Skulle jeg legge meg nå?

Klokka var tre på natta. Det var fremdeles litt mørkt der ute. Skulle jeg legge med nå? Nei, jeg ville vente litt lengere. Bare slik at det ble lyst der ute. Innendørs sto alle lys på, stearinlys var tent og telefonen lå rett ved siden av meg. Jeg var pisseredd. Ikke redd for innbruddstyver og overfallsmenn, neida, jeg var redd for å være alene. Det var første gang jeg hadde hele leiligheta for meg selv gjennom en hel helg. På dagtid gikk det greit, for da var det lyst. Der det er lys er det trygghet.

Klokka nærmet seg fem, og det hadde begynt å lysne ganske mye der ute. Jeg hørte at biler kjørte forbi på veien der ute. Jeg så aktivitet i enkelte leiligheter i naboblokkene. Skuldrene mine begynte å senke seg litt. Skulle jeg legge meg nå? Nei, jeg ville vente litt lengere. Det var trossalt kun en time igjen av den andre Harry Potter-filmen jeg så denne natten.

Klokka var litt over seks, og jeg hørte tydelig at den nærmeste naboen min hadde våknet og vandret rundt i leiligheten sin. Jeg lurte på hva naboen romstrerte med, og hvorfor naboen hadde stått opp så tidlig. Det var helt lyst ute. Jeg følte meg litt tryggere. Plasserte mobilen trygt i lomma mens jeg nølende slo av alle lys i leiligheten. Stearinlysene hadde for lengst brent ut.

Klokka var halv syv, og jeg lå anspent i senga mi. Rommet var helt lyst. Gardinene gjorde ingen god jobb med å stenge ut dagslys. Det gjorde meg ingenting. For der det er lys er det trygghet. Jeg hadde overlevd en hel natt alene i leiligheten. Jeg hadde overlevd å være alene, selv om det var helt mørkt der ute. Ingen spøkelser, demoner eller dodrauger hadde gjort noe forsøk på å ta livet av meg. Enda.

Klokka var ett på formiddagen. Jeg åpnet øynene og så rundt meg. Jeg var helt alene i rommet, og jeg var like hel. Utrolig! Det hadde tatt meg en hel time å få sove, jeg hadde ikke direkte sovet noe godt, men det hadde gått greit. Kanskje det ikke var så ille å være alene hjemme likevel? Jeg sto opp, og følte meg helt trygg. Tross alt, det var dagslys der ute.

Nå gjenstår kun en natt til alene, så kommer Joakim hjem. Denne natten kommer forhåpentligvis til å gå like bra. Jeg har fremdeles fire Harry Potter-filmer igjen å se, og så lenge det er masse lys rundt meg går det nok greit. Og så lenge jeg har mobilen i nærheten. For jeg vet at hvis det blir skummelt kan jeg ringe til noen. Det er en patetisk liten trygghet.

Jeg er et patetisk eksemplar av en 21-åring. Jeg er husredd, redd for å være alene, mørkeredd og ulogisk redd for spøkelser, monstre, dodraugen og demoner. Forøvrig er jeg også redd for insekter, hester, kyr og geiter. Tunger og spytt gir meg frysninger og tivoli skremmer livskjiten ut av meg. Heiser får meg til å svette, jeg tør ikke se for lenge i speil og høyder gjør meg svimmel.

Til tross for at jeg er redd for alt det overnevnte, så klarer jeg å leve et liv. Tro det eller ei. Man skulle tro jeg hørte til på et isolat. Med masse lys og hvite vegger, og en hvit tvangstrøye. Jeg møter frykten i hvitøyet ganske ofte, og det hjelper ikke en dritt. Jeg blir flau av meg selv.


Søte utbrudd:
Malin

Haha, kjenner meg litt igjen. Henning er bortreist helt til August.. sånn er det når man bor med en ikke-trønder. Har blitt litt vant til det nå. Døra låst til alle tider, også bor jo huseieren under oss, så satser på at de våkner om jeg hyler skikkelig høyt.

09.jul.2011 @ 20:37
URL: http://pisspreikdronninga.blogg.no
chrismellem

En jente på 14 år skal være alene hjemme en lørdagskveld da foreldrene skal ut. Hun får streng beskjed om å holde døren låst, da det er en mann som er rømt fra sinnsykehuset i byen. Hun har heldigvis familiens hund med seg så hun er ikke bekymret i det hele tatt.

Foreldrene reiser, og jenta setter seg i stua og ser på en litt skremmende film. Hunden ligger selfølgelig i sofaen sammen med henne, og snorker søtt.

Klokka blir mange og jenta bestemmer seg for å legge seg. Hun går på badet og gjør seg klar for leggetid. Hun går så inn på kjøkkenet for å hente seg et glass vann.

Skikkelig trøtt kryper hun til sengs, og henger armen sin utfor sengekanten. Hunden slikker hånden hennes slik som vanlig. Men noe stemmer ikke, dusjen drypper og jenta får ikke sove. Hun går ut på badet for å skru igjen kranen skikkelig, og der i dusjen henger hunden på den mest groteske måte. Det var ikke vann som dryppet, men blod. På en lapp hengende på hunden stod det: Mordere kan også slikke...

11.jul.2011 @ 02:09
URL: http://chrismellem.blogg.no
Lotte

chrismellem: Hahahaha, hørt den før! :p

11.jul.2011 @ 14:54
URL: http://lottepotte.blogg.no/
Rebella

;D Jeg tenkte over det for bare timer siden; rent bortsett fra det innlysende å være redd for at det skal tilstøte dem jeg er så glad i noe, er det faktisk egentlig ingenting jeg er redd for. Det eneste, men det er jo så usannsynlig (HOPE!) at det ikke er å tenke på, er evil doppelgangers - DÉT skremmer meg, så jeg har en (ÉN!) svakhet;) Forresten, okkulte ting kan også skremme meg - men så tenker jeg på min fortid som badass kick-asser, og da er alt i skjønneste orden. Tenker oftest at det er MEG som er psychoen her, det hjelper (og jeg tror jeg fint kan stå inne for det) ;)

19.jul.2011 @ 02:29
URL: http://supernate.blogg.no

Skriv her:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/29426380