En kald dusj

Siste nytt fra Osloveien: Jente med vtt, dryppende hr lper opp trappen i gangen. Hun er dryppende vt og har kun et lite hndkle rundt seg. Forskrekkede naboer forteller om en bleik cellullittrumpe de ufrivillig ble vitne til. De kan ikke forst hvorfor noen ville blotte seg selv p den mten.

La meg ta det fra begynnelsen:Vi satt p det trange grupperommet den sjuende dagen p rad. Jeg hadde s vidt begynt venne meg til den tunge luften i det vinduslse rommet. P facebook og p nettavisene skrt de s mye av det fine vret, den deilige temperaturen og den flotte sola. Personlig hadde jeg ikke ftt nyte stort av dette. Alt jeg hadde opplevd den siste uka var gnagende hodepine, verkende nakke, stress, sinne og fortvilelse. Vi nrmer oss endestasjonen p bacheloroppgaven sakte, men sikkert. Om to dager m vi vre ferdige, slik at veileder kan peke ut alt vi m fikse opp i fr vi leverer. Jeg vil ikke snakke mer om det.


Etter en lang dag p skolen trengte jeg en oppmuntring. Det var da jeg gikk forbi speilet at det slo meg.. Jeg har ikke trent p over en uke, og jeg har spist enorme mengder med godteri og potetgull. Det er ikke rart jeg har vrt lite opplagt i det siste. Og det er iallefall ikke rart jeg har flt meg oppblst som en gravid flodhest. Det var med nytt mot jeg tok turen innom treningssenteret, og det var med fornyet energi jeg spaserte til butikken. Der handlet jeg matvarer for 1000 kroner, og inns med skrekk og gru at jeg faktisk mtte bre alt dette med meg hjem. Og jeg hadde nettopp trent. Vel, det er en annen historie.

Det var da jeg skulle dusje alt raste sammen. Jeg hadde gtt inn i dusjen og slo den p. Det hylet som slapp ut mellom de sammenbitte tennene mine var alt annet enn halvkvalt. Den smerten jeg flte var alt annet enn deilig. Vannet var iskaldt. Ikke lunket. Ikke kaldt. Iskaldt. Det var s kaldt at jeg fikk stpels overalt. Noen hadde brukt opp alt varmtvannet.

Det er i slike stunder det er s kjekt ha en venn i etasjen over som er villig til lne deg dusjen sin p kort varsel. Jeg samlet sammen klrne mine, sper, shampoo og balsam. Jeg surret et lite hndkle rundt kroppen og lp gjennom leiligheten. Ut i gangen. Opp trappen. Og gjennom leiligheten der oppe.

S da har jeg gjort det ogs. Nestennaken-lping gjennom et hus der det bor 17 stykker p det meste. Hvorfor ikke?

Snn ellers kan jeg meddele at jeg har ftt meg nye kjoler og Oda sendte lakrissjokolade i posten til meg. To gode grunner til vre lykkelig. P torsdag er vi ferdige med nest siste utkast av bacheloroppgaven, da blir jeg enda mer lykkelig.




Lotte, med rumpa bar og helgeklar



Ste utbrudd:

Skriv her:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/42654195