vakre Grete..


Jeg kommer trolig ikke til å blogge noe mer i helga. Det er ikke stort mer å si.

Da har jeg kommet hjem fra kino. I kinosalen satt jeg med lillebroren min, samt en haug med foreldre og barn. Helt ærlig så tror jeg at jeg var den eneste som lo hele tida. Jeg skjemtes nesten av meg selv. Barnefilmer er knall folkens!

Lillebror var ikke fullt så begeistret for filmen som jeg var. Jeg har konludert meg fram til at han begynner å bli eldre, både mentalt og fysisk. Jeg må nok bare se sannheten i øynene - det er nok ikke lenge til han nekter å bli med meg på kino. Det betyr bare en ting: jeg må friste han med ting han ikke får lov til, for så å dokumentere det og drive med renspikka ond utpressing på høyt nivå. Jeg har ikke annet valg. Han blir mer moden, mens min mentale alder synker. Jeg elsker barnefilmer like mye nå, som jeg gjorde da jeg var 5 år. Det skal han også gjøre. Basta!

Jeg er egentlig glad i deg lillebror. Jeg lover deg en ting: hvis du blir med meg på barnefilmer på kino, så skal jeg være snill med deg.


Lillebror og meg i sommer.

Kveldens planer går ut på å bare kose meg. Taco, vaffler, Korslaget, Senkveld og Nytt på nytt. Skal ikke nekte på at jeg gleder meg!

God helg!


- Hva skal du gjøre i kveld da?

Jeg har noe jeg må innrømme. Jeg elsker barnefilmer.

I morgen skal jeg dra med meg lillebroren min på kino for å se "Det regner kjøttboller" i 3D. Jeg gruer meg til den dagen han ikke vil se barnefilmer med meg lengere. Om 2 år er han kanskje møkklei av barnefilmer. Han blir trossalt 11 år i mars (dæven, jeg må finne ut hva jeg skal gi i bursdagsgave!). Om 3 år har han kanskje begynt å henge ute med kompiser, stjele alkohol fra barskapet og smugrøyke på hjørnet av Migo'n. Hvem vet?

Ahh.. En plan dukket nettopp opp i hodet mitt. Er det slemt å drive med utpressing mot lillebroren sin, bare for at han skal være med på kino og se barnefilmer med meg? Sånn type: "Hvis du ikke blir med meg på kino og ser denne filmen med meg, så viser jeg dette bildet av deg der du røyker til mamma og pappa!"

Er det lov?



- Liker du barnefilmer?

Hun ligger der. Rommet er mørkt. Senga er varm. Tårene er varme. Likevel føler hun verken varme eller kulde. Alt er bare tomt, trist og mørkt. Tankene snurrer, rommet snurrer, hun gråter stille for seg selv. Alt bygger seg opp. Tankene kommer mot henne som en storm, og den stille gråten går over til stille hulking. Hun forsøker å holde igjen, men det blir bare verre. Alle følelsene strømmer mot henne, setter seg fast i magen. Det gjør vondt i magen. Hun krøller seg sammen i fosterstilling og holder seg hardt for magen. Hun vil ikke dette lengere. Hun klarer det ikke. Det er ingenting som er verdt denne smerten hun føler. Det er ingen i verden som kan redde henne.

Åh, kunne bare noen komme og redde henne fra seg selv! Hun håper, ønsker og ber for at noen skal komme og holde rundt henne. Fortelle henne at alt skal gå bra. Hun vet ingenting kommer til å gå bra. Hver gang hun føler et snev av lykke kommer denne grusomme smerten. Det virker som om noen ikke vil hun skal være lykkelig. Hun hater seg selv. Hun vil ikke leve. Det gjør for vondt. Au, magen. Nå spiser det henne opp. Hun vil finne en utvei. En vei for å løsne smerten, få tårene til å stoppe. Sikkerhetsnålen ligger like ved. Bare litt stikking, hun vet alt vil bli bedre etter det.

En stemme sier at det ikke blir bedre ved å gjøre det. Ingenting blir bedre ved å gjøre seg selv vondere. Man sitter kun igjen med sår og skam. Smerten vil ikke gå bort. Det kjennes ut som om middagen skal komme opp. Hun hater seg selv! Den stille hulkinga går over til smertehyl. Det gjør vondt i hele kroppen. Hun blir spist opp av sine egne følelser. Alt er bare mørkt, og det finnes ingen utvei.

Det virker som om noen ikke vil hun skal være lykkelig.

