Lottemedisin, laboratoriet talking!

Jeg rykket til. Strekte nakken litt, trket munnviken og konstaterte noe flau at jeg nok en gang hadde vekket meg selv ved snorke. Jeg skrudde ned volumet p musikken noen hakk og lyttet, s litt rundt meg. S etter antydninger til at noen av de andre p bussen hadde lagt merke til det. Sangen tok slutt og jeg sank ned i nok en halvsvn med en nydelig melodi p rene. Slik fortsatte det resten av hjemturen fra jobb.

I det siste har jeg hatt litt svnproblemer. Hver eneste natt er fylt av helt sinnsyke eventyr, som setter Bilbo sine opplevelser i skyggen. Normalt sett husker ikke folk drmmene sine s ofte, jeg derimot har begynt huske alle. Hele tiden. Ikke bare en drm hver natt, men mange mange drmmer. Stressende drmmer, morsomme drmmer, kjedelige drmmer, skumle drmmer - you name it, I dream it. Det er jo morsomt nok huske drmmene sine, problemet er bare det at jeg er s himla utslitt nr jeg vkner. Dette skyldes nok ogs det at jeg flere ganger gjennom natten vkner av meg selv.

Jeg kan ikke komme p en eneste natt p evigheter der jeg har sovet lenge, uten slitsomme drmmer og uten vkne hele tiden. Dette har begynt g utover konsentrasjonen min og energien min. Det medfrer at jeg sovner p bussen, jeg har vondt i hodet, jeg har ftt drligere hukommelse og jeg har begynt f delvis taleproblemer. Det er litt problematisk nr jeg tenker p en ting og sier noe annet, eller at tunga mi krller seg s mye at jeg ikke klarer uttale ord riktig.

Senest i gr skulle jeg ta telefonen p jobb. Vi har ftt streng beskjed om at vi skal si: "Du har kommet til Laboratoriemedisin, du snakker med *navn*." Jeg ga det et rlig forsk og sa: "Hei, det er Lottemedisin, du snakker med laboratoriet!" Det ble litt stilt i den andre enden..

Det er p hy tid med litt ferie. Kanskje jeg bare er overarbeidet, eller delagt av turnusarbeid. Kanskje jeg er en sart liten sjel, som trenger mye fred og hvile. To uker ferie er p sin plass. Vi fr se!



Lotte, siklende busspassasjer



Hvite fjell, men sol dgnet rundt

I flere uker har jeg ftt sol og sommer gnidd inn i trynet - p facebook. Mine kjre, elskede venner og familie lengere sr har skrytt sola hyt opp i skyene. Her oppe i nord derimot, her har vi hatt sn og regn og stiv kuling. Det har ikke vrt sommer.

N har det seg slik at Troms er litt ekstrem av seg. Det er enten eller, og det gr alltid all-in nr det kommer til vret. Var det vinter, sa du? Mrkt HELE JVLA TIDA. Var det sommertid, sa du? Sol HELE JVLA DGNET. Det er kjekt da. Kanskje ikke p vinteren med tanke p hvor mrkeredd jeg er, men jeg skal love dere sommeren er fantastisk for meg. Folk flest sliter sove her oppe, fordi sola konstant banker p ruta og vil inn. Jeg derimot, fler meg trygg og elsket av sola.

Det er ikke bare solas posisjon p himmelen som er s spesiell her i nord, vret er like spenna grn. Her er det pissekaldt den ene dagen, med sludd og hele pakka. Deretter blir det plutselig sol og varme. N har sommeren visstnok kommet for fullt, det er over 22 grader og sola skinner. Nevnte jeg at den skinner hele dgnet? Jeg hrte rykter om at sommeren snart er over da, antakeligvis er den ferdig til helga. Mtte den komme p besk igjen flere ganger i lpet av de neste to mnedene.

Det er s fint sitter ute i sommerklr med et glass kald hvitvin, kjenne brisen leke med hret og sola steke fra oven. Det er s spesielt sitte der og vite at n er det sommer, for deretter la blikket gli mot fjellene. Fjellene er hvite, full av sn. Skulle nske jeg var full av vin.

Neida.

Joda, sa ho Lotte


Jeg er lykkelig

"Du skriv da ganske s bra du Lotte, det har da sett p bloggen din!" sa broren min snn helt tilfeldig her om dagen.

Det hender seg fra tid til annen at jeg kjenner skriveklen. Tankene flyter, spretter og snurrer rundt oppi topplokket. De vil presse seg ut, og jeg er redd for hva som vil skje om jeg slipper dem ut. Vil det ryke av tastaturet mitt etter den voldsomme klapringen fra lenge oppbevarte og gjemte tanker?

La oss finne det ut.

N har det da nesten gtt et helt r siden jeg sist postet noe p den nedstvede bloggen min. Faktisk hadde jeg glemt den litt, helt til broren min ppekte at den eksisterer. Der ute i det store rommet kalt det store internettet, der er det lagret side opp og side ned med mine tanker. Mine opplevelser, frykter, gleder og sorger. Skrevet ned og delt med alle og enhver som mtte finne p lese. Jeg blogget aldri for andres del, jeg blogget for min del. Det var perioder jeg mtte skrive, hvis ikke ville jeg eksplodere.

Jeg har det bra. Jeg har det fint. Jeg har det fantastisk.Jeg er forelsket. Jeg har ftt meg kjreste. Jeg har et eget sted bo. Jeg har en fantastisk jobb. Jeg elsker byen jeg jobber i. Alt er bare fint. Og jeg vil dele det med bloggen, med dere og med meg selv. Slik at jeg p et senere tidspunkt kan se tilbake og lese at den frste juni det herrens r 2014 var jeg lykkelig.

Lotte,lever det ste liv



Evig dag, evig natt

Det er snart gtt to mneder siden jeg blogget sist, og jeg har en genial forklaring p dette. Her i nord er det nemlig et fenomen som skjer hver sommer, som kalles midnattssol. Dette innebrer at det er lyst dgnet rundt, og vi opplever aldri natt. Derfor har det ikke gtt to mneder siden sist jeg blogget, fordi det har vrt midnattssol og dgnet har verken hatt en begynnelse eller slutt. Dgnet har bare vart og vart og vart, og jeg har rett og slett ikke sett noen vits i blogge flere ganger i lpet av ett og samme dgn. Skjnner dere logikken?

Arbeid gr kjempefint, jeg opplever masse nytt og spennende hver dag og lrer masse. Jeg har begynt jobbe vakter, noe som innebrer at jeg jobber bde dagtid, kveldstid og nattestid. Dette er noe jeg virkelig liker. Jeg forsker ogs beske venner og familie i Trondheim minst en gang i mneden. Fritiden min derimot, den er ikke spennende. Jeg er litt sosial med kollegaer iblant, jeg trener og jeg ser p serier. Om jeg har ftt meg kjreste enda, spr dere? Nei nei. Kjrligheten er dau. Jeg m kanskje se meg om etter noen nye snart. Winter is coming. Og jeg bor i Troms. Det er stappmrkt fra november til januar her. Og litt mindre mrkt den resterende tiden fram til sommerens midnattssol. Nordnorge kjenner ingen grenser, her er det all in. Det vre seg dagslys eller totalt mrke. Makan til hva ei stakkars trnderjente skal finne seg i.

La meg bare f understreke: Det jobbe som bioingenir p sykehus er awesome! Jeg er s glad for at jeg valgte denne utdannelsen og dette yrket.





Over og ut for denne gangen,
Lotteritilsynet


Et slitent drog

Det sies at den frste uken er alltid verst, og det kan jeg skrive under p. Det kjennes ut som om kroppen min skal g i opplsning nr som helst. Jeg har allerede blitt avhengig av kaffe, og jeg vet nesten ikke opp og ned p meg selv. Det er masse lre og mange folk bli kjent med. Hittil trives jeg kjempegodt og er veldig glad for at jeg valgte komme opp hit. Jeg skal ikke skyve noe under noen steiner og pynte p sannheten, det har vrt tidspunkt der jeg har vurdert innta fosterstilling for grte mine bitre trer. Det kan bli litt ensomt nr en ikke kjenner folk her, og tilbringer dagene alene.

Livet mitt den siste uken har s og si foregtt snn:
06.00 Vkne
06.15 Lpe inn til bad og fikse morgentrynet
06.30 Spise en rask frokost
06.45 Pusse tenner
06.50 G til bussen
07.15 Ankomme sykehuset, skifte klr i garderobe
07.25 Drikke kaffe, snakke med kollegaer
07.30 Arbeidsdagen begynner
15.00 Arbeidsdagen er over
15.15 Sitter p buss p vei hjem

Her varierer det litt hva som skjer, enten drar jeg p butikken eller s drar jeg rett hjem. Uansett, man kan si flgende:
16.00 Sitte hjemme og roe ned pulsen
16.30 Lage middag
17.00 Spise middag og se p serier
17.30 Chatte med folk p facebookchatten, surfe p nettet, hre p musikk, kjede meg
23.30 G til sengs

Snn er livet mitt for tiden. Derfor gleder jeg meg som enormt mye til reise hjem til Trondheim neste helg. Jeg skal sove hos en kompis og bare f masse kos hele helgen. Jeg skal mte venner og drikke god vin. Jeg skal mte familie og jeg skal bare generelt kose meg og fle meg elsket igjen! Det blir s fint.


Nei, n m jeg g til sengs igjen. Jeg skal jo opp om 6,25 timer. God natt!

Lotte, en strandet hval


Mission Impossible: Farg hret ditt, kvinnfolk!

Tanken har sltt meg fr, men aldri s sterkt som i dag. Jeg kan umulig vre et vellykket hunnkjnn. Jeg sto der p badet med engangshanskene p og ei flaske med hrfarge i venstre hand. I et forsk p ha et system under farging av hr hadde jeg endt opp med hr til alle kanter. Det var grisete, det var regelrett umulig for meg farge hret p bakhodet og skuldrene mine verket. I ren panikk styrtet jeg halvnaken ut fra badet og sparket i veggen som jeg deler med min venninne Caro. Alts vi deler vel ikke veggen, men den skiller rommene vre, det gjr den. S da blir det kanskje riktig si at vi deler den...? Det tok 10 sekunder fra jeg sparket i veggen til hun kom lpende inn dra.

Jeg klarer ikke engang farge mitt eget hr. Og det er ikke spesielt langt alts! Jeg fler meg litt som et mislykket eksemplar kvinnfolk. Ikke liker jeg shopping heller.

Da jeg skulle skylle ut hrfargen hadde jeg alle intensjoner om at badet ikkeskulle se ut som et makabert sted etter meg, jeg satte meg derfor p huk. Det var en ytterst ubehagelig stilling, det rant hrfargevann overalt og jeg kunne ikke la vre nynne p kjenningsmelodien til Mission Impossible.

N sitter jeg her med et noe mrkebrunt hr med rdskjr i, og er fornyd med resultatet. Badet ser ut som et bad, og ikke som en scene fra Bones. Klokken er halv ett og jeg burde g til sengs. Den frste dagen i ny jobb som ferdigutdannet bioingenir er over, og jeg er mildt sagt sliten. Det suser i hodet av all den informasjonen hjernen min har bearbeide. Derfor skal jeg faktisk g det enormt lange stykket p to meter bort til sengen min.

God natt!

Lotte, bioingenir i jobb


Handywoman i Troms

I hele mitt liv har jeg sluppet mtte gjre stort. Da jeg bodde hjemme kunne jeg stole p at mamma og stefaren min tok seg av alle problemer som mtte dukke opp. Da jeg flyttet ut med eksen min besto mine oppgaver stort sett av holde leiligheten ryddig og ren, samt ha kontroll p matvarer og husholdningsartikler vi hadde. Han srget for at vi fikk internett, han reparerte delagte mbler, byttet lysprer, drepte insekter, skrudde opp mbler, fikset tv og anlegg, stvsugde. Det var til og med han som brukte sy klrne mine da de var delagte. En gang sydde han faktisk om en kjole jeg hadde. Han gjorde s og si alt, og jeg levde som en ekte prinsesse.

Den dagen jeg gjorde det slutt med J var jeg fremdeles ikke helt alene. Da jeg flyttet inn p eget rom hadde jeg Oda som hengte opp bilder og speil. P en eller annen mte erstattet hun J fullstendig. Jeg merket ingenting til denne overgangen fra vre i et langvarig forhold til vre singel. Jeg fikk aldri kjenne p det mtte greie meg helt alene. Det var derfor et stort sjokk for meg da Oda reiste fra meg til Island, samt at han jeg bodde med i kollektivet ogs forlot meg for en hel mned til fordel for Kina. Med ett fikk jeg ansvaret for alt selv. Den stoltheten jeg flte da jeg formaterte pc'en alene kan ikke beskrives. Flelsen jeg hadde da det var jeg som fikset det slik at vi kunne se film fra pc ved styre med ledninger bak forsterkeren og alt dette, den kan s vidt beskrives.

I gr ankom jeg Troms by. Det er frste gang jeg er her, og n skal jeg bo her i et helt r og jobbe. Foreldrene mine satte meg av, etterlot meg med en flatpakke og alle tingene mine. Stefaren min hengte opp to bilder for meg, ga meg en klem og nsket meg lykke til. Klemmen fra mamma var den lengste jeg noen gang har ftt, hun hadde litt problemer med klippe navlestrengen. S der satt jeg p min nye hybel, mutters alene med ansvaret for meg selv. Jeg inns med ett at jeg var alene, og hadde ansvaret for meg selv, for frste gang i hele mitt liv. Jeg er helt alene her i helga, jeg har ingen. Det var en litt rar flelse.

Noen timer senere satt jeg svett p gulvet, med noe som skulle bli en kommode balanserende p lrene mine. P skype hrte jeg Oda se p Bones, samtidig som hun fra tid til annen kommenterte at jeg kanskje skulle vente til mandag med sette sammen denne kommoden. Spesielt med tanke p at det i bruksanvisningen spesifikt sto at det mtte to til for skru den sammen. "Jeg vil ikke vente til mandag, jeg vil ikke vre avhengig av Caroline!", snerret jeg gjennom sammenbitte tenner i et blodsprengt ansikt. "Jeg skjnner at dette her er noe symbolsk for deg, men hadde det ikke vrt lurere vente??", halvveis tryglet Oda. Der og da bestemte jeg meg, jeg skulle klare dette. Underveis mtte jeg p noen hindringer i form av manglende skrujern til skru sammen skuffene, men jeg er et kreativt menneske.

Etter ett dgn kan jeg stolt si at kommoden er skrudd sammen. Jeg har vondt i fingrene, kommoden er litt skjev og potetskrelleren jeg brukte som skrujern er litt delagt. Dette er jo bare sjarmerende. skru sammen en skuffe tok meg i gjennomsnitt 30 minutter. Det vil si at jeg brukte sammenlagt tre timer p skru skuffene. Selve kommodeskjelettet brukte jeg to timer p skru sammen. Ting tar tid nr Lotte skal gjre alt selv. Hadde J skulle skrudd sammen denne, hadde han brukt et kvarter. Antakeligvis.

Midt i rusen over vre en vaskeekte handywoman fikk jeg lyst til henge opp bilder. Derfor hengte jeg opp fire bilder, helt av meg selv. De ble skjeve de ogs. Sjarmen, vet dere. Sjarmen. N sitter jeg i sofaen og ser p mesterverket mitt. Stoltheten gir meg en varm flelse, og jeg kjenner at jeg skal nok klare meg selv. I det minste har jeg en hammer og en boks med spiker n.








Lotte, independent handywoman flyttet til Troms


Ferdigutdannet

Det tok meg 16 (eller 17??) r med skolegang, men n er jeg da her. Ved vei ende. Virkelig ved veis ende. I dag hadde jeg siste skoledag, der vi presenterte bachelorprosjektet vrt. Vi hadde ogs avslutning med lrerne. Det var litt merkelig g i gangene p sykehuset og tenke at her, akkurat her snn, skal jeg nok aldri g igjen. Jeg hper virkelig at jeg fr meg jobb p St. Olavs Hospital en gang i framtiden, etter jeg har ftt erfaring oppe i Troms. Etter en lang skoledag dro vi bortover til Solsiden for ta noen pils i sola. Det var s varmt, jeg hadde byttet ut jakke og skikkelige sko med sandaler.

Da vi satt p Solsiden og feiret oss selv begynte det regne. Jeg mener, det begynte REGNE. Lenge leve trndervret! Jeg kom hjem dryppende vt, jeg var litt kald og klrne satt klistret fast til meg. Likevel var jeg en meget lykkelig Lotte. Jeg er nemlig ferdigutdannet bioingenir! Om to dager kommer Oda hjem. Alt er s fint og perfekt. Jeg er bare s innmari lykkelig i nvrende stund. Hadde fortids-deprimerte-Lotte visst hvor fantastisk livet hennes kom til bli, hadde hun ikke ligget i fosterstilling i mrket!



Lotte, bioingenir


Bacheloroppgave

Sjekk ut hva jeg har hentet fra trykkeriet i dag da:




Da er jeg offisielt ferdig med bacheloroppgaven. N gjenstr kun presentere den p torsdag, og s er jeg ferdigutdannet. Det tok meg 16 r med skole, men n er jeg ved veis ende. Med mindre jeg vil studere mer senere. Jeg hper ikke det. Jeg hper virkelig ikke framtids-Lotte finner ut at hun vil studere mer. Uansett er denne en av de mer viktige dagene i Lottes liv. Den dagen hun sto med sin ferdigtrykkede bacheloroppgave i hendene sine. Dette skal jeg feire med et lite glass vin. Fra mitt nye vinglass...



Lotte, WOHOHOHOHOOOOO!!!


Helseskadelig uke

I forrige uke burde noen ha advart meg om at den kommende uken kom til vre fyllt med smerter. Det hadde vrt fint ftt en advarsel, slik at jeg hadde psyket meg opp til hva enn jeg kom til mte denne uken. Hver eneste dag har jeg skadet meg p en eller annen mte.

Mandagen startet s fint og koselig. Jeg ante fred og ingen fare da jeg skulle pne hermetikkboksen med maiskolber. At lokket skulle vre s skarpt, og at et lite blodig kutt skulle gjre s vondt, det hadde jeg aldri i min villeste fantasi sett for meg.

Tirsdagen startet med et pang. Det var en lang dag. Jeg skulle bare lage meg hurtigmiddag i microblgeovnen p skolen. Jeg kunne ikke forst hvorfor maten ikke ble varm, for det var da helt klart og tydelig varmt inne i ovnen. Det viste seg at en fjott hadde trykket inn knappen som slo p grillfunksjonen. Med andre ord varmet ikke microen maten p riktig mte, siden den var mer opptatt med grille toppen av maten. Det var ren og skjr uvitenhet som frte til at den lille ulykken skjedde. Jeg foruts ikke at det var mulig brenne seg p en microblgeovn, men det greide jeg alts. Jeg kom s vidt borti grillelementet i underkant av to sekunder. Resultatet var et fint brannsr.




Onsdagen startet drlig, med en migrene. Dagen ble ikke bedre da jeg skrapet opp underarmen min p kjkkenvifta. Det var ren refleks sl armen min i den retningen i et forsk p ta imot det fallende glasset med pesto. En eller annen idiot, mest sannsynlig meg siden det er kun jeg som bruker skapet, presterte sette glasset med pesto for langt ute p kanten. Dette medfrte at glasset falt ut da skapdren ble pnet, og i ren panikk kastet jeg armene etter det. Det var p ingen mte behagelig skrape seg opp p det skarpe hjrnet av kjkkenvifta.



Torsdagen skjedde det heldigvis ikke noe spesielt. Jeg kjente fremdeles p ettervirkningene av migrenen. Noen alvorlig skade skjedde ikke med meg, snn rent bortsett fra at jeg presterte f skrapet av en del av huden p brannsret ved et uhell. Dette var ytterst ubehagelig, fordi under den skadete huden var det et vskende og sviende kjttsr. Det kan g betennelse i snt, vet dere. Jeg kan utvikle sepsis, alts blodforgiftning. Kanskje jeg blir s angrepet av LPS til bakteriene at jeg fr intravaskulr koagulasjon i de sm blodkarene mine, noe som medfrer at jeg i verste fall mister hnden! Det kan skje. Det er ikke spesielt sannsynlig, men det kan skje.

Fredag var en merkelig dag, fyllt med rosevin og vennekos. Denne dagen fikk kneet mitt gjennomg, og jeg fikk et fint skrubbsr.



I dag, lrdag, vknet jeg opp med en ikke fullt s deilig bakrus. Jeg var svimmel, kvalm og sliten. Jeg hadde cravings for alt mulig rart av mat og drikke. Typisk nok hadde ikke fulle-Lotte sjenket framtids-Lotte en eneste tanke, s hun hadde faktisk ikke kjpt med noe som helst til henne. Hun tenkte bare p seg selv, og spiste opp kebaben sin uten kjpe inn potetgull. Fulle-Lotte er ikke spesielt omtenksom. Framtids-Lotte, eller i dette tilfellet, ntids-Lotte hadde det ikke bra. Hun bestemte seg for kle p seg og dra p butikk. Det var da hun presterte klemme magefettet i glidelsen p skjrtet. Det gjorde s vondt! Huden bare hang fast i glidelsen.

N ligger jeg her i sengen og tenker p hva morgendagen vil bringe. Det er tydelig at denne uken har som ml skade meg hver dag. Hva vil morgendagen bringe?! Hvilken kroppsdel vil bli skadet? Hvor vondt vil det gjre? Vil jeg havne p sykehus? Er det hodet som blir skadet? Er det et sted jeg allerede har blitt skadet? Jeg tr nesten ikke legge meg, i frykt for hva som vil skje i morgen. Nei, dette er ikke tidspunktet vre pysete p. Jeg legger meg, og mter morgendagen med hevet hodet og glimt i yet. Morgendagen skal ikke f knekke denne Lotten, nei!

Lotte, full av sr og blmerker


Hvilket liv!

N for tiden jobber jeg med bacheloroppgaven, som dere sikkert har ftt med dere n. Hvis dere ikke har ftt det med dere enda, shame on you! Livet mitt er fantastisk spennende, og jeg tenkte jeg skulle ta bilder en hel dag og vise alt jeg gjr om dagene. Det viste seg at jeg glemte det halvveis ut i dagen. Jaja. Her har dere en halv dag i Lottes liv:


























I Trondheim vanner de hauger med stein i hp om at de en vakker dag skal vokse til bli store og sterke skyskrapere.



Etter ha sett gjennom bildene inns jeg at jeg tok mange bilder av at jeg gikk. Det gjr jeg alts ikke. Det er sjeldent jeg gr.

Lotte, som gr og gr og aldri blir ferdig med bacheloroppgaven


En kald dusj

Siste nytt fra Osloveien: Jente med vtt, dryppende hr lper opp trappen i gangen. Hun er dryppende vt og har kun et lite hndkle rundt seg. Forskrekkede naboer forteller om en bleik cellullittrumpe de ufrivillig ble vitne til. De kan ikke forst hvorfor noen ville blotte seg selv p den mten.

La meg ta det fra begynnelsen:Vi satt p det trange grupperommet den sjuende dagen p rad. Jeg hadde s vidt begynt venne meg til den tunge luften i det vinduslse rommet. P facebook og p nettavisene skrt de s mye av det fine vret, den deilige temperaturen og den flotte sola. Personlig hadde jeg ikke ftt nyte stort av dette. Alt jeg hadde opplevd den siste uka var gnagende hodepine, verkende nakke, stress, sinne og fortvilelse. Vi nrmer oss endestasjonen p bacheloroppgaven sakte, men sikkert. Om to dager m vi vre ferdige, slik at veileder kan peke ut alt vi m fikse opp i fr vi leverer. Jeg vil ikke snakke mer om det.


Etter en lang dag p skolen trengte jeg en oppmuntring. Det var da jeg gikk forbi speilet at det slo meg.. Jeg har ikke trent p over en uke, og jeg har spist enorme mengder med godteri og potetgull. Det er ikke rart jeg har vrt lite opplagt i det siste. Og det er iallefall ikke rart jeg har flt meg oppblst som en gravid flodhest. Det var med nytt mot jeg tok turen innom treningssenteret, og det var med fornyet energi jeg spaserte til butikken. Der handlet jeg matvarer for 1000 kroner, og inns med skrekk og gru at jeg faktisk mtte bre alt dette med meg hjem. Og jeg hadde nettopp trent. Vel, det er en annen historie.

Det var da jeg skulle dusje alt raste sammen. Jeg hadde gtt inn i dusjen og slo den p. Det hylet som slapp ut mellom de sammenbitte tennene mine var alt annet enn halvkvalt. Den smerten jeg flte var alt annet enn deilig. Vannet var iskaldt. Ikke lunket. Ikke kaldt. Iskaldt. Det var s kaldt at jeg fikk stpels overalt. Noen hadde brukt opp alt varmtvannet.

Det er i slike stunder det er s kjekt ha en venn i etasjen over som er villig til lne deg dusjen sin p kort varsel. Jeg samlet sammen klrne mine, sper, shampoo og balsam. Jeg surret et lite hndkle rundt kroppen og lp gjennom leiligheten. Ut i gangen. Opp trappen. Og gjennom leiligheten der oppe.

S da har jeg gjort det ogs. Nestennaken-lping gjennom et hus der det bor 17 stykker p det meste. Hvorfor ikke?

Snn ellers kan jeg meddele at jeg har ftt meg nye kjoler og Oda sendte lakrissjokolade i posten til meg. To gode grunner til vre lykkelig. P torsdag er vi ferdige med nest siste utkast av bacheloroppgaven, da blir jeg enda mer lykkelig.




Lotte, med rumpa bar og helgeklar



Lagre er ikke et alternativ

I januar mottok jeg en mail fra HiST der jeg fikk beskjed om forsikre meg om at adressen min inne p studenweb var korrekt. Dette fordi HiST tilbyr oss forenklet sakgang i forbindelse med autorisasjonen vr. Vi m nemlig betale en koselig regning p 1500 kr for f autorisasjonen vr. Denne regningen skulle bli sendt i posten til oss, og hadde visstnok betalingsfrist p 10 mai. Det var ogs viktig at adressen vr er riktig slik at autorisasjonen vr blir sendt til riktig adresse etter endt studium.

Jeg flyttet som kjent ut fra leiligheten jeg delte med J i januar, og jeg gikk flgelig inn og endret adresse den gangen. Tror jeg. Da jeg mottok mailen fra HiST sjekket jeg studentweben min yeblikkelig, og jeg oppdaget at jeg fremdeles sto oppfrt p min gamle adresse. Dette endret jeg p, og trykket lagre. Dermed tenkte jeg at dette var i tipp topp orden. Dette viste seg vre en illusjon.

N som Oda er i Island har jeg ansvaret for plantene hennes og for sjekke at korrekt post havner i riktige hender. Plantene gr det s-som-s med, men postansvaret tar jeg i det minste med det strste alvor. Da hun i forrige uke mottok sin regning fra Autorisasjonskontoret og det gikk flere dager uten at jeg fikk min, begynte jeg ane ugler i mosen. Da jeg sjekket studentweben viste det seg at adressen min ikke hadde blitt lagret da jeg endret den. Hvordan dette er mulig aner jeg ikke, for jeg husker at jeg trykket lagre. Full av panikk ringte jeg til Autorisasjonskontoret. Fem minutter for sent. De hadde rukket stenge. Det var fredag, og jeg kunne ingenting gjre. Bortsett fra endre adressen igjen. Denne gangen var jeg virkelig virkelig nye med at jeg trykket lagre.

30 minutter satt jeg i telefonk i dag for snakke med noen p Autorisasjonskontoret. Du er nummer ni i ken. Du er nummer ni i ken. Du er nummer ni i ken. Du er nummer ni i ken. Du er nummer tte i ken. Du er nummer tte i ken. Du er nummer tte i ken. Du er nummer seks i ken. Du er nummer seks i ken. Du er nummer fem i ken. Du er nummer fem i ken. Du er nummer fem i ken. Du er nummer fire i ken. Du er nummer tre i ken. Du er nummer tre i ken. Du er nummer tre i ken. Du er nummer to i ken. Du er nummer to i ken. Du er nummer to i ken. Du er nummer en i ken. Du er nummer en i ken. Du er nummer en i ken. Du er nummer en i ken. Hallo, du har kommet til Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell, hva kan jeg hjelpe deg med?
TAKK GUD, ENDELIG! Jeg trenger hjelp, bla bla bla bla bla.
Dette er ikke noe jeg kan hjelpe deg med. Du m ringe HiST.
WHAT?! Hadde dette vrt en tegnefilm hadde man kunne hrt lyden av knust glass da hun sa de grusomme ordene. Jeg hadde sittet i tredve minutter og bitt meg selv i fingrene av ren frustrasjon over den plagsomme stemmen, som fortalte meg hvilket nummer jeg var i ken. Stemmen hans var s mekanisk, han hrtes neddopet ut. Det er s typisk!

Lettere frustrert ringte jeg til studieveilederen p HiST. Jeg gruet meg skikkelig til fortelle henne at jeg hadde feilet. En oppgave hadde jeg ftt, og det var sjekke at adressen stemte. Hva mtte vel hun tenke om meg, som ikke engang klarte gjre det? Det var en meget hyggelig og sympatisk dame som tok telefonen. Vi gikk inn og sjekket adressen min p studentweben nok en gang, og det viste seg at det ikke ble lagret p fredagen heller! Er jeg virkelig s stokk dum at jeg ikke klarer endre og lagre noe via internett? Her har jeg vandret rundt med en illusjon om at jeg er verdensmester p pc, og s viser det seg at jeg er ubrukelig?! Livslgnen min fikk nettopp en brist.

Uansett, den utrolig snille damen fra HiST hjalp meg, og sa at alt kom til g bra. S da stoler jeg p henne. Alt vil g bra. Alt ordner seg. Pust inn. Pust ut.

Jeg har ftt meg ny mobil forresten. Samsung Galaxy S3. Jeg er forelsket.

Lotte, ubrukelig


Siden sist

N for tiden er det s mye fart og spenning i hverdagen min at jeg har problemer henge med. Det skjer ting hele tida, jeg sitter ikke inne kjeder meg p kveldstid og jeg er helt utslitt av alt dette styret. Helt sant. Jeg gr ikke p veggen. I det hele tatt.



Jeg kan egentlig oppsummere de siste ti dagene med flgende bilder:







De beste festene har spritgele, snn er det bare. Merk dere mine ord! N kjenner jeg at Lottes visdomsord bare vil tyte ut av alle hull her, s jeg slenger med ett til: Man fler seg bedre p fest med nylakkerte negler. Og her fr dere enda en til: Trste planter falmer sakte, men sikkert.

Wow, jeg er virkelig i skuddet i kveld. Jeg burde skrive ned noe av dette, slik at jeg kan bli festivalens midtpunkt i juni. Ja, for kollektivet her skal arrangere en festival fr jeg drar til Troms. Den skal vare fra mandag til lrdag, og det blir s bra! Mest fordi vi faktisk skal ha spritgele, og hva har jeg sagt om det? De beste festene har spritgele! Jeg gleder meg enormt mye til festivalen, den er et digert lyspunkt jeg kan skimte i horisonten. Som en vakker soloppgang. Jeg har allerede begynt lage festivalarmbnd.

Et annet digert lyspunkt i denne mrke grotten jeg befinner meg i er at vakre, fantastiske, snille Diplom-Is har begynt produsere lollipopis p boks igjen. Tusen, tusen, tusen takk! Det er lenge siden jeg var s lykkelig som den dagen jeg tilfeldig tittet ned i frysedisken og oppdaget denne fantastiske nyheten. I frykt for at de skulle bli utsolgt og aldri f inn flere bokser, kjpte jeg like gjerne to med en gang. Jeg har snart spist 3 liter med lollipopis. P fire dager. I dag dreit jeg rosa. Kanskje p tide roe ned.

Eller, kanskje ikke?



Lotte, avhengig av lollipopis p boks


Denne galskapen m ta slutt!

Jeg kunne fle svetten renne nedover ryggen min. Det kilte p en ikke fullt s ubehagelig mte. Kroppen min skalv etter den harde treningskta jeg nettopp hadde utsatt den for. For en gangs skyld var ikke garderoben full av skravlete middelaldrende damer. Mens jeg gikk bortover mot skapene tok jeg meg selv i sniffe litt. Det jeg liker s godt med damegarderober p treningssentre er lukta. Kvinnfolk som dusjer har en tendens til bruke shampoer og dusjsper som lukter frukt og br. Jeg undres p hvordan det lukter i mannegarderoben. Jeg ser for meg at det stinker skikkelig stramt der. Jeg er glad for at jeg er kvinnfolk, og kan nyte duften av jordbr istedet for mannesvette.

Alle disse tankene gikk gjennom hodet mitt da jeg gikk mot skapet mitt. Plutselig stoppet jeg opp.. Hvor var egentlig skapet mitt? Hvilket skap hadde jeg valgt i dag? Hodet mitt var helt tomt. Jeg hadde ikke snring p hvilket skap jeg hadde tingene mine i. P dette tidspunktet var det kun jeg og annen person inne i garderoben, og jeg smg meg diskre inn p en do. For tenke. Hvor? Hvilket?! Hvorfor skjedde dette med meg akkurat i dag?!

Jeg kunne ikke akkurat vre inne p den doen for alltid. Jeg ville jo ikke at den andre personen skulle tro jeg bsjet der inne. Omsider listet jeg meg forsiktig ut av doen og gikk mot det stedet der jeg kunne se for meg at skapet var. P dette tidspunktet kjente jeg en antydning til virkelig panikk. Hodet mitt var helt tomt. Helt svart. Jeg forskte tenke bakover p hva jeg gjorde da jeg ankom treningssenteret. Jeg forskte eliminasjonsmetoden, ved se p alle henglsene. Det var en god del som matchet min ls, og jeg vurderte et yeblikk om jeg skulle forske lse opp hver eneste en av dem. Et yeblikk sto jeg faktisk planla hvordan jeg skulle gjennomfre dette uten at noen andre la merke til meg. Jeg undret p om damen kom til g p: "HEI! Se der da! En elg lp nettopp inn i senteret!!"

Etter 15 pinefulle minutter, der jeg hadde latet som om jeg ventet p noen og ikke skulle inn i noe skap, gikk det opp et lys for meg. Jeg var nesten p grten p dette tidspunktet. Det var med et hamrende hjerte jeg frte nkkelen inn i hengelsen. Lsen pnet seg! Det ble en rrende gjenforening mellom meg og de hyt elskede tingene mine.

Dette er ikke frste gang dette skjer. Dette skjer faktisk s ofte at jeg begynner bli redd for min egen ve og vel. Har jeg virkelig blitt s glemsk? Er det fordi jeg er stresset? Er det fordi jeg har ftt for lite svn i det siste? Har jeg drukket for mye vin? Hvorfor skjer dette?! Denne galskapen m ta slutt!! Jeg vet ikke hvor mange flere ganger jeg kan blogge om akkurat dette, uten at dere tenker at jeg har begynt med copy+paste p gamle innlegg.

Lotte, glemsk og skamfull


Mannfolk

Det var etter lunsj vi gikk mot laboratoriet der vi analyserer prvene i forbindelse med bacheloroppgaven. Vi hadde nettopp vrt i kantinen, der de hadde en fantastisk oppfinnelse. Vannautomat med isbiter, der alt kommer ut samtidig. Det er nok undvendig ppeke at vi etter denne lunsjen virkelig mtte p toalettet.

