Et slitent drog

Det sies at den første uken er alltid verst, og det kan jeg skrive under på. Det kjennes ut som om kroppen min skal gå i oppløsning når som helst. Jeg har allerede blitt avhengig av kaffe, og jeg vet nesten ikke opp og ned på meg selv. Det er masse å lære og mange folk å bli kjent med. Hittil trives jeg kjempegodt og er veldig glad for at jeg valgte å komme opp hit. Jeg skal ikke skyve noe under noen steiner og pynte på sannheten, det har vært tidspunkt der jeg har vurdert å innta fosterstilling for å gråte mine bitre tårer. Det kan bli litt ensomt når en ikke kjenner folk her, og tilbringer dagene alene. 

Livet mitt den siste uken har så og si foregått sånn:
06.00 Våkne
06.15 Løpe inn til bad og fikse morgentrynet
06.30 Spise en rask frokost
06.45 Pusse tenner
06.50 Gå til bussen
07.15 Ankomme sykehuset, skifte klær i garderobe
07.25 Drikke kaffe, snakke med kollegaer
07.30 Arbeidsdagen begynner
15.00 Arbeidsdagen er over
15.15 Sitter på buss på vei hjem

Her varierer det litt hva som skjer, enten drar jeg på butikken eller så drar jeg rett hjem. Uansett, man kan si følgende:
16.00 Sitte hjemme og roe ned pulsen
16.30 Lage middag
17.00 Spise middag og se på serier
17.30 Chatte med folk på facebookchatten, surfe på nettet, høre på musikk, kjede meg
23.30 Gå til sengs

Sånn er livet mitt for tiden. Derfor gleder jeg meg som enormt mye til å reise hjem til Trondheim neste helg. Jeg skal sove hos en kompis og bare få masse kos hele helgen. Jeg skal møte venner og drikke god vin. Jeg skal møte familie og jeg skal bare generelt kose meg og føle meg elsket igjen! Det blir så fint.


Nei, nå må jeg gå til sengs igjen. Jeg skal jo opp om 6,25 timer. God natt!

Lotte, en strandet hval 


Søte utbrudd:
Oda Astrid

BOOBS!

25.06.2013 @ 18:34
URL: http://haloda.blogg.no

Skriv her:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/43004155