Jeg vet nå at denne "noen" var meg. Det jeg beskriver over var en helt vanlig dag for meg i lengere perioder de siste 3 årene. Når jeg ser tilbake skjemmes jeg over meg selv, over hva jeg følte og hva jeg selv lot meg føle. Det tok meg x antall psykologtimer for å klare å se alt klart. Det har tatt meg utallige timer med selvransakelse. Jeg vet nå at den personen som nektet meg å være lykkelig, var meg selv. Ikke Gud, ikke Joakim, ikke venninnene mine og ikke moren min. Meg selv.

Jeg skal fortsette å gå den veien jeg har begynt på. Dagen her startet som et mareritt i mørke, jeg fikk snudd det og nå har jeg det bra. Det finnes ikke ord for hvor stolt jeg er av meg selv akkurat nå, jeg klarte å komme meg ut av elendigheten på egen hånd. Elendigheten fikk ikke overtaket, jeg vant denne runden. Elendigheten får ikke ta denne jenta igjen!



- Er du lykkelig?

Har du noen gang følt deg så sliten at kroppen ikke vil reagere? Du tenker at nå er det på tide å reise seg, men kroppen er så tung. Du tenker at du bør få gjort noe, men du bare ligger der. Det er tungt å røre deg, det er for slitsomt å snakke og det å holde opp øynene gjør rett og slett vondt.

Slik hadde jeg det i går kveld. Jeg bare lå i senga, og orket ikke gjøre en dritt. Jeg orket ikke engang å se på Charmed, og da folkens, da er det noe galt.

Jeg har hatt det slik før, og ofte er det noe jeg får rett før jeg går inn i en dårlig periode. Denne gangen er dessverre ikke noe unntak. Denne morgenen våknet jeg med tårer i øynene. Ikke kan jeg forstå hvorfor, jeg har jo langhelg nå. Jeg burde vært overlykkelig! Likevel så ligger jeg helt slapt i senga nå, og kjenner at humøret har gått alt for raskt nedover.

Jeg mobiliserer. Nå skal jeg gjøre alt jeg kan for å få det bedre, for min egen skyld. Ikke faen om jeg har tenkt å ligge her med dystre tanker. Denne gangen skal ikke mørket få tak i meg. Det kan forsøke alt det klarer, jeg skal stå i mot. Basta bom!

Derfor skal jeg nå gjøre ting som får meg i bedre humør, snakkes plutselig!

- Har du noen gang følt deg totalt utslitt uten noen spesiell grunn?

Jeg hater facebook, virkelig. Hver gang jeg ser på gamle bilder blir jeg minnet på hvor mye jeg har lagt på meg. Det er vel en bra motivasjonsfaktor når jeg tenker meg om. Målet mitt er fremdeles å gå ned slik at jeg blir i den størrelsen jeg var da jeg møtte Joakim for to år siden.


Det latterlige smilet har jeg fremdeles. Den fæle hårsveisen er jeg kvitt. Puppene har blitt mye større, ser jeg. Armene og generelt resten av kroppen har rett og slett blitt full av fett. That's it! Nå er motivasjonen der. Virkelig. Jeg har fri resten av uka, det vil si at jeg skal komme i gang med 3T. Jeg skal få trent mest mulig, og jeg skal sørge for at trening blir en vane, slik at jeg gjør det minst tre ganger i uka. Jeg skal ha hvit måned (for å si det som The Teller) og holde meg unna alt av alkohol. På den måten holder jeg meg unna burger og cola dagen derpå. Jeg har planene klare. (Jeg vedder på at jeg ikke greier hvit måned)

Dette skal vi klare Lotte! Om vi så må ofre størrelsen på puppene for å komme inn i klærne, så skal vi greie det. Jeg sier meg fornøyd når jeg får igjen knappen på de sorte jeansene som jeg faktisk ikke har brukt på 1 og et halvt år.

Jeg lurer forresten på hvor det har blitt av det armbåndet jeg har på meg på bildet.

- Har du forandret deg mye, både utvendig og innvendig, de siste to årene?

Hvis ikke migrenen gir meg ferie snart, så tror jeg jammen meg jeg kapper av meg hodet. Plasserer det pent og pyntelig på nattbordet.

Jeg kom meg ikke på skolen i dag, håper de andre på gruppa mi ikke er sint på meg. Det kjennes ut som om noen har plassert hodet mitt i en skrustikke. Derfor skal jeg straks krype opp i senga til kjæresten min og kreve at han synes synd på meg. Det er det som er så kjekt med å ha kjæreste da, serru.