Jeg: Tikka ha den bl doen!
Hun: Hvilken do mener du?
Jeg: Den med bl vegger vettu!
Hun: Skal du g p guttedoen, enn?
Jeg: Ja, hvorfor ikke? Det er det nrmeste jeg kommer mannfolk for tida.

Blir helt sliten av alle mannfolka som lper ned dra mi n om dagen jeg alts. Aldri fred f.. Jadda.

Mannen i mitt liv..


Lotte, ikke helt mannevond


Free Booby

Det var kanskje litt i det optimistiske laget ta p meg den bl BH'en i kveld. Ikke kan jeg forst hvorfor jeg p dd og liv ville ha p meg den, da det ser ut til at dens livsml her i verden er torturere meg. Den ser veldig fin ut p, jeg fr store, fine og runde pupper i den. Akkurat slik de fleste jenter nsker at puppene skal vre. Dessverre har den spiler og smmer som gnikker og gnukker. Litt for trang er den blitt ogs. Sistenevnte her var det store problemet mitt i kveld.

Jeg har vrt p bursdagsfeiring hos ei i klassen, og valgte som sagt ha p meg denne BH'en. S klart hadde jeg p andre klr ogs, men det er ikke viktig i denne sammenhengen. Etter bursdagsfeiringen, som skulle fungere halvveis som et vorspiel, skulle en del av oss jentene dra p en slags klassefest arrangert av linjeforeningen vr. Dette hadde jeg egentlig gledet meg litt til. Dessverre var ikke formen min helt deri dag, da jeg faktisk var deri gr. Fest, bytur, fest, nachspiel og fire timer svn. Dette ble etterfulgt av en br oppvkning med 30 minutter p meg til komme meg nedover til sentrum. Fordi vi skulle p harrytur til Sverige, fant vi ut. En halvtime fr bussen gikk fra sentrum. Need I say more?

Uansett, av penbare grunner var jeg meget redusert denne kvelden. Utover kvelden kjente jeg at piercingen begynte gjre vondt igjen, og da jeg sjekket hvordan sta var oppdaget jeg blod. Masse blod. Tydeligvis har killer BH'en fra helvete vrt s trang at den har irritert piercingen utover hva som hflig er, og n er resultatet mye blod. Med ett hadde jeg ingen gode grunner til dra ut, s jeg dro hjem. Jeg kjente at det var p tide slipp puppen min fri.

N ligger jeg med puppa bar og lar piercingen vre i fred. Dere skal se det at vi blir meget gode venner snart. Bare ikke akkurat n.



Lotte, slipp puppen fri


Piercing

I gr kveld l jeg og tenkte p fortids-Lotte. L.F.J - Lotte fr J. Jeg hadde selvtillit, turte prve meg p gutter og flrtet med alt og alle. Denne Lotte har jeg savnet, og i det siste har jeg funnet henne igjen. Det er ogs noe annet med L.F.J jeg har savnet, og det er piercingen min. P den tiden hadde jeg piercing i brystvorten, og den ble en del av meg. S tok jeg den ut.

I dag gikk jeg og tok en ny en. Ganske spontant. Den er fin med lilla diamanter i kulene p stanga.

N har jeg vondt i puppen, det banker og jeg gleder meg til den ikke gjr det lengere. Husker ikke hvor lang tid det tok sist gang jeg tok piercing. Uavhengig av den smerte jeg mtte fle akkurat n, s er jeg s glad! Jeg er n komplett igjen. L.E.J - Lotte etter J. Og om dette ikke er forandring fra den kjedelige hverdagen min, s vet ikke jeg! Hoppet ut av loopen.

Lotte, med bankepupp


Toneskifte

I dag fikk loopen en annen tone. Jeg gjorde nemlig noe helt vilt. Da jeg kom hjem i ttetiden tok jeg fram stvsuger, stvkost og vaskemidler. Jeg gikk til angrep p toalett, bad, oppholdsrom og soverom. Vekk med skitt og stv, inn med glede og ikke-stressende atmosfre.

N har jeg vasket det meste, og vurderer nesten vaske resten. Bare for gjre noe. Klokken er ti og jeg har ingenting gjre, annet enn se serier og lese bok. Da jeg var hos mamma i sted s vi p nyhetene, og der viste de en sak om barn som blir fdt med skader grunnet antistoffreaksjon hos moren. Alts at morens immunforsvar reagerer mot noe barnet har, som for eksempel Rh(D)-uforlikelighet. N skal jeg ikke g inn s mye p dette, jeg skulle bare fortelle at nyhetssaken handlet om blodplateantigener hos fosteret som aktiverte morens immunforsvar. Nr morens antistoffer s gr til angrep p fosterets blodplater frer dette til at blodplatene blir destruert. Dette igjen frer til at barnet kan bl ihjel eller f alvorlig hjernebldning, siden det ikke har noen blodplater til stoppe bldninger. At dette gikk an var for meg helt ukjent, s det frste jeg gjorde da jeg kom hjem var hente fram immunhematologiboka. Tydeligvis er dette meget sjelden. Dessverre sto det kun 7 linjer om temaet i boka, og jeg ble meget skuffet. Hallo!! ALARM ALARM NERDEALARM!

S.. nei... hva skal man gjre p resten av kvelden, mon tro?

Lotte, drukner i kjedsomhet


Loop

Livet mitt har blitt en loop. Det jeg gjr om dagene er stort sett dette:

Klokken kvart p tte vkner jeg brtt av alarmen som forsker drepe meg. Jeg ligger i noen minutter til, hater verden og mumler skjellsord rettet mot det store intet som kalles universet. P slaget ni stormer jeg inn p grupperommet, livredd for f en prikk. Prikkesystemet til gruppen min har jeg jo nevnt fr, s jeg antar dere forstr hva jeg mener. Fram til klokken fire sitter vi p skolen og jobber, mer eller mindre, effektivt. Deretter drar jeg direkte til treningssenteret og trener. Etter trening drar jeg ofte p butikk og handler, eller s tar jeg bussen hjem. Enkelte dager gr jeg faktisk i ti minutter for ta trikk istedet. Et klokkeslett mellom seks og tte er jeg hjemme. Da dusjer jeg og lager middag. Middagen blir spist foran pc-skjermen der en eller annen tv-serie ruller over skjermen. N for tiden ser jeg Gossip Girl, ja, det gjr jeg ja. Bare le s mye dere vil. Rundt klokken elleve begynner folk bli aktive p facebookchatten, s da har jeg plutselig noen snakke med. N i det siste virker det litt som om Oda vil ringe p denn tiden, s da har jeg ogs noen snakke med i tlf. Klokken tolv-ett-to legger jeg meg.

S er det vkne til samme dritten dagen etter.

For si det snn... Det mest givende for meg i hele dag var snakke med Oda i telefon. Det aller mest givende med det hele var at vi klarte avslutte samtalen etter akkurat en time. Det sto 01:00:00, og det var jo kjempegy! Og s drepte jeg en mygg. Med mobilen min. Mens jeg snakket med Oda. Det var egentlig ikke s veldig givende, men iallefall et lite avbrekk fra normalen!

Angende klrne jeg forskte ta livet av p sndag, s kan jeg opplyse dere om at de overlevde. De var unormalt veldig vte og noen hadde blitt misfarget, men jeg har stor tro p at de har det greit nok. Jeg har ikke tatt de ned fra trkestativet enda, fordi de var virkelig virkelig vte. Vi fr se i morgen om noen er krympet, men jeg tviler. Klr tler visst mer enn man skulle tro.

Lotte, fanget i en loop


Ubrukelig husmor

Husmdre verden over ble nok overlykkelige den dagen vaskemaskinen ble allemannseie. Siden den gang har vaskemaskiner blitt utviklet og oppgradert. Den dagen de fant opp vaskemaskinen kunne de nok ikke tenkt seg at monsteret en gang i framtiden kom til ha ti tusen innstillinger. De s nok ikke for seg at kvinnfolk (merk: undertegnende) verden over kom til st foran det faens skaperverket og kl seg i hodet, mens de fortvilt forskte finne ut hva de ulike knappene og symbolene betydde.

Jeg ble meget stolt av meg selv i dag da jeg fikk satt p en maskin med klr. Dere aner ikke hvor forferdelig denne dagen har vrt. Jeg var p hardfylla til klokken halv seks i natt. Klokken halv ti sto jeg opp og dro for ta bussen hjem fra Oslo. Det er 8 timer med buss det. I bakrus. Da jeg kom hjem var det ikke snakk om sette seg for slappe av. Her mtte det ryddes, lages mat, samt vasking av klr og seg selv. S da jeg sto nede i vaskerommet og fortvilt forskte f den idiotmaskina til p magisk vis vaske klrne mine, ble jeg meget stolt det yeblikket jeg skjnte hva symbolene betydde. Ved hjelp av en bruksanvisning valgte jeg det programmet som vasker klrne p 40 grader. So far so good...



Meg klokken to i natt. Med kaninrer. Fatter ikke at jeg overlevde bussturen hjem i dag.


Etter ha satt p maskinen omtrent krp jeg opp trappa for f i meg noe mat. Jeg har ikke spist mat siden i morges da jeg satt p bussterminalen og skalv. S da jeg hadde spist opp maten og unnagjort andre gjreml var det gtt nesten en time, og jeg tenkte jeg skulle sjekke vaskemaskinen. Da jeg kom ned stusset jeg litt over at det sto at den ikke var ferdig fr om enda en time. Makan hvor lang tid den liksom skulle bruke. Av gammel vane tok jeg handa mi mot glasset p dra til vaskemaskina. Den var glovarm. Jeg fikk litt panikk det yeblikket jeg inns at drittmaskina har funnet ut at program 4, nei det skal ikke lengere vre 40 graders bomullsvask. Neeeeida, program 4 vettu, det er 90 graders kokvask det. Okei..

Jeg sto der og visste ikke hva jeg skulle gjre. Jeg forskte overstyre programmet og skru ned temperaturen til 40 grader, men skaden er allerede skjedd. Faktum er at jeg har kokvasket klrne mine i nesten en time. Jeg gruer gruer gruermeg til ta de ut av vaskemaskina etterp. Dette er snakk om en helt full maskin, med masse klr. Jeg husker ikke alt som jeg kasta inni der, s jeg vet ikke om noen av favorittklrne mine er inne der.

Det er nok store sjanser for at lille Lotte kommer til grte seg i svn i natt. Nei, jeg tror nok ikke det var dette oppfinnerne av vaskemaskinen hadde sett for seg da de skapte et monster.

Lotte, kleskrymper


Velfortjent pust i bakken

Jeg ble s fryktelig sliten etter alt stresset med slappe av i psken, s jeg tok meg en liten langhelg til Oslo. Jeg syntes nesten jeg fortjener lade opp batteriene ytterligere, jeg gikk jo tross alt en hel mil p ski i pska!

Rett etter det ble slutt med J. fant jeg ut at jeg kom til trenge noe se fram til. Spesielt med tanke p at bde min elskede Oda og min elskede Asgeir skulle reise fra meg. Akkurat n er jeg veldig glad for at jeg bestilte billetten til Oslo. De siste tre rene har jeg vrt p besk til Iselin her i Oslo to ganger i ret, en gang hvert semester. Sist semester ble det ikke noe av Oslotur, og det fltes bare s feil. Som om noe ikke stemte. N stemmer alt i hele verden.

Jeg blir i Oslo fram til sndagen og har masse se fram til. I morgen skal jeg vre alene hjemme p dagtid med monsterbikkja til Iselin. Han er helt enorm. Faktisk er han strre enn meg. Jeg er veldig redd for hunder. Men Iselin sier han er snill som et lite lam, og han er jo faktisk veldig st. Det skal bli interessant, men jeg har stor tro p at bde jeg og bikkja overlever.

Det beste med hele turen er at jeg ogs har noe se fram til etter den er over. Istedet for vre trist over at jeg m dra hjem til det kjedelige livet mitt, som forvrig er fylt med bacheloroppgaveskriving, s har jeg noe glede meg til. Mandag kveld kommer endelig Asgeir hjem. Da skal vi kose oss med god mat og Game of Thrones. S... mye... glede i verden!!!

Lotte, lykkelig i Oslo


Hvis jula varer helt til pske, hvor lenge varer psken da?

Denne pskeferien har vrt fantastisk. Jeg har vrt p hyttetur med foreldrene mine og lillebroren min. Hytta ligger oppe p fjellet p Rros, og jeg har koset meg utrolig mye. Ikke minst har jeg ftt slappet av ogs, noe som var srt trengt her i grden. Vi var veldig heldige med vret, for en gangs skyld, og jeg har nesten ftt litt farge i ansiktet. En av dagene gikk lillebroren min og jeg p skitur. Vi gikk en hel mil. Jeg sjokkerte mine foreldre dypt da jeg kom gende ut ifrt uteklr og skisko, og tok fram skiene. De kunne ikke tro sine egne yne. Jeg har aldri vrt, og kommer nok aldri til vre, spesielt glad i g p ski. At jeg gr p en skitur frivillig er noe som skjer en gang i skuddret. Merkelig nok har jeg gjort det frivillig to ganger hittil i r, og det er ikke skuddr...?

Resten av tiden p hytten har jeg tilbringt med bker, familie, brettspill, kortspill og godt selskap fra andre hyttenaboer. P lrdag hadde vi det tradisjonelle pskeskirennet med quiz. Laget mitt kom ikke p frsteplass i r, dessverre. Vi kom "bare" p andreplass, og l 0,5 poeng bak vinnerlaget. Aaaargh! Konkurranseinstinktet mitt takler ikke slike tilbakeslag! Det er ikke sikkert jeg kan ta revansje neste r heller, siden det er store muligheter for at jeg m tilbringe psken oppe i Troms. Det vet jeg ingenting om per dags dato.









Lotte, hy p fjelluft


Det er ikke offisielt fr det er p facebook




Det str n at vi er i et pent forhold. Det har vi vrt siden 14 januar. Det har vel egentlig aldri vrt noen hemmelighet, vi har ikke akkurat forskt skjule det. Det har bare ikke vrt naturlig dele det med omverdenen. Dette mest fordi jeg p den tiden nettopp hadde gtt ut av det forhold, og det var i det tidligste laget hoppe inn i et nytt forhold. I gr fikk jeg vite at J. har funnet seg en ny potensiell kjreste, s da tenkte jeg: "Shit au, p tide kaste alle kortene p bordet!". Da kaster jeg alt p bordet, og vrenger skapet innside ut.

Jeg elsker hennedypt og inderlig. Jeg har aldri mtt en annen person som utfyller meg s til de grader som Oda gjr. Hun gjr meg lykkelig bare ved eksistere. Hun fr meg alltid til le. Nr hun skriver en melding til meg sitter jeg med mobilen og fniser som en elskovssyk fjortenring. Jeg trodde aldri at jeg skulle mte en slik person. Dette er som en av de mange romantiske historiene jeg har blitt proppet full av fra Disney, og jeg trodde aldri det skulle skje meg. Jeg trodde aldri jeg skulle mte en slik person. En drmmeprins. Eller en drmmeprinsesse i dette tilfellet. Jeg hadde iallefall aldri sett for meg at det skulle vre en hennesom tok meg med storm.

Jeg gruer meg litt til hva mamma vil si. Heldigvis er det fremdeles hp for framtidige barnebarn. Vi har jo tross alt et pent forhold. Det vil si at jeg har ogs rom til vre Bare Lotte, og ikke Lotte-som-er-i-forhold-og-ikke-er-egen-person. Dette kan bli interessant. Jeg er svrt lykkelig.

Lotte, ikke lengere 100 % singel


Glede

Da jeg flyttet gikk alt veldig raskt. Tingene mine ble pakket ned og jeg er fremdeles ikke ferdig med pakke opp alt. I det siste har jeg lett etter favorittveska mi. Overalt. Jeg har ikke funnet den og etterhvert har den grusomme tanken sltt meg at jeg kanskje har kastet den ved et uhell. Det er en stor sjanse for at den kunne havnet i sppelposen. Dette har gjort meg veldig trist.

N nettopp tok jeg opp en svartsekk med brettspill... og vet dere hva som l oppi der? Veska mi!

Det er dette som kalles ekte glede!

Lotte, hoppende glad


Uproduktiv kjedespising

Jeg la meg klokken ti i gr.

Har dere smakt nok p det utsagnet n? Det var ikke det at jeg var utrolig trtt og sliten, noe jeg dog burde vrt etter en kraftig todagers. Det var heller det at jeg ikke ville vre vken mer. sove frer til at en slipper tenke, og det var nyaktig hva jeg trengte i gr. Egentlig trenger jeg det i dag ogs, men n har jeg klart holde meg vken litt lengere. Det igjen skyldes heller at jeg virkelig ikke er trtt. Jeg sto nemlig ikke opp fr klokken elleve idag, og det vil si at jeg sov i over tolv timer. Man blir da uthvilt av mindre.

Dette har vrt en uproduktiv dag. Jeg la meg igr kveld med store planer og intensjoner om bruke denne fantastiske sndagen til trene litt. Jeg sto opp, spiste frokost, s friends, lagde middag, og s mer friends. Deretter dro jeg p besk hos lillebroren min og spilte New Super Mario Bros, lagde enda en middag og spiste nevnte middag. Etter dette dro jeg hjem og s p film med hun tyske som bor her.

S. Produktiv. Dag.

Hvis alle de andre dagene av denne nesten to ukers lange pskeferien skal vre slik... s kommer jeg til vre i overkant opplada til bacheloroppgaveskriving alts. Jeg kjenner at jeg gleder meg masse til dra p hyttetur med familien. Der er det ingen pc og mobil og internett. Der er det kun familie, peiskos og bker. Jeg gleder meg. Masse.

Lotte, uproduktiv kjedespiser


Kan ikke klage

For noen uker siden spilte vi friendsspillet p en fest. Vi spilte jentene mot guttene. Taperlaget mtte lage middag for vinnerlaget, og s klart vant jentene. Vi vinner alltid. Okei, jeg kan ikke si at vi vinner alltid, men hittil har vi vunnet 100 %. Begge gangene vi har spilt spillet. Guttenes problem er at de enten undervurderer oss eller overvurderer oss. Derfor mtte de lage middag til oss.

Da jeg kom hjem svett og jvlig fra trening i gr var de i full sving ute p kjkkenet. Jeg m rlig innrmme at forventingene mine var lave, jeg hadde sett for meg f servert grandis eller nudler. Den gang ei! Det ble utrolig nok en tre retters middag, som attptil smakte nydelig!








Jeg tok ikke noe bilder av desserten. Jeg vet ikke helt hva det var for noe, men jeg tror det var en ny form for dessert. En slagsCrme brle-suppe-ting. Den smakte godt, merkelig nok.

Dette er absolutt en av fordelenemed bo i kollektiv. Det er sjeldent jeg virkelig fler meg alene og ensom. Det er s mye sosialt som skjer til enhver tid, og jeg har det s morsomt! Jeg er veldig glad for at jeg flyttet hit og har blitt kjent med s mange fantastiske folk. Det er trist tenke p at jeg til sommeren flytter herifra til pokkers i vold oppi nord.. Det er nesten slik at jeg vurderer g en master bare for vre student for evig og alltid. Hadde jeg vunnet millioner i lotto skulle jeg vrt evig student. Jeg hadde kommet til hatt s mange grader at jeg ikke hadde visst opp og ned p meg selv!

Lotte, kun student fram til sommeren


Motivasjonen p topp, eller?

Klokken ni i morges hadde jeg "skype-mte" med de to andre p bachelorgruppa vr. N har startskuddet virkelig gtt, og vi sitter hver for oss og skriver. Vi har fordelt teoridelen av bacheloroppgaven mellom oss. Heldigvis fikk jeg i oppgave skrive immunologidelen. Det er jo noe jeg faktisk kan. Iallefall mye bedre enn metodevalidering og statistikk.

Klokken kvart over ni avsluttet vi mtet, og jeg skulle begynne skrive. Jeg s p pc'en i ca. tre minutter fr jeg sukket og gikk p kjkkenet. Fant ut at n hadde jeg jo tid til lage en skikkelig god omelett! Da jeg skulle spise den inns jeg at jeg kan jo virkelig ikke spise den mens jeg stresser med skole. Snt har negativt innvirkning p fordyelsen, mener jeg. Derfor s jeg en episode av Friends. Deretter mtte jeg nesten ta oppvasken. For oppvasken kan jo ikke st p kjkkenbenken lukte. Jeg mener, hallo?! Jeg bor i et kollektiv og her vasker vi alt vrt med en gang. Trivsel og milj, vet dere folkens, trivsel og milj..

Fr jeg ante ordet av det var plutselig klokken elleve. Jeg hadde kastet bort to timer av "arbeidsdagen" p bare tull. Klokken halv tre m jeg vre ferdig, fordi da skal jeg trene. N er klokken halv tolv og jeg blogger. Det er viktig det ogs. Til mitt forsvar rakk jeg gjre flgende fr jeg begynte blogge:




Okei, n har jeg faktisk ingen flere unnskyldninger. Jeg m bare bite det i meg og pne boka. Det verste med all denne latskapen er at jeg vet hvor raskt alt kommer til g, bare jeg fr satt i gang. Frste skritt p veien er pne boka. I can do this...

3 x Lotte, lenge leve latskapen


Hva er forskjellen p en tysk og ei norsk jente?

I det siste har jeg tilbringt mye tid med ei tysk jente som bor her midlertidig. Vi snakker engelsk sammen, og det fungerer kjempebra. Egentlig er det ikke strre forskjell mellom oss enn det ville vrt mellom meg og ei norsk jente. Jeg tenker sjeldent over at hun ikke er norsk norsk. Vi liker mye av de samme tingene, vi er begge jenter og tenker som jenter. Vi snakker om det meste, og det er kjempekjekt. Likevel oppdaget jeg i natt en stor forskjell mellom oss.

Da vi dro hjem fra vors mtte vi g ned en bratt bakke. Denne bakken var ganske glatt, fordi det ikke var blitt strdd. Typisk, ikke sant? Der skulle vi g nedover i hye hler. Jeg satte p musikk p mobilen (sangen hrer dere nedenfor her) og danset nedover bakken. Jeg danset. Hoppet og snurret rundt, lo og hadde det morsomt. At det var glatt tenkte ikke jeg mye over, for jeg hadde full kontroll. Det var ikke akkurat det glatteste jeg har gtt p fr.

Etter en stund snudde jeg meg for se hvordan det gikk med henne. Hun var nesten i toppen av bakken. Klamret seg til gjerdet p siden, og gled for hvert skritt hun tok. Hun s livredd ut, og brukte uendelig lang tid p komme seg ned bakken. Da vi omsider var nederst i bakken og skulle g bortover en sti, som forvrig ikke var spesielt glatt, danset jeg bortover. Riverdance. Ja, for det er snt jeg gjr nr jeg er glad. Hun derimot, hun trippet langt i bakgrunnen, gikk meget forsiktig. Hun tok hvert skritt med stor omhu.

Da vi endelig kom oss hjem sa hun flgende:- And this is the difference between us. I'm german and can't walk down this hills, and you norwegian people are crazy! Why don't you fall?!

Vi nordmenn er vant til falle p is. Det har vi gjort siden vi var sm. Eneste forskjellen fra da til n er at vi har lrt oss balansere kroppen, slik at vi ikke faller i tide og utide. I ekstreme tilfeller bruker vi isbrodder, men stort sett klarer vi holde oss p beina. Vi kan i de fleste tilfeller forutsi hvor det vil vre glatt g, og dermed velge steder g som ikke er fullt s glatt. Dette er noe vi konstant gjr, og vi gjr det automatisk. Derfor kan vi g raskere p glatt underlag enn det for eksempel hun klarte. Hadde hun tilbringt mer tid i Trondheim hadde hun nok blitt raskere etterhvert.



Funfact:Nr vi spr en tysk person om bli med p vorspiel, og de oversetter direkte, s vil de tolke det dithen som forspill i seksuell sammenheng. Tenk p det neste gang du skal sprre en tysk jente om hun kunne tenkt seg litt vorspiel.

Lotte, Trampe p glattisen


Lrdag

Idag spiste jeg en frokost som kommer til gi meg skyldflelse i flere uker framover. Blodrene mine er trolig blitt tettet igjen av fett.

Det var verdt det da! S mye lykke en feit burger gir. Med masse bacon.


Bli med meg overalt



Visste dere at facebook sier hallo?! hver gang man fr en notification? Det fant Oda og jeg ut isted da vi satt og skypet.

Jeg sender en stor takk til personen som fant opp skype. Tusen, tusen takk! Det gjorde s godt se og snakke med Oda igjen. Det er snt som man trenger av og til. Ikveld har jeg snakket med Oda i nesten to timer. I lpet av disse to timene har Oda vrt med meg p kjkkenet for lage kveldsmat, hun har vrt med meg p do, hun har vrt med meg p badet nr jeg har pusset tennene og hun har holdt meg generelt med selskap.



N kan jeg faktisk legge meg med et smil om munnen. Det har jeg ikke gjort p noen dager. Jeg tror faktisk jeg har funnet ut hva som skal til. En dose med Oda i ny og ne. Ikke fordi jeg er s insane forelska i henne, men fordi hun faktisk er blitt en av de f personene som muntrer meg opp. Uten engang prve. Det er en av Odas superkrefter. Superpower! Supergirl!

Lotte, endelig litt blid


Dildo i taket

Det henger en ballong i taket etter lrdag. Den blir mindre og mindre for hver dag.
"It looks more like a dildo today than a cucumber.." sa den tyske jenta som bor her i en mned. Kunne ikke sagt det bedre selv.



Denne dagen har vrt utrolig kjedelig. Vi har mttes p skolen og planlagt bachelorperioden, samt laget en gruppekontrakt. Jeg kan fortelle mer om selve bacheloroppgaven senere en gang. Det kommer til ta litt tid, og det har jeg dessverre ikke n.

Uansett, nevnte gruppekontrakt falt ikke helt i min favr.. Jeg er som kjent et B-menneske uten like. Hadde jeg hatt et mellomnavn ville det vrt forsovelse. Helvete heller, da jeg studerte tegnsprk betydde navnetegnet mitt sovne! Dermed betyr det at jeg kommer til komme for sent til mter med gruppen. Det er bare innse det. For det vil skje.



Som dere kan se p bildet over her, som forvrig er et utsnitt fra kontrakten, s kan jeg med 95% sikkerhet si at jeg kommer til mtte be en gutt med p date innen mai. Eller lpe i underty foran en masse folk jeg ikke kjenner. Det kan faktisk skje at jeg kommer for sent mer enn 15 ganger. Og det vil bare vre min egen feil.



Jeg gikk meg forresten nesten bort i kjelleren under sykehuset idag. Alle bygningene p sykehuset er forbundet med enormt mange tunneler under bakken. Man kan komme fra det ene bygget til det andre bygget p andre siden av sykehusomrdet trrskodd ved g under bakken. Dette er selvflgelig kun for ansatte og oss studenter. Tror jeg. Primrt iallefall. Som regel er det godt skiltet hvor en skal g, for det er faktisk litt av en labyrint der nede. Idag fikk vi litt problemer, da det ikke var skiltet dit vi skulle g. Vi gikk og gikk, og fant intet skilt der det sto forsyningssenteret. Helt til vi fant dette. Det var lett se fra lang avstand uten briller. Jada.

Lotte, halvblindt B-menneske


S trist

Jeg fikk aldri blogget idag, fordi jeg er s trist. Oda har reist og jeg er alene. Det er som om noen har revet ut hjertet mitt, trampet p det og kastet det inn i peisen.


Ferdig

Jeg er helt ferdig.

Det var koselig vkne opp til skinnende sol i dag. Oda sang, pratet og lo hele veien til eksamenslokalet. Det var umulig ikke bli smittet av det gode humret hennes.

Humret var ikke like bra etter eksamen, og jeg vil ikke snakke mer om det.

Humret ble ikke bedre heller da jeg inns at dette er siste kveld med Oda fr hun drar til Island. Der blir hun i fire mneder. Jeg er s lei meg. Dette blir en trist kveld. Og jeg som burde feire at jeg har tatt min forhpentligvis siste eksamen idag!


Stressmestring

Til tider kan man observere en skremmende likhet mellom Monica i friends og meg. I gr mtte jeg lese til eksamen, og jeg var s stresset. Mten jeg taklet det?

Jeg vasket hele leiligheten der jeg bor, og fikk til og med hjelp fra en av de jeg bor med! Og gudene skal vite det trengtes.. Her hadde det ikke blitt vasket p flere r tror jeg. Hybelkaninene var vokst seg s stor at stvsugeren min gikk tett. Tre ganger.

Men frykt ikke! Jeg fikk faktisk vd til eksamen, for hele tiden mens jeg svettet rundt med stvsugeren hrte Oda meg. Til og med de jeg bor med vet noe om gjrsopp, filaments sopp og anaerobe bakterier n.

Eksamen gikk helt greit. Spesielt tatt i betraktning at jeg bare fikk to timer svn i natt grunnet feber og hoste. Det er en annen historie vi tar for oss en annen dag.


Litt trst

Det ble lite svn i natt, da jeg hoster hele tiden. Hvis man plusser p litt feber og snrr midt oppi alt, s fr man litt av en fest! Jeg hadde eksamen idag, og den kunne gtt bedre. Har eksamen imorgen og p fredag ogs.

S hva gjr en nr man fler seg syk og lei? Ser p tv-serier og spiser hjemmelaget crossaint med sjokolade. Av og til er det lov. Nr man virkelig trenger det.


Eksamen, sa du?

Jeg begynner bli litt bekymret for meg selv. Om to dager er det eksamen, og jeg sitter her i stua med venner og koser meg med vin. Igjen.

Til mitt forsvar har jeg gjort to eksamenssett idag. Sto opp tidlig i morges gjorde jeg ogs. S noe er da gjort, n m jeg bare f kontroll over nervene mine.


Hy i hatten

Jeg var ikke spesielt hy i hatten tidligere i dag, og det er neimen ikke rart. Det vre i bakrus er p ingen mte morsomt. Dessverre er ikke bakrus noen unnskyldning for ikke utfre viktige oppgaver. Som lese til eksamen. Eller iallefall skaffe seg et system i rotet. P fredag skrev jeg ut alt av forelesninger og notater, og p lrdag mtte dette sorteres. Dette er forvrig en oppgave jeg pleier nyte, da jeg har ekstremt stort behov for fle kontroll over situasjoner. Nr jeg sorterer ting og fr et system i rotet, da fler jeg meg tilfreds. Det er frst da jeg klarer senke skuldrene. Listomanen Lotte strikes again!

Merkelig nok flte jeg ingen tilfredsstillende flelse i dag da jeg fortvilt forskte sortere alt av ark og hefter og gud-veit-hva. Jeg flte bare et ekstremt ubehag, samt at jeg hrte en stemme i hodet som halvkvalt hvisket: legg deg i senga istedet, Lotte...




I flere timer satt jeg p gulvet ifrt nattklr og sorterte ark. Jeg hullet alle ark som trengte det. Jeg sorterte dem i hauger ut ifra hvilket tema de hadde. Deretter satte jeg alt inn i en perm. Etter det mtte jeg ordne skilleark, slik at det blir mulig for meg finne igjen det jeg trenger. Til alt dette sier jeg bare en ting: takk og lov for at jeg har gulvvarme!

Da jeg omsider ble ferdig med den selvvalgte torturen hadde jeg faktisk ikke noe energi igjen til lese. S jeg gikk opp til Oda og lagde biffsnadder. S kom en kompis av han Oda bor med, s da drakk vi vin. N er klokken halv tre og jeg er fin i farten. Igjen.

Hva var det jeg sa senest i forrige innlegg? Dumme jenter lrer aldri.

Lotte, ikke hy i hatten i morgen heller


Lotte vs. teknologi

- Dere to hadde ikke holdt ut en eneste dag som dataingenir. Dere hadde kommet til krasje med veggen tre ganger om dagen. Med vilje.

Dette sa Asgeir til Oda og meg, og siktet til vr manglende tlmodighet med teknologi. Pfffft, tenkte jeg om den saken. Jeg har kanskje drlig tlmodighet, men jeg er jo ikke helt elendig med teknologi heller da. Trodde jeg.

Jeg ankom skolen i ettiden med den hensikt skrive ut en del forelesninger og notater i forbindelse med eksamen. Det hres fryktelig enkelt ut, ikke sant? Vel, slik foregikk det:

13.00 Jeg har startet PC'en, setter meg i sofaen og ser i veggen.
13.10 PC'en er endelig startet opp, n m jeg bare vente til den slutter vre treg. Dette er snakk om en liten minipc som ikke takler at noen ser p den engang.
13.15 Jeg gjr et forsk p pne en mappe.
13.17 Jeg plugger i en lader.
13.20 Mappen er pnet og jeg kan lete etter worddokumentet.
13.22 Worddokumentet er pnet. N skal jeg skrive ut.
13.27 Alt har hengt seg opp, og jeg sukker irritert for meg selv.


Svarer ikke?!

13.45 Jeg har ftt pnet en god del filer fra pc med egenskrevne notater, og sendt til utskrift. Dessuten har jeg lagt dem over p minnepenn, i tilfelle det verste skulle skje. Bedre fre var.
13.50 Jeg forsker fortvilt komme meg inn p its learning, for hente forelesninger lagt ut av lrerne.
14.10 Jeg har endelig ftt sendt mange filer til utskrift og samtidig lagret dem.
14.12 Jeg skal skrive ut fra skriveren til HiST. Ingenting er blitt sendt over. Dette fordi dumme meg ikke var logget inn p riktig nett.
14.13 Det viser seg at HiST-nettet ikke finnes lengere, kun eduroam. Jeg m gjennomg noen forandringer p pc for f skrevet ut.
14.14 Jeg innser at det gidder jeg faen ikke. Jeg kan g bort til ya helsehus og skrive ut der istedet. Slr av pc.
14.30 Pc har endelig sltt seg av, og jeg har ryddet sammen alt. Innser med ett at jeg m overfre penger til kopikortet mitt.
14.35 Pc er endelig sltt p igjen, og jeg skal logge meg inn i nettbanken.
14.40 Jeg kommer meg ikke inn i nettbank, for jeg m ha engangskode. Det fr man via mobil, som jeg formaterte sist uke.
14.45 Jeg har ringt banken og de har ordnet det slik at jeg fr tak i engangskode.
14.46 Java... Jeg har ikke nyeste versjon av Java og banken sier jeg m avinstallere den versjonen jeg har frst. Jeg forsker, men finner ingenting. Pc er treg som alltid.



14.47 Kjenner at tlmodigheten har tatt slutt. Jeg er tre sekunder fra kaste pc i veggen.
14.50 Ringer Oda med trer i ynene, ber henne om komme bort til meg.
14.55 Forsker lure pc med laste ned en oppdatering bare. Selv om jeg vet dette kommer til bite meg i rvva neste gang jeg trenger java.
15.00 Oda kommer stormende inn dren, og redder dagen. Med gi meg psykisk sttte.
15.10 Java er ferdig oppdatert og jeg kommer meg inn i nettbank og fr overfrt penger til kopikort.
15.11 Oda forteller at ya helsehus er stengt og at jeg m skrive ut fra laboratoriesenteret.
15.12 Sinneutbrudd
15.15 Rusler bort til en av pc'ene som str p laboratoriet og plugger i minnepenn.
15.30 Alle filer er pnet, sendt til utskrift og jeg str p kopirommet med Oda og venter p at det skal skrives ut.
15.35 Oda og jeg setter p en sang og danser.
15.37 En lrer str utenfor vinduet og ser inn. Hun gir oss "thumbs up!" og ler.
16.00 Alt er skrevet ut, alt er pakket sammen og jeg kan omsider dra til byen for handle..

