Handywoman i Tromsø

I hele mitt liv har jeg sluppet å måtte gjøre stort. Da jeg bodde hjemme kunne jeg stole på at mamma og stefaren min tok seg av alle problemer som måtte dukke opp. Da jeg flyttet ut med eksen min besto mine oppgaver stort sett av å holde leiligheten ryddig og ren, samt å ha kontroll på matvarer og husholdningsartikler vi hadde. Han sørget for at vi fikk internett, han reparerte ødelagte møbler, byttet lyspærer, drepte insekter, skrudde opp møbler, fikset tv og anlegg, støvsugde. Det var til og med han som brukte å sy klærne mine da de var ødelagte. En gang sydde han faktisk om en kjole jeg hadde. Han gjorde så og si alt, og jeg levde som en ekte prinsesse. 

Den dagen jeg gjorde det slutt med J var jeg fremdeles ikke helt alene. Da jeg flyttet inn på eget rom hadde jeg Oda som hengte opp bilder og speil. På en eller annen måte erstattet hun J fullstendig. Jeg merket ingenting til denne overgangen fra å være i et langvarig forhold til å være singel. Jeg fikk aldri kjenne på det å måtte greie meg helt alene. Det var derfor et stort sjokk for meg da Oda reiste fra meg til Island, samt at han jeg bodde med i kollektivet også forlot meg for en hel måned til fordel for Kina. Med ett fikk jeg ansvaret for alt selv. Den stoltheten jeg følte da jeg formaterte pc'en alene kan ikke beskrives. Følelsen jeg hadde da det var jeg som fikset det slik at vi kunne se film fra pc ved å styre med ledninger bak forsterkeren og alt dette, den kan så vidt beskrives.

I går ankom jeg Tromsø by. Det er første gang jeg er her, og nå skal jeg bo her i et helt år og jobbe. Foreldrene mine satte meg av, etterlot meg med en flatpakke og alle tingene mine. Stefaren min hengte opp to bilder for meg, ga meg en klem og ønsket meg lykke til. Klemmen fra mamma var den lengste jeg noen gang har fått, hun hadde litt problemer med å klippe navlestrengen. Så der satt jeg på min nye hybel, mutters alene med ansvaret for meg selv. Jeg innså med ett at jeg var alene, og hadde ansvaret for meg selv, for første gang i hele mitt liv. Jeg er helt alene her i helga, jeg har ingen. Det var en litt rar følelse.

Noen timer senere satt jeg svett på gulvet, med noe som skulle bli en kommode balanserende på lårene mine. På skype hørte jeg Oda se på Bones, samtidig som hun fra tid til annen kommenterte at jeg kanskje skulle vente til mandag med å sette sammen denne kommoden. Spesielt med tanke på at det i bruksanvisningen spesifikt sto at det måtte to til for å skru den sammen. "Jeg vil ikke vente til mandag, jeg vil ikke være avhengig av Caroline!", snerret jeg gjennom sammenbitte tenner i et blodsprengt ansikt. "Jeg skjønner at dette her er noe symbolsk for deg, men hadde det ikke vært lurere å vente??", halvveis tryglet Oda. Der og da bestemte jeg meg, jeg skulle klare dette. Underveis møtte jeg på noen hindringer i form av manglende skrujern til å skru sammen skuffene, men jeg er et kreativt menneske.

Etter ett døgn kan jeg stolt si at kommoden er skrudd sammen. Jeg har vondt i fingrene, kommoden er litt skjev og potetskrelleren jeg brukte som skrujern er litt ødelagt. Dette er jo bare sjarmerende. Å skru sammen en skuffe tok meg i gjennomsnitt 30 minutter. Det vil si at jeg brukte sammenlagt tre timer på å skru skuffene. Selve kommodeskjelettet brukte jeg to timer på å skru sammen. Ting tar tid når Lotte skal gjøre alt selv. Hadde J skulle skrudd sammen denne, hadde han brukt et kvarter. Antakeligvis.

Midt i rusen over å være en vaskeekte handywoman fikk jeg lyst til å henge opp bilder. Derfor hengte jeg opp fire bilder, helt av meg selv. De ble skjeve de også. Sjarmen, vet dere. Sjarmen. Nå sitter jeg i sofaen og ser på mesterverket mitt. Stoltheten gir meg en varm følelse, og jeg kjenner at jeg skal nok klare meg selv. I det minste har jeg en hammer og en boks med spiker nå.








Lotte, independent handywoman flyttet til Tromsø


Søte utbrudd:
tawiah

Flink du!:D

16.06.2013 @ 00:10
URL: http://tawiah.blogg.no
Little Miss Sunshine

Du fikk det da til til slutt, det er da noe!

16.06.2013 @ 13:31
URL: http://juliebettina.blogg.no
A

Heia, heia, HEIA! Du er så enormt FLINK!

(Det er en grunn til at jeg fremdeles ikke har fått gardiner opp. Jeg er for stolt til å spørre Kjæresten om hjelp, men jeg får det ikke til selv..)

16.06.2013 @ 21:55
URL: http://boksarnaso.blogg.no

Skriv her:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/42939412