Ser forresten ut til at jeg skal tvinge i Joakim masse Ekstra Lettmelk framover. I følge denne artikkelen får menn mer sexlyst av vitamin D. I mars er D-vitaminlageret i kroppen veldig lavt på grunn av mangel på sollys i vintermånedene, derfor er mars den måneden menn har dårligst sexlyst. Vel, jeg har til gode å legge merke til det.


- Tror du det er sant at menn har dårligere sexlyst i mars på grunn av for lite sollys?

Jeg har gruet meg og forberedt meg på å skrive dette skamfulle innlegget i hele helga. Jeg har sett for meg x antall skrekkscenarioer. Jeg har sett for meg skam, rødme og ydmykelser.

Jeg fjernet alt som var skrevet og begynte på nytt.

I dag er dagen jeg har gruet meg til lenge. I dag skulle jeg til gynekologen.

Da jeg satt i venterommet og ventet på at navnet mitt skulle bli ropt opp, var jeg så nervøs at jeg var sikker på at jeg måtte pisse. Det kunne jeg så klart ikke, for blæra mi var helt tømt. Det sto jo det på det informasjonsarket jeg fikk at det var en fordel at  blæra var helt tømt (Hvis ikke kunne hva skje, om jeg tør spørre? Hadde det vært en sjanse for at jeg hadde squirtet gynekologen midt i fleisen?). Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om.

Jeg hadde sett for meg at gynekologen var en kraftig, muskuløs dame med kort hår og med en halv snusdåse under leppa. Jeg hadde sett for meg et skummelt kvinnfolk. Sånn type kvinnfolk som brauter til pasientene sine: "flærr av'ræ klær'n å sætt dæ i stolen!". Jeg har god fantasi. Virkelig god fantasi.

Gynekologen viste seg å være en hyggelig, lita dame. Hun forklarte meg rolig hva som skulle skje, hva jeg skulle gjøre, og hva hun skulle gjøre. Jeg skulle gå bak det forhenget der og kle av meg alt nedentil (her lurer jeg alltid på om det er meningen sokkene skal være av eller på?), og så sette meg i den grusomme stolen.

Hele undersøkelsen var over på under 5 min, og det gjorde ikke noe spesielt vondt. Ikke pissa jeg i trynet på henne heller. Med andre ord bør jeg roe ned fantasien min litt. Den har trossalt gjort til at jeg har vært søvnløs i hele helga, bare fordi jeg har gruet meg.

Det er nesten slik at jeg gleder meg til neste gang jeg skal til gynekologen. Jeg bare eeeelsker at andre ser inni dåsa mi. Ehm..

Og ja forresten: livmora mi og eggstokkene mine er perfekte, så nå er det bare å kjøre på med unger liksom! (min tolking av hva hun sa)



- Har du vært hos gynekologen før?
- Er det andre enn meg som lurer på om sokkene skal være av eller på?

Åhååå hååå hååå åååH! Nå er jeg sint! Biblioteket har tydeligvis kun et eksemplar av den 6 (altså nr 11 og 12 i serien) boka i Sagaen om Isfolket. Det eksemplaret er det en gjøk som har klart å miste, regninga har blitt betalt, men de har ingen bok. Ååååhååå hååå! Lotte sinna! Det vil si at det da blir to bøker jeg går glipp av (og det går ikke, det bare går ikke!), og da kan jeg da ikke lese videre?

Jeg vil lese mer. Nå. Åhååå hååå!

Det er vel ikke helt sånn tilfeldigvis noen i denne fantastiske bloggverdenen som sitter der med bok nummer 11 og 12 i fanget, og har helt tilfeldigvis kjempelyst til å låne meg dem? Da hadde Lotte blitt kjempeglad.

Edit: Jeg snakket med damen på biblioteket i dag, og hun skal forsøke å skaffe bøkene. Hurra!

God morgen godtfolk! Det er blitt søndagskveld, og jeg sitter her i senga med håret til alle kanter. Hendene skjelver og jeg har sykt lyst på burger. Det kan bare bety en ting - jeg var ute i går. På Roadhouse, så klart. Det er lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Egentlig burde jeg begynne med leksene, jeg har en tegnspråkfilm jeg skal levere på tirsdag. Det får vente til i morgen. I kveld er det kun to ting som gjelder: burger og Charmed.

Beklager at jeg har vært fraværende i helga, det har begynt å gå litt nedover for meg igjen. Derfor har jeg fokusert på å komme meg opp, og jeg har stor tro på at jeg greier det denne gangen også. At det er stress på skolen de to neste dagene gjør ingenting, for jeg har nemlig langhelg fra og med onsdag. Slå den du!