Tre timer brukte jeg p skrive ut i underkant av 20 filer, eller deromkring. Jeg innser n at Asgeir hadde et godt poeng. Skulle jeg jobbet som dataingenir hadde jeg antakeligvis sittet og grtt i all evighet. S mye sinne jeg flte i dag! Det er sjeldent jeg blir s sint at jeg griner, men i dag pushet java meg nesten over kanten. Bare nesten. Litt mer herk og jeg hadde lpt mot veggen med hodet frst.

Lotte, mildt sagt frustrert.


Flytting!

I dag var dagen for flytting. Oda har nok engang stilt opp og vrt bde brehjelp og handyman. Man m bare elske den jenta!

Det meste av tingene mine er flyttet og det er ikke mye som gjenstr. Takk og lov!


sove for lenge

Jeg kan ikke benekte at jeg er litt for glad i sove. Hvis jeg ligger i en god seng, med alle putene mine og den fantastiske dynen min, skal det mye til for f meg opp. Spesielt hvis jeg har fri fra skole. Ansvar for egen lring. Hva er det for noe tull da? Det er ikke skole. Det er sovetid, det. Barnehagen om igjen.

Problemet med sove lenge er at svn avler svn. Man vil ikke fle seg uthvilt nr en str opp, heller tvert i mot. Nakken verker, hodet er tungt og er en riktig uheldig s har man sovet p seg en hodepine. Det presterte jeg gjre i dag. Egentlig skulle jeg st opp tidlig, for jeg m jo lese til eksamen. Ansvar for egen lring...

N er klokken to og jeg sitter i sofaen med tidenes hodepine. Det bare skjer ikke at jeg orker lese til eksamen n, og hva skal jeg gjre da? Stryke p eksamen, kanskje? Det hres ut som en fantastisk plan, som kommer til fre meg langt her i livet. Vr s snill, hodepine, g din vei!





Serumtest

Har dere noen gang lurt p hvordan Candida albicans ser ut i mikroskop? Det har dere antakeligvis ikke, det er bare snt som snne som jeg lurer p. Dere vet kanskje ikke engang hva Candida albicans er for noe? Det er en type gjrsopp, som er kjent for gi en ekkel kle nedentil hos uheldige kvinnfolk. I gr la jeg ut et bilde av sopp, og dere skal f se det igjen. Slik ser faktisk sopp ut som vokser p agar. De runde koloniene blir strre for hver dag som gr.



P skolen i dag var jeg alene i laboratoriet. Jeg bestemte meg for hilse litt p soppen. Lukte litt p den. Den lukter faktisk veldig godt. Akkurat som gjr. Noe som egentlig er ganske logisk, med tanke p at det er en type gjrsopp. De sm hvite prikkene var blitt store, runde hvitinger i dag. Skikkelig ste er de.

For kunne vre sikker p at det jeg hadde foran meg var Candida albicans utfrte jeg noe som kalles serumtest. Serum er en gul, vandig lsning man fr nr man sentrifugerer koagulert blod med en gel mellom. Jeg blandet rett og slett serumet mitt med noen hvite kolonier sopp, og lot dette inkubere i varmeskap i 2 timer. Deretter s jeg p det i mikroskop. Under ser dere bilder av hvordan Candida albicans ser ut i mikroskop. Til venstre har dere bare vanlig sopp, uten tilsats av serum. Til hyre ser dere hvordan det ser ut etter man har blandet med serum. Dette er spesielt for Candida albicans, og det er fordi de liker seg godt i serum.


- Jaaaadda, sa jeg, dere liker serumet mitt ja. Det gjr dere ja. h, s ste dere er. Snn er det nr man sitter alene p en lab, og det eneste man kan snakke til er en agarskl med sopp.

Lotte, ikke fullt-s-gal-laborant


Skole p kveldstid

N har eksamenstiden startet. Vi har tre eksamener i neste uke, hvorav to er praktiske eksamener. Oda, en annen i klassen og jeg bestemte oss for dra p skolen p kveldstid. Da er det ingen andre her og vi kan fritt ve oss p hva enn vi mtte fle for!

Hvis vi skal analysere blod eller serum, m vi ta egne blodprver! Snn er det vre bioingenirstudent.

Og dette kalles sopp:


Skurk- og superheltfest

Hvor mange bokser med sprayfarge m til for gjre Lotte blhret?

Vi skal ha skurk- og superheltparty her ikveld. Oda og jeg skal kle oss ut som Team Rocket, og vi leker ikke pokemon alts.


Typisk Lotte

Svett, rd og varm subber jeg inn i garderoben. Fttene er helt utslitte etter beinkta og jeg klarer svidt lfte de. Etter ha drukket masse vann m jeg en tur p toalettet. Dette er helt normalt, og alle personer med fungerende nyrer fler dette behovet flere ganger om dagen. Akkurat det viste seg bli et lite problem da jeg pnet dren. Der satt det visst noen p do, og de hadde glemt lse dren. Takk for det. Det er i slike situasjoner man fryser et lite yeblikk, fr man innser at en str og ser p et annet menneske i en ydmykende situasjon. "Ooops, sorry!" sa jeg rdmende og slengte igjen dren. Som om jeg ikke var knallrd i trynet fra fr av etter treningen..

Omsider var jeg klar til hente tingene mine og dra hjem. N skal det nevnes at hver gang jeg er p treningssenteret har jeg mitt "faste" skap, og i dag var frste gang dette skapet var opptatt da jeg ankom 3T. Lettere forvirret forskte jeg lokalisere hvilket skap jeg hadde brukt. Ikke klarte jeg helt huske hvordan lsen min s ut heller. Det er i slike situasjoner jeg fr panikk, og gr for det frste og beste. Jeg gikk bort til et skap jeg trodde var mitt, da lsen faktisk lignet litt p det jeg s for meg at min s ut som.

Lsen min er en liten luring. Nkkelen gr inn i den, men den vil ikke alltid vries rundt og lses opp. Dette har jeg blitt vant til, og bruker dermed lirke litt frem og tilbake helt fram til det gr. Denne gangen var intet unntak. Lsen ville ikke vries rundt, s jeg sto der for meg selv og bannet en liten stund. Prvde fortvilt lirke opp lsen med den ubrukelige nkkelen min. Etter mye om og men gikk det plutselig opp et lys for meg. Jeg stoppet opp og s meg rundt.

"Hva i svarte?!" tenkte jeg. Det var da ikke her jeg hadde skap? Eller...? Plutselig inns jeg at skapet mitt faktisk var flere rader unna..

Man kan si det slik at hvis jeg ikke var rd i ansiktet etter treningen eller etter den lille dohendelsen, s ble jeg det iallefall da! Hadde jeg vrt alene i garderoben hadde det vrt sre vel, og jeg hadde ikke brydd meg stort. Dessverre, og typisk nok, for min del var det mange folk der. De s p meg, og de s at jeg dreit p leggen. Heldigvis ikke bokstavelig, for DA hadde jeg blitt flau da.

Spk til side, heretter skal jeg forske memorere hvilket skap jeg bruker.


Lotte, lettere forvirret, men likefullt glad!


Framtids-Lotte

Da jeg s p kalenderen i sted flte jeg et stikk av medflelse for framtids-Lotte. Ohoy, som hun kommer til ha det flt de neste tre ukene! Det stikker nesten litt i hjertet mitt nr jeg tenker p den stakkars jenta. Hun kommer til mtte jobbe seg ihjel p skolearbeid, bare fordi fortids- og ntids-Lotte har valgt utfre skippertaksmetoden. Og dette i et fag som teller like mye studiepoeng som bacheloroppgaven. Hvorfor, spr dere? Det lurer fortids-, ntids- og antakeligvis framtids-Lotte p ogs! Om nyaktig to uker skal det vre to praktiske eksamener i dette faget, samt en teoretisk eksamen. Det er tre eksamener det. I et fag noen (merk: jeg) har valgt gi faen i.

Hva forventer de av meg? Jeg har nettopp blitt singel, jeg har flyttet ut fra leiligheten vr og bor n hos ei venninne. Alle skolebker, skolepermer og andre skolesaker er pakket ned i gud-veit-hvilke-og-hvor-mange esker som str nede i et kott. De blir ikke pakket opp fr den 1 mars, og da er det kun fire dager til eksamen. Snt blir det stress av. Dessuten har jeg sluttet snuse. Jeg synes faktisk det er imponerende nok at jeg har klart mtt opp p skolen jeg, samt trene og f tid til venner og familie oppi alt dette.

I neste uke blir det full skjerpings her i grden. Det blir lange skoledager, jeg skal skaffe meg oversikt over mest mulig i faget og jeg skal ve p alt jeg er usikker p. Jeg skal iallefall ve p det jeg nesten aldri har gjort. Fle meg usikker gjr jeg jo p omtrent alt. Foruten det skal jeg lese mye teori. Nr den 1 mars kommer skal jeg flytte inn p rommet mitt, og bruke et halvt dgn p f orden der nede. Men alt dette er framtids-Lotte sitt problem. Akkurat n er det som stresser meg mest superhelt og superskurkfesten vi skal ha i helga. Jeg har ikke ftt ferdig kostymet mitt enda, og jeg har enda ikke lrt meg en av replikkene jeg skal si. Dette til Odas lille frustrasjon. Faktisk tror jeg at jeg skal ve litt p den replikken n. Blir du glad da, Oda?

Oda... Jeg synes det gjr litt vondt tenke p at Oda flytter til Island om to og en halv uke. Hun blir borte helt til sommeren, og nr hun kommer tilbake har jeg flyttet til Troms. Der blir jeg i minst ett r. Dette er ikke bare framtids-Lotte sitt problem, ntids-Lotte takler dette drlig hun ogs! Hun gruer seg masse, dette er faktisk nesten p kanten til kjrlighetssorg. Takk og lov for at internett og skype eksisterer!


NEEEEEEI!!!

Da jeg vknet i morges flte jeg meg litt slapp, trtt og meget sint. Alt var alts ved det normale. Utover dagen begynte jeg hoste. Helt ut av det bl. Deretter har det hele eskalert. Jeg hoster mye, det er helt i fra bunnen av lungene (noe som forresten er grusomt vondt, siden jeg er stl i magemusklene etter trening i gr) og n har jeg begynt fle meg drlig i kroppen ogs. Litt snrr, fryser, svetter og er fremdeles sur. Kanskje dette er en sr form for PMS?

Jeg hper det.

Hvis jeg legger meg n vil jeg kanskje vkne i morgen tidlig og fle meg helt fin. Vi begynner p skolen klokken halv tte, s hvorvidt jeg fler meg fin klokken halv sju om morran er et morsomt sprsml. Jeg hper uansett at all hoste, kroppsvondt og feberlignende oppfrsel har forsvunnet. Kanskje det finnes hp!

Hvis alt hp er ute og jeg virkelig er syk, m jeg dra inn rene og ringe blodbanken. Det er s typisk. Jeg fr gi blod maks to ganger i ret, fordi kroppen min ikke takler mer. Jeg er nylig blitt singel, s sjansen for at jeg havner i 6 mneders karantene er relativ stor. Og n nr jeg frst har ftt gitt blod, da presterer jeg bli syk dagen etter?! Jeg mener, hvorfor akkurat dagen etter?! Hvorfor ikke gi meg et hint dagen jeg ga blod? N m de faktisk KASTE blodet mitt! Jeg har ftt jernmangel uten grunn. Hva er det for noe tull da?!

Merkelig at jeg er s sint i dag alts..


Gleden

Gleden man fler nr en slenger seg ned i sofaen med et iskaldt glass vin.
Gleden av ha fri fra skole og jobb.
Gleden av spise sjokolade.
Gleden av ha gtt ned i vekt.
Gleden av f strre muskler.
Gleden av bli strket p ryggen.
Gleden av vre elsket.
Gleden av sex.
Gleden av kunne gjre hva en vil, nr en vil.

Gleden av f den jobben en har skt p.
Gleden av hre p en fin sang.
Gleden av ha nyvasket hr.
Gleden av ikke ha kviser.
Gleden av kunne sove lenge.
Gleden av ha noe se fram til.
Gleden av ikke ha p BH.
Gleden av vre lykkelig.
Gleden man fler nr man fler den bare fordi gleden i seg selv er en glede.

Dette er kanskje en blmandag, men jeg er glad. Det finnes mange gleder i livet, det gjelder bare komme p dem og huske dem. Gjenta dem for seg selv, til en selv tror p dem. Til tross for en blmandag har jeg har ftt gjort unna mye. Deriblant har jeg gitt blod. www.giblod.no folkens! Dessuten er det supertirsdag i morgen! Etter en lang skoledag fortjener vi taco til middag. Bare fordi vi kan.


Valgets kval

Det er endelig helg, og jeg kan gjre hva jeg vil i kveld. Vel, nesten alt jeg vil. Det jeg har aller mest lyst til er fylle et lekebasseng med forskjellige typer potetgull og sjokolader og bade i det. Det er da ikke et valgalternativ, men sett bort i fra det kan jeg gjre hva jeg vil. Akkurat n sitter jeg i sofaen og ser p Easy A p tv, drikker vin og nyter litt alenetid. Det er en sjelden kost etter jeg flyttet inn i kollektivet til Oda. For all del, det er kjempedeilig aldri fle meg ensom og alene, men s fantastisk deilig det er vre litt alene av og til!

N er egentlig sprsmlet om jeg skal dra ut etterp? Kanskje mte Oda og noen venninner p byen. Det innebrer dog at jeg m ordne meg. Ordne hret og sminke vekk kviser og snt, vet dere. Et evig slit. Kanskje det er like greit bli hjemme. Under kosepleddet. Med et glass vin. Det hres mye koseligere ut enn dekke til kvisen fra helvete. Jeg sverger, det ser ut som om jeg har ftt en rd skjnnhetsflekk.

Jeg har forresten ekstremt lyst p pasta med fltesaus. Eller ostesaus. Nam..

Inns nettopp at dette m vre et av de beste innleggene jeg har skrevet. Ever.


Enkelte dager

Det er enkelte dager man vkner og fler seg rvva. Uansett hva man har p seg fler man seg feit og oppblst. Hret vil ikke ligge slik det gjorde i gr. Noe er rart med ansiktet, kanskje det har forandret seg i lpet av natten. Nei, vent. Det var bare de ti tusen kvisene som fant ut at i dag var dagen poppe fram p. "Titt-tei, Lotte! "

Det er p slike dager man ikke finner noe ha p seg. Som regel bruker disse dagene vre grusomme for meg, men idag ble problemet lst. Jeg har vrt p skolen, der jeg har hatt labundervisning. Deretter dro jeg p jobb. Det vil si at jeg har hatt p meg en hvit, posete uniform i hele dag. Faktisk har jeg hatt den p meg i 12 timer. Plutselig var det ikke s stort problem vre jentete!


Lykke


Lykke er et glass med iskald hvitvin og nybakte sjokolademuffins. Nei, forresten Oda sier det ikke heter muffins. Det heter fondant. Uansett, s er det lykke.

Lykke er vite at jeg har langhelg n. Lykke er kunne kose meg med dette uten f skyldflelse, bare fordi jeg er jente. Jenta har tatt seg fri ikveld, slik at jeg kan vre lykkelig. Det er lykke, det!


Hypokonder, hmmmMM?

Du vet du er bioingenirstudent nr du synes det er helt naturlig ha et blodprveglass rett ved siden av skolesakene dine.

En av de store fordelene med vre bioingenirstudent er at vi kan analysere blodet vrt. Bare for f trening og erfaring, vet dere. Vi m jo lre oss ting skikkelig!


I det siste har jeg, som dere vet, slitt litt med mange blmerker. De popper opp overalt og hele tiden. Mitt nyeste merke kan observeres p venstre knoke.


Alle disse blmerkene fikk meg til undre p om noe var galt med meg. Kanskje jeg hadde litt for lite blodplater? Heldigvis kan vi sjekke dette p skolen, s jeg slapp undre lenge. Det var en blodprve og en fem minutters lang analyse p en liten, st maskin - og p magisk vis kom det svar ut! Iflge svarene den magiske maskinen ga meg, har jeg et helt normalt platetall. Forvrig er alt annet normalt ogs, her finner du ingen blodmangel! Uansett, noe er rart med meg og blodet mitt. Blmerker skal ikke dukke opp s raskt, de skal ikke vre s intense i farge og de skal ikke vare s lenge som de gjr i full fargeprakt. Jeg er litt hypokonder n. Og lager litt storm i vannglass. Det er bare snn jeg er, det er min mte f litt action i hverdagen p.


No pain, no gain

Ingen sport uten sportsskader, og dseball er intet unntak. Beina mine ser ikke ut etter onsdagens kamp. Det er nesten en uke siden og mange av blflekkene mine er faktisk lilla fremdeles. Jeg skal ikke skryte p meg at det er behagelig g rundt omkring gul og bl. Egentlig har jeg hatt litt i overkant mye blflekker i det siste, og de dukker opp helt uten grunn. Jeg m nesten f sjekket blodplatene mine.




Det er likevel verdt det ha fargerike bein, for jeg vant nemlig over Oda i dseball! Nnn n n!


6 liter vin, kald og stiv. #denflelsen

Den flelsen...

Jeg hater misliker sterkt nr folk sier "den flelsen" om teite ting. Det irriterer vettet ut av meg. Jeg fr vondt i magen, krampe i yet og smerter i handa nr jeg hrer eller leser at folk sier det. Jvla twitter. Det var det jeg visste! Jorda kommer til g under p grunn av twitter og alle twitterzombiene som blir produsert. Zombier som gr rundt og sier: Nr man krasjer i veggen foran mange folk.. Den flelsen. Nr man ikke fr p tv'en.. Den flelsen. Nr det ikke er mer dasspapir igjen.. Den flelsen. DEN FLELSEN!

Jeg skal fortelle dere DEN FLELSEN, jeg. Nr man gr ut dra og det er hundreogspeikihjl-kuldegrader der ute. DEN FLELSEN. Nr man kommer ned til byen og innser at det er morsdag imorgen, og innser at halve trondheim har innsett det samme. DEN FLELSEN. Nr man str i kassa p polet og innser at man skal bre med seg 6 liter vin hjem. DEN FLELSEN. Nr man er p butikken med 6 liter vin og innser at man skal bre med seg alle dagligvarene hjem, i tillegg til 6 liter vin. DEN FLELSEN. Nr man str utenfor butikken og innser at det er kjempelangt til trikken, det er pisskaldt ute og man skal bre med seg 6 liter vin og dagligvarer nok til brdf en familie p sju. DEN FLELSEN.

Til gjengjeld var det veldig godt komme hjem, legge seg under varmeteppet og vite at jeg slipper reise meg p en god stund. Det er lrdag, jeg har fri og.... h, nei! Den flelsen, dere. Nr man endelig har lagt seg for slappe av og plutselig m tisse. DEN FUCKINGS FLELSEN!




Lotte 14 r. Nei, vent! 23 r..


Nr man innser at en begynner bli gammel. #denflelsen


Torturinstrument

Har dere hrt om Quiz Battle?

I det siste har jeg spilt det en del. Bde morgen, dag, kveld og natt. Skjnt, det spille det klokken tte om morgenen ikke er det smarteste gjre. Man samler ikke inn poeng ved svare feil p alt i halvsvne. For de av dere som ikke vet hva Quiz Battle er, s kan jeg si at det er en mobilapp der man spiller mot venner eller ukjente. Man spiller hver sin runde, og fr fem sprsml hver runde. Hvert sprsml har fire svaralternativer, og man har s og s lang tid p seg til svare. Det finnes mange ulike kategorier, og det er om f mest poeng. Skjnner dere tegninga?

I morges svarte jeg i halvrska. Klokken var tte, jeg var supertrtt og klarte s vidt holde ynene oppe. Langt mindre tenke. Et sprsml jeg fikk var: En musikkgruppe har oppkalt seg etter et torturinstrument, hva heter de? Da jeg s gjennom svaralternativene ble jeg litt forvirret, for det frste torturinstrumentet jeg tenkte p sto ikke der! Jeg kunne ikke se svaralternativet vekkerklokke noe sted jeg?! Skjnte ingenting... Hva skjer med verden nr Illustrert Vitenskap er s p brtur liksom??

Det var meningen jeg skulle ta trikken som gikk 8.28, men det skjedde ikke. Dermed mtte jeg ta trikken 8.43. Klokken 8.37 sto jeg opp og kjrte en Lotte spesial. Klokken 8.44 sto jeg p trikkeholdeplassen og s p at trikken kom, takk og lov, ett minutt for sent. Ikke s jeg ut som et takras heller. Lotte spesial er ren magi! SuperLotte strikes again!


Jobb??

Jeg satt p et grupperom og jobbet med gruppearbeid tidligere i dag da jeg mottok en gledelig telefonsamtale. Om jeg ikke var ukonsentrert med skolearbeidet fram til da, ble jeg det iallefall etter den telefonsamtalen. Dette til stor frustrasjon fra gruppen min, som fortvilt forskte bli ferdig med foredraget i dag. Vi skal nemlig framfre p mandagen, og ingenting er klart. M faktisk mte p skolen i morgen tidlig, bare fordi vi ikke ble ferdige i dag. Jeg beklager s mye at jeg ikke var stort til hjelp i dag.

Telefonsamtalen? Hva den handlet om? Jeg kan si sppas at jeg har ftt et jobbtilbud oppi Troms, og jeg fler ikke at jeg kan si nei til denne sjansen. Ikke bare er det innenfor det faget jeg er interessert i, men klassevenninnen min har ogs ftt tilbud om jobb. Man sier ikke nei til en slik sjanse! Det er ikke bare snakk om en sommerjobb, det er snakk om et helt rs vikariat og jeg er s utrolig glad!

Det er snn ekte glede fles! Som en varm klump i magen, som bare vokser og vokser. Kiler p innsiden av magen. Sprer seg i hele kroppen. Det er ekte glede! Jeg er s glad!

Dessverre er et lite skr i gleden at mormor er blitt drligere igjen. Kolsen.. Lite gy. Det er ikke vits i at jeg tenker p det negative, br heller fokusere p det positive. Jeg kan uansett ikke gjre noe for verken mormor eller morfar.

Jaja...

har ftt m tilbud om jobb, !!


Det skal gjre vondt

spille dseball er ingen pysesport.
Ftter og legger er hovne og bl,
nesten umulig g p!
Det spiller ingen rolle,
for Oda kan bare ta seg en bolle.
Jeg vant nok en gang,
lyden av dseballen som traff stolpen var en herlig klang!

Vi blir s varme
Vi blir s svette
Vi blir s slitne
Vi ler til vi grter
Dette m vi aldri slutte spille!

Livet er herlig!

Vi har s mange fine farger p skolen! Den blfargen der begynner leggen min f. Smerte.


Bl og lilla tarmer

Farget litt tarm og nyrer p skolen idag. For det er snt som vi gjr. Vi bioingenirstudenter.


Stiv og bl

Jeg m ha brukt noen muskler som har vrt godt gjemt fram til igr da jeg sto p ski alts. Det er ikke fysisk mulig bli s stiv og stl som jeg har blitt n. Jeg har ftt trent opp lrene nok til at de ikke skal d p seg med en gang jeg trener. Jeg mener... En tur p ski! Hallo! Skam over lrene mine.

Og mens jeg klager over min egen ubrukelige kropp, kan jeg nevne de elendige trombocyttene mine. Dere normale folk kaller dem gjerne for blodplater. Det er de sm dingsene som sirkulerer rundt i blodet og srger for at bldninger blir stoppet. Mine trombocytter fungerer ikke bra nok. Jeg har fremdeles mange stygge blmerker fra sist helg, da jeg flyttet. Lrene mine ser ikke ut. N som blmerkene endelig har begynt bli litt gulaktige, som er et tegn p at de har tenkt forsvinne, s presterer jeg g p snrra p ski. Tadda! Plutselig poppet det opp noen nye, fine og bl flekker p lrene mine. Farger gir s mye glede i hverdagen, ikke sant?

Uansett, det er kjekt vite at blodplatene mine fungerer bra nok til at jeg ikke blr ihjel. Det er ogs kjekt vite at musklene mine vil la seg trenes opp. For bygge muskler m man drepe muskler. Merkelige greier.

P laben er det meningen vi skal samle hret i strikk. Hvis en ikke har strikk, m man improvisere. Engangshansker kan brukes til s mangt!


SKITur og dseball

Jeg str i toppen av bakken og ser ned. Bakken har ingen ende. Den starter i et stup og varer til det uendelige. Ikke ser jeg noe skispor der heller, s her m man stole p seg selv. Jeg stoler ikke p meg selv. Jeg kjenner kaldsvetten piple nedover ryggen, pulsen ker og det svartner for ynene. I det fjerne kan jeg hre en stemme som sier at jeg bare skal hive meg utfor. Det gr bra. Det verste som kan skje er at jeg faller, og det gr ogs bra. Jeg tror ikke p ham. Barndomsminner flasher foran ynene mine som en grusom skrekkfilm. Trer, smerte og redsel. Det er alt jeg forbinder med st p ski i bratte nedoverbakker. Okei. Jeg trekker pusten dypt og setter utfor.


Jeg startet dagen klokken elleve med smil og sang. Det drikke masse vann nr man er ute m vre noe av det smarteste jeg har gjort p lenge. Det skvulpet i magen og jeg mtte p do konstant, men det var verdt det! Klokken kvart over ett var jeg p vei til rets store utfordring. Skitur. SKITur. Det var litt av en gjeng vi hadde klart skrape sammen. En sportsgaling, en som hater ski og tre nerder.

Skilypa var full av bakker. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet? De oppoverbakkene jeg pustet og peset meg oppover, var p magisk vis gjort om til bratte nedoverbakker da jeg skulle tilbake igjen. En ting skal jeg ha, mulig jeg hater g p ski og mulig jeg er livredd for nedoverbakker - men gleden har jeg! Jeg gledet meg oppriktig til g p ski i morges, og jeg koste meg oppriktig. Mest p grunn av selskapet da, og fordi jeg visste at dette var siste gang p fire mneder jeg fr vre med venninna mi. Hun reiser nemlig til Brasil for g p skole. Det var kaldt og det var slitsomt, men jeg kan skryte p meg ha gtt p ski. Ikke verst det! Som belnning fikk jeg faktisk en cola (okei, jeg fikk den ikke. Jeg skal gi han penger for den neste gang jeg mter han) og grillet plse!


Jeg klarte meg helt til slutten. Da var jeg sliten, jeg var kald og hret hadde ftt rimfrost p seg. Bakken var lang, den var bratt og den var som en fuckings kulelype. Det var intet skispor, jeg mtte stole p egne plogeferdigheter. Nevnte ferdigheter har aldri, og vil nok aldri, eksistere. Det gikk ganske greit i starten, da hadde jeg en viss kontroll. Plutselig gikk det raskere og raskere, jeg klarte ikke tenke, mtte bare holde balansen. Jeg har da aldri hatt balanse, s det var over fr jeg rakk forske. Jeg fly framover og gikk p snrra. 10 poeng for stil! Flaks at det var i den siste bakken jeg falt, s slapp jeg miste motet tidligere. Kald og forsltt, men like fullt blid, dro jeg hjem.

Etter en varm og lang dusj flte jeg meg som ny. Humret var fremdeles p topp. Hva skjer med det egentlig? Skulle tro jeg gr p lykkepiller, s glad som jeg har vrt de siste dagene. Skulle nesten tro jeg var forelska. Har alle symptomene p det, sett bort i fra at jeg ikke er forelsket da. Distre, glad, kiler i magen, hele verden er fantastisk og det er nesten like fr jeg ser rosa elefanter. Oda derimot, var ikke like fin i farta i dag. Hun har nemlig sittet inne og vrt i bakrus, s vi fant ut at vi skulle aktivere oss litt.

La meg presentere: Dseball!





Vi ommblerte hele stua for lage en bane, og spilte til svetten rant. Mye latter, mye smerter i trne og mange ml senere har vi endelig satt oss til ro i sofaen for se film. Jeg er s glad! Neste uke kan bare komme, jeg lper den i mte med pne armer. Mon tro hvilke fantastiske opplevelser neste uke vil bringe!

Jeg er s glad at jeg nesten blir kvalm av meg selv.


Ingen smell idag!

Da jeg skulle ta med meg drikke til vors idag, ble jeg stoppet av min kjre Oda. Ikke sjangs i havet at jeg skulle f ta med meg en hel hvitvinsdunk! Derfor tok jeg med meg drikke p flaske.

Bare for gjre Oda glad drikker jeg vann ved siden av. Et glass vin og et glass vann, deretter et glass vann og s et glass vin. Snn gjr man det.

For det kommer en dag imorgen.


Never ending story

Ikea.. Ja, ikea dere. Man gr inn og kommer aldri ut igjen. Hvis man frst kommer ut, ser en ut som et pakkesel. Man gr og gr, og kommer aldri til kassen. For hvert skritt en gr, kommer det p magisk vis flere og flere varer oppi handlevognen. Hvis uhellet skulle vre ute, og en ikke finner utgangen, slipper man frykte at sultedden kommer. Ikea har nemlig en restaurant. De er kjekke snn sett.


Idag var jeg, som dere sikkert har forsttt, p ikea. Etter jeg flyttet ut fra leiligheten til Joakim og meg, trenger jeg en god del. Ikea har jo alt, s derfor dro vi dit. Jeg kjpte det meste jeg trengte og det var tuuuungt bre. Faktisk var det s tungt, og vret ute s ekkelt, at vi tok taxi hjem. For det kan vi gjre nemlig, vi har jo rvva full av penger.


Jeg sverger, det s ut som det jeg hadde kjpt var masse, men da jeg la alt utover gulvet var det plutselig ikke s mye likevel.


bo med Sheldon Cooper

Jeg har i lang tid visst at hun hadde noen sm nykker, men jeg tenkte ikke noe mer over det den gang. N som jeg har bodd med henne en periode har jeg virkelig ftt se en annen side av henne. Noe av det frste hun sa til meg da jeg flyttet inn var hvordan fatene p kjkkenet skulle stables. Til deres informasjon skal de hvite middagsfatene med ujevn kant stables i nederste hylle, mens resterende middagsfat skal stables i hyllen over. Hun hpet virkelig jeg kunne flge dette, da ingen andre i kollektivet s ut til bry seg om hennes meninger. Jeg flger det ikke. Det er bare snn ca. fire hvite middagsfat med ujevn kant, og X antall andre fat. De m jo f plass et sted.

Hvordan man tar seg p nesen er ogs veldig viktig. Hvis man stryker nesen nedover m man, og da mener jeg virkelig m man, dytte den oppover igjen. Man kan heller ikke dytte fingrene framover, for da blir huden trekt ekkelt tilbake fra neglen. Derfor m man stryke fingrene bakover, slik at huden blir dyttet tilbake.

Mat kan ikke fryses ned i lengere tid, og nr utgangsdatoen p mat nrmer seg kan den ikke spises. I sengen har hun en fast plass, og det er ytterst. Ikke under noen omstendigheter kan hun tenke seg sove innerst.

Hun lever i sin egen tidsenhet, eller tidssone, og hvis det liten sjanse til rekke trikken venter hun p den neste. Eller den etter der. For hvis hun ser p et program p tv, m hun se den ferdig fr hun kan dra.

Hvis hun snakker m man ikke finne p avbryte henne. Hun vil fortsette snakke for f fram poenget sitt. Dette til tross for at man snakker hyere og raskere enn henne. Hun skal ha rett og hun skal f si det hun vil ha sagt. Hvis dette ikke gr an vil hun blse opp munnen sin og se virkelig misfornyd ut, samtidig som hun lager en "hrrrmmmmfp"-lyd. Ganske stt, egentlig.

Hun har sikkert noen flere nykker, men jeg kommer ikke p noen i farten for jeg har nemlig kun fire minutter p meg til publisere dette innlegget. Vi har nemlig en konkurranse om hvem som klarer blogge hver dag lengst mulig, og jeg skal ikke tape. Det skjer ikke.

Jeg har kanskje noen nykker selv, men de fr vi ta en annen dag. Kanskje Oda kan vre behjelpelig. Hun er ganske kjekk snn sett. Over og ut!




Bilde hentet fra nett


Ps: Jeg er faktisk veldig glad i henne, og hun er ikke plagsom bo med. N M JEG PUBLISERE FR KLOKKEN ER 12!


Bare Lotte, blid og uthvilt

- S blid du er i dag, Lotte! sa en viss frken p gruppa mi, som har vrt nevnt tidligere p denne bloggen.

N er det ikke slik at jeg alltid er sur nr jeg er p skolen, men i det siste har jeg ikke akkurat vrt en favoritt til vinne Miss Sunshine. Det har vrt mye som har skjedd, og jeg har ikke ftt nok tid til bearbeide alt. Midt oppi alt det har vi nettopp trdt inn i en veldig intensiv og stressende periode p skolen. Alt dette i tillegg til drlig svn om natta har frt til en drligere versjon av Lotte. Jeg skjemmes litt av meg selv. Men n, n skal det bli andre baller! Eller boller. Hva heter det? Uansett, n skal en ny og bedre Lotte mte opp p skolen om dagene.

Etter denne natten inns jeg at det eneste jeg trengte var en god natts svn. I en egen seng, uten en annen person, og inne p et rom som ikke er varmere enn en bakeovn. Av og til trenger man vre litt for seg selv, slik at en kan bearbeide flelser og tanker uten ta hensyn til at et annet menneske vil kommunisere. Misforst meg rett, jeg liker faktisk bo med ei venninne. Det er morsomt. Men det er ogs godt vre bare Lotte.


Min frste natt helt alene

I natt skal jeg sove helt alene for frste gang siden jeg ble singel. Det blir skummelt, spennende og samtidig litt godt. Kommer tilbake i morgen og forteller hvordan det gikk. Forhpentligvis blir jeg ikke spist opp av noen skumle monstre i lpet av natten. De under sengen vet dere.

Uansett har jeg stor tro p at dette blir bra for meg. Jeg trenger kjenne p hvordan det er vre helt alene. En slags generalprve fr jeg flytter ned for meg selv den 1 mars. Hadde jeg ikke ftt denne muligheten hadde jeg garantert gtt p en smell da. Og da mener jeg ikke den type smell jeg gikk p i helga. Jeg mener at da hadde jeg trolig endt opp i fosterstilling, halvfull p vin mens sangen "All by myself" sto p repeat. Skikkelig Lotte-for-fire-r-siden-style.

Mens jeg er i gang og ramser opp en haug med grunner til at det er bra for meg flytte ut av rommet til Oda, bare for psyke meg selv opp, kan jeg nevne noe som skjedde i natt. Det var et klart tegn p at n har Oda og jeg bodd p samme rom lenge nok. Ikke bare spaserer vi rundt naken foran hverandre, og snakker pent om absolutt alt. Ikke bare deler vi seng og ligger veldig nrme hverandre. Nei nei, ikke bare det. I natt vknet jeg av at Oda dro til seg handa mi og begynte kose med den. Pjuske den. Snn som kjrester gjr. Det ligger ikke i Odas natur kose med meg, eller noen andre som ikke er kjresten hennes for den saks skyld, s man finner ikke noen bedre grunn til flytte ut av rommet enn det! Det beste med alt var jo at hun gjorde dette i svne, og hvem vet hvordan dette kunne eskalert?! Hva hadde skjedd en vakker torsdagsnatt i neste uke liksom?

Nei, da er det nok like greit at jeg flytter p eget rom for en liten periode.


Jeg gr ikke alene

*UUUUUL*
*UUUUUUUUL*
- Mmmhhmpf, Lotte!! mumler Oda i svne mens hun kjrer en spiss albue i siden p meg.
*UUUUUL*
- Alarm! Hvorfor har du den fle lyden? sutrer hun og snur seg med ryggen mot meg.

Lettere forvirret og meget trtt forsker jeg sl av alarmen. Det er ingen enkel oppgave, for en luring har nemlig satt p innstillingene slik at jeg m regne ut minst tre matteoppgaver for f slumre. Hvis jeg nsker slumre, vil det bli lagt til ett ekstra mattestykke for hver gang jeg slumrer. Dette innebrer ganske mange ganger med *UUUUUUUUL*. N vet ikke akkurat dere hvilken lyd *UUUUUL* er for noe, men jeg kan opplyse dere sppass om den at jeg sier at det er en helsikes hane. Eller en kalkun. Jeg vet ikke helt, men den galer og kykkelikyer noe inni granskauen. Og akkurat dette er det som holder p ta livet av min kjreste Oda.

Det er blitt s ille at hun m avtale med meg nr jeg setter p alarmen min, slik at hun kan sette p sin alarm et kvarter fr meg. P den mten vil det vre hennes egen feil om hun vkner til den grusomme lyden. Det er da problemet med sove over sin egen alarm blir et enda strre problem p morraskvisten. Stakkar jente.

- Hvorfor har du ikke sttt opp selv enda da? h, jeg fr ikke av alarmen! Hva er 15 ganger 4?!?! freser jeg tilbake.
- I veit ikkje ka som skjedd i! hrer jeg en liten stemme svare opp fra dyna foran meg.
- Oda, n str du opp og dusjer!
- Jadda, jadda, jadda!

Det tok sin tid, men omsider fikk jeg senga for meg selv. Femten herlige minutter i en stor og varm seng. bo p samme rom som en venninne over lengere tid setter virkelig et vennskapsforhold p prve, og jeg vil pst at vi har besttt hittil. Vi har ingen sinte krangler, og vi har utrolig nok ikke drept hverandre enda. Likevel hadde det vrt litt deilig virkelig f vre for selv, og det er derfor jeg ble s glad da jeg fikk et tilbud om sove p et annet rom i to ukers tid. En av jentene som bor her i kollektivet skal reise hjem, og foreslo at jeg kunne lne rommet hennes. Snille!!

Jeg kommer helt sikkert til savne Oda noe forferdelig, men jeg m se det i ynene. Det er p tide kutte navlestrengen. Hun skal jo trossalt flytte til Island om litt over en mned. Fram til da fr jeg bare nyte de fantastiske morgenstundene vre der vi smkrangler, roper fra hvert vrt rom, stresser rundt for rekke trikken mens vi hrer p popcorn dubstep.



Dessuten er det ganske koselig lpe til trikken sammen i nysnen. Nesten litt romantisk stemning p morraskvisten.



Unormalt vre s blid etter en natt med lite svn, klokken halv ni p morran ute i snvr. Undrer p om jeg begynner bli syk.


Tetrismetoden

Man svetter, puster og peser. Det svir i hndflatene og nakken. Trappene vil ingen ende ta og det man brer skjrer seg inn i hendene. Hvert eneste trappetrinn frer til intens redsel for falle. Faller man er man ferdig, da fr man et 20 kilos monstermbel over seg. Sjarmen med flytte, folkens. Sjarmen.

Sist gang jeg flyttet var i sommer, da lovte jeg meg selv at det var lenge til neste gang. Dessverre ble det ikke snn, man kan ikke planlegge alt i livet sitt. N har jeg offisielt flyttet ut av leiligheten jeg bodde i med Joakim. Alle tingene mine er flyttet til det huset jeg skal bo i framover, selv bor jeg p rommet hos Oda. Tingene mine er litt her og der. N skal det vre lenge til jeg flytter neste gang, BASTA!

I en periode av livet mitt var jeg avhengig av Tetris. Jeg kunne sitte og spille i en evighet, jeg kunne glemme spise mat bare fordi jeg mtte sl rekorden min. Ikke engang da ynene mine ble firkantet klarte jeg slutte med spillingen. Den dag i dag er jeg fremdeles glad i Tetris, og nynner ofte p tetrismelodien.

I dag slo det meg at flytting er litt som Tetris.
Man stabler esker, poser og mbler inn i en henger, deretter m man ta det ut av hengeren p en smart mte uten at alt faller sammen og knuses. Det er fremdeles en mned til jeg fr ta over rommet her nede, men de nede var s snille at de lot meg f bruke kottet deres. Kottet er ikke akkurat noe stort, og jeg har veldig mange ting. Vi brukte nesten to timer p stable alt inn dit. Mbler, esker, poser og fryser. Alt dette mens vi nynnet p tetrissangen.


En hjelpende hnd

Ikveld har jeg pakket sammen siste rest av livet mitt i pappesker og svartsekker. Heldigvis fikk jeg god hjelp av en god venninne.
Det er ikke mye morsomt skrive om at jeg flytter helt ut, derfor blir dette et kjedelig og enkelt innlegg..


En snnen dag

Det finnes dager der man er s sint at det kjennes ut som om noe har knytt seg i magen. Det er p slike dager der alt som kan g galt, oftest faktisk gr galt. Man forsover seg, rekker ikke spise frokost, glemmer av viktige ting hjemme nr man m lpe til bussen, det er kaldt ute, man finner ikke tingene sine i skapet p skolen og flere slike godbiter som virkelig krydrer tilvrelsen.

Dagens strste opptur var vel da jeg pustende og pesende kom lpende opp til laboratoriene p skolen, fire minutter for sent. Jeg var stresset og sint fordi alt som kunne g galt typisk nok hadde gtt galt. Fire minutter for sent er da ikke ille med tanke p at jeg ikke fant inneskoene mine i skapet, tenkte jeg og ga meg selv en mental high-five.

-
Jass, fem minutter for sent, Lotte. Skulle vi ikke vre tidsnok da? sier ei jente p gruppa mi med en tone i stemmen som var s.... Den var s... Jeg vet ikke om jeg klarer forklare hvordan det tonefallet pvirket meg der og da, klokken fem minutter over ni en tirsdags morgen. Negler mot tavle kan kanskje beskrive det litt. Jeg hater slike bedrevitende og bebreidende stemmer og tonefall p morran nr jeg virkelig har gjort mitt beste.

- Jamen jamen, jeg var tidsnok p skolen! forskte jeg si.
- Mhm, sikkert, sier hun.
- JEG VAR DET FOR FAEN! Jeg fant da ikke en dritt nede i skapet fordi en viss person har slengt tingene sine der og kamuflerte mine ting!
- Hvis du skal vre sur, Lotte, s gidder jeg ikke snakke til deg.

Glass som knuses, tenner som gnisser, negler mot tavler og tung pusting gjennom nesen. Slike tanker og flelser gikk gjennom hodet mitt da hun sa det. Likevel m jeg innrmme at hun hadde et poeng. Det skal ikke vre lovlig vre i s drlig humr som jeg har vrt idag. S sint. Det er ikke sunt. Verken for meg eller mennesker og gjenstander rundt meg.

Jeg sender herved ut et stort og rungende unnskyld til alle mennesker som mtte meg i dag. Det har vrt lite smil, mer sure miner og mye surmuling. Jeg beklager s meget. Mtte morgendagen bli bedre. Hvis ikke kan det hende jeg m ty til sjokolade, for snusen har jeg jo liksom sluttet med.

Ingen oppturer uten nedturer.


Flrting p treningssenteret

Jeg sto i k og ventet p f bruke et treningsapparat da jeg kjente at en person tok p rumpa mi. "Nrkontakt", tenkte jeg, "Hmmm me like!"

- h, unnskyld! Det var ikke meningen, sa han.
- Det gr helt fint, smilte jeg tilbake og flyttet meg noen skritt unna.
- Du sto s nre, s det var vanskelig ikke komme borti deg..
- Det gr helt fint, jeg er s vant til at folk tar p rumpa mi hele tida jeg, lo jeg til ham.

Etter noen minutter begynte jeg trene selv, da han utbrt:
- Nmmen, flyttet du deg n da?!?
- Hhihihi, sa jeg.

Aaaah, ingenting muntrer opp dagen som litt spenstig flrting p 3T. I det siste har jeg lagt merke til at det er ganske mange kjekke mannfolk som trener p 3T. Jeg klager ikke p det, jeg. N burde jeg kanskje nevne at mannen som er nevnt over, var en meget kjekk kar. Jeg vil ansl at alderen hans var rundt 65, men det er jo bare en liten bagatell. Flrting er flrting.

Dette var faktisk det eneste spennende som har skjedd i lpet av dagen min, s vi snakkes senere.


Er hun tilbake n da?

God dag!

Jeg vet ikke om dere husker meg, men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere at jeg lever i beste velgende. Etter en utfordring fra en venninne skal jeg n ta opp bloggingen igjen. Og jeg skal holde ut lengst mulig, for n er det mye drittprat som m ut av det overfylte hodet mitt.


Det har skjedd mye rart i livet mitt siden sist gang jeg blogget, som er rundt ett r siden. Jeg slipper heldigvis oppdatere dere p alt, da det mest spennende og de mest omveltende forandringene som har skjedd, faktisk har skjedd siden starten p det herrens r 2013.

Jeg tar det p en rolig og oversiktlig mte, s kan dere selv velge hvor mye informasjon dere vil f p en gang. Man m jo vre realistisk, tenker jeg, og ikke gi dere pustevansker p grunn av innpustet drikke grunnet sjokk. S, for vre p den sikre siden anbefaler jeg dere sette ifra dere mat og drikke resten av dette innlegget.

- Jeg har begynt bruke briller. Breaking neeeeeews!
- Jeg har sluttet snuse. Eller jeg forsker slutte.
- Jeg er blitt singel.
- Jeg har flyttet ut fra leiligheten og bor n hos ei venninne.
- Denne venninnen bor i et kollektiv og jeg bor p rommet hennes i hennes seng.
- Derfor fler jeg det n er p tide komme ut av skapet.. Neida. (Jeg har faktisk ftt noen sprsml om akkurat dette, skjnner ikke hvorfor)
- Jeg venter i spenning p flytte for meg selv, forhpentligvis og trolig nok i etasjen under overnevnte venninne.
- Jeg er blitt avhengig av Pokemon, for jeg er nemlig 23 r gammel.. Dette innebrer at jeg for tiden ser p pokemonserien, samt at jeg spiller p Nintendo DS. Dette gjr ogs venninnen min, s det er ikke bare jeg som tydeligvis er skadet.


S... da var vi tilbake til sex og singelliv da. Tikka vrra Samantha!


Dagens sannheter kan vre morgendagens usannheter

Jeg har ndd et punkt der jeg er svrt forvirret over den verden jeg observerer og lever i. Hva er ekte? Er det jeg vet riktig? Oppfatter jeg det rundt meg p en mte som stemmer overens med realiteten? Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Sitter jeg i virkeligheten og skriver p hjemmeeksamenen n, eller bare tror jeg det?

Det siste dgnet har jeg lest alt for mye vitenskapsteori
, og hele min verden har blitt snudd opp ned. At jeg la meg dritings p vin i gr, og fremdeles var p snurr da jeg vknet i morges, hjelper trolig ikke p min konsentrasjon. Jeg ble nemlig s gira i gr kveld da jeg leste i vitenskapsteoriboka, at jeg begynte lage mine egne deduksjoner. Deduksjon vil si at en logisk slutning blir regnet som gyldig hvis den er logisk konsistent. S da laget jeg en deduksjon for meg selv;

Premiss: Vin har en avslappende og gledesbringende effekt.
Premiss: Jeg drikker vin.
Konklusjon: Alts er jeg avslappet og glad.

Ohoy, som den konklusjonen stemte.
I natt da hodet traff hodeputa var jeg meget avslappet og glad. Det var jeg ikke i morges da jeg s brutalt ble vekt og fikk beskjed om dra til skolen for jobbe med eksamen.

N har jeg sittet p skolen i flere timer
, jeg har lest ferdig vitenskapsteoriboken og jeg skjnner ikke en dritt. Jeg er bare forvirret, jeg. Konsentrasjonen her i grupperommet er ikke p topp, egentlig gjr vi alt annet enn det vi skal gjre. Dere ser jo meg, jeg sitter jo og blogger. Jeg, som faktisk ikke har blogget p flere mneder, fant ut at dette tidspunktet passet perfekt til begynne og blogge igjen. Men jeg har en teori. La meg formulere den som en deduksjon;

Premiss:
Nr eksamensperioden starter blir alltid de frste dagene brukt til userise og ikke-faglige gjreml, og konsentrasjonsevnen ker jo lengere ut i eksamensperioden man kommer.
Premiss: Jeg har akkurat begynt eksamensperioden.
Konklusjon: Alts er jeg veldig ukonsentrert n, men konsentrasjonen blir bedre om noen dager.


Vi har det s morsomt p skolen at vi tegner slikt p tavlen.



Kan noen gjette hva dette er?

Som de fleste allerede vet, s studerer jeg andreret ved bioingenirutdanningen. Frsteret var grusomt, med masse uforstelig matte og kjemi. Andreret har derimot vrt helt fantastisk hittil. Det er s mye morsomt lre, og for en s enkel sjel som meg er det rene himmelriket! Jeg blir s lett fascinert av ting der andre bare tenker: "ja, er det snn den ser ut, ikke s spesielt det da". Der andre ser en haug med farger, ser jeg mange morsomme mnstre som rett og slett fascinerer meg s mye at jeg ikke kan la vre stirre p det.

I dag har vi farget vevsnitt og sett p det i mikroskop. Med vevsnitt mener jeg at de har kuttet av en bit fra et organ, for deretter snitte tynne, tynne skiver som nesten er gjennomsiktige for det blotte yet. Dette tynne snittet har blitt plassert p et objektglass, som man kan bruke til se p i mikroskop. Det blir s klart utfrt en del andre ting med vevet fr det havner p objektglasset, men det skal jeg ikke g inn p her. Poenget mitt er at hvis man skal se p det i mikroskop er det en fordel at de forskjellige typene celler vises tydelig og skiller seg fra hverandre. Derfor farger vi dem med forskjellige farger. N har det seg slik at det ene mikroskopet vrt p skolen kan ta bilder av det vi ser p, og jeg har n tenkt vise dere noen bilder.

Kan noen av dere gjette hva disse bildene viser?
Alle bildene er tatt fra samme type organ, kan noen av dere gjette hvilket organ det er snakk om?







Bildene er litt uklare, men jeg hper jeg ikke er den eneste som sitter og tenker: "Wooow, fiiine farger!"
Snn ellers kan jeg opplyse dere alle om at jeg fikk A p en eksamen jeg har stresset med i hele januar og februar. Hipphipp Hurra!


Lenge siden sist

Det var en kald lrdag i mars hun pnet ynene og tenkte: M jeg st opp n? Igjen? Jeg vil bare sove.. Hun tvang seg opp, laget seg frokost og la seg ned i sofaen. Ikke hadde hun lyst til se p tv. Ikke hadde hun lyst til se p serier. Bare tanken p vre sosial gjorde henne dyster. Det eneste hun orket var lese. S hun leste i flere timer. Hun leste helt til boken tok slutt.

En anelse skuffet og slukret vurderte hun for og i mot om ta fram en ny bok. Hun gikk for hente en ny bok samt lage seg litt middag. Ved en ren tilfeldighet snudde hun p hodet og oppdaget den ensomme pc'n. Vi er alene du og jeg, sa hun med en tom kjrlighet. Sukkende satt hun seg i sofaen og tok fram sin kjre, gamle venn. Ingenting p nettet interesserte henne lengere. Facebook gjorde henne irritert. Nettavisene gjorde henne trist. Mailen sang tom mot henne.

En plutselig lyst slo henne, og fr hun rakk tenke over det var blogg.no pnet. Skulle hun? For en merkelig flelse det var skrive et blogginnlegg etter s lang tid. Hun hadde egentlig ikke overskudd til skrive noe morsomt, hadde ingen humor i dag.

S her sitter jeg i den varme stua mi, med et deilig pledd rundt skuldrene mine. Ute blser det s ille at flaggstangen svaier faretruende. Akkurat som humret mitt. Likevel er jeg lykkelig. P en mte. Jeg tror det kommer av et annet syn p livet. Det er aldri s ille at det ikke er godt for noe. S lenge man kommer over kneika gr alt mye bedre. Ved enden av enhver bakke m det flate ut og etterhvert g oppover. I motbakker fr en trent opp kondisen. Og s videre. Dere skjnner tegninga.


Tut tut

Ikke g mot lyset! Det kan hende at lyset du ser er et kommende tog.

I mitt tilfelle var lyset jeg s eksamenstoget, og det traff meg i full fart. Dessverre ble jeg ikke klemt paddeflat eller delt i fillebiter. Jeg henger fremdeles p, og krysser fingrene mine for at toget senker farten litt. De stakkars fingrene mine, med nedpirket neglelakk.

Egentlig vil jeg bare lukke igjen ynene og bli med toget hele veien til endeholdeplassen. Det er ikke et alternativ. I tillegg til stresset med holde meg fast, m jeg mte opp p skolen, lese og gjre oppgaver. I tillegg har jeg et lass med julegaver, jeg skal lage julekonfekt og leiligheta ser ikke ut. De tre sistenevnte vurderer jeg sterkt nedprioritere fram til den 20 desember.

Dessuten mangler jeg adventslys, og i dag er det frste sndag i advent. Jeg vet ikke hva som er opp og ned lengere, men i sann julend sier jeg: Vil du vre med? S heng p!!


Bursdagsjenta

Gratulerer med dagen, Lotte.
Takk skal du ha, Lotte.

I dag er jeg 22 r gammel, og jeg kjenner allerede rynker og hengpupper lpe etter meg.

Det er snart to mneder siden jeg sist blogget, og skal jeg vre helt rlig savner jeg det ikke. Jeg er tom for ord, rett og slett. Jeg leser fremdeles diverse blogger, men legger ikke alltid igjen kommentarer. Det er mest for f med meg oppdateringer. Jeg liker vite om andres liv, synes det er litt snn koselig.

Om jeg kommer til blogge noe i framtiden vet jeg ikke. Jeg tar det litt p sparket. Hvis noe morsomt skjer, som jeg bare m f ut, kanskje jeg oppdaterer. Man vet aldri. Det kan jo hende noe morsomt skjer i det ellers s kjedelige livet mitt.



En liten oppdatering fra mitt spennende liv

Det er under en uke siden jeg hadde eksamen i matte. Jeg tok den opp fordi jeg strk p akkurat den eksamen i desember. Matte har aldri vrt min sterkeste side. Jeg har brukt nesten hele juli p lese til eksamen (okei, n tar jeg i litt kanskje), og var virkelig innstilt p at denne eksamenen skulle jeg ha stkarakter i. Da jeg satt i det svette, ekle eksamenslokalet og s hvilke eksamensoppgaver som flirte opp mot meg - da holdt jeg p spy. De har lagt ut alt av gamle eksamener fra og med 2007 p nettet, som vi har kunnet ve oss p. Den eksamen jeg fikk utdelt den 5 august var virkelig den verste jeg noen gang har sett. Jeg ante ikke opp og ned p arket engang.

Da jeg forlot eksamenslokalet den dagen hadde jeg trer i ynene. Jeg var sikker p at jeg nok en gang hadde sikret meg en strykkarakter. Det hadde virkelig tatt seg ut. Stryke p eksamen to ganger. Alle sammen sa at jeg ikke skulle ta sorgene p forskudd og at jeg ikke skulle tenke mer p den. S da har jeg gjort det. Alts det alle sammen har sagt. Jeg har brukt til sammen to dager p vre lei meg over min elendige matteprestasjon, for deretter ha glemt den.

I dag logget jeg meg tilfeldigvis innp studentweb, for sjekke noen smting. Det var en ren tilfeldighet at jeg klikket meg inn p resultater for sjekke om det hadde kommet noe nytt. Jeg skjnte ingenting da det plutselig sto en E og lyste mot meg. "E? Jeg har da sttan meg ikke ftt noen E i noen fag i r..", tenkte jeg. Mot alle odds har de rettet eksamen i rekordfart, og mot alle odds fikk jeg en stkarakter. Jeg er s fornyd!

Jeg ringte faktisk til ei i klassen, for fortelle henne den gode nyheten:
"Hei! JEG STO P EKSAMEN!!!!! HYYYYYL!"
"h, s bra! Gratulerer! Hva fikk du da?"
"Jeg fikk en E! Jippiii!!"
"... *stillhet* ... Ble du fornyd med en E?"
"Ja? S klart! Herregud, jeg sto for svarte svingende! Jeg har fullfrt det frste ret av studiet! Hurra!"

Enkelte forstr visst ikke helt min evne til senke kravene til meg selv nr alt gr meg i mot. Jeg inns tidlig at matte er mitt drligste fag, og jeg blir virkelig overlykkelig over en E, eller 2'er om man heller vil si det.

Folkens, jeg sto p eksamen!! Skuldrene er senket og humret er p topp.




Dere lurer sikkert p hva annet som opptar min verdifulle tid i denne kalde sommerrstiden. Jeg kan opplyse dere om at jeg har bannlyst lnekassen for at de feilsendte brevet mitt og fikk det i retur av posten. Dette medfrer at jeg ikke fr penger fr om minst 2 uker.

Jeg har vrt skikkelig husmor i det siste, i form av at jeg har vasket hele leiligheten samt laget masse mat. Lavkarbomat, vel og merke. Jeg har bakt knekkebrd, laget snickers, laget gele og en haug med andre morsomme saker. Jeg har forresten gtt ned litt i vekt. Magen har blitt mindre og kroppen har blitt en del strammet opp. Takket vre lavkarbodiett og trening. Faktisk kan jeg se fttene mine n, uten holde inn magen. Det er kjekt det!

Foruten dette har jeg en dgnrytme som ikke fungerer helt i forbindelse med den kommende fadderuken og skole. Derfor skal Joakim og jeg dgne i natt, for kicksnu dgnet. Dette har fungert fr, og jeg vet at dette kommer til bli et slitsomt dgn med mye trtthet, slapphet og kvalme. Vi har kjpt inn to nye brettspill, s vi skal sitte oppe i natt og spille spill og se film. Det blir sikkert kjempekoselig... ... ......


Snakkes

Jeg har ikke blogget p en uke, og jeg tror faktisk jeg har tatt meg en pause. Uten ha egentlig planlagt det.

For tiden er jeg i veldig drlig humr, og jeg aner ikke hvorfor. Sikkert hormoner, drlig svn og generelt smting som irriterer meg. Jeg er bare s lei.

Jeg aner ikke om jeg gidder blogge mer p en stund, det kommer vel ut noe i ny og ne. Det er ingen vits i spytte ut drit nr verken lysten eller inspirasjonen er der. Jeg leser fremdeles bloggene til de jeg flger fast, og nr jeg er i litt bedre humr kommenterer jeg ogs.

Snakkes.


Dilla er bare en unnskyldning til slippe unna..

Akkurat n burde jeg sittet i et stille og godt opplyst rom, omringet av mattebker, mattepapirer, kalkulator og skrivebok. Konteksamen i matte er satt til den 5 august, og jeg har en stor plan om st p denne eksamenen. Stryker jeg igjen, stryker jeg meg selv med strykejernet. Som jeg forvrig har lnt av mamma, siden vi ikke har noe strykejern enda. Forvrig vet jeg heller ikke hvordan man bruker det. Uansett, s har jeg store problemer med sette i gang med lesinga. Det er alltid det som er det store problemet. Det er lett pugge s snart man har satt i gang.

I helga s jeg alle Harry Potter-filmene. Jeg sa til meg selv at det var en oppvarming til kino i morgen, nr jeg skal se den aller nyeste filmen. Innerst inne s vet jeg at jeg lurte meg selv. Det var da ingen jvla oppvarming. Det var for slippe unna mattebkene. N har jeg ftt dilla p Harry Potter igjen, og vurderer nesten lese alle bkene igjen fr jeg drar p kino. I morgen. Jeg kunne sikkert greid sluke de to siste bkene p 27 og en halv time. Alt for slippe unna matte.

Jeg har ogs blitt spillegal. Mer spillegal enn jeg allerede har vrt. Jeg spiller p King.com hele tida, og klarer ikke sl av. Jeg sier til meg selv at jeg spiller og snuser s mye fordi jeg har ftt dilla p potetgull. Dere skjnner, jeg har lagt om kostholdet mitt og har sluttet helt spise godteri, potet, pasta, sukker og generelt s mye karbohydrater. Det strste problemet er at jeg er avhengig av potetgull, og jeg tror serist jeg tygger p tomme pappesker snart. Gi meg fettete, knasende og salt Srlandschips!

Det er ogs unormalt ryddig her i leiligheten. Det skyldes at jeg rydder hele tiden. Serist. Hele tiden. Det er nesten s ille at jeg roter det til, bare for kunne rydde. Dette er s klart ikke fordi jeg liker rydde. Det er fordi rydding er en gyldig grunn til utsette mattepugging. Jeg vet jo med meg selv at jeg ikke klarer konsentrere meg om matte nr det er rotete rundt meg. Det sier seg jo selv. S.. da rydder jeg da. Hele tida.

Herregud, n har jeg faktisk klart produsere et helt blogginnlegg uten noe spesielt innhold. Jeg har i det minste sluppet unna et kvarter med eksamenspugging. Hurra!

Her er forresten en sang jeg har ftt p hjernen. Jeg nynner og synger p den hele tida, og jeg tror faktisk det klikker for meg snart. Hr p den. Flere ganger, slik at du er sikker p at den sitter. Mohah.


Skulle jeg legge meg n?

Klokka var tre p natta. Det var fremdeles litt mrkt der ute. Skulle jeg legge med n? Nei, jeg ville vente litt lengere. Bare slik at det ble lyst der ute. Innendrs sto alle lys p, stearinlys var tent og telefonen l rett ved siden av meg. Jeg var pisseredd. Ikke redd for innbruddstyver og overfallsmenn, neida, jeg var redd for vre alene. Det var frste gang jeg hadde hele leiligheta for meg selv gjennom en hel helg. P dagtid gikk det greit, for da var det lyst. Der det er lys er det trygghet.

Klokka nrmet seg fem, og det hadde begynt lysne ganske mye der ute. Jeg hrte at biler kjrte forbi p veien der ute. Jeg s aktivitet i enkelte leiligheter i naboblokkene. Skuldrene mine begynte senke seg litt. Skulle jeg legge meg n? Nei, jeg ville vente litt lengere. Det var trossalt kun en time igjen av den andre Harry Potter-filmen jeg s denne natten.

Klokka var litt over seks, og jeg hrte tydelig at den nrmeste naboen min hadde vknet og vandret rundt i leiligheten sin. Jeg lurte p hva naboen romstrerte med, og hvorfor naboen hadde sttt opp s tidlig. Det var helt lyst ute. Jeg flte meg litt tryggere. Plasserte mobilen trygt i lomma mens jeg nlende slo av alle lys i leiligheten. Stearinlysene hadde for lengst brent ut.

Klokka var halv syv, og jeg l anspent i senga mi. Rommet var helt lyst. Gardinene gjorde ingen god jobb med stenge ut dagslys. Det gjorde meg ingenting. For der det er lys er det trygghet. Jeg hadde overlevd en hel natt alene i leiligheten. Jeg hadde overlevd vre alene, selv om det var helt mrkt der ute. Ingen spkelser, demoner eller dodrauger hadde gjort noe forsk p ta livet av meg. Enda.

Klokka var ett p formiddagen. Jeg pnet ynene og s rundt meg. Jeg var helt alene i rommet, og jeg var like hel. Utrolig! Det hadde tatt meg en hel time f sove, jeg hadde ikke direkte sovet noe godt, men det hadde gtt greit. Kanskje det ikke var s ille vre alene hjemme likevel? Jeg sto opp, og flte meg helt trygg. Tross alt, det var dagslys der ute.

N gjenstr kun en natt til alene, s kommer Joakim hjem. Denne natten kommer forhpentligvis til g like bra. Jeg har fremdeles fire Harry Potter-filmer igjen se, og s lenge det er masse lys rundt meg gr det nok greit. Og s lenge jeg har mobilen i nrheten. For jeg vet at hvis det blir skummelt kan jeg ringe til noen. Det er en patetisk liten trygghet.

Jeg er et patetisk eksemplar av en 21-ring. Jeg er husredd, redd for vre alene, mrkeredd og ulogisk redd for spkelser, monstre, dodraugen og demoner. Forvrig er jeg ogs redd for insekter, hester, kyr og geiter. Tunger og spytt gir meg frysninger og tivoli skremmer livskjiten ut av meg. Heiser fr meg til svette, jeg tr ikke se for lenge i speil og hyder gjr meg svimmel.

Til tross for at jeg er redd for alt det overnevnte, s klarer jeg leve et liv. Tro det eller ei. Man skulle tro jeg hrte til p et isolat. Med masse lys og hvite vegger, og en hvit tvangstrye. Jeg mter frykten i hvityet ganske ofte, og det hjelper ikke en dritt. Jeg blir flau av meg selv.


Husmorgenet slr til

Alle kvinner har et husmorgen i seg, skjnt hos mange ligger det dypt begravd. For min del mtte det en uke som selvstendig voksen til, fr genet kicket inn. Og hoooy, for en kraft det kicket inn med. Jeg gr rundt omkring og rydder hele tiden. Kjkkenet ser nrmest strkent ut, selv etter at jeg har bde baket brd og laget middag. Ja, forresten - jeg har bakt mitt frste brd!



Brdet ser litt stakkarslig ut, men det s saftig ut da jeg delte det i to. Om det smaker godt vet jeg ingenting om. Tr egentlig ikke prvesmake engang. Men jeg vet at de gresskarkjernene p toppen smaker gull! Jeg ble litt usikker da brdet stekte i ovnen, det kan hende jeg var litt for raus med bakepulveret. Det s iallefall ut til at brdet holdt p heve seg ut av ovnen. Jaja, nr enden er god er all ting godt. Hper jeg.

N, hvor var jeg? Jo, husmorgenet. Mamma hadde blitt sjokkert om hun hadde sett alt jeg gjr her. Da jeg bodde hjemme var det s vidt jeg giddet sette inn i oppvaskmaskinen, og jeg brukte minst en time p sutre fr jeg vasket badet. Det var nemlig min jobb da jeg bodde hjemme. Vaske bad og dass. Egentlig en helt grei jobb, men jeg lot mamma f vite hvor kjedelig jeg syntes det var ved syte. Hun ble etterhvert s lei av meg at hun sluttet be meg om hjelp. Jeg fler meg litt fl egentlig. Spesielt med tanke p at jeg n ser hvor viktig det er ha det rent og ryddig rundt seg for trives.

Jeg har n ogs sett hvor irriterende det er med at man aldri fr hjelp. Det er fryktelig frustrerende at man har ryddet og ordnet det koselig, og s kommer en nisse og slenger i fra seg snytpapir, ledninger og annet rask og rot. Dassring som ikke er lagt ned, tiss rundt dassen, avbarberte skjeggstubber som ligger og pryder vasken p badet. Skitne tallerkner og fat. Skitne sokker og skitten morgenkpe som ligger p gulvet. Nei, dven jeg kan forst at mamma ofte er frustrert.

I dag har jeg allerede satt inn og ut av oppvaskmaskinen to ganger. Jeg har vasket klr, tatt ned trre klr og hengt opp vte klr. Forvrig var det Joakim som satt p maskinen med klr, og vet dere hva? Han satte p maskinen p 60 grader i stedet for 40 grader, og n er den nye toppen min som jeg elsker s mye blitt KRYMPET! BUUUUUU JOAKIM! Det kan hende at jeg klarte strekke den ut litt, men den kan dessverre ikke brukes som tunika lengere med kun tights under. Jeg er s trist...

Det er s typisk, man gr rundt og klager p at man aldri fr hjelp og at de man bor med aldri tar intiativ til gjre noe selv. Og plutselig en dag bestemmer samboeren seg for vre snill og faktisk gjre noe, og s gr alt bare skeis. Det minner meg egentlig om Alle elsker Raymond, der han gjr alt hun ber han om s drlig - med vilje s klart - at kona hans ikke ber han om hjelp igjen. Vel, om det var med vilje eller et uhell at Joakim krympet tunikaen min, han slipper ikke unna. Han kan krympe s mye han vil, jeg kjper bare nytt jeg. For hjelp skal jeg ha. Moha!

Her ser der forresten hva jeg spiste til middag i dag, Joakim lurte seg unna. S klart. Ovnsstekt rretfilet og scampi, med purre og stpaprike og "jukseris" ved siden av. "Jukserisen" er raspet blomkl stekt med smr, salt og pepper. Smakte faktisk ganske godt, og jeg savnet ikke vanlig ris eller poteter. Kanskje jeg kan takle g p lavkarbo. Vi fr se. Det er forresten mitt nye prosjekt. Lavkarbodiett alts.






Slik ser det ut hos oss

Det er fremdeles mye smrot rundt omkring, og det er fremdeles mange smting jeg ikke har giddet pakke ut enda. Det er s kjedelig pakke ut og rydde! Likevel vil jeg pst at vi alt i alt har kommet oss godt til rette her. Det begynner fles som "hjem", og jeg liker det!




Gang


Kjleskapet som viser at vi er ungdommer med sunt nringsvett!




Det rotete walk-in-closetet mitt. Sppelsekken inneholder Joakim sine klr.
Den brune morgenkpen dere ser, med hvite prikker p, den bruker jeg ta p nr jeg vil fle meg sexy.


Stue med spisebord


Spisebord med mitt frste mordoffer, den stakkars orkideen jeg ikke vet hvordan jeg skal gjenopplive.


Stue


Stue. Liker at det str "Tilkaller de ikke kavaleriet nr du ikke kommer?"
p underteksten p tv'n nr det er et par som har sex.


Lillesofa.


Store sofa.


Kommende mordoffer.

Forvrig kan jeg opplyse at Joakim begynner bli syk, s jeg m nok avlyse alle planer de nrmeste dagene. Det lukter en kommende mannefluensa her, og da skal han sikkert ligge i sofaen og se Tour de France til ynene renner like mye som nesen, mens han hyler at han er dden nr. Dessuten er skuldra mi blitt mye bedre, s jeg kan ikke lengere skylde p den for slippe unna diverse gjreml. Litt trist egentlig..


Kan noen komme trke meg?

Jeg vknet i morges med kraftige smerter i hele venstre armen. Frst tenkte jeg at jeg hadde sovet for hardt p siden, slik at en nerve hadde sovnet. Da jeg skulle rette ut hret og oppdaget at jeg ikke klarte klemme sammen rettetangen, skjnte jeg at noe ikke var som det skulle vre. Det ble bare verre og verre, og til slutt klarte jeg faen meg ikke trke meg etter jeg hadde pisset. Det er veldig vanskelig gjre dagligdagse ting med hyre hnd, nr jeg er 100% venstrehendt. Supert.

Jeg har flyttet p meg en betennelse i skuldra. Legen tror det er en betennelse i en slimsekk i skuldra, eller kanskje i en sene. Han visste ikke helt. Smerter strler ned fra skuldren og helt ut i fingertuppene. Det gjr vondt nr jeg holder armen i ro, det gjr vondt nr jeg rrer p armen, det gjr vondt nr jeg forsker lfte noe, og det gjr vondt nr jeg forsker klipe sammen fingrene. Selv det skrive meldinger p mobilen er et herk.

Det er min egen skyld. Jeg sto p i over 12 timer i gr med flytte, bre og rydde. N gjenstr kun smting, som fint kan vente til skulderen er bedre. Rask og sppel som skal bres ut og kastes, har Joakim sagt han kan ta seg av. Han har vrt s utrolig snill og flink de siste dagene. Dere skulle sett ham i gr. Han lftet og bar tunge esker, mbler og svartsekker opp til tredje etasje, i tillegg har han koblet opp bde pc og tv. Han har ogs hjulpet til med rydde p plass forskjellige ting. Jeg er imponert. Alt han har gjort, har han gjort uten klage. I dag da jeg var hos legen, tok han ryddet og pyntet p stuen, slik at jeg skulle slippe gjre det. Jeg er s heldig som har ham. Hjerte, hjerte, hjerte.

Bilder av leiligheten og slikt kommer nr jeg ikke bruker tre timer p skrive et innlegg. Skriver trossalt med kun en hnd her jeg sitter.


Hormonbombe p flyttefot

For tiden er jeg en tikkende hormonbombe. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg plutselig har blitt s ustabil, alts mer ustabil enn jeg er til vanlig. Vil ikke hret bli slik jeg vil, s klikker jeg. Mister jeg noe i bakken, s klikker jeg. I sted skulle jeg legge meg bakover i senga, og s var den ene puta skjev, da fikk jeg faktisk et lite sinneanfall. Jeg har s mye sinne i meg, som helt plutselig popper fram p de minst ventede tidspunkt. I tillegg til dette blir jeg like ofte lei meg. Trene spretter fram fra de minste ting. Jeg s p tv i gr, tror jeg s p en komedieserie - og tror dere ikke jeg plutselig begynte sippe som en unge helt ut av det bl? Jeg tr faktisk ikke se p de fdselsprogrammene n, for kommer sikkert til grine meg i hjel av de nyfdte babyene. Mitt skip er lastet med raserianfall og trer. Og dette skipet har valgt bruke disse dagene til pakke og flytte. Smart.

Jeg ryddet siste rest p rommet mitt i dag og pakket i svartsekker. Resultatet var 8 stappfulle svartsekker. Alt det andre har blitt flyttet til leiligheten. P et tidspunkt satt jeg faktisk p gulvet og grt. Grunnen? Jo, jeg fant noen sko jeg hadde glemt at jeg hadde. Jeg ble s glad. Og samtidig lei meg, fordi jeg ikke har brukt de p lenge. Visste dere forresten at jeg har over 23 par med sko? Jeg bruker ca. 5 av dem. Resten er der kun slik at jeg kan sitte p gulvet og kose med dem mens jeg griner.



Jeg fortalte tidligere i dag at vi skulle motta nkkelen i dag, og vi har allerede kjrt oppover to flyttelass med esker og poser og andre smtterier. Kombinasjonen av stress, hormoner, tunge esker og en leilighet i tredje etasje frte til at jeg nesten ble singel. Det er jeg sikker p. Frden sto ut av munnen p meg der jeg peste p vei opp til tredje etasje for sikkert tiende gang. Da jeg kom opp, begynte Joakim mase om noe. ynene mine ble svarte, ansiktet mer rdt enn det allerede var og jeg brlte et svar tilbake. Jeg var s sint at svetten rant nedover ryggen, hendene og fttene skalv og trene vellet opp i ynene. Problemet var ikke at Joakim maste, problemet var tidspunktet han valgte mase. Og det strste problemet var at han egentlig ikke maste heller. Han bare stilte et helt normalt sprsml. Hormonbomben slo ned og etterlot seg et skjelv som mlte 7 p Ritchers skala.

Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til i morgen. Da skal vi st opp tidlig, og flytte over resten av smtingene og eskene og posene. Deretter skal jeg til mormor og morfar for hjelpe dem med husarbeid (Merk: vasking av leilighet og skifting p seng). Snakk om trening! Jeg har et rlite hp om at Joakim skal trylle mens jeg er hos mormor og morfar, slik at alt av mbler er blitt flyttet over innen jeg er ferdig. Det hadde vrt fantastisk om jeg slapp flytte p tunge mbler. Spesielt med tanke p at jeg vurderte kaste meg selv ut av vinduet i dag, da vi fortvilt forskte flytte en sofa fra stua til det ene rommet. Hormoner, hormoner, hormoner.


Flytte flytte flytte flytte

I kveld fr vi nkkelen. Joakim er overbevisst om at vi skal knipse i fingrene, s er alle tingene vre p plass. Han om det, jeg mangler fremdeles pakke ned alt jeg har i skapet mitt. Grusomt! Vurderer slenge alt i en svartsekk og sortere det til neste r.

Uansett, planen er f flyttet alt i morgen. Det gr nok bra. Tror jeg. Hper jeg. Jaja. N har jeg et skap som venter p meg.


A for Absolutt fantastisk Lotte!

Det er mulig sommervret glimter med sitt fravr, jeg storkoser meg med sommerferie likevel. I den siste tiden har jeg brukt penger p to par nye sko, masse god mat og en haug med harryvarer fra Sverige (Merk: snus og alkohol). Jeg har vrt beklagende lite med venner, de fleste av dem har enten vrt bortreist eller vrt opptatt p de tidspunkt jeg har vrt ledig. Hper p store forbedringer p den fronten til neste uke.

Jeg har ogs blitt hektet p The Sims - Medieval, noe som ogs kanskje kan forklare hvorfor jeg har vrt s usosial. I dag kommenterte Joakim at jeg snakket som han nr jeg snakket om spillet til han, da ble jeg s flau at jeg faktisk slo av spillet. Nr den spillegale kjresten kommenterer at jeg er mer spillegal enn han, da er det p tide dra inn hndkledet. Herregud.


Og ja, forresten: JEG FIKK A P HJEMMEEKSAMEN!

A, jeg fikk A. A, jeg fikk A. N tar jeg A dansen. Vifter med rumpa i bevegelser, som med god fantasi kan tolkes til vre en A. For jeg fikk A. AaaaaaaaaAAAAH!

Snn, da hadde jeg gnidd inn det skikkelig. Jeg er ganske stolt av meg selv. N skal jeg forske knuse Joakim i boms, kortspillet alts. De siste kveldene vi har spilt har jeg vunnet kun 3 ganger. Blir litt flau jeg, men ikke sren om jeg skal gi meg. Jeg skal vinne til slutt, og nr jeg vinner skal han f kysse rvva mi!


Lotte-tid

Jeg hyler av glede og kaster meg ned i senga. Jeg hopper i senga. Jeg lager meg en pute- og dyneborg bestende av fire puter og to dyner. Jeg lener meg bakover med et fornyd glis og med fjernkontrollen i hnda. Ingen som klager p at jeg ser p akkurat det jeg vil p tv'n. Ingen som klager p at jeg tar alle putene og dynene. Ingen som maser om sette p en annen kanal. Ingen som maser om at jeg skal dele putene jeg har okkupert.

I helgen er jeg alene. Joakim dro p hyttetur og jeg nyter eiesyken min i fulle ndedrag. I helgen eier jeg fjernkontrollen, senga, putene, dynene, godteriet og drikken min. Ingen jeg m dele dette med. Det er deilig!

Helt til jeg skal legge meg. Da er det plutselig ikke s morsomt lengere. Det er rart med det egentlig. Man blir vant til sove ved siden av en person, og nr man frst skal sove uten denne personen ved sin side - s fles alt s rart. Ingen som snorker og fiser, ingen som skjrer tenner, ingen velkjent tung pust nr han gr over til drmmeland. S rart og merkelig. Og likevel litt godt. For n kan jeg kl meg i rvva, fise og rape s mye jeg vil uten tenke p at andre kan hre og se meg. Supert! Det er godt med litt Lotte-tid.


Hurra!

Jeg kan med stor glede fortelle dere alle sammen at jeg har sttt p alle de vanskelige eksamenene. Karakterene var ikke strlende p alle, men jeg sto! For en herlig flelse! Jeg har mareritt i flere uker n om at jeg kom til stryke p Analytisk kjemi-eksamen. I gr la de ut fasitsvar p eksamen, og da jeg s gjennom fasiten inns jeg at jeg hadde gjort masse feil. Med masse feil mener jeg at jeg var sikker p at jeg hadde strket. Da jeg sjekket karakterene i dag, inns jeg at jeg kanskje har gjort noe rett. For jeg sto. Og ikke bare det - jeg fikk en D!

N gjenstr kun en karakter, men jeg tviler sterkt p at jeg har strket p den. Det skal isfall godt gjres.




HURRA!!


Cabinfever

Helt siden jeg var 11 r har jeg vrt gal etter Harry Potter. Da jeg startet lese bkene var vi like gamle, og jeg fler nesten at vi har vokst opp sammen. Harry Potter og jeg. Da filmene kom ut mtte jeg s klart se dem, og jeg digger dem til tross for at ting ikke alltid flger boka. Det gr greit, for filmene er jo egentlig bra laget. Om en mned kommer den siste filmen ut p kino, og jeg har nedtelling. Da jeg slo p pc'n i morges, var noe av det frste jeg gjorde sjekke om de hadde lagt ut billetter for salg.

Det hadde de. De hadde lagt ut billetter for hele den frste helgen, og det er mange forestillinger. Men hva er det jeg ser? Trondheim kino har to bra kinosaler i mine yne, og det er Nova 1 og Prinsen 6. Alle andre saler suger. Bde lys, bilde og seter er skuffende i de andre salene. De to overnevnte salene viser kun Harry Potter i 3D.

3D.. Jeg klarer ikke se filmer i 3D. Det sliter ut ynene mine og jeg fr vondt i hodet. Derfor ser jeg kun filmer i 2D. Filmer i 2D satt opp den helga vises kun i - unnskyld sprket - drittsaler. Jeg er s skuffet! Skam dere Trondheim Kino.


Noe annet som irriterer vettet ut av meg er dette hersens drittvret. For en gangs skyld har jeg sommerferie, jeg er ikke satt opp p noen vakter p jobb og jeg har ingen skole som hemmer meg. Snart skal jeg flytte, og da blir det ikke mye tid til sitte utendrs. Etter det skal jeg lese til nok en eksamen, og da blir det heller ikke noe utendrssitting. S hvor er sommervret? Jeg trenger D-vitamin! Jeg vil sitte ut i solen med ei god bok og dette:


Jeg blir s vrsyk av dette vret, merker at jeg er helt tullete i hodet for tida. Med humrsvinginger som ikke ligner grisen, slapphet og drlig svn. Det kan forsvidt skyldes at jeg kun har sittet inne alene de siste dagene. Jeg er mkkalei av alle de elendige tv-programmene for tida. Det virker som om det eneste de viser er CSI og elendige komedieprogrammer - som jeg forresten har begynt mislike sterkt. Jeg har aldri fr tenkt over at Peter i Family Guy, Homer i The Simpson og Doug i Kongen av Queens er s jvla idioter. De irriterer vettet av meg. Tidligere har jeg ledd av dem. Idioter hele gjengen! Makan. Der ja, kom det et lite sinneutbrudd til. Skjnner dere hva jeg mener eller? Ustabil.

I morgen skal jeg tvinge meg selv til st opp halv ti, for dra p legesenteret en tur. Kanskje de har noen fancy medisiner mot vrsyke. Neida. Jeg skal ta en blodprve. N som skolen er ferdig for ret savner jeg snn bli stukket, at jeg rett og slett bare m dra til legesenteret og finne opp en grunn til at de skal ta blod av meg. Snn er det vre bioingenirstudent vettu. Neida.

Uansett, hvor var jeg? Jo, jeg skal til legesenteret en tur og deretter skal jeg bttre meg dra til byen. Der skal jeg kjpe gave til mamman min som har bursdag, og s skal jeg sette meg ned p en kafe og lese bok. Eller noe snt. Jeg skal ikke sitte hjemme. Fr jo snart cabinfever.

Tenke seg til at selveste Lotte skulle klage over ikke ha noe gjre i ferien sin da. Kanskje jeg begynner bli syk. Fr vel overtale damene p legesenteret til underske meg i morgen.



Maratonlp p IKEA

Frst av alt vil jeg bare si en ting. IKEA er stort. Med stort mener jeg digert. Jeg har prestert tidligere g meg bort i Rros sentrum, s det g seg bort p IKEA er nok ikke noe stort stunt fra min side. Heldigvis har de kart overalt, med en rd prikk som sier: "Her str du". Det er lesbare kart ogs, til og med jeg skjnner dem.

Joakim og jeg flytter snart, og det er allerede en mned siden jeg brukte en hel kveld p lage lister over alt vi trengte. Med fargekoder, hva tingene het p IKEA, hva prisen p tingene var og hvor mange vi skulle ha av hver ting. Jeg har nemlig lrt meg om Microsoft Exel p skolen, og fant ut at lage lister var en fin anledning til vise Joakim hvor flink jeg har blitt. Jeg hadde til og med gjort en s bra jobb at vi skrev ut hele jvla shiten og tok med oss p IKEA.

S der sto vi da som to tullinger, med en tom handlevogn og et A4-ark med lister og fargekoder. Listomanen Lotte tar med seg pakkeselet sitt p tur. Vi gikk hele runden og plukket med alt vi trenger nr vi flytter ut. I tillegg pakket vi oppi noen andre smting vi sikkert fr bruk for. Det rykket litt i yekroken til kontrollfreaken Lotte da Joakim begynte finne ting som ikke sto p listen, men det gikk fint. Jeg slo han ikke ned med en stekepanne til 19 kroner. For IKEA har nemlig stekepanner til 19 kroner. Vi kjpte en litt dyrere da, selv om det sto p lista at vi skulle ha den til 19 kroner.

Etter en time fltes det ut som om vi hadde lpt maraton, og jeg hadde allerede lpt inn i diverse trege folk. Hvorfor m folk absolutt stille seg midt i veien, og g s sakte? Nei vent, jeg tror faktisk Joakim og jeg ogs gjorde det. Bortsett fra at han smlp med vogna etter meg, mens jeg lp fram og tilbake som den plagsomme kaninen i Alice i eventyrland. Han med klokka. Klokke ja.. Kanskje vi burde f oss ei veggklokke nr vi flytter ut. Jeg fr skrive det opp p lista. Uansett, slik s vogna ut etter den frste timen:



Etter en lang evighet med leting etter det vi skulle ha, kom vi endelig fram til kasseken. Der sto vi i over et kvarter. Kjekt kunne f puste ut litt fr man m stresse med f lagt alle varene p rullebndet, for s pakke dem ned i poser fr de neste kundene kommer med sitt lass. Da vi sto i kasseken s handlevognen slik ut:




Vi er iallefall klar til flytte ut n. De eneste tingene vi virkelig trenger, er ting vi skal nske oss i innflyttningsgave av foreldre. Og det beste av alt? Alt som l i den handlevognen kostet under 2000 kroner. Her er det snakk om kasseroller, fat, glass og hele sulamitten. Hurra for IKEA! Kvitteringen for dette kjpet skal jeg ramme inn og henge opp p veggen, for en s lang kvittering har jeg aldri opplevd i hele mitt snart 22-rige liv.





Prinsessen p erten drar p hyttetur

Mange drar p hyttetur nr pinsen melder sin ankomst, og jeg er intet unntak. Med bagen stappet full av hodepute, pledd og et klesskift tok jeg og ei venninne bussen ut til Stjrdal, der vi ble mtt av vre to fantastiske utkrede. De hadde stresset med komme utover for hente sine to prinsesser, og sammen kjrte vi til hytta i Selbu. Der hadde de pyntet hytten med blomster, de hadde ryddet og fyrt i peisen. Alt av klr, gamle matrester fra frokosten og sppel var ryddet unna.

Nei, n lyver jeg. Det er sant at de hadde kjrt helt fra Selbu for mte oss, men de hadde ikke stresset med kjpe inn matvarer. Det er helt greit, jeg liker velge ut selv hva jeg vil spise. Matfat med brdskiverester med illeluktende leverpostei var det frste som ventet oss da vi pnet dren til stua. Helt greit, prinsesse Lotte tler det. Det ble ganske snart ryddet og fyrt i peisen. Vi satte oss ned i sofaen med en deilig kald pils - eller jeg for min del en kald rusbrus. Kort og brettspill ble funnet fram og vi storkoste oss. Jammen fikk vi et lynshow uten like ogs, rett utenfor hytta. Jeg liker lyn og torden, s lenge ikke lynet slr ned i nrheten av meg.

Vi grillet, dro p fisketur i regnet, koste oss og spilte diverse spill. Akkurat slik skal en hyttetur vre. Spesielt nr det er jeg som vinner Geni. Jeg fler meg s smart da.


En liten ulempe med hytteturer, er at en hytte er ikke en skikkelig hytte uten et realt utedass. Helt siden jeg var lita har jeg vrt livredd for dodraugen, og det er jeg fremdeles. Spesielt etter jeg s filmen Dd Sn. Man vet aldri hva som bor nedi utedassen, som ligger og venter til du setter ned den kalde stumpen din p dasshlet. Fr du vet ordet av det blir du dratt ned i et hav av brukt dasspapir og drit. Og er det ikke dassdraugen som tar deg, s tr jeg vedde p at dassen knekker sammen under deg, og s havner du jammen meg nedi driten likevel. Derfor dro jeg aldri p do, uten vre sikker p at noen sto like i nrheten. Om uhellet skulle vre ute, s visste jeg at noen var i umiddelbar nrhet for redde meg. Dette viste seg komme til nytte i morges, da utedassen tydeligvis hadde blitt lekk i lpet av natten. Regn hadde sivet inn og gjort alt dopapiret vtt. Det er sikkert kjekt kunne trke vekk piss samtidig som man vasker seg nedentil, men man blir ikke akkurat s trr av det. Heldigvis for meg sto Joakim like i nrheten, og viste seg vre en ridder i skinnende rustning med sin hvite hest - i dette tilfellet var den hvite hesten det hvite dasspapiret.

Et annet problem jeg ser til mte hver eneste gang jeg drar p hytteturer er soveposer. Ordet sovepose gir meg avsmak. Denne prinsessa er nemlig vant til en deilig varm seng med ei varm og god dyne, samt tre puter - en under hodet, en mellom bena og til holde rundt. Det blir litt av et sjokk plutselig havne i ei kald, gammel seng med en sovepose. Soveposer er kalde, de har glidelser og er egentlig ganske ubehagelig sove i. Jeg foretrekker trekke ned glidelsen og bruke soveposen som ei dyne, og det er jo vel og bra, hvis man ser vekk i fra at glidelsen skjrer meg over alt.



Jeg har innsett at campinglivet ikke er noe for meg
, og jeg er vel egentlig ikke skapt for hytteturer heller. Likevel storkoser jeg meg nr jeg sitter i en varm hytte, omgitt av folk jeg trives med. Jeg fr mer og mer forstelse for hvorfor foreldrene mine absolutt vil ha ei hytte. Hytte er koselig! Spesielt nr man vinner Geni.


- Hva foretrekker du - hytte med eller uten utedo?


Hva skal jeg gjre n da?

Det har vrt et slit. Disse siste ukene. Jeg har vandret rundt i en eksamenstke og ikke oppfattet noe som helst rundt meg. Sinnstilstanden min har vandret mellom vre stresset, apatisk, hysterisk, sint, trist og nervs.

Det har vrt eksamener p rekke og rad. Jeg har ikke hatt tid til puste mellom slagene. Noen eksamener har det gtt bra med. Noen eksamener aner jeg ikke hvordan det har gtt p. Dessuten har jeg igjen en halv eksamen, og jeg er usikker p hvordan den blir tatt i mot av sensor. Det er dog en hjemmeeksamen, som jeg er halvferdig med. Den skal leveres senest tirsdag og jeg er ikke stresset. Det gr s fint atte!

N sitter jeg her i senga og puster ut for frste gang p sikkert godt over en mned. Kroppen min er s vant til vre stresset og hysterisk at den ikke lengere vet hvordan den skal slappe av. Skuldrene mine er s stive at de nekter slappe av. Jeg skal nyte denne kvelden, og bare slappe av.

Det er bare det at... jeg kjeder meg! Den siste mneden har jeg hatt noe gjre hele tiden, og n har jeg plutselig ingenting jeg m gjre. Det fles s rart. Da jeg leste til eksamen var det ti tusen andre ting jeg heller ville gjre. N vil jeg ingenting. S rart.

Det er likevel deilig. Jeg har mer eller mindre sommerferie n. Jeg kan sove lenge, jeg kan nyte livet og jeg kan endelig smile igjen. Jeg smiler - selv om eksamen i dag gikk drlig. Det fr bare vre.

Jeg er fri! Hva skal jeg gjre n da?


Hva skulle jeg gjort uten facebook?

Uten facebook hadde jeg ikke klart holde meg oppdatert p noen ting. Jeg hadde garantert ikke husket bursdagene til venner, ssken og foreldre. Uten facebook hadde jeg sikkert klart glemme min egen bursdag. Takk og lov for at facebook finnes!


Engelskkunnskapene mine har heller aldri vrt noe skryte av, og takk og lov for at facebook hjelper meg til bli bedre p det omrdet. "Your anniversary with Joakim is p 4. juni."


Om 11 timer starter eksamen i analytisk kjemi og jeg er overhodet ikke forberedt. Fikk migrene i gr kveld, og har nesten ikke klart lese noen ting i dag. Lrdag var jeg p jobb hele dagen, s da var jeg s utslitt da jeg kom hjem at jeg ikke engang orket pne bkene. Fredag hadde jeg hatt eksamen i organisk kjemi, og da var jeg s psykisk nedbrutt at jeg begynte grine bare av tanken p lese til en ny eksamen. Dette kommer ikke til g bra. Jeg er innstilt p at jeg kommer til stryke, og blir ikke lei meg hvis det skjer. Snn er det bare.

Det som ikke gikk, det gikk ikke. Kanskje gr det neste gang. Jeg gir egentlig litt faen akkurat n. Senest tirsdag i neste uke har jeg levert den hittil halvferdige hjemmeeksamenen min, og jeg har offisielt ferie. Sommerferie! Endelig fr jeg slappe av i en mneds tid fr jeg skal begynne lese til matteeksamen. Stryker jeg p analytisk korter jeg kanskje ned litt til p ferien, men den tid - den sorg.

Alt kommer til bli s bra uansett. I slutten av juni flytter Joakim og jeg sammen og blir offisielt samboere med ansvar for egen konomi og skittentysvask. Det er ferie. Det er sommer og det er sol..eller regn og hagl med tanke p at vi befinner oss i Trondheim. Uansett, s blir alt s mye bedre. Jeg ser framover med et smil.



Joda, neida, s..

He he he-heeeeh.

Jeg forlot eksamenslokalet etter halve tiden i dag. Av en eller annen grunn gikk det raskt gjre oppgavene. Det vil derimot ikke si at jeg gjorde oppgavene p en tilfredstillende mte. Mange av oppgavene var jeg usikker p, og en oppgave visste jeg ikke engang hva handlet om. Jeg kan ikke huske at vi har hatt om dette p skolen. Tull og fanteri fra "eksamensoppgavelagerens" (hvem er det egentlig som lager eksamensoppgavene?) side alts!

Det fltes godt at jeg ikke var den eneste som forlot lokalet tidlig. Etter en raskt sammenligning med de andres svar, s skjnte jeg at enten har jeg vrt p skikkelig brtur eller s har de andre dritti p draget. Jeg tror det frstenevnte. Uansett, s svarte jeg p alle oppgavene og det burde iallefall vre nok til st. Hper jeg.

Godt med helg da kanskje? Nei. Jeg har eksamen i analytisk kjemi p onsdag, og jeg kan ingenting i det faget. Det er jo ikke kjemi, det er matematikk! Grusomt. Jeg skal uansett gjre mitt beste, slik jeg alltid gjr og s fr vi bare krysse baller, pupper og fingrer.


Tunga rett i munnen

Jeg satt midt i eksamenslesing til organisk kjemi, svetten rant og trene var ikke langt unna. Konsentrasjon kan ikke sies vre min sterkeste side, men akkurat i dag har jeg forskt holde tunga rett i munnen. Det er siste dag fr eksamen i organisk kjemi, og jeg vil ikke stryke. Jeg satt i s dyp konsentrasjon, at da mobilen min ringte knakk jeg blyet p blyantpenna og hylte av sjokk. Det er sjeldent at mobilen min ringer, jeg er ikke s populr.

- Hei! Har du sjekket eksamenskarakterene dine? spurte ei klassevenninne.
- Nei. Har de lagt ut noe nytt alts? spurte jeg og kjente at pulsen kte litt.
- JA! Karakterene i med.tek har kommet!
- nei!! Jeg ringer deg etterp!! ropte jeg mens jeg lp mot pc'n.

Det tok rundt tre minutter sl p pc'n. De tre minuttene fltes som tre dgn. Hjertet banket raskere og raskere, og tanker om at jeg hadde strket fly gjennom hodet p meg. De to minuttene det tok meg komme inn p studentweb, der karakterene blir lagt ut, fikk meg nesten til kaste pc'n i veggen. Makan s treg pc'n plutselig skulle vre akkurat da jeg skulle sjekke karakterene.

Jeg lukket igjen ynene mens jeg klikket meg inn dit karakterene ble vist. Jeg trakk pusten dypt og pnet ynene raskt, slik man trekker av et plaster raskt. Det er bedre f det oversttt, for minske smerten. Da jeg s karakterene mistet jeg pusten et yeblikk. "De m ha gjort en feil. Dette kan ikke stemme. Noe er galt.", var alt jeg klarte tenke der en stor B lyste mot meg.

Da jeg forlot eksamenslokalet sist fredag, kun etter 20 minutter, var jeg 100% sikker p at denne eksamenen hadde gtt strake vegen til helvete. Jeg hadde gjettet p 3/4 av sprsmlene, og det er ikke akkurat det smarteste man gjr p eksamen. Enten er jeg veldig flink til gjette, eller s har den personen som rettet eksamen vrt full. Noe m da vre galt. Jeg er overlykkelig! Den praktiske eksamen i medisinsk laboratorieteknologi gikk ogs bra, med tanke p at jeg fikk besttt. Det var kun besttt eller ikke besttt p den. Hurra!

N m jeg bare holde tunga rett i munnen fram til onsdag. I morgen har jeg eksamen i organisk kjemi. Allerede p onsdag har jeg eksamen i analytisk kjemi, et fag jeg overhodet ikke forstr eller mestrer. Mlet mitt p onsdag er f en stkarakter. Jeg blir strlende fornyd med en E. Jeg sikter ikke mot stjernene, heldigvis.


Snart p tide flytte

I dag dro Joakim og jeg for se p leiligheten vi skal bo i det neste ret. Den er "rett over gata" fra der vi n bor, og er nydelig. Fine farger, mye plass til Joakim og meg - og enda bedre, jeg har ftt meg walk-in-closet. Oh, hello dear heaven! Leiligheten ligger i tredje etasje og sola skinner inn hele dagen, s den er varm stort sett hele tida. Den er nesten fullt mblert, og det eneste vi trenger kjpe inn er noe kjkkenutstyr, hndduker og sengety. Det er nesten for godt til vre sant!

Det er rart tenke p at om en mned og en uke bor jeg ikke lenger hjemme. Da m jeg vaske klrne mine selv, holde det rent og pent rundt meg, samt lre meg lage sunn og nringsrik mat som ikke bestr av kun nudler og Fjordland. Det blir herlig! Jeg er veldig spent p hvordan Joakim og jeg kommer til takle mtte klare oss helt selv. De siste rene har vi jo mer eller mindre bodd sammen hjemme hos moren hans, s vi vet at vi fungerer sammen. Jeg tror likevel Joakim kommer til falle stygt ned mot bakken den dagen han innser at det ikke finnes husnisser som rydder opp og vasker rundt han. Her er det ingen kjre mor, som vasker klr og hus for han. Han fr vr s god bidra litt selv. Det gr s bra s.

Foruten dette kan jeg opplyse om at jeg kun har tre eksamener igjen, hvorav en av dem garantert gr til helvete. Og det sier jeg med en positiv innstilling. S drlig er jeg i det faget. De to eksamenene jeg hadde p fredag gikk ikke direkte som forventet. Den praktiske delen gikk i grunn greit, men den teoretiske ble bare tull. Jeg hater avkryssningseksamener. Hjemme, borte, uavgjort - og vet ikke. Det er de fire svaralternativene. Jeg gjettet p halvparten. Hallo, stryk og djevelskap!

Jeg er egentlig ganske s fornyd n.


Eksamenslesing og blod

Det er ikke mye som skjer n om dagen. Jeg er fremdeles midt opp i eksamenslesingen, og jobber for harde livet (sikkert..). Det gr mest i lese i et rolig og ikke-stressende tempo. I morgen har jeg to eksamener, en praktisk og en teoretisk. Jeg gruer meg, samtidig som jeg er mkkalei og bare vil bli ferdig.

Grdagen ble ikke brukt s masse til eksamenslesing, da jeg ga blod midt p dagen. Jeg fant ut at blodgiving var en god unnskyldning til ikke lese tidligere p dagen, og det var utrolig mer givende spille The Sims 3 p ettermiddagen. I natt derimot, da leste jeg s det suste i veggene. Helt sant.




gi blod er egentlig ikke s ekkelt.
Det gjr ikke vondt, og det er raskt unnagjort. Nla dere ser jeg har stukket i armen, ser ganske stor ut. Det er den forsvidt, sammenlignet med vanlige kanyler. Slike nler man stikker i arma nr man tar blodprve, vet dere. Det jeg synes er litt morsomt, er at det gjr vondere ta en vanlig blodprve enn bli stukket med den saken dere ser p bildene over. Det er litt ubehagelig, men ikke vondt. Og jeg er en skikkelig pyse.

Dessuten har blodbanken den beste isteen jeg noen gang har smakt! Det er nesten litt srt at jeg gledet meg til dra nedover dit for gi blod, kun fordi jeg hadde s lyst p den isteen. Jammen bra at blodtypen min er noe de virkelig nsker, slik at jeg blir ringt opp med jevne mellomrom og fr kose meg med iste! Srt.

Jeg kan ogs opplyse om at jeg n har meldt meg som beinmargsdonor. Det var forbausende enkelt, det var bare si ifra til de som jobbet i blodbanken om at jeg ville bli donor - for deretter fylle ut et skjema og ta en blodprve som de tok samtidig som jeg ga blod. Sjansen for at jeg matcher med noen er veldig liten, men det gjr godt vite at jeg kanskje en gang i framtiden kan bidra med redde livet til noen.

Hvis du nsker bli benmargsdonor, m du frst melde deg som blodgiver. For bli blodgiver kan du oppske blodbanken der du bor (for min del er det i Trondheim - i Laboratoriesenteret ved St. Olavs hospital. Mail-adressen deres er: blodgiver@stolav.no), eller du kan registrere deg p giblod.no (jeg ser forresten at den linken jeg har gitt dere ikke fungerer for tiden, jeg tror de har blitt hacket). Du kan ogs lese om det p Rde Kors sine sider, eventuelt google det for harde livet. Hvis du vil finne ut hva mail-adressen, eller telefonnummeret til din lokale blodbank er det jo bare google det. Det tar deg sikkert 3 minutter.

Visste dere at Norge er det landet i Vest-Europa som har lavest antall blodgivere i forhold til befolkningstallet? Det er egentlig ganske trist med tanke p at blodgiving ikke er noe problem. Jeg skulle nske at alle som kan gi blod, hadde meldt seg som blodgiver. Tross alt, man fr jo servert tidenes beste iste!

Dette er sikkert det fjerde innlegget jeg skriver om blodgivning, og jeg vet at det kanskje er masing om emnet. Likevel mener jeg at folk burde vre mer opplyst om dette emnet. Jeg hadde aldri tenkt over gi blod fr jeg leste bloggen til Regine, som skrev veldig mye om dette og opplyste folk om hvor viktig blodgivning og benmargsdonasjon er. Mlet mitt er at iallefall en av leserne mine skal f opp ynene og oppske sin nrmeste blodbank. Er du over 18 r kan du gi blod, forutsatt at du ikke har hatt kreft, prostituert deg, har smittsomme sykdommer samt en del andre krav de har. Det skader ikke oppske blodbanken for mer informasjon, tross alt kan blodet ditt redde et liv!

Over og ut. Jeg skal lese mer om blod, bakterier og mikroskop n.



Velfortjent premie

I gr kveld la jeg meg med en lykkeflelse. Det er en flelse jeg ved enkelte anledninger fr nr jeg vet at jeg kan sove lenge dagen etter. Alarmen var stilt inn p klokken tolv, jeg ville jo ikke sove bort hele dagen selv om jeg fikk sove lenge. Jeg hadde nesten sovnet da jeg brvknet og inns med en synkende mageflelse at jeg skulle st opp klokken halv ni.

Hele grdagen var full av tull fra min side. Jeg begynte nesten grte da jeg inns at det var sndag og ikke lrdag. Joakim og jeg rakk nesten ikke kinoen i gr kveld, kun fordi jeg hadde sett feil p klokken og psto at vi hadde god tid. Bursdagskaken til mormor holdt p bli brent, kun fordi jeg glemte av klokken og var mer opptatt av spille p King.com. Jeg hylte ned i puta da jeg inns at jeg mtte st opp tidlig i dag for ta vaksine. Bare tull og tys. En god ting kom det iallefall ut av grdagen, jeg vant meg en massasje i poker. Joakim og jeg har begynt spille poker om ting vi egentlig ikke vil gjre for den andre, men som vi vet at den andre setter pris p. S er det da om vinne, hvis ikke er du stuck med gjre noe du egentlig ikke vil. Kjekt at jeg knuser han mesteparten av tiden.

Uansett, da vekkerklokken ringte halv ni i morges, var det like fr jeg vurderte betale et gebyr for ikke ha mtt opp til vaksinasjonstimen. Det hadde nesten vrt verdt det. Helt serist, hvem er det som har lyst til forlate den varme senga klokken halv ni om morgenen, kun for bli stukket i arma? Ikke jeg, men jeg gjorde det likevel.

Vaksinasjonsdamen var kjempehyggelig. Det gjorde nesten ikke vondt da hun stakk meg. Dessverre viser det seg at jeg n har ndd en alder der premie etter sprytestikk ikke lengere er en selvflge. S jeg forlot vaksinasjonskontoret med en vond arm og ingen premie. Vel, det kom ikke p tale. Mulig jeg er 22 r til hsten, men jeg syntes helt rlig at jeg fortjente en premie. S jeg dro p en liten shoppingrunde. N hater jo jeg shopping, men nr jeg finner noe jeg forelsker meg i med en gang - da er det greit.

Det tok meg under et kvarter finne den velfortjente premien min, og n sitter jeg i senga halvveis lykkelig og halvveis nedstemt. Nedstemt fordi jeg er trtt og vil sove. Nedstemt fordi jeg vet at jeg ikke kan sove, siden jeg m lese til eksamen. Lykkelig fordi jeg kan sove lenge i morgen. Lykkelig fordi jeg har en ny topp. Lykkelig fordi jeg vet at om nyaktig fem minutter skal jeg plage Joakim til han vkner. Det er min nye hobby. Fr ikke jeg sove, fr ikke han sove. Rett skal vre rett.

Dette er forresten et bilde av den fantastisk gode sjokoladekaken jeg bakte til mormor.
Glasuren ble laget av smeltet stratos, blandet med litt vann, smr og kaffe.
Smaker godt!




Fint..

Jeg slo opp ynene og kjente en panikkflelse langt nede i magen. Hva var klokken? Dette var tirsdag morgen, dagen da jeg skulle ha eksamen i statistikk, og jeg flte nesten at jeg mtte vre der i god tid. Jeg tok en rask titt p klokken og den lille panikkflelsen i magen bredte seg utover i hele meg. Klokken var ni og jeg skulle mtt opp for over et kvarter siden!

Jeg lp rundt omkring i bare trusa og ropte som en galing. " nei, nei, nei, nei!! Faen, steiki, nei nei nei nei nei!" ropte jeg mens jeg febrilsk forskte finne klrne mine. Joakim vknet og ble like stresset og panisk som meg. Jeg satte meg ned i senga og begynte hyperventilere, mens trene trillet og en flelse av et ydmykende nederlag brant nede i magen. Jeg klarte ikke tenke klart. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. Klokken var allerede fem over ni, og eksamen hadde allerede begynt.

Joakim hadde gtt ut av rommet mens jeg stresset rundt som en forvirret og hysterisk lemen. Tydeligvis hadde han funnet en lsning p problemet, og kom inn p rommet igjen for si ifra. "Jeg tror du br kle p deg og gjre deg klar til dra, det kommer en taxi om noen minutter. Dette skal g bra, Lotte. Ikke vr lei deg, bare pust rolig og gjr deg klar til dra", sa han mens han holdt rundt meg. Klokken ti over ni sto det en drosje utenfor og ventet p meg.

Jeg lp ut til bilen- uten vaske meg, pusse tennene eller tisse. Egentlig skal jeg vre fornyd med at jeg i det hele tatt hadde greid kle p meg klrne mine. "Jeg m ned til nidarhallen, kjr i en helvetes fart, jeg er sent ute til eksamen!", sa jeg til taxisjfren, og jeg mtte ha sett rimelig gal ut der jeg satt med hret til alle kanter og med en ekkel morgennde. "Nr skal du mte opp da?", spurte han og ga meg et merkelig blikk. "For snart en halvtime siden. Eksamen begynte for snart et kvarter siden", sa jeg med trer i ynene. Det var stort sett det eneste vi sa til hverandre p vei nedover. Han tok meg p ordet og kjrte i en helvetes fart nedover, og klokken ti p halv ti lp jeg inn i nidarhallen p leting etter eksamensvakter.

Mot alle odds slapp de meg inn, og jeg hadde to og en halv time til rdighet for gjre en haug med statistikkoppgaver jeg ikke skjnte en dritt av. Klokken tolv lp jeg ut av eksamenslokalet p jakt etter et toalett. sitte p en vond stol i to og en halv time, mens jeg kjente at blra presset p hjalp overhodet ikke p konsentrasjonen.

S hvordan gikk det med eksamen? Jeg er 90% sikker p at jeg strk, da 3 av 4 oppgaver var noe jeg ikke mestret. Det er typisk min flaks at jeg ikke fikk noe av det jeg kunne, og den ene oppgaven jeg kanskje kunne greid spolerte jeg ved rote det til noe inn i granskauen. Dagen fr eksamen var jeg overbevisst om at jeg kom til gjre det kjempebra p denne eksamenen, siden jeg fikset de fleste oppgavene. Nei.. Ikke det, nei.

Kort og godt kan man si at jeg betalte 155 kroner for stryke p en eksamen. Fint..


Hei hei HEI!

Plutselig var jeg vekke i over en uke, og ikke en eneste sjel ble bekymret for meg her inne. Men frykt ikke godtfolk, jeg lever i beste velgende! I det siste har jeg vrt p hyttetur, jeg har spist meg feitere enn jeg allerede er, jeg har solet meg rd og jeg har drukket meg fin p vin. Jeg har vrt p kino, vrt med familien, ftt masse massasje av Joakim, knust Joakim i poker (som deretter mtte skifte p senga, hei hei rent sengetrekk!) og jobbet litt for lite med eksamen. Fra og med i morgen skal jeg vre kjempeflink og jobbe masse med eksamen helt fram til 7 juni. Det blir en hard mned.

Jeg kunne skrevet mer, men helt rlig s er jeg mkklei av blogging. Nr jeg ikke har noe interessant og morsomt fortelle, s fr det bare vre. Ikke har jeg tid til lese andre blogger heller, selv om jeg vil. Jeg skal sette av litt tid etterp til lese bloggene til de jeg er blitt litt snn derre blogge-glad i. Dere vet hvem dere er, selv om jeg ikke alltid er like flink til kommentere - husk, jeg leser alltid det dere pser ut.

Jeg avslutter dette innlegget med en eksplosjon av fine bilder fra psken og livet mitt.


Improvisert kjleskap p hyttetur


Pskeaftens outfit. Riktig kledd for sitte ut foran blet hele kvelden og natta.


Valper er ste... s lenge de sover.


Joakim klager p at jeg roter for mye, men personlig mener jeg dette "rotet" setter en personlig preg p rommet hans.


... som sagt, et personlig preg..


... som sagt, valper er ste nr de sover.


Jeg er kanskje ikke noen klpper p kjkkenet, men dven jeg er flink til lage skeive muffinser. Det var planlagt..




Dere hrer fra meg nr dere minst venter det.


Drar p hyttetur med pskeegg i bur

I morgen drar jeg p hyttetur med ei venninne og familien hennes. Det blir kjempekoselig tror jeg. Jeg har ikke vrt p hyttetur p flere r snart. Det blir dermed ikke noe blogging eller lesing av blogger p noen dager, men jeg tror ikke det gjr spesielt stor forskjell med tanke p at jeg ikke har rrt pc'n skikkelig p flere dager. Bare det se p pc'n gir meg avsmak. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er akkurat som om jeg har vrt i et veldig langt forhold og n er mkkalei av kisen. Jeg er ikke mkkalei av Joakim alts, men av pc'n. Ikke misforst.

Starten p denne pska har blitt brukt til nyaktig det jeg mener den skal brukes p. Storspising av godteri, harrytur til Sverige og lesing av bker. Det er deilig. Alle stressende tanker om kommende eksamener er blitt dyttet langt bakover takket vrt 800-siders lange bker om mammutsex og steinaldermenneskesex, og s klart en haug med godteri.

Uansett, jeg skal en tur ut i kveld og fr slenge meg rundt med pakke til helga. Jeg sender en stor takk til listomanen-Lotte, som har fikset en liste slik at jeg slipper glemme noe. Hva skulle jeg gjort uten henne?




Dessuten gjr det godt langt inn i hjerterota vite at jeg fremdeles er mors lille prinsesse:


God pske til alle sammen!


nsker



Det er mange drmmer jeg har. Det er to spesielle nsker jeg har hatt helt siden jeg var lita. Jeg skulle nske at jeg kunne synge fint. Gjerne sunget s pent at folk ikke holdt seg for rene og falt om i koma rundt meg. Og jeg skulle nske jeg kunne danse. Akkurat n skulle jeg nske jeg danset like bra som denne hunden. Det er alt jeg har si i dag, siden jeg tok en spontantur ut p byen i gr. I dag er jeg helt kake. Kake.. Jeg har lyst p kake. Nei, jeg har lyst p pai. Varm blbrpai med vaniljeis.. Dette ble bare tull.

I morgen skal jeg en tur til Sverige og hamstre inn snus og bacon. Tenkte det var av interesse for dere vite det.

God pske!


Oppdatering

Denne uken har jeg vrt i praksis p et legesenter. Jeg har stukket i folk, blitt kalt vampyr, ftt ros og nesten ftt en pasient til besvime. Alt i alt har dette vrt en lrerik uke, og jeg tror faktisk at jeg vil jobbe p et legesenter en gang i framtiden. Mens jeg venter p at Horatio skal ringe meg fra Miami, s klart. En vakker dag ringer nok CSI og ber meg p sine knr om komme over det store vannet for fange skurker!

En liten nedtur i dag var at jeg vknet med kjempevondt i hnda. Det ble bare verre og verre utover dagen, og jeg ble sendt hjem tidlig fra praksisen. Jeg klarte ikke lfte noe uten at det gjorde vondt. bye fingrene til en knyttneve gjr vondt. Jeg klarer ikke vri p hnda heller. Den m rett og slett holdes i ro. Det kan vre en begynnende betennelse, eller det kan vre noe annet. Jeg hper det er noe annet, og er jeg skikkelig heldig gr det over innen i morgen. Eller kanskje til over helga. Jeg hper det. Det som er litt komisk er at det er runkemuskelen det gjr vondt i, og jeg har da ikke runket noen ting jeg. Derimot har jeg tatt masse blodprver med den hnda. Kanskje den samme bevegelsen om og om igjen, har frt til at muskelen har blitt irritert.

Joakim og jeg har forresten kanskje funnet et sted vi kan leie. Det er et fantastisk tilbud og jeg er rimelig sikker p at vi vil ta det tilbudet. Jeg hper alt gr i boks. Isfall flytter vi sammen i juli. Til en mblert tre-roms leilighet. Det hadde virkelig vrt fantastisk!

Jeg venter i spenning p hva som skjer framover, men i kveld skal jeg bare slappe av med smertestillende krem, smertestillende tabletter, ingefrl og ei bok. Jeg hadde egentlig gledet meg masse til mte Marianne og Malin i kveld, men det fr heller bli en annen gang. Selv om det er litt trist sitte inne i kveld igjen - jeg har jo gjort det hele denne uken. Drittarm. Jaja, god ferie og god helg!


Headerproblemer

Jeg vknet i dag og flte at noe var feil. Det var noe som plaget meg. Jeg s rundt meg og oppdaget alt rotet p gulvet. Det l en haug med klr p gulvet. Nei, forresten, det ligger en haug p gulvet. Fremdeles. Den er snart like hy som meg. For se lyst p det, s slipper jeg bye meg ned s mye nr jeg skal ha det som ligger verst p haugen. Man m alltid se det fra den lyse siden.

Noe irriterte meg, og jeg kunne ikke sette fingeren p det. Det var ikke kleshaugen p gulvet. Det var ikke bokhaugen p gulvet. Det var ikke haugen med kopper og fat, som sto p bordet. Det var ikke skittent sengety. Det var ikke den tomme snuseska, skjnt den gjorde meg litt stresset. Det var ikke den ugjorte rapporten i analytisk kjemi jeg hadde utsatt i ei uke. Det var ingen av delene. Jeg brydde meg ikke.

En ren tilfeldighet gjorde til at jeg klikket meg innp min egen blogg. Da oppdaget jeg det. For snart ett r siden laget jeg meg en ny header til bloggen. Det var en midlertidig header. Jeg hadde store planer om endre den innen to mneder. Det skjedde aldri, og her satt jeg da og oppdaget hvor stygg den var. I ren desperasjon ordnet jeg meg en ny midlertidig header. Resultatet var ikke stort bedre, men denne headeren var iallefall annerledes.

N sitter jeg fremdeles og irriterer meg. Det er fremdeles noe som er feil, og jeg vet at det er headeren. Den irriterer meg. Jeg er ikke flink til lage headere og slikt, det er virkelig ikke min strste styrke. S da lurer jeg p, vet du om noen som kan hjelpe meg med lage header? Kanskje du selv kan gjre det?

Vr s sniiiill?



Ja, jeg har vinkorker i rene.




Du skal se mye fr ya faller ut

De drlige remixene dunket i rene mine. Jeg var langt i fra full nok til takle denne drlige musikken. Jeg sto utenfor et handicap-do og trippet opp og ned. Det var det eneste toalettet jeg hadde funnet i hele etasjen og jeg hadde sttt lenge utenfor. Hadde noen ddd der inne eller? Jeg sparket i dra og rev i hndtaket. Herregud, er det mulig bruke lang tid p do? Sikkert en gjeng med jenter som sto inni der og sminket seg i det skitne speilet. Typisk jenter dra p do sammens.

Det var lrdagskveld og jeg var p byen for frste gang p to mneder. De siste helgene hadde jeg sittet inne alene og vrt usosial. Jeg flte meg som en eremittkreps. De frste tre helgene syntes jeg det var deilig sitte inne for meg selv. Jeg kunne bruke kveldene p Lotte-tid. Se serier, spille teite internettspill, lese bker og generelt stresse ned. Da det hadde gtt en hel mned siden jeg sist var sosial i helgene, var det ikke like deilig lengere. Det ble kjedelig og jeg lengtet ut. Av gammel vane holdt jeg meg inne og var usosial. Jeg begynte rope i putene og lakkerte neglene. Jeg lakkerer aldri neglene mine!

Denne lrdagskvelden fikk jeg endelig en mulighet til vre sosial. Da jeg var p bursdagsvors hadde jeg det kjempemorsomt, og kunne ikke forst hvorfor jeg hadde holdt meg hjemme alene i helgene. Da jeg ankom byen inns jeg med ett hvorfor byturer ikke hadde fristet lengere. P byen er det bare masse fulle idioter, som dytter og sler sprit p deg. Den eneste mten unng irritasjon over dette er selv vre den fulle idioten. Og det koster penger. Det er dyrt dra p byen. Inngangspenger, drikkepenger og kebabpenger. Dessuten blir jeg aldri like full som alle andre. Innen jeg rekker bli den fulle idioten, ligger jeg over ei doskl og spyr opp galleblra mi.

Jeg vurderte dra hjem. Det var et elendig utested, med elendig musikk og jeg hadde mistet de jeg var med. Jeg mtte noe inni helvete p do, og det eneste toalettet jeg fant var okkupert av fulle idioter. Irritasjon! I ren frustrasjon forskte jeg pirke opp lsen. Det tok meg mange forsk fr jeg greide det, og neglelakken flasset av i forskene p lse opp dren. "Helvete! Jeg som hadde slitt snn med legge den neglelakken der perfekt!", tenkte jeg mens jeg vurderte for og i mot om jeg skulle rive opp den n ulste dren. Jeg var ikke full nok til gjre spontane idiotiske handlinger og gikk min vei. Det kjentes ut som om blren skulle sprenges, og jeg snudde om for g tilbake til toalettet. Fulle folk eller ikke der inne, jeg mtte pisse. Jeg rev opp dren og fikk hakeslepp.

Der sto en kis og tok ei dame opp etter veggen. Jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller ikke. Jeg kunne ikke akkurat blse ut med en kommentar av typen "get a room". Jenta med det rde hret fikk panikk. Med strmpebuksa ned p anklene forskte hun lukke igjen dren, men der sto jeg. "Jeg m p do jeg", sa jeg. Hun fikk mer og mer panikk, og dro meg inn samtidig som hun stengte dra. S der sto jeg da, inne p et skittent do sammen med noen som hadde sex. Jeg trakk p skuldrene og satte meg p dassen for gjre lette p blra. "Dven, kjekt med liveporn nr man sitter p dass da", tenkte jeg. Kisen forskte fortsette med henne, og jeg lurer p om de faktisk fortsatte litt. Helt til de oppdaget at jeg satt og glante p dem. "Fin truse du har der!", sa jeg og pekte p trusa hennes. "Jeg tror jeg har akkurat den samme. Du kjpte den p H&M, ikke sant?", kommenterte jeg. Det fikk fart p henne. Plutselig sto hun der og hoppet opp og ned i et febrilsk forsk p f p seg klrne. Hun var ute av dassen innen jeg rakk vaske hendene. Og kisen? Han var full han. Han bare sto der, helt apatisk og forskte lukke igjen buksesmekken. Jeg fant ut at det var like greit komme meg ut. En stemme i bakhodet mitt sa meg at det ikke var noe smart sjakktrekk befinne seg alene inne p en do med en full og kt fyr. Kte fyrer er jo veldig uberegnelige.

Vel ute fra pornodassen fant jeg igjen venninnene mine, og fortalte at jeg ville dra hjem. Joakim kom for hente meg og jeg mtte han i et lyskryss, smilende med en kebab i handa. Den lykken jeg flte inni meg da jeg sto der med kebaben i handa og s at kjresten min kom for hente meg, kan ikke beskrives med ord. Jeg sto der sikkert og smilte som en idiot. Men jeg var iallefall ikke en full idiot.


Min nemesis

De str der og stirrer p meg. Roper p meg. Frister meg. Torturerer meg. De ser s ste og uskyldige ut. Jeg vet de kan tilfredsstille meg. Jeg vet de kan gi meg et yeblikk med ubetinget lykke og kjrlighet. De er s store. Fyller hele meg. Jeg vil ha dem. Eller iallefall en av dem. Jeg kan klare meg med en av dem. Det er alltid kjekt ha en stor og god en i bakhnd.

Jeg holder snart ikke ut. Jeg vil bare smake litt. Kose meg litt. S stor og brun, og hvit innvendig. Det verker i hele kroppen min, jeg lengter snn. Jeg hater dem. Virkelig. Og jeg elsker dem. Virkelig. De vet de gjr meg vondt, og likevel str de der og ser s ste ut.


Se, der str de. De ser veldig ste ut, men egentlig er de utrolig utspekulerte. Jeg har stirret lengelsfullt p dem i fem timer. I alle de fem timene har de stirret fristende tilbake. Ved frste yekast ser de kanskje kun ut som to sjokoladeharer. Sannheten er at de er Kindersjokoladeharer. Min akilleshl. Jeg tror jeg har mtt min nemesis.


4 r, snart 26?

I det siste har jeg vrt veldig drlig p oppdatere. Hovedgrunnen har vrt at jeg ikke har hatt noen humoristisk sans de siste ukene. Det har vrt mye skole og ingenting spennende har skjedd. Nr ingenting spennende har skjedd, klarer jeg ikke skrive noe morsomt. Nr jeg ikke skriver noe morsomt er det ingen vits i skrive i det hele tatt. Derfor har jeg holdt kjeft. N har derimot Joakim sltt til igjen, og jeg kan fortelle dere om den koselige natten min.

Det var sndagskveld og jeg ville legge meg relativt tidlig, slik at jeg skulle komme meg opp i dag. Joakim derimot, han dro p bursdagsselskap og erklrte at han skulle p hardfylla. Joakim holder det han lover. Klokken to hadde jeg akkurat sovnet. Jeg vknet til av at det smalt i ytterdra. "Sikkert bare Joakim som kom hjem", tenkte jeg og snudde meg rundt for sove videre. Plutselig hrte jeg ekle brekningslyder fra toalettet. "Snart 26 r og kan ikke engang drikke", tenkte jeg og forskte stenge ut lyden. Etter en halvtime med brekningslyder orket jeg ikke mer. Jeg kledde p meg og gikk for sjekke om Joakim var dden nr.

Der l han med hodet og hendene nedi dosklen, og spydde. Med hendene nedi doen. Jeg spurte om han trengte hjelp, og fikk ikke noe svar. Akkurat da begynte jeg lure p om man kunne spy i dde. Etter mye om og men fikk jeg presset ut noen grynt av han, som jeg tolket til at det hadde blitt litt mye drikke. Man kan ikke tilby gratis shots til et blokkbarn. Blokkbarn er fattige og tar i mot alt som er gratis. Jeg hentet litt cola til den stakkars fulle karen min og da ble han plutselig emosjonell.

"Lotte..?"
"Ja, Joakim?"
".... lske d.."
"Jada, jada. Drikk cola du n"
"Kan du ordne med spybtte til m?"
"Ok"
"...du e verdens beste kjreste..."
"Mhm, vet"
".. e s fuuuull!!" P dette tidspunktet snufset han og jeg var redd for at han skulle starte og grine.

Jeg ordnet en spybtte og gjorde klar sengen til ham. Det tok meg et kvarter f han i seng. Ikke klarte han reise seg fra dassgulvet, ikke klarte han g selv og ikke klarte han sette seg i senga uten falle ned. Da han skulle kle av seg skjorten, brast nesten hjertet mitt. Herregud. Han satt i en evighet og forskte kneppe opp knappene. Jeg ville hjelpe han, men da slo han bort hendene mine og ga meg et stygt blikk. Til slutt ga han opp og begynte legge seg ned med klrne p. Det var det jeg visste. Det var ikke bortkastet g omsorgsfag p vgs, for jeg kan nemlig kle av og p folk som ligger til sengs.

Etter at jeg endelig hadde ftt av han klrne og lagt han trygt i sengen, samt reddet unna alt som eventuelt kunne blitt truffet av en spystrle eller en veltet spybtte, var jeg klar til legge meg selv igjen. Dessverre klarte jeg ikke sovne, fordi et damplokomotiv l og snorket ved siden av meg.

4 r, snart 26? Jeg blir nesten fascinert over at det gr an bli s hjelpesls. Nesten et under at han kom seg hjem. Makan.


Snn ellers kan jeg fortelle at Joakim og jeg har pratet litt sammen. Vi har funnet ut at det er p tide at vi forlater redet og flytter for oss selv. Slik det ser ut n skal vi nok leie et eller annet sted s snart sjansen byr seg. Forhpentligvis skjer det fr sommeren. Hurra!


Lotte vs. Trondheim og livet

I gr da jeg la meg var det vrvr der ute. Vel, all regnet og vinden minnet mer om hst, men snen var iallefall borte. Da jeg vknet i morges var alt hvitt der ute. Jeg burde vel egentlig skjnt allerede da at jeg burde holdt senga. Da jeg sto p kjkkenet i de tidlige morgenstundene og smurte meg brdskive (jeg liker ikke brdskive engang!), ante jeg fred og ingen fare. Det var helt stilt i leiligheten, jeg visste at alle l og sov. Plutselig s jeg en bevegelse i yekroken. Jeg snudde meg og s noe st der. Jeg klarte ikke registrere nyaktig hva det var som sto der. Min automatiske reaksjon var hyle for full hals. Jeg har en teori om at hvis jeg hyler hyt nok hvis en innbruddstyv eller et morderisk spkelse lister seg inn p meg, s vil alle andre hre meg og redde meg. S da sto jeg der da, med kjkkenkniven i hnda og hylte. Da jeg hrte en kjent stemme hyle like hyt, ble jeg helt satt ut. Der sto jammen svigermor i morgenkpa. Jeg klappet igjen og kremtet. "God morgen", sa jeg og snudde meg mot brdskivene igjen. "God morgen", mumlet hun og gjorde sitt.

Det har snart gtt en uke siden jeg blogget, og likevel har jeg ikke noe spennende fortelle. Livet mitt er like spennende som en haug med klosser. Det fles mer morsomt rive det ned enn bygge det. Ikke i form av at jeg vil skade meg selv alts, bare i form av at jeg ikke synes det er noe gy med skole. Jeg vet at det er snakk om kun tre uker til med skole, s er det ikke mer undervisning. Det er snakk om tre uker med virkelig pgangsmot for lre siste rest. Det er snakk om gi litt av meg selv for gjre det bra. St p litt for bygge livet mitt - framtiden min. Jeg gir faen. Jeg synes det er morsommere rive ned klossene.

Humret mitt har forvrig vrt like ustabilt som vret i Trondheim. Det er bde solskinn, sn, regn og vind i lpet av en dag. Jeg er ikke i tvil om at dette har pvirket synet mitt p skolearbeid. Senest i gr kveld ble det torden og lyn ogs. Ikke i Trondheim alts, men p rommet til Joakim. Jeg har konkludert meg fram til at jeg er dum som en hjernedd sau nr det gjelder matematikk og statistikk. Jeg har ogs konkludert meg fram til at kalkulatoren min tler utrolig mye. Den har blitt kastet vegg-i-mellom s ofte at den rent teoretisk burde vrt knust i tusenvis av smbiter n. Det er vel sant som mor mi sier: "ukrutt gr itj". Personlig liker jeg kalle kalkulatoren min for Satans lille hjelper. Den er her for late som om den hjelper meg, mens det den egentlig gjr er delegge livet mitt. Helt sant.

Etter ha kastet den i veggen i gr, la jeg meg i fosterstilling og grt. Lenge. Det var deilig og slippe ut flelsene. I morges vknet jeg til en helt ny vinter der ute (det er s koselig at Trondheim nekter la vren slippe til alts. Nei.) og jeg flte for legge meg i fosterstilling igjen. Det gjorde jeg ikke. Jeg er en ekte hverdagshelt og sto opp. Lotte 1, Trondheim og livet 0

Da jeg bestemte meg for droppe undervisningen og dra hjem fra skolen, var det ikke hvitt der ute. Det regnet i alle mulige retninger. Jeg sverger - p enkelte tidspunkt virket det som om det regnet oppover. Vinden, vet dere, den helvetes vinden. Innen jeg ndde fram til bussholdeplassen var jeg gjennomvt. Som en vt sau. En hjernedd, dum og vt sau. Lotte 1, Trondheim og livet 1.

Jeg lurer p hva stillinga blir i morgen og om jeg velger bygge opp klossene, i stedet for rive dem ned.


Trbbel med jura

Jeg husker da jeg var 15 r gammel og plutselig en dag oppdaget at puppene mine hadde blitt strre. Jeg ble kjempeglad. Da jeg var 17 r gammel oppdaget jeg at de hadde vokst enda mer. Jeg var strlende fornyd, og mente de faktisk var ganske store. Hurra for pupper! P bildet under ser dere forresten hvordan jeg s ut p hret da jeg var 17.



Nyttrsaften 2008 var en minnerik kveld
. Jeg skal ikke nevne stort om den natten i skrivende stund, men jeg tenkte legge ved et bilde for illustruere hvor store puppene mine var p det tidspunktet. Jeg var 19 r gammel og litt i overkant beruset. Puppene hadde ikke vokst spesielt mye siden jeg var 17 r, og jeg hadde i bunn og grunn sltt meg til ro med at dette var utstyret jeg skulle ha resten av livet.



17 mai 2009 var det ret jeg trolig brukte bunaden min for siste gang. Vi er n kommet i 2011 og puppene mine bare: "BOOM"!



7 r har gtt siden jeg satt i bila og s puppene gjenspeile seg i bilvinduet. 7 r har gtt siden jeg virkelig la merke til jentene. 5 r har gtt siden jeg slo meg til ro med at 70B var den bh-strrelsen jeg skulle bruke resten av livet. Jeg vet ikke hva om skjedde. For mye potetgull, cola og sjokolade har visst lagt seg rett p jura, og n har jeg mttet kaste alle bh-ene mine. Fine bh-er, mange av dem faktisk ganske nye. Det er penger rett ut av vinduet det, for det koster ha pupper. Puppene mine eksploderte p null komma niks, og jeg la ikke merke til det selv fr jeg en dag oppdaget at puppene hang utenfor bh-en. "Hva har skjedd her?!", tenkte jeg. Det ble ganske dyrt kjpe seg nye bh-er.

N ser det ut til at jeg m invistere i en ny bunad ogs. Jeg har hele veien vrt glad i puppene mine og vrt fornyd med at jeg har noe mer enn ei diger rvv. Selv p drlige dager der den ene tydeligvis prver alt den kan for gjre seg strre enn den andre, selv p slike dager har jeg vrt glad i dem. Det er nemlig viktig vre glad i seg selv, akkurat som en er. Selv om det innebrer at man blir skrapa blakk, fordi man har mttet g til innkjp av nytt underty for alle penga. I gr begynte jeg tvile litt. Er det egentlig s bra at puppene har vokst i fra meg?

Jeg prvde bunaden min i gr. 17 mai 2009 var som sagt sist gang jeg brukte den. Jeg elsker bunaden min. En grnn nordlandsbunad. Den er kjempefin. Jeg tenkte ha den p meg p 17 mai i r. Det blir nok ikke noe av. Det gr ikke an f igjen hektene i brystregionen, og det var da jeg s dette at det virkelig gikk opp for meg. Det er trbbel med jura. Jeg kan ha blitt s feit som bare det, bunaden fr jeg p uansett. Men jeg kan virkelig ikke g rundt p selveste nasjonaldagen til Norge med puppene hengende utenfor bunaden! Tanten min foreslo at jeg skulle prve en stram sportsbh. Kanskje den klarer presse inn jura nok til at jeg fr igjen hektene. Eventuelt gjre som Gwyneth Paltrow i Shakespeare in Love og sulle meg selv inn i noe for presse dem flate. Jeg skal prve iallefall, kanskje det blir bunad p 17 mai!

Det gikk nettopp opp for meg at jeg har klart spytte ut et helt innlegg om puppene mine, og det poenget jeg egentlig skulle fram til var at bunaden min var blitt for trang oppi. Fantastisk gjort! Hvor mange ganger har jeg egentlig sagt pupper?


Lyd, lys og lukter

De siste dagene har jeg slitt veldig mye med migrene, det har til tider vrt grusomt. Spesielt med tanke p at jeg hver eneste dag har mttet mte opp p skolen. Det sitte p skolen med migrene er egentlig ikke det verste. Det verste er ta bussen.

Nr jeg har migrene blir jeg flsom for lys, lyder og lukter. Folk rundt meg har jublet og danset rumba fordi sola har bestemt seg for varme oss litt. Jeg har gtt med hodet byd og bannet for meg selv. Det er s lenge siden jeg har sett skikkelig sol, at jeg blir helt blendet. Ikke akkurat noe man nsker med et hode som hyler av smerte, men jeg lyver hvis jeg sier at vrvret ikke har pvirket meg humrmessig. Man kan ikke klage nr sola skinner og snen smelter. I gr s jeg folk sitte og sole seg i solveggen, og det er et syn jeg ikke har sett p over et halvt r! Skarpt lys eller ikke, jeg hilser sola velkommen.

Hvor var jeg hen? Jo, bussen. Lys er ikke et problem der. Alle lydene og luktene er derimot en utfordring. Folk som snakker, hytaleren som roper ut hver bussholdeplass, unger som skriker og drer som hyler nr de pnes og lukkes. Lydene kan jeg til dels stenge ut med ipoden. Enya og Secret Garden er fin musikk hre p i slike stunder.

Hadde det bare vrt funnet opp noe slikt for nesa. Det nytter ikke puste med munnen, for da hres jeg ut som en hund p en varm sommerdag. Dessuten m jeg konsentrere meg for klare og puste med kun munnen, og konsentrasjon er ikke noe jeg er spesielt flink til. Dermed sitter jeg der da og puster inn luktene. Luktene som blir forsterket nr hodet verker.

Mannen som sitter bak meg har ikke pusset tennene p flere dager. Han er nok en liten smugdranker, ut ifra den gamle alkoholnden hans dmme. Den kjekke mannen i slutten av tjuerene, som sitter ved siden av meg har drlig mage. Han sender ut sm smygere med jevne mellomrom, og hper vel at jeg tror det er noen andre. Men jeg er ikke dum. Jeg vet at selv kjekke gutter fiser. Ungen som ligger i barnevogna si har bsjet. Den middelaldrende mannen svetter og han glemte nok ta p seg deodorant i dag. Ungjenta p bakerste rad glemte sminke seg og ordne hret. Hun fikser hret med litt hrspray (hvem gjr forresten det p bussen?!). Den eldre damen med pelskpen fra 1800-og-frys-ihjel sitter p femte rad og ser fisefin ut. Hun har hndvesken sin i fanget og sitter rett i ryggen. Trekker ikke p en mine. Hun har trolig brukt opp halve gammeldame-parfymen sin i dag. Det lukter fisefin mormor p lang vei. Da jeg gikk bak henne p vei til bussholdeplassen, kunne jeg kjenne parfymelukten hennes p fem meters avstand. Kanskje hun flte at pelskpa luktet litt for mye dyr og sprayet den med godlukt. Hvem vet?

Alt jeg vet er at folk tenker lite p hvordan de lukter p bussen. Takket vre andre har jeg blitt mer obs p min egen kroppslukt. Hvis jeg har glemt pusse tennene, passer jeg p puste med munnen godt lukket. Jeg tar aldri p meg mye parfyme, bare akkurat nok til at man kan kjenne lukta hvis man lener seg mot meg. Jeg fiser ikke. Herregud. Jeg kan godt forst at folk med for eksempel KOLS ikke kan ta bussen. Jeg som er funksjonsfrisk kveles nesten av luktene!

Uansett, jeg har som sagt slitt med migrene de siste dagene. Der har dere grunnen til at jeg har vrt fravrende. Jeg kommer plutselig tilbake. Uten migrene.


Rde striper

Jeg tok meg fri fra skolen i gr for sitte hrmodell ei venninne som hadde prve. Man skulle tro jeg fikk sove litt lengere, siden jeg ikke skulle p skolen. Det skjedde ikke. Jeg skulle nske jeg var en person som vknet om morgenen uten vre trtt og sur. Heldigvis mtte jeg ta buss i sammenlagt en time for komme meg dit, og fikk sovet ut litt p bussen. Flashback til siste ret p videregende. Da gikk jeg nemlig p den skolen hun hadde prven p. Mange herlige minner fra da jeg sovnet p bussen og folk kastet appelsinbter p meg om morgenen. Jeg kan ikke forst at de turte det med tanke p hvor sint, stygg og ekkel jeg er nr jeg er trtt. Bildet under tok jeg akkurat da jeg gjespet, og jeg har konludert meg fram til at jeg m slutte gjespe offentlig. Det er en grunn til at gjesping offentlig blir sett p som noe uhflig. Ingen ser fine ut nr de gjesper.



Venninna mi gjorde egentlig ikke noe spesielt
annerledes med hret mitt. Siden jeg har planlagt spare til lang pannelugg, fant vi ut at det var lurest bytte side jeg har skillen min p. Helt fram til jeg startet p videregende hadde jeg midtskill og lang panneluff. Det s grusomt ut. Da venninnene mine tok mot til seg og sa i fra om at jeg kanskje skulle vurdere en sideskill istedet, tok jeg sideskillen p hyre side. Jeg har i alle r siden den gang irritert meg grnn og gr over at panneluggen aldri ville ligge mot venstre. Jeg har noen ste sm kvrviller (for blande inn trndersk i et ord som sikkert ikke finnes) der, som gjorde til at panneluggen delte seg og ville ligge i forskjellige retninger.

Det tok meg og venninna mi over ett r p finne ut at vi kanskje kunne prve bytte side jeg har skillen min p. I ett r, helt siden jeg startet sitte modell for henne, har hun irritert seg over disse grusomme kvrrvillene. Jeg har irritert meg over dem i fem r. Det har aldri falt meg inn flytte skillen til den andre siden. Det er ikke naturlig for meg med forandringer, jeg er jo et vanemenneske og er veldig lite impulsiv. Skjnt nr det kommer til hr kunne jeg ikke gitt mer faen i hva folk gjr med det. Det er jo bare hr. Uansett, det viste seg at luggen legger seg naturlig den andre veien, s n har jeg byttet side jeg har sideskillen min p. Det er stort det! For meg alts. Et stort skritt for Lotte, resten av verden kunne ikke gitt mer faen.

Oppgaven p prven hennes var ikke bare klippe, det var ogs farging av hr. Jeg stiller gladelig opp nr det er snakk om gratis hrfarging. Resultatet var en litt mrkere nyanse av det jeg hadde fra fr av, samt rde striper som glir fint inn. Jeg ble ganske s fornyd. Jeg liker rde striper. Spesielt nr de er mer rdbrune og gir et fint spill i hret.





Fr- og etterbilde. Det slo meg nettopp n at jeg burde ha tatt etterbildet med en gang jeg hadde vrt hos venninna mi. Bildet ble tatt i dag, og hret er ikke akkurat noe pent i dag. Kanskje jeg tar et finere bilde nr jeg har dusjet og hret ikke er pvirket av den urolige svnen min. Mobilkameraet gir ikke akkurat rettferdighet ovenfor hret heller. Man ser iallefall at jeg har byttet side p skillen, at hret er litt kortere og man kan s vidt skimte de rde stripene.

Oi, herregud som jeg babler. Jeg har bare ligget i senga i hele dag, og formen har ikke vrt noe bra. Dessuten er jeg underernrt p sosial omgang. Jeg fr litt munndiare/skrivediare i slike stunder. Det resulterer i slike lange, kjedelige innlegg der jeg kveler dere med unyttig informasjon om sideskillen min.


Ikke noe poeng

Jeg har gtt p en liten smell igjen, og er helt utslitt p alle omrder. Det er mulig det skyldes at Joakim med 90% sikkerhet har smittet meg med snrret sitt. Dette til tross for at jeg har pakket i meg s masse c-vitaminer at jeg snart pisser appelsiner. Jeg har vondt i hele kroppen, hodet verker, musklene er stive, huden svir, jeg er slapp og er konstant trtt. Dessverre har jeg ikke tid til bli syk, s jeg mter opp p skolen og sover der i stedet.

Nr skoledagen er over sover jeg hele veien hjem. Snorker litt slik at sidemannen min p bussen kan le av meg. Nr jeg kommer hjem kler jeg av meg og legger meg i senga med pc'n. Der blir jeg helt til jeg gr og pusser tennene for ta kveld.

Med andre ord har jeg de siste kveldene kun sittet i senga med pc'n. Jeg har sett en og en halv sesong av Privat Praksis. Jeg har spilt massevis p King.com. At jeg har laget meg en bruker p King.com er forresten et klart bevis p at jeg sliter litt med spillegalskap. Dette ble bekreftet av filmen Joakim viste meg i sted. Han filmet meg mens jeg satt i senga og spilte. P filmen prvde han f kontakt med meg, alt han fikk til svar var: "Joakim, la m vr. SPILLE!". Jeg har herved ingen rett til klage p at han spiller for mye cs og wow.

Jeg hadde virkelig ikke noe poeng med dette innlegget. N skal jeg hente meg en appelsin, se mer Privat Praksis og vurdere for og i mot om jeg egentlig gidder se Paradise Hotel. Jeg tror kanskje jeg begynner bli voksen, for jeg fikk magesr av se p det i gr.

Det tikket forresten inn en grusomt stygg sms fra mormor i sted. Jeg svelgte drikken i feil hull og fikk hosteanfall, mens Joakim lo s mye at en snrrboble p strrelse med en fotball sprakk i trynet p han.
" Ei blondina traff ein neger i ein bar, tok han med hjm og sa:
- Bind m te snga gjr det som negran e bst p!
Negeren batt ho te snga, stjal tvn, videoen, stereoen og stakk ;)
"
Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg vet rlig talt ikke hva som er verst av at mormor sender meg grisemeldinger eller at hun spyttet ut slike rasistiske utsagn.


Hvor rlige er dere?

Jeg har alltid trodd at mobilkameraet mitt gjr meg styggere enn jeg egentlig er, men tydeligvis er det motsatt. Hadde dere sett hvordan hret virkelig var etter at frisren tok ut hrrullene, hadde dere ikke sagt at det var pent. Det var grusomt. Jeg s ut som en blanding av en puddelrocker, mamma fra 90-tallet og Tore Strmy.

Heldigvis satt jeg bare hrmodell for en venninne som vde seg p rulle opp hr. Jeg har tidligere vurdert ta permanent, bare for prve det, men etter hropprullinga inns jeg at jeg foretrekker rett hr best. Venninna mi sa faktisk direkte til meg at jeg ikke kler krller, og hun sier slikt rett ut. Hun har forvrig bestemt at jeg skal la panneluggen gro n. Hun har nemlig en teori om at det kommer til passe meg bedre.

Hvor rlige var dere egentlig? To av ti stykker sa rett ut at jeg kler rett hr best. Fire av ti sa at det sikkert ble penere hvis hret fikk legge seg. De andre sa rett og slett at det var fint. Jeg mistenker at dere som sa det kom til legge seg egentlig syntes at jeg ikke kledde dette. Dere bare forskte pakke inn at dere ikke likte det. Har jeg rett?

Jeg gjorde dette for sjekke hvor rlige dere egentlig er. Mange velger lyve framfor vre rlig, spesielt hvis de er redd for at det kan sre. Det har jeg full forstelse for, og jeg er ikke akkurat noe bedre p det omrdet selv. Av og til er det lettere ta en liten hvit lgn, framfor risikere og sre noen. Hvis ei venninne av meg hadde brukt masse penger p noe som egentlig fikk henne til se ut som en overvektig flodhest fra verdensrommet, som hun var veldig stolt av, s vet jeg helt rlig ikke om jeg hadde turt fortelle henne sannheten. Man vil jo helst ikke sre noen man er glad i, men man vil jo heller ikke at den personen skal g rundt og se ut som noe de oppdaget og dokumenterte i Hessdalen.

Hvor rlige er dere? Hadde dere kunnet fortalt en venn at den nye buksa gir henne fire rumpeballer? N som dere vet at jeg ikke har brukt masse penger p en permanent, synes dere helt rlig at jeg kledde det? Eller synes dere jeg kler rett hr best?


Vrt hos frisren

Jeg tok meg en tur til frisren i dag. Flte at jeg trengte en forandring. Det sies at man fler seg s mye bedre etter man har gjort en liten forandring. Det er sant som de sier. Jeg har alltid hatt lyst til prve permanent, og i dag tok jeg skrittet. Alts, jeg tok ikke permanent i skrittet. Dere skjnner hva jeg mener.








Jeg er litt usikker p om jeg liker resultatet eller ikke. Frisren sa at det kommer til legge seg litt finere snart. Jeg minner litt om mamma p begynnelsen av 90-tallet egentlig. Da jeg sendte henne et bilde, sa hun at hun likte den nye hrsveisen min. Jeg tror hun lengter litt tilbake til sine beste r.

S, hva synes dere? Skal jeg beholde hret slik eller ikke? Jeg vil dere skal vre helt rlig. Hvis det ser helt grusomt ut, nsker jeg ikke at folk skal le bak ryggen min bare fordi en gjeng med blogglesere ikke hadde bein i nesa til vre rlig.


Du m bruke det som er inni firkanten her

- Du bare gjr snn og snn og snn og bla bla bla.
- ja, ehh.. H?

Jeg hadde sikkert spurt henne for femte gang om den samme tingen. Jeg hadde det litt tungt for forst hva det var hun mente. At tankene mine vandret til andre temaer hver gang hun svarte meg hjalp nok ikke p forstelsen. Jeg prvde virkelig fokusere, problemet var bare det at jeg var s fordmt sliten. Det hadde vrt en lang dag og med alt brket inne p laboratoriet hadde jeg store problemer med f med meg hva hun sa. Det var viktig at jeg fikk det med meg, siden jeg faktisk skulle skrive en obligatorisk rapport om akkurat dette.

- S hvordan vil du jeg skal skrive dette da? Jeg ser du har skrevet ned en mal p tavla, men jeg skjnner rett og slett ikke tankegangen din. Kanskje du kan utbrodere litt, slik at jeg er sikker p at jeg gjr det rett.

Det var et rlig sprsml. At hun hadde forskt forklare dette tidligere hjalp nok ikke p humret hennes. Jeg s at hun var utlmodig. Likevel ble jeg litt sjokkert over hvor sint hun ble.

- Du m bruke det som er inni den firkanten her, sa hun med hevet stemme samtidig som hun tegnet en firkant rundt hodet sitt med hendene. Deretter snudde hun p hlen og marsjerte vekk. Igjen sto jeg med et rdt og forbauset ansiktsutrykk. Litt smsjokkert. Litt fornrmet. Litt ydmyket. Og veldig sint.

Hvis hun vil at vi skal levere perfekte rapporter br hun skrive bedre maler og forklare bedre. S enkelt er det. Hvis hun ender opp med fjorten rapporter, som ikke tilfredsstiller og dermed m gjres om igjen, fr det vre hennes problem. Det er hun som fr mer arbeid med rette dem. Ikke mitt problem. Jeg har nemlig problemer med bruke det som er inni firkanten.


Det finnes barn der ute som du kan hjelpe

For en stund tilbake nevnte jeg at jeg gjerne vil dra til Afrika og jobbe som frivillig. Jeg vil s gjerne gi noe til de som trenger det mest. Det ser ikke ut til at det blir noe av dette for min del denne sommeren, da jeg er kort p bde penger og tid. En gang i lpet av livet skal jeg gjre noe aktivt for hjelpe, bare ikke i r. Det jeg derimot har store planer om gjre, er bidra med litt penger. Marimusa reiser nemlig til Sr-Afrika snart, der hun skal jobbe som frivillig p et barnehjem kalt Home of Hope.

P dette barnehjemmet bor det mishandlede og hiv-smittede barn i alderen fra 0 til 6 r. De fr en ny sjanse i livet, takket vre barnehjemmet. Dessverre har barnehjemmet drlig konomi, og det resulteter i at de sm ikke fr alt de fortjener. Bleier blir skiftet nr det er hyst ndvendig, og det kan kun brukes 6 vtservietter hver dag. 6 vtservietter p ca 30 barn. Det gjr vondt tenke p.

Mari har startet en innsamlingsaksjon, der alle som vil bidra kan donere bort litt penger. Jeg er student, og lever p lnekassa. Selv har jeg ikke rvva full av penger, men jeg skal uansett gi penger. Pengene gr til barna. Derfor oppfordrer jeg n alle dere som leser dette bidra litt dere ogs. Mlet til Mari er dra nedover neste fredag med 10 000 kr. Vil du ogs hjelpe henne med dette?

Hvor mye du eventuelt vil donere er opp til deg, de setter pris p det uansett. Tenk deg hvor lite 50 kroner er for deg, men hvor mye det er for barna p barnehjemmet. Selv skal jeg overfre 200 kroner. For min del betyr det at jeg m droppe kjpe skolemat i kantina et par dager, og det gjr meg ingenting nr jeg vet hvor mye det betyr for de sm.



Kontonummeret er: 4230 55 37890



Et bilde fra barnehjemmet


Hjelp til samle inn penger til Home of Hope
, slik at de kan kjpe inn bleier, vtservietter, hndduker, pledd og noen leker. Det finnes folk der ute som trenger hjelp, og her har du en sjanse til hjelpe noen. Du vet at pengene gr direkte til barna. De har hatt en urettferdig og fl start p livet, hjelp til med gi de en bedre hverdag.

Her finner du link til barnehjemmet: http://www.homeofhope.co.za/index.php

"Home of Hope is a very special place providing safety and carefor babies and young children until they can be placed in a suitable newhome. This is an especially rewarding project where volunteers are able to see the positive difference their caring contribution makes to the lives of some very special babies and young children. The children come fromvarying backgrounds, some abandoned in dustbins, others abused, neglected, raped or infected with HIV. Volunteers are so important to this project and will playa realpart in caring for these children."


Hun var hygravid- og hun ryket

I dagens samfunn er det en del fokus p gravide og hva man br gjre- og ikke gjre. Ryking har i mange r vrt et stort nei, og jeg tr pst at de fleste vet at ryking skader fosteret. Det er nettopp av den grunn at jeg blir forskrekket nr jeg ser gravide ryke.

Det er helt forstelig at man er avhengig av ryk, og at det er vanskelig slutte. Jeg er selv avhengig av snus, og vet hvordan akkurat det der er. Likevel hadde jeg sluttet p dagen om en graviditetstest lyste positivt mot meg. Nr man ikke engang er villig til stumpe ryken for babyen sin, hvor mye bryr man seg egentlig da?

Det er lenge siden man trodde at ryking ikke kunne skade fosteret. Fremdeles er det 17% av de gravide som ryker. Jeg kan ikke forst hvordan noen vil pfre det uskyldet fosteret sitt slike plager. Nikotin fr blodrene i morkaken til trekke seg sammen, noe som frer til at fosteret fr mindre oksygen og nring. I tillegg kommer alle de andre kjemiske stoffene man inhalerer nr man ryker. Snus skader like mye. De kjemiske stoffene gr over i morens blod, og derfra tar de veien til morkaken. Er ikke de rykende gravide klare over dette? Eller er de rett og slett egoistiske og dumme?




Bilde fra google (ryking og graviditet)


Hvis man er gravid uten vite det
, s kan man ikke klandre mdrene for skade fosteret. Man tror jo gjerne at de stumper ryken med en gang de finner ut av graviditeten. Jeg forventer iallefall det. De har ingen rett til tvinge p fosteret alle plagene ryking og snusing medfrer. Fosteret har ikke noe annet valg enn ligge der i mors mage og motta alle de skadelige stoffene. Det er urettferdig!

Da jeg gikk hjem fra skolen i dag gikk det en gravid kvinne foran meg. Hun var noen f r eldre enn meg, vil jeg tro. Da jeg oppdaget ryken i hnda hennes stoppet jeg opp et yeblikk. Jeg ble rett og slett sjokkert. Hun var hygravid. Jeg ble fryktelig sint. Hun kunne overhodet ikke bruke unnskyldningen: "Jeg visste ikke at jeg var gravid". Hun hadde ingen unnskyldning for at hun pattet p den ryken!

Jeg blir s frustrert. Synes du det er greit at gravide ryker?


Rumpeglaner

Jeg liker se p andres rumper. Det er ingen hemmelighet. Her om dagen satt jeg og ei klassevenninne i kantina p skolen. Vi satt der og spiste lunsjen vr, pratet og diskuterte hvilke skoleoppgaver vi skulle jobbe med framover. Plutselig merket jeg at hun ble distrahert. Jeg fulgte blikket hennes og oppdaget hva hun ble s fascinert over.

- Det var ei fin rumpe, sa hun.
- Hvilken rumpe? spurte jeg.
- Den der vel, sa hun og pekte.
- Det var ei lita rumpe, kommenterte jeg.
- Jeg synes det er fint jeg, sa hun med et sukk.
- Se p buksa hennes da, den er s langt opp at rumpeballene blir skilt, sa jeg og demonstrerte med hendene hva jeg mente.

Plutselig snur hun seg med rumpa mot oss, hun trekker opp buksa ekstra mye og byer seg framover - som for vise at hun hadde oppdaget at vi glante og diskuterte rumpa hennes.

Tydeligvis holder det ikke at kantinen er full av folk som brker. Glaner en lenge nok, og demonstrerer nok med hendene blir man uansett oppdaget. S da sitter man der og fler seg som en rumpestalker. Man fler seg som de stygge, patetiske mennene i amerikanske filmer som glaner p damer. Det er lite gy.

Jeg - Lotte - er en rumpeglaner. Jeg liker se p andres rumper. Rumper er fint. Jeg liker diskutere andres rumper. Jeg liker ta p andres rumper, skjnt jeg holder fingrene for meg selv mesteparten av tida.

Jeg lurer p hvem rumpejenta var. Hper jeg ikke stter p henne p skolen noen gang i framtiden. Det kan bli flaut.


Om det studere bachelor i bioingenir

Det er kun to eneste grunn til at jeg fremdeles gr bioingenir, og det er et nske om bli bioingenir og klassevenninnene mine. Hadde det ikke vrt for dem, hadde jeg ikke holdt ut. Det sies at frsteret p en bachelor er det tffeste, fordi de skal kvitte seg med ugresset. Ugresset som bare sitter der og egentlig ikke duger til en dritt. Det er visst ikke s lett bli kvitt ugress, for det skal sies at HiST virkelig str p for kvitte seg med oss!

Lange skoledager, fra tte til fire. Vi har i gjennomsnitt fire innleveringer i uken. Med innleveringer menes obligatoriske vinger i analytisk kjemi, organisk kjemi, statistikk, dataoppgaver/Exeloppgaver og kjemirapporter. Hver ving tar som regel minst 4 timer gjre. Analytisk kjemivinger tar oftest lengere tid, da de er grusomt vanskelige.

Jeg gikk gjennom timeplanen i sted, og fant ut at vi har mindre undervisning framover. Dette betyr flere fritimer som kan brukes p alle innleveringene. Her har dere et eksempel fra uke 11 og 12.





Disse to ukene er stappet fulle av innleveringer, som er der kun for gi oss studenter magesr. Og kanskje fordi det er meningen vi skal lre noe. Ikke vet jeg, for jeg har ikke tid til fundere over saken. Jeg m nemlig gjre kjemivinger! Til tross for alle innleveringene de to ukene, kjenner jeg en lettelse. Alle de hvite feltene sier at jeg har fri, og dermed kan jeg planlegge litt selv. Nr vi har undervisning hver dag fra tte til fire, er det sjeldent jeg er i form til jobbe med studier etter skoledagen er over. Man m vre supermann for ha overskudd til alt. For min del vil det si at jeg ikke fr tid til lese p egen hnd, jeg fr ikke tid til gjre noe i mitt tempo. Jeg m bare forske s godt jeg kan henge p, samt mte opp p flest mulig forelesninger for lre av lrerne (enkelte av dem kan ikke engang lre bort).

Jeg har alltid trodd at hgskolen handlet om selvstudium. Jeg trodde vi selv kunne velge om vi ville mte opp p forelesninger, eller om vi heller ville studere p egen hnd. Som bioingenirstudent har du ikke noe valg. Du m mte opp. Spesielt hvis du skal f innlevert og f det godkjent. Fr du det ikke godkjent, fr du ikke ta eksamen. Tar du ikke eksamen fr du ikke fortsette til neste r. Fortsetter du ikke til neste r blir du ikke bioingenir.

Hvis du mot all forventning skulle stryke p en eksamen, fr du en sjanse etter sommerferien til ta den opp igjen. Stryker du p den, fr du seg deg om etter en annen utdanning.

Om jeg vil anbefale dette studiet til andre? Du skal ha jvlig lyst til bli bioingenir for holde ut dette studiet. Du m ha et pgangsmot uten like for gjre det bra. Du m vre veldig god i matte og kjemi for kunne henge med (jeg er ingen av delene, og strk p matte). Du m tle blod og det ta blodprver. Studentene ver seg p blodprvetaking p hverandre. Personlig ville jeg heller latt hele klassen ta blodprver av meg hver eneste dag, framfor ha matte og kjemi.



Mange har allerede sluttet hittil, enda flere kommer til slutte etter sommeren. Jeg vet ikke enda om jeg er en av dem. Det eneste jeg vet er at hver gang jeg nevner at jeg nsker slutte til Joakim eller til de i klassen, s fr jeg kjeft. Jeg skal ikke vre svak. Jeg skal holde tenna sammen og gjre s godt jeg kan. Gr det ikke, s gr det ikke. Slutter jeg s sitter jeg igjen med et r av livet mitt kastet bort, og en haug med studieln jeg m nedbetale.



Jeg har et nske om bli bioingenir
, og jeg har bestemt meg for st p. Det kommer til koste meg blod, svette og trer. Kanskje mest blod. Jeg gr jo tross alt bioingenir. Blodprvetaking. Du skjnner poenget.



Det er ikke sunt

I forrige uke skrev jeg at jeg er fryktelig sint for tiden. Charlotte hadde en fin teori jeg ikke ser vekk i fra.



Jeg har fortrengt alt av negative flelser de siste mnedene, spesielt etter nedturen da jeg strk p matteeksamen. Til tross for at jeg har vrt helt utslitt, har jeg sttt p s godt jeg kan for mte opp p skolen og jobbe med innleveringene. Vi har i gjennomsnitt fire obligatoriske innleveringer i uken. I tillegg har vi ofte undervisning til klokken fire. De f fritimene jeg har om dagene, bruker jeg p jobbe med innleveringer. Jeg rekker s vidt levere en innlevering fr den neste puster drlig nde i trynet p meg. Jeg hater drlig nde.

Det har vrt et ork, og jeg har ikke klart senke skuldrene et eneste sekund. Alt av sinne, frustrasjon og nedstemthet har jeg stengt inne i et rom langt bak i hodet. Alle de negative tankene som fortalte meg at jeg ikke strekker til, at jeg er elendig p skolen, at jeg er en elendig venn og en elendig kjreste- har jeg forskt overse. Det er vanskelig vre en god venn og en god kjreste, nr en er helt utslitt etter at skoledagen er over. Man kan ikke strekke til p alt. Det har jeg innsett.

N har det seg kanskje slik at det fortrenge slike flelser, ikke er s sunt som en skulle tro. Fortrengte flelser har det med sprette fram nr man minst venter det. I mitt tilfelle har flelsene sneket seg ut gjennom sinne. Jeg har omgjort alle de triste flelsene til sinne, og hver eneste dag vkner jeg opp med en surmunn. Jeg smiler nesten ikke lengere. Jeg fler et intenst sinne mot alle som maser p meg, eller rett og slett snakker til meg.

I gr fikk jeg ogs en liten nedtur, der jeg bare l i senga og grt. Alt stresset, all frustrasjonen og alt ville ut. Jeg lot det slippe ut, og er ikke like sliten i dag som jeg har vrt i det siste. Jeg er ikke fullt s sint (hvis vi ser vekk i fra at jeg er mislykket p skolen og ikke engang greier analytisk kjemi) og jeg smiler litt. Litt.

Poenget mitt er at det er sunt slippe ut negative flelser, istedet for samle p dem. Jeg er lei av vre s sint hele tiden. Stakkars Joakim gjr alt han kan for f meg i bedre humr. Han er den snilleste p jord mot meg, og likevel starter jeg dagen med kjefte han rene full. I dag dro jeg innom butikken for kjpe "unnskyld"-gave til Joakim. En cola og en Litago sjokomelk. Hper han tilgir meg for at jeg er en bitch.

Fritt for vre mindre bitch framover.


Harry-harry-harrytur!

Da vekkerklokka ringte kvart over tte i morges, holdt jeg serist p spy. Det var jo lrdag! Hvem er det som frivillig str opp fr klokken tolv p en lrdag? Jeg, tydeligvis.

Man m visst st opp tidlig hvis man skal ta fleskbussen til Sverige. Harrytur er saker! Kjpte masse alkohol, tte ti-pakninger med Capri Sonne (kostet 45 kr for to ti-pakninger, mens i Norge koster det 44 kr for en fem-pakning!) og masse snus. N har jeg snus ut pske, tror jeg. Det er digg. Kjpte bacon ogs, s klart. Det er ikke harrytur, med mindre man kjper bacon og snus!




Harry-harry, hei hei, harry-harry, hei!


Resten av dagen skal jeg slappe av.
Det er deilig med helg, og tenk hvor mye jeg har ftt ut av dagen! Det st opp fr klokken ni p lrdager er visst ikke s dumt. Skjnt jeg tenkte ikke direkte positivt om det i morges..


The sweetest thing

Hun er en player. Hun gir faen i Mr. Right. Hun vil ha Mr. Right Now. Ingen mann vil noen gang f henne til binde seg. Jenta drar p byen, danser og koser seg. Hun mter en fyr, som gir henne et skikkelig drlig frsteinntrykk. Hun kaller ham en kdd. De krangler. De blir venner. Danser, flrter og koser seg. Han forteller henne at han skal i bryllup om noen dager. Hun klarer ikke slutte tenke p han. Venninnen hennes blir lei av at hun maser s mye om han, s hun drar likegreit med seg den kjrlighetssyke venninnen til bryllupet. De mter opp, og oppdager at det er han som er brudgommen! Verden gr i tusen knas, og rimelig ydmyket reiser de hjem igjen. I tre timer hadde de kjrt for mte han. Jenta blir trist og fler at livet ikke er like bra, slik det var fr hun mtte han. Tiden gr og hun kjemper seg gjennom den plutselige krisen i livet sitt. Hun tenker fremdeles p han, men forsker kose seg p byturer likevel. Danser og flrter med gutter. Plutselig en kveld sitter han utenfor huset hennes. Han erklrer at han ikke giftet seg likevel. De kysser og gifter seg. Alle levde lykkelig i alle sine dager.

Sukk.. Denne filmen har jo alt! Hvem visste at det er s lett finne sin sjelefrende? Ekte, sann kjrlighet innpakket i mye drama. Det spiller ingen rolle hvor mye dritt som skjer underveis, fordi det ender alltid godt. Man blir gift og lever lykkelig i alle sine dager. Det er jo slik det er! Filmen setter virkelig fokus p sannheten. Tenk at man bare kan dra p byen, og plutselig mte drmmemannen?! Sykt at man kan vite det allerede etter en kveld at man har mtt p drmmemannen. Det kjre i tre timer for mte han uanmeldt er jo helt normalt. Gutter elsker slikt! Det sier seg selv at de gjerne vil at du skal stalke dem etter frste mte. Det viser jo at du er interessert. Nr sant skal sies, s er jo de interessert i deg. For det er slik det fungerer. Man mter en person, og bim-sala-bim, s er man forelsket. For resten av livet.

Jeg elsker egentlig slike jentefilmer. Romantiske komedier. Det er godteri det. Jeg blir litt forelsket. Svever rundt p en rosa sky der jeg innbiler meg at alle gutter er romantiske. Innbiler meg at Joakim skal komme dansende inn dra med en bukett roser, mens han roper ut at han elsker meg over alt p jord. Jeg blir raskt revet ned fra den rosa skyen nr han kommer inn p rommet uten roser. Det han gjr er slippe en diger fis, som slettes ikke lukter slik en bukett roser gjr, som sitter igjen i bde tak og vegger i flere timer i ettertid. Deretter erklrer han s klart at han elsker meg. Men det er kun fordi jeg kjeppjager han med luktfjernerflaska. Hverdagsromantikk kalles det.

Frste gang jeg mtte Joakim, samme kveld som jeg kysset han for frste gang, var forresten ute p byen. Vi var dritings, og husker egentlig ikke stort av det. Jaja, kanskje slike filmer har et snev av sannhet. Venninnene mine og jeg gjr forresten slik hver gang vi spiser ute (se film under). Ren rutine.


Sinna-sinna-sinna-Lotte

- Dven han steike, huttetu med satan i Japan og andre drittskapninga. Det va som faen. Drittdag. Drittklr. Drittmrke. Drittkulde. Drittkvise. Dritt. Dritt. Dritt. h!

Jeg vknet i morges, og s svart. Jeg stirret rett i taket og startet dagen med banne hylydt, mens jeg fortvilt forskte f p meg klrne. Klrne hadde p merkelig vis havnet p vranga. Rommet var p merkelig vis iskaldt. Mobilen ringte p merkelig vis alt for tidlig ut i fra mine beregninger. Skjnt jeg lett kan beregne ting til min fordel. Hadde det vrt opp til min frie vilje, hadde jeg sovet fram til i morgen.

Slik ble det ikke. Jeg mtte komme meg p skolen, til den helsikes obligatoriske undervisninga. Jeg rakk ikke spise frokost. Jeg glemte pusse tennene. Bussen var stappfull. Personen foran meg luktet gammelt egg. Ingen av sangene p Ipoden min fristet. Nakken verket. Jeg hadde vondt i magen. Og jeg var trtt.

At jeg er morgengretten er fremdeles ingen hemmelighet. Jeg er jo det hver gang jeg m st opp tidlig, og faktisk enkelte dager der jeg har ftt sove lenge ogs. Normalt avtar surheta mi utover dagen, forutsatt at jeg fr i meg mat og drikke. Det skjedde ikke i dag. Fire timer etter at jeg hadde bannet meg igjennom morgenen var jeg fremdeles sint. Jeg hadde spist mat og drukket masse. Det hjalp ikke.

P et tidspunkt hrte jeg det buldre inne i hodet mitt. Som torden, vet dere. Jeg kjente en varm og ekkel flelse strmme gjennom kroppen min. Den startet nederst i magen og gikk oppover helt til den traff hodet, der den vokste og holdt p eksplodere. Der og da klarte jeg ikke oppfatte hva visse personer sa til meg, det eneste jeg hrte var brlet inne i hodet mitt. Jeg fikk bilder p hornhinna om at jeg plutselig vokste meg stor som Hulken, tok tak i stolen og dnget til den jvla.... vel, det tar vi en annen gang.

Jeg er s sint! Og jeg kan p ingen mte forst hvorfor jeg er s sint. Jeg bare er det. Derfor har jeg holdt meg innendrs i dag, i trygg avstand fra alle andre medmennesker her p jorden. N gleder jeg meg til Joakim kommer hjem fra skolen. Kanskje han vil ta i mot noen slag. Neida. Joda. Nei.

Dessuten har det vrt litt ubehagelig i magen min de siste dagene. Jeg klarer ikke helt forklare det. Frste gang jeg kjente det, fltes det som om hjertet mitt hadde forflyttet seg til rett over navlen. Jeg trodde nesten at en diger arterie skulle til sprekke. Andre gangen kjentes det ut som om tarmene mine var forvandlet til en l, som snurret p seg. Etter det har det vrt p forskjellige steder, og det er omtrent den samme flelsen som andre gangen. I dag var det p venstre side, omtrent der jeg vil tro bukspyttkjertelen ligger. Jeg er jo litt hypokonder, og ser for meg at det er alt fra en tett blodre til kreft. Har faktisk vrt innom tanken p at jeg kan vre gravid uten vite det ogs, men hva er sannsynligheten for det da? Jeg har jo gtt p p-piller konstant i 7 r og uten glemme en eneste pille. Kanskje jeg bare har hatt mye gass i magen i det siste. Eller kanskje det er en bendelorm - sj. Har du hrt om noe lignende?


Legekontroll p alle under 30 r

Det viktig f i seg nok vske bde fr, underveis og etter en blodgivning. Dette erfarte jeg sist gang jeg ga blod, da jeg ble skikkelig drlig etterp. Det vil man jo ikke ha noe av, s derfor drakk jeg masse vann og iste denne gangen. Nr man drikker mye, m man ofte p do. Jeg gikk p do rett fr jeg dro hjem, og etter en halvtime holdt jeg p pisse meg ut igjen. Bokstavelig talt. Jeg sto p butikken og kjente at blra nrmest eksploderte. Likevel mtte jeg ha osteplser. Man har ikke tid til tisse nr man skal kjpe osteplser. Osteplser er viktig.


N har jeg kommet meg hjem, allerede tisset tre ganger p to timer og spist osteplse. Jeg har bestilt opp de polvarene jeg skal kjpe p harryturen til Sverige lrdag, og alt er bare fryd og gammen. Jeg lurer forresten p hvem som har ansvaret for oversettingen p disse sidene. Hvordan har de tid til foreta legekontroll p alle kundene?


Alle hjerters dag

Ingen kan si at jeg ikke er romantisk. Det frste jeg gjorde i morges da jeg stod opp var lpe til butikken, kun for kjpe frokost til kjresten min. Jeg kjpte ferdigsmurt baguett og en iskald cola. Deretter brukte jeg ti minutter p vekke den sure kjresten min, som egentlig ville sove noen timer til. Da han til slutt begynte bjeffe til meg, ble jeg s irritert at jeg dro til ham med puta. Happy Valentine, darling!

Denne dagen gjr meg litt smkvalm. Facebooken min blir spammet av alle kjresteparene der ute, som overser hverandre med romantiske og klissete veggmeldinger. Hjerter meg her, og hjerter meg der. Jada, det er valentines day i dag. Dere vet vi bor i Norge? Det er i USA de gir hverandre gaver og blomster p denne dagen. Her i Norge gjr vi det p vanlige ukedager, kun for vise at vi bryr oss om den andre. Iallefall gjr Joakim og jeg det.

Hvorfor skal denne dagen vre s spesiell? I et parforhold er alle dager spesielle. Det gr ikke en eneste dag uten at Joakim og jeg gjr noe hyggelig for hverandre, kun for vise hvor glad vi er i den andre. Valentines day er en dag funnet opp av de som vil tjene penger p idiotiske, elskovssyke par som ikke helt har forsttt enda at man kan gjre koselige ting og gi gaver til hverandre nr som helst. Det er mer romantisk bli overrasket av en uventet gave, enn g rundt p Valentines day og vite at man kommer til f en gave kjresten mest sannsynligvis ikke har lyst til gi deg.

Og dette sier jeg ikke kun fordi Joakim har bannlyst denne dagen og har nektet gi meg gave. Jeg er ikke bitter. Jeg har nemlig bestemt at han skal f lage middag i dag, og det er den beste gaven jeg noen gang kan f. Veien til hjertet gr via magen, vet dere.

Alle hjerters dag, du liksom. Pfft.


Gi blod

Neste uke skal jeg gi blod. Blodet bestr av rde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Nr du gir blod skiller de disse fra hverandre og bruker alt. Sist gang jeg ga blod fikk jeg vite at jeg har masse blodplater, noe de er interessert i. Problemet den gangen var at jeg noen dager tidligere hadde hatt migrene, og hadde tatt migrenemedisin. Migrenemedisinen min gjr til at de ikke kan bruke blodplatene (regler, schregler, tregler). Dette syntes jeg var litt synd, og bestemte meg da for ikke ta verken migrenetabletter eller ibux (man kan visst ikke gi blodplater hvis man har tatt ibux noen dager fr heller) 10 dager fr neste blodgivning.

I forrigrs ble jeg innkalt som blodgiver, og tenkte at det passet jammen fint siden jeg ikke hadde tatt noen tabletter de siste dagene. I natt fikk jeg migrene, og det har fortsatt i hele dag. Jeg har ved flere anledninger hatt migrenemedisinen i hnda, klar til ta den. Ved hver anledning har samvittigheten min vunnet. Helvete heller, jeg har masse blodplater de kan bade i og da synes jeg de skal f lov til det. For 100 r siden s brukte de ikke tabletter mot migrene. De bet sammen tennene og fortsatte med grdsarbeidet. Derfor la jeg fra meg tablettene og fortsatte med matteoppgaver.

Det gi blod er viktig, og om du kan gi blod - gjr det! Det gjr ikke vondt, i verste fall er det litt ubehagelig. Ubehagelig eller ikke, tenk p all den gode karmaen du sikrer deg og tenk p at du redder liv!


Jeg som er bioingenirstudent kan ikke ha spryteskrekk. Blodprvetaking er fredagskos.


Vil du vite mer om blodgivning? G inn p giblod.no.


Stinker mann

Ofte gr jeg p butikken med planer om kjpe noe jeg trenger. Det vre seg snus, tamponger eller deodorant. 6 av 10 ganger kommer hjem med massevis av varer, men ikke akkurat den tingen jeg i utgangspunktet dro til butikken for. I morges inns jeg at grdagen var et slikt tilfelle.

Jeg sto p badet, trtt og morgengretten. Da jeg inns at jeg var tom for deodorant fikk jeg panikk. What to do liksom? Akkurat da fikk jeg ye p deodoranten til Joakim. Jeg kunne vel ikke..? Det var krise. Bedre enn ingenting. Jeg gjorde det.

Hvorfor stinker det s mye mann av mannedeodoranter? Det stinker ikke s mye kjerring av damedeodoranter. Jeg fikk panikk og forskte vaske vekk lukten. Det hjalp ikke. Selv ikke dusjing i parfyme hjalp mot lukta. Med halen mellom beina vandret jeg til bussen, vel vitende om at jeg stinket mann.

Jeg stinker fremdeles mann, men slipper iallefall fle at jeg stinker svette. Hvor den ekle ideen om lne Joakim sin deo kom fra, aner jeg ikke. Jeg tenker ikke klart om morgenen. Er alltid s trtt og forvirret. De drligste ideer kan virke glimrende i de tidlige morgentimene.

Nr det er sagt, s lner visst Joakim og jeg ofte ting fra hverandre. I skrivende stund sniker Joakim seg ut med epilatoren min. Jeg lurer litt p hvor han har tenkt bruke den. Jeg vil helst ikke tenke p det...



Hygiene, hva er det? sj.


To r har gtt

Hei Grete.

Jeg vet ikke om de har pc'er og internett der oppe i himmelen, og uansett s tror jeg ikke du vet at jeg har en blogg. Likevel vil jeg skrive litt til deg her. For to r siden sto jeg p jobb da telefonen min ringte. Den beskjeden jeg fikk da glemmer jeg aldri. Jeg glemmer aldri hvordan fttene mine skalv og hvordan alt ble svart rundt meg.

Man kan aldri forberede seg p miste noen som str en nr. Du ble revet s brtt i fra oss, p en forferdelig urettferdig mte. Du etterlot deg to fantastiske barn, hvorav datteren din er bestevenninnen min og er en av de personene som betyr mest for meg i hele verden. Hun er som en lillesster for meg, og du var som en slags reservemamma for meg.

Jeg tenker p deg hver eneste dag. Av og til snakker jeg til deg. Av og til fler jeg at du er der nr jeg har det tungt. Nr jeg har det vondt og tenker p deg, s er det en liten trst. Jeg fler at du er der og at du vil gi meg en klem. h, som jeg savner de klemmene dine. Ikke en eneste person i hele verden kan gi en klem slik du kunne. Mten du smilte med hele deg samtidig som du sa: "Husk at e kjempeglad i d, Lottemor. Godpia mi! Husk det!", deretter slo du armene dine rundt meg og ga meg en lang og varm klem. Du luktet s godt og var s varm. Du strlte kjrlighet og glede.

Jeg husker det. Jeg husker deg. Jeg husker at du var glad i meg. Jeg husker hvordan du var glad i alle. Jeg husker hvordan du viste til alle og enhver hvor glad du var i dem. Du var et fantastisk menneske, som kunne lyse opp en drlig dag. Du hadde evnen til f andre til fle seg vel og komfortabel med seg selv.

Det er urettferdig at de beste personene blir tatt fra oss. Vi kunne trengt deg her nede, vet du. Du gjorde verden til et bedre sted. Kanskje gjr du himmelen til et bedre sted. For hvis himmelen finnes, s vet jeg du er der. Hvis det er slik at man etter dden bare gr til et annet niv med andre sjeler, s gjr du isfall den plassen bedre. Jeg hper og tror vi mtes igjen, den dagen tiden er inne. Jeg ser fram til se smilet ditt igjen. Jeg ser fram til f en klem av deg igjen.

Hvis du hrer meg nr jeg snakker til deg og hvis du merker det nr jeg tenker p deg, s vet du hvor mye du betyr for meg. Jeg tenner et lys for deg i kveld, og kommer til tenke p alle de gode minnene du gav meg. Tusen takk for at du var til og tusen takk for at du ga meg s mye kjrlighet. Jeg savner deg.


Grete, Charlotte og meg (med kosebamsen til Charlotte og en rar trutmunn) for mange r siden.

Kjempeglad i deg Grete!


En gang Lotte, alltid Lotte

Det vanker visst straff p meg likevel. Jeg hadde planlagt alt, men jeg var s trtt. Da vekkerklokka ringte, slumret jeg i 20 minutter. Bare tanken p st opp var grusom. Joakim l ved siden av meg og var s varm. Det slo meg som en god ide bli litt lengere i senga, bare for varme meg p ham. Irriterende nok flyttet han seg unna hele tida. Jeg ville jo bare varme de kalde fttene mine! Da jeg til slutt sto opp, l han halvveis oppover veggen i et fortvilt forsk p rmme fra de kalde fttene mine. Jeg var iallefall varm og litt mer vken. S sto jeg opp, og ble kald med engang og flte at livet var over. Dritbra ide, Lotte. Den slo virkelig an!

Hvor ble det av den gode dgnrytmen min? Hvor ble det av morgenfuglen Lotte? Bortevekke. Poff. Jeg fr vel bare innse realiteten. En gang Lotte, alltid Lotte. B-menneske og konstant forsinket.

Klassevenninna mi bare ga meg "blikket" da jeg lp inn i rommet. Blikket som viste at hun ikke var sjokkert over at jeg kom over et kvarter forsinket og at hun var skuffet. Jeg forskte unnskylde meg med si at jeg var s trtt. Til svar fikk jeg: "Jaja, men jeg fr iallefall noen trene med da!". "You wish", tenkte jeg.

Det virker forresten som at jeg har pdratt meg noe omgangssykelignende greier, s n tar jeg kvelden. Aua i magen.

Jau, god helg!


Det handler om planlegging

- Klokken ni i morgentidlig skal vi mtes. Klokken ni. Ikke klokken halv ti eller ti. Hrer du det Lotte?
- Ja, klokken ni. Jeg skal komme dit tidsnok. Kanskje vi skal si halv ni istedet, slik at vi er sikker p at jeg kommer tidsnok.
- Hvis du ikke kommer klokken ni s fr du en straff! Ja, du fr en straff. Jeg tenker vi sier at straffen blir vre med meg p en treningstime! Hah!
- Okei, okei, okei. Jeg lover komme tidsnok!!
- Fint, hvis du er flink kanskje vi kan kose oss med cola og potetgull ogs. Det er jo tross alt fredag i morgen.

N har det virkelig gtt s langt at klassevenninnen min truer meg med straff hvis jeg ikke dukker opp tidsnok. Det viser hvor fl uvanen min har blitt. For flere r siden var jeg alltid tidsnok, ofte kom jeg et kvarter fr avtalt tid. N er jeg alltid en halvtime forsinket. Jeg skjnner at det er irriterende for de som m vente p meg, og jeg hater egentlig at det er blitt slik.

Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har kjeftet Joakim huden full fordi han er forsinket til avtaler. Alt for mange ganger har jeg sttt ute i kulda og ventet p ham, mens sinnet har bygd seg opp. Det har alltid eksplodert med en gang jeg har satt meg inn i bila. Det svir litt mtte innrmme at jeg minst like ille, om ikke verre.

En av de f tingene jeg alltid har sagt til Joakim nr han har kommet med sine utallige unnskyldninger om hvorfor han er forsinket, er at det handler om prioriteringer og planlegging. Hvis man vet at man skal mtes klokken seks, s planlegger man det slik at man er der ca fem p seks. Det er ren hflighet. Jeg lukter en smule dobbeltmoral her.

Jeg er egentlig flink til planlegge, men det er alltid noe annet viktig jeg m gjre fr jeg kan dra. Snn i siste sekund. Det frer ofte til at jeg mister bussen, og dermed blir jeg minst ti minutter forsinket. Jeg m rett og slett forbedre meg, og det starter allerede i morgen tidlig!

Det handler om planlegging. Hvis jeg beregner at det tar 45 minutter med bussen, s m jeg dra klokken tte for rekke bussen. Hvis jeg str opp klokken halv tte har jeg en halvtime p ordne meg, s kan jeg spise frokost p skolen. Hvis jeg gjr klar skolesekken og alt annet fr jeg legger meg, s sparer jeg tid p det. Se her, n har jeg planlagt alt og kan umulig komme for sent i morgen tidlig!

Flinke Lotte. Hper jeg ikke forsover meg, da vanker det treningstime p meg.


Man m lide for skjnnheten

Det sies at man m lide for skjnnheten. Jeg har egentlig aldri helt tenkt over det ordtaket, da jeg gir en lang faen i skjnnheten min. Jeg foretrekker vre naturlig, og har stort sett alltid gtt den veien. Til og med da jeg "datet" (et pent ord for sene netter og lange morgener etterfulgt av den kjente walk of shame) Joakim var jeg naturlig. Han visste hva han kjpte, og n er han stuck med en usminket, kvisete og grinete Lotte. Kjipt for ham at jeg ikke kom med en byttelappe.

Uansett, noe ofrer jeg jo for ham. Av og til pynter jeg meg, i helgene sminker jeg meg og jeg barberer meg p steder som burde barberes. I det minste. Dessuten dusjer jeg og pusser tennene. Til jul fikk jeg en epilator av Joakim, slik at jeg kan torturere meg selv for ham. Det var ikke fr jeg prvde epilatoren at ordtaket om lide for skjnnheten virkelig gav mening. For de av dere som ikke vet hva en epilator er, s kan jeg opplyse dere om at det er en maskin som river ut hrene med en helvetes til fart.

I starten kjennes det ut som om noen brenner deg og stikker deg p samme tid. Etterhvert blir man s bedvd at det kun svir litt. I sted hadde jeg epilert leggene, og flte meg modig. Jeg fant ut at lrene kunne trengt f fjernet litt hr. Venninnene mine barberer lrene sine, s det ligger sikkert noe i det. Personlig har jeg aldri giddet fjerne hr fra lrene, men en gang m jo bli den frste.

I dag har jeg funnet ut to ting: 1. Lrene er mer flsomme enn leggene. 2. Jeg har veldig store lr. Etter ha prvd nederst p lret, rett ved kneet p venstre fot, tenkte jeg: "Dven s store lr jeg har, dette kommer til ta hele kvelden. En hel kveld med smerte... I'm out! Tar det til sommeren... Kanskje...". Da hadde jeg allerede torturert venstre lr sppas mye at jeg mtte gjre det samme p hyre, slik at det ikke ble noen forskjell. Smerte.

Jeg fatter ikke hvorfor man m lide for skjnnheten. Skulle nske alle gikk inn for vre stygg.



Jenta som gikk p dra

Her om dagen sto jeg knallrd i trynet og ville synke i bakken. Det gjorde vondt i nesa og sjela, og halve kantina stirret p meg. Da slo det meg at p enkelte omrder har jeg ikke forandret meg stort siden jeg var 5 r gammel. Jeg liker fremdeles sove, jeg elsker fremdeles slikke av sjokoladedeigen nr vi lager sjokoladekake, jeg er fremdeles mrkeredd og jeg er fremdeles like nysgjerrig.

Jeg har en uvane med se overalt rundt meg mens jeg gr, i stedet for fokusere p det som skjer foran meg. Denne uvanen har resultert i en del smskader allerede fra barnsben av. Da jeg var seks syklet jeg ned en bakke, og typisk nok klarte jeg ikke fokusere p det som skjedde foran meg. Det resulterte i tidenes tryning. Jeg slo haken min s ille at de kunne se hakebenet mitt, og jeg mtte sy sju sting. Da jeg var tre r krasjet jeg visstnok i et tre med trehjulssykkelen min og fikk meg et fint sr p overleppa. Da jeg var sju r krasjet jeg med utgangsdra s ofte, at jeg stadig hadde verandaleppe. Da jeg var fem r presterte jeg g inn i et gjerde. Jeg var i barnehagen/frskolen og alle barna var p vei inn igjen. Vi gikk pent p rekke og rad, og jeg var frst i rekka. Man kan ikke plassere meg foran det som skjer, for jeg m jo s klart f med meg alt! Nysgjerrige Lotte snudde seg og s bak seg mens hun gikk. Da hun snudde seg for se framover var det plutselig en gjerdestolpe der. Resultatet? En Donaldkul i panna. Legen mtte suge ut alt blodet med en diger spryte.

Mye har ikke forandret seg siden jeg var lita og krasjet i gjerdestolper, trr og drer. Sammen med nysgjerrigheta mi sitter jeg igjen med et stygt arr under haka, et lite hvitt arr p overleppa og et hakk i panna. Jeg er fremdeles nysgjerrig og opplever flere nr-krasje-opplevelser daglig enn det som er sunt.

Man skulle tro at jeg hadde lrt etter 19 r med krasjing. Stemmen i bakhodet sier at jeg skal fokusere foran meg, men nysgjerrigheta tar over og jeg bare m f med meg alt det spennende som skjer rundt meg. Her om dagen skulle jeg g gjennom noen store drer inne p sykehuset, og jeg trykket p den knappen som pner drene automatisk. Hvem kunne vel vite at de drene kom mot meg? Ikke jeg iallefall, for jeg var mest opptatt med snakke med de bak meg. Det gjorde vondt. Alle som satt i kantina s meg. Jeg hater at alle ser p meg under mine svake yeblikk.

S der sto jeg knallrd i trynet og gnikket nesa mi diskre, mens de jeg gr p skole med lo s de grein. Nr skal jeg lre?


Mannfolk og Creme Fraiche

Hvor mange mannfolk m til for sjekke om man har alle ingrendiensene man trenger for lage middag? Ingen, det er nemlig best sjekke det selv.

- Hei! Jeg er p vei hjem fra skolen n, skal jeg dra innom butikken og kjpe inn til middag? spurte jeg Joakim da jeg vandret gjennom sentrum.
- Ja!! svarte Joakim, tydelig lettet fordi han skulle slippe og dra p butikken.
- Jeg tenkte vi kunne spise den kyllingen i snn karrisaus. Jeg tror vi har det meste vi trenger, men kan du g p kjkkenet og sjekke hva vi mangler?
- Okei, svarte Joakim ndsfravrende. Han satt sikkert og spilte wow, som alltid.
- Da mener jeg; sjekk det n! Du har et kvarter p deg til sjekke det, hvis ikke drar jeg ikke innom butikken.

Et kvarter senere ringte han og kunne erklre at vi kun manglet Creme Fraiche. Okei, s da dro jeg p butikken og kjpte det. Etter ha sttt i k i en varm og lang evighet kunne jeg endelig begynne p hjemturen. Svetten rant nedover ryggen og jeg forbannet den varme jakka mi, som blir rene bakeovnen nr jeg befinner meg innendrs.

Hjemme til Joakim skulle jeg sette Creme Fraichen i kjleskapet, og hva ser jeg? Fire bokser med Creme Fraiche sto inni der fra fr av. Lettere irritert kunne jeg konstatere at en av dem faktisk var upnet.

- Duuu, Joakim?! spurte jeg med en ptatt hyggelig tone.
- Ja? svarte han da han stakk hodet inn drpningen til kjkkenet.
- Sjekket du at vi hadde alt vi trengte i sted da jeg ringte?
- Jada, jeg pnet skuffen og leste p pakningen til karriblandingen hva vi trengte og ringte deg.
- Sjekket du inni kjleskapet da? Det str nemlig en upnet boks her fra fr av.
- ja, svarte han og trakk p skuldrene.

rhhh, mannfolk!



Edit: Joakim sier at det som egentlig skjedde da jeg kom hjem og fant ut at vi hadde Creme Fraiche fra fr av, var at jeg fikk et anfall. Jeg slo rundt meg og kjeftet og generelt hrtes ut som Streken nr han er sint. Kan jeg ikke forst.


Idiotsjfr del to

I dag gikk jeg over veien i sentrum. Det var et gangoverfelt, og jeg s meg om til begge sider fr jeg krysset veien. Akkurat slik jeg lrte av "Trygg Trafikk" da jeg var lita. Da jeg var kommet halvveis over, kom det en bil. I motsetning til idiotsjfren i gr, stoppet denne bilen faktisk. Jeg pustet lettet ut og gikk forsiktig videre. Man m nemlig g forsiktig i disse dager, da blandingen av is og regn frer til ekstra glatt fre. Dette hadde tydeligvis ikke sjfren noe forstelse for, s han tutet for harde livet.

Det burde ikke vrt lov ha s hy lyd p et bilhorn. Bare lydvolumet var jo nok til gi meg piping i rene. Lyden kom s brtt og hyt at jeg nrmest pisset meg ut. Derfor stoppet jeg opp helt og trakk pusten dypt. Jeg snudde meg mot bilen, mens jeg telte til ti inni meg. Jeg stirret sjfren rett i ynene med "sinteblikket" mitt, og deretter laget jeg en grimase. Jeg liker lage grimaser. Da ser folk hva jeg mener. Jeg mtte bokstavelig talt holde fast hnda mi, slik at den ikke skulle fly opp av seg selv og rekke langefingeren. Man rekker ikke finger nr man str midt i veien, midt i sentrum der det er masse folk. Det er ille nok at jeg s ut som en mildt sagt sinnsforvirret og mentalt tilbakestende person, med en ananas stukket opp der bak.




P pur faen gikk jeg enda mer forsiktig over, slik at det skulle ta lengere tid. Da jeg nesten var over hrte jeg at sjfren gjorde seg klar til kjre videre. Akkurat da kom det fem andre mennesker som skulle over veien, en av dem var en gammel dame. Suck on that, idiotsjfr! Det kalles karma. Du tuter ikke p folk som faktisk setter livet sitt p spill ved vandre utendrs p dette isfret. Det er ikke akkurat som om jeg gikk over den veien frivillig. Jeg hadde ikke annet valg. Jeg mtte faktisk p skolen i dag, og jeg har ingen privatsjfr. Hvis du har store problemer med forholde deg i trafikken, burde du prve ta buss i stedet. Tenk p miljet, din idiot!

Trygg trafikk, for store og sm.
Hvor skal vi leke, og hvor skal vi g?


Fingeren

Etter en lang skoledag blir man gjerne litt sliten og smgretten. Med tom mage blir ikke humret bedre. Man rydder sammen tingene sine og tar fatt p hjemveien. Ute er det mrkt, kaldt og glatt. For hvert skritt du tar synker humret mer og mer. Du tenker p de heldige barna, som sitter hjemme og nettopp har sett barne-tv. De har ikke vrt p skolen i mer enn ti timer. De er ikke sultne. Vel, unntatt de som ikke gr p skole, ikke har tv og ikke fr mat da. Men de er det jo mer synd p enn det er p deg, s de tenker du ikke p. Du tenker kun p de som har det bedre enn deg. De heldige smjvlene, som ikke har vrt sulten i seks timer. De heldige smjvlene, som ikke har sittet med analytisk kjemi i flere timer. De er heldige de. Og der halvveis danser du ute i kulda, ufrivillig, p den glatte isen. Livet er jammen urettferdig til tider!

Du kommer til et overgangsfelt, og skal til krysse veien. Tre skritt ut i veien kommer en bil kjrende i all fart mot deg. Den bremser ikke ned. Du hyler og hopper tilbake. Fttene dine mister festet og du er to sekunder fra havne p rvva. Jvla is. Jvla bilist, som ikke kan trafikkreglene. Jvla drittdag. Du snur deg den veien sjfren kjrte og rekker opp handa - og du viser han fingeren samtidig som du gir ham din styggeste grimase. Ta den du, din dustesjfr!

Dessverre var dustesjfren allerede kjrt, og den personen du rekker fingeren til ser skremt p deg. For hun har ikke gjort noe galt. Hun har overholdt trafikkreglene hun, og hun skjnner ikke hvorfor du rekker finger til henne samtidig som du ser ut som en bavian med forstoppelse.


Nr du lager et slikt tryne, da viser du at du er skummel da!

S der str du en sen torsdagskveld og rekker fingeren til en ukjent og uskyldig person. Du tar handa sakte ned og lper over veien. Hetta blir dratt godt over hodet, den skjuler hvor teit du fler deg. Du er ikke s sint lengere. Du er bare flau. Om 40 minutter er du trygt hjemme og der kan du rekke fingeren i alle veier unntatt at det gjr noe.


And use your hips!

Jeg skulle egentlig skrive et langt innlegg med mine tanker omkring eldre og husrengjring n. Jeg mener, hvorfor gjres husvasken drligere og drligere jo eldre de blir? Jeg konkluderte meg selv fram til at det er fordi de blir drligere rent fysisk, synet svikter og de gir rett og slett faen. De er jo pensjonister! Nr jeg blir gammel, skal jeg f barnebarna mine til vaske for meg. Uansett om jeg er frisk og rask, eller ikke. N skal jo jeg blir rik og f meg vaskehjelp nr jeg blir stor, s kanskje unga hennes kan vaske for meg den gang jeg blir oldis.

Denne dagen har jeg brukt p fornuftige ting, som trene og vaske vegger (noe som er litt av ei trening i seg selv). Mormor og morfar er ikke lengere friske og raske, s det vaske huset er ikke like enkelt slik det en gang var. Nr de spr meg om jeg kan stille opp, nler jeg ikke. De har alltid vrt der for meg og hjulpet meg, s det skal bare mangle at jeg trker ti tonn med stv og skrubber vegger. Neste uke skal jeg skrubbe ren dassen. Den er s skitten at man ikke ser at den egentlig er laget av hvit porselen. Serist. Jeg gleder meg.

Fr helga mottok jeg Zumba i posten, og frst i kveld fikk jeg prvd det. Herregud, for et mas det var p hu kjerringa. "And hips, and hips. And use your hips. Come on! HIPS HIPS HIPS, USE YOUR HIPS!", ropte hun i ett sett. "JEG BRUKER DA HIPPSN FOR HARDE LIVET HER, KJERRING!", ropte jeg tilbake med svetten rennende nedover rvvsprekka. Jeg tviler ikke p at Zumba er bra trening, og jeg blir garantert stiv i morgen. Mest i armene, men det har kanskje mest gjre med skrubbing av vegger. Litt deilig er det rope skjellsord til instruktren ogs. Det er ikke akkurat som om man kan gjre det p et treningsstudio. Instruktren sier: "Kom igjen folkens, en gang til, dette klarer dere!". Lotte roper: "HOLD KJEFT DIN JVLA APE. FAEN HVOR STYGT TRYNET DITT ER! KLAPP IGJEN DEN FLE MUNNEN DIN, DITT ESELRUMPETRYNE! Jeg klarer ikke en gang til!". Nei, det er nok like greit at jeg bestilte meg Zumba, slik at jeg kan angripe tv'n.

Herregud, hva er det jeg klarer spy ut av meg her. Sikkert klementiner.


Prrum

Denne dagen startet ikke s bra. Jeg drakk mer vin enn vann i gr kveld, og det resulterte i en fin bakrushodepine fra en annen verden. Dgnrytmen min den siste uka har vrt av typen et normalt A-menneske bare kan drmme om. Jeg har blitt trtt i sjutiden om kvelden, og har lagt meg senest klokken ni. Hver morgen har jeg sttt opp mellom klokken seks og sju. Trttheten slo til i gr kveld p bloggdaten ogs, men jeg hadde det s artig at jeg ikke la merke til den. P bussen hjem, derimot, hadde jeg det ikke like gy. Med andre ord sovnet jeg i kjent Lotte-sikle-over-hele-seg-og-snorke-hyt stil. Flaks at jeg har en innebygd GPS, som srger for at jeg alltid vkner p den holdeplassen jeg skal av p. Uansett, poenget mitt var at jeg tvang meg selv til st opp klokken halv tte i morges, til tross for bakrus og mindre svn enn nsket.

Jeg dro ikke p skolen fr klokken var nrmere to. Det vil si at jeg l i senga fra klokka var halv tte fram til jeg dro. Det eneste jeg gjorde var sukke hyt hvert tiende sekund for vre sikker p at Joakim fikk med seg hvor flt jeg hadde det, samt se p tv. Det er forresten bare dritt p tv om morgenen. Etter skolen dro jeg p besk hos mine fantastiske besteforeldre, og spiste middag og drakk cola (snille morfar som kjper brus hver gang jeg skal komme p besk!). Etter jeg hadde vrt hos mormor og morfar gikk jeg p do og pillet (et annet ord for tisse, iflge mormor). Etter jeg hadde tisset pratet jeg en stund med mamma. Deretter dro jeg hjemmefra og hjem til Joakim. Der tok jeg frst av meg hyre sko, og deretter venstre sko. Jeg tok deretter av meg jakke og skjerf, og de hengte jeg opp p stumtjeneren. Deretter satte jeg p pcn og skrev dette utrolig interessante innlegget, der jeg har beskrevet de viktigste hendelsene i livet mitt i detaljer. Dere liker det, ikke sant?

Neida, jeg har faktisk et poeng med denne historien. Serist. Da jeg kom hjem til Joakim hadde han lagt fram rent sengesett, slik at kjerringa kunne gjre jobben sin. Skifte p senga og ligge der naken og innsmurt i olje nr han kommer hjem fra skolen. Jadda. Jeg gjorde jobben min og satte p litt musikk, vrengte av meg alle klrne unntatt trusa og danset rundt med et putetrekk over hodet. Hoppet litt i senga, mens jeg fniste og slikt. Lekte putekrig med speilet. Det er jo ei anna jente inni der! Hihi.

N er klokken halv tte, og jeg tror jammen det er p tide og ta kvelden. Kjerringa er sliten og finner ikke oljen. Dessuten er det s deilig legge seg i et rent sengetrekk. Deilig, deilig. Sangen under her er ogs deilig. Hrer du nok p den, fr du den p hjernen. Prrrum. Jeg har vondt i magemusklene etter all dansinga i senga.




Herregud, jeg fler med dere. Dette innlegget var et resultat av for mye sukker, ibux og overtrtthet.


Bloggdate

Det var med en urolig flelse i magen jeg ankom Graffi i gr kveld. Jeg skulle mte tre jenter jeg kjenner, men som jeg aldri hadde mtt tidligere. I flere r har vi lest hverandres blogger og kommentert fram og tilbake. I mange mneder har vi snakket om at det var p tide for oss mtes. Det tok sin tid, men til slutt var dagen kommet.

Jeg pnet dra til Graffi og tenkte: Herregud, hva har vi snakke om? Jeg s meg om i lokalet og der satt to stykker og vinket til meg. Jeg trakk pusten dypt og satte meg ned med dem. Marianne og Malin tok vel i mot meg, og etter en liten stund kom Marimus lpende inn dra.

Det tok ikke lang tid fr praten var i gang. Vi spiste mat og gikk til mormors for drikke oss fine p vin. Ikke en eneste gang ble det en pinlig pause. Det var akkurat som om vi hadde kjent hverandre i flere r. Jeg hadde det kjempeartig og dette er noe vi absolutt burde gjenta! En skikkelig fyllekule neste gang hadde vrt noe.

N er jeg trtt og i minibakrus. Skolen venter, og alt jeg egentlig vil gjre er legge meg ned for sove for alltid. Sove kan jeg gjre etter barnetv i kveld!


Ny pc og eksamenskarakter

Operasjon: kicksnu dgnet gikk kjempefint. Jeg sovnet i sjutiden p kvelden og vknet igjen klokken fem om morgenen, uten vre trtt! I gr kveld var jeg nok engang trtt, klokken sju. Snakk om ha klart snu dgnet da! Dessverre sovnet jeg og ble vekt av Joakim etter en og en halv time. Neste gang jeg sovnet var i totiden p natta. Jeg er litt usikker p hvordan dgnrytmen min er n, vi fr se i kveld.

Jeg har forresten kjpt meg ny pc. Den er kjempestor, kjemperask og jeg elsker den. Nr jeg fr tid skal jeg gjre noe jeg alltid har hatt lyst til gjre. Jeg skal trkke p den gamle pcn min. Sjekke hvor delagt det monsteret blir. Den duger ikke til noe annet enn vre drmatte uansett s...

I gr fikk vi vite eksamenskarakteren i matte og jeg ble overhodet ikke noe overrasket over resultatet. Jeg har aldri fr gtt ut av et eksamenslokale og flt et nederlag, slik jeg gjorde akkurat den dagen. Jeg kan ikke matte og det frte til at jeg strk p eksamen. Jeg er ikke sjokkert, kanskje litt skuffet og litt flau, men jeg orker ikke ta meg nr av det. Siden jeg allerede hadde innstilt hjernen min p at jeg hadde strket, s har jeg allerede planlagt ta den igjen i august. Jeg skal rlig innrmme at jeg hadde hpet p en E, for da hadde jeg jo sttt. Likevel s nsker jeg ikke ha en E p vitnemlet mitt, og hadde nok kommet til tatt opp eksamen igjen hvis det hadde vrt resultatet. At jeg n strk betyr ikke at jeg blir kastet et skritt tilbake, det betyr rett og slett at det blir enklere ta den opp igjen (og det kan jo helt rlig ikke g verre p den eksamenen).


Operasjon: kicksnu dgnet

Nyttrsaften ble dgnrytmen min snudd fra drlig til ille. Jeg var oppe til langt utp morraskvisten og sov til langt p dag. Denne dgnrytmen ble p merkelig vis vedlikehold de pflgende dagene. Antakeligvis skyldes det at det er s mye spennende p tv klokken 2 om natta (hallo, tv norge!). Tirsdag ble jeg syk og det frte til at dgnrytmen gikk fra ille til faretruende ille.

Definisjon p mine dgnrytmer:
Veldig bra/uoppnelig: Sovne i tolvtiden, st opp i syvtiden.
Bra: Sovne i totiden, st opp i tolvtiden.
Drlig: Sovne i tretiden, st opp i totiden.
Ille: Sovne i sekstiden, st opp i firetiden.
Faretruende ille: Sovne i titiden, st opp i sekstiden.

Man kan se ut ifra definisjonsoversikten min over her, at jeg den siste tiden har vrt vken til titiden om morgenen og vknet frst p kvelden. Hele dager har blitt kastet bort, og jeg har vel egentlig ikke ftt noe ut av livet mitt. Dgnrytmen min er veldig srbar, og det er altfor lett pvirke den i negativ retning. pvirke den i positiv retning er derimot nesten umulig.

Jeg vet at mange bruker forandre dgnrytmen gradvis ved legge seg litt tidligere for s st opp litt tidligere. Det gr ikke til meg, da jeg faktisk ikke blir trtt uansett hvor tidlig jeg str opp. Hvis kroppen min er innstilt p sovne i sekstiden om morgenen, hjelper det ikke at jeg samme dag har sttt opp klokken sju. Jeg blir rett og slett ikke trtt tidligere av st opp tidligere, og ender til slutt opp med under en time svn. Det er normalt for meg, og jeg har for lengst blitt vant til kun sove i fire timer p skoledager. Da befinner jeg meg p stadiet "bra" og sovner rundt klokken to, for s tvinge meg selv til st opp klokken syv.

P mandag skal jeg begynne p skolen igjen, og m p nytt st opp klokken syv. De siste dagene har jeg fremdeles vrt lys vken klokken syv. Derfor kjrer jeg i natt i gang operasjon: kicksnu dgnet. Jeg har n vrt vken i fjorten timer, og planlegger vre vken i fjorten timer til. Trtt blir jeg uansett ikke fr om seks timer, s akkurat n gr det kjempefint. Sprsmlet er hvor fint det kommer til g om ni timer. Derfor har jeg noen redbull ved min side, og jeg mter utfordringen med pne armer og yne. I morgen skal jeg legge meg klokken ni!

nsk meg lykke til. Det er jammen fint jeg har ting fylle tiden med som for eksempel Timon og Pumpa (hallo igjen, tv norge!) og webcam-funksjoner.



Dette gr s fint s!


Nr mannfolk blir syke, s blir de syke



Kjre A.

Du aner ikke hvor rett du har. I starten da jeg ble syk, benyttet jeg muligheten for alt den var verdt. Jeg l i senga og sutret helt til Joakim ble lei av meg og dermed gjorde alt for at jeg skulle holde kjeft. Han ordnet med te, suppe og vann. Han masserte meg og ga meg masse kos. Hvis man s vekk i fra at jeg hadde snrr tytende ut av bde nesa og rene, og hvis man s vekk i fra at jeg hadde feber og hostet opp nok slim til fylle Mjsa, s hadde jeg det egentlig ikke s ille. Det er nok det eneste positive ved vre syk. Man fr oppmerksomhet av de rundt seg. Ikke ndvendigvis fordi de synes spesielt synd p deg, antakelig skyldes det mest at de velger vre slaver framfor mtte hre p sytinga og masinga di.

Jeg hadde det iallefall greit nok, forholdene tatt i betraktning. S skjedde det uunngelige. Joakim vknet en morgen og var syk. Nr mannfolk blir syk, da blir de syk. Han var nesten dden nr, han l i senga og vridde seg i innbilt smerte. Han maste s mye at det til slutt snappet for meg. Jeg orket ikke et sekund til av maset hans, s det endte med at jeg mtte krype til apoteket og kjpe alt fra nesespray til repsils.

Her l jeg i senga med konstant vondt i hodet, grunnet ekstremt tette bihuler. Hver gang jeg hostet, kjentes det ut som om ynene skulle sprette ut av yehulen sin. Jeg hostet hele tida. Snrra rant konstant. Kroppen verket. Jeg s ut som et vandrende lik. Han var litt snrrete og hadde litt vondt i halsen. Men han var jo syk, s det sier seg selv at det var jeg som mtte dekke til trynet mitt med et skjerf og dra p butikken.

I flere dager l vi der i senga, side om side og s i taket. Vi konkurrerte om hvem som hostet mest, hvem som produserte mest snrr og hvem som hadde hyest kroppstemperatur. Den som ikke klarte overbevise den andre om at den var sykest, var den som mtte lage mat eller dra p butikken.

Det var med andre ord lite trst f p Joakimfronten, og jeg vendte meg mot den eneste som kunne gi meg kos og trst uten forvente mat eller sex i betaling. Jeg tror jeg har funnet ut hovedgrunnen til at kosebamser ble oppfunnet. De er en varm og trstende favn i drlige perioder. Man blir aldri for gammel til ha en kosebamse eller to.


Hvilket liv!

Det er ikke mye som har skjedd her i grden de siste dagene. Jeg ligger fremdeles svett og ekkel i senga, med snrr klint ut over hele det kvisebefengte trynet mitt. Jeg hoster, nyser og griner. Mesteparten av tiden sover jeg, og hvis jeg ikke sover s spiller jeg p 123spill.no.

Skolen startet p tirsdag, og det var stort sett den eneste dagen jeg har mtt opp denne uka. P siste skoledag lovte jeg meg selv at jeg skulle vre flink det neste semesteret og mte opp p forelesningene, slik at eksamenlesinga skulle g lettere. Det starter virkelig bra.

Jeg fant forresten ut at det ikke var rene som var problemet. Problemet var tette bihuler, og de plager fremdeles vettet av meg. Ibux og saltvannsspray lindrer litt. Det er likevel kjempesynd p meg. Stakkar, stakkar meg.


Heldigvis har jeg Tedda, som passer p meg. Hun er myk og god, hun.


Syt syt

Hvordan kjenner man at man har rebetennelse? Jeg har s vondt i venstre re at jeg fr trer i ynene. I tillegg tror jeg bihulene mine er tette, siden nr jeg nyser eller snyter meg eksploderer hodet, og det kjennes ut som om yeeplene blir presset ut av yehula si. Samtidig som jeg syter n, kan jeg vel nevne at jeg er veldig snrrete og har kjempevondt i halsen. Jeg hoster hele tida, og hver gang jeg hoster kjennes det ut som om hodet eksploderer. I tillegg til alt det, s har jeg kjempevondt i hodet.

Og s er jeg sulten.

Dette var virkelig en bra start p ret, og en kjempebra start p det nye semesteret. Starter skoleret med fravr, jeg. N skal jeg syte og grine litt. Kanskje Joakim gir meg litt trst. Det er s masse masse kjempesynd p meg!


Det var en gang en levende organisme som tok over verden

Jenter med store pupper opplever ofte at gutter ikke ser dem i ynene nr de snakker. De stirrer p melonene, som om det skulle vrt et koldtbord fullt av sex og l. Jeg har akkurat det samme problemet! Jeg snakker med folk og ingen ser meg i ynene. Med folk mener jeg forvrig bde jenter og gutter, voksne og unge. De glaner.

De glaner p den levende organismen, som befinner seg midt i trynet mitt. Puppene mine kan vre s store de vil. Jeg vedder p at jeg kan g toppls uten at det hadde gjort noen forskjell. De hadde fremdeles stirret p kvisa. Det digre, rde og pulserende djevelavkommet, som bare venter p ta over verden.

Jeg forskte klemme den i gr, i et hp om at den ville bli mindre og med tiden forsvinne. I dag da jeg vknet hadde den vokst i bde bredde og hyde. Fargen var ikke lengere lyserd, den var blitt mrkerd og lilla. Hadde den ikke vrt tydelig tideligere, s lyste den jammen opp rommet n.

Joakim har en teori om at den har spredt seg innover i hodet mitt, og at den tar over kommandosentralen. Snart eksploderer vel hodet mitt i en diger kvisesuppe. Det er forvrig Joakim som lper rundt meg og roper: "Hallo! Lotte, er du der?! Ikke gi etter! Hold ut, jeg skal f deg ut derifra! Ikke la kvisa ta over!".

Med andre ord fler jeg meg som et verdifullt og hyt elsket menneske. N skal jeg forske finne ut hvordan i huleste jeg skal