Dessuten skal jeg på GU i morgen, dæven jeg gruer meg. Jeg hater at folk jeg ikke kjenner pirker meg nedentil. Dæven jeg gleder meg til tirsdagskvelden. Helga er så vidt ferdig, og jeg ser allerede fram til en ny helg.

Jeg elsker forresten når folk legger ut gamle bilder på facebook. Gode og dårlige minner dukker alltid opp.


Når man får truser som er for trange om rævva i julegave, funker det fint å bruke dem som lue.


Jeg har aldri vært noen kløpper på tyggisbobler.


Fjorten, fin og fnisete.

Det er nesten slik at jeg savner ungdomsskolen.

- Hva har du gjort i helga?

Malin kjørte i gang en grimasekonkurranse, og jeg slenger meg på. Blir jo aldri noe spesielt snæxy på bilder til ellers, så litt grimaser skader vel ikke (as if, jeg fikk nesten kink i nakken av den ene grimasen). Likevel må jeg innrømme at jeg følte meg ganske så sexy da jeg tok disse bildene. Kjente hakene klumpe seg sammen, neseborene vibrere, øyeeplene på vei ut av hulen sin. For å ikke snakke om de herlige lydene jeg laget. Åh, Joakim er vel stolt av meg nå. Tenk at han klarte å skaffe seg slik en skjønnhet da, dere! Miss Universe og greier.






Egentlig hadde jeg tenkt å ta et skikkelig nasty bilde av rumpa mi for å sende til Malin. Bare for å glede henne. Jeg tror vi drøyer den litt.

En dag, Malin, en dag. I promise!



- Tør du å legge ut et skikkelig grusomt grimasebilde av deg selv på bloggen din?
- Og helt ærlig, du synes jeg er søt, ja?

I dag våknet jeg av en melding fra ei i klassen: "Hvor er Lotte?" Oi, Lotte ligger i senga hun. Lotte er på vei!
Nok en gang presterte den fabelaktige Lotte å forsove seg. Jeg er overlykkelig over at jeg har slike snille og tålmodige jenter på gruppa mi. Merkelig at de holder ut med meg. At jeg forsov meg i dag er egentlig et mysterium uten like.

I går leste jeg nemlig til sammen 420 sider. Det vil si to Sagaen om Isfolket-bøker. Det er lenge siden jeg har vært så sliten i øynene. Faktisk sovnet jeg med en gang jeg la meg ned, og det er lenge siden det! Heretter skal jeg lese meg i hjel hver kveld, slik at jeg blekker før jeg får lagt hodet ned på hodeputa. Og ja... så skal jeg huske på å sette på alarmen heretter, slik at jeg faktisk kan skryte av at jeg kommer meg opp tidlig.

Jeg melder meg forresten frivillig til dette. Jeg vedder på at hele Norge har lyst til å se den store, cellulittangrepete rumpa mi i den store rumpeboka "Når enden er god". For når enden er god, da er alltid godt.


Forresten, drit i å lese 420 sider med bøker, prøv heller lekselesing. Er mer kake nå enn kakemonsteret noen gang kommer til å bli.


- Ville du latt rumpa di avbildes til ei bok?

Dette er da hva min eksamensoppgave skal handle om i år: Er døv fordi foreldrene vil det

Et spennende og vanskelig tema. Kort sagt kan man si at det er en artikkel som handler om et amerikansk, lesbisk, døvt par som har sørget for at spermdonoren er døv. Dermed har de fått to døve barn. De nekter å ta i bruk hjelpemidler til den nyfødte sønnen, og mener heller at han kan bestemme det selv når han blir eldre.

De er i mot å operere døve barn for at de skal få bedre hørsel. De mener at døvhet er en spesiell gave, som bør bli tatt vare på. De kan ikke forstå hvorfor folk i debatten bruker eksempel om at døve barn får det vanskeligere enn andre barn på grunn av sin funksjonshemming. De mener nemlig at mørkhudete foreldre får mørkhudete barn, og de har det da også vanskelig. Hvorfor skal ikke de få lov til å velge å få et døvt barn?

Ærlig talt. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om denne artikkelen. Jeg har begynt å endre synet mitt på døve, og jeg har begynt å anse døvhet som en gave, til tross for at det er en funksjonshemming. Jeg anerkjenner tegnspråk som et spennende, men vanskelig språk. Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å skrive en oppgave ut fra dette. Det kan blir spennende!

- Hva synes du om at døve foreldre går inn for å få døve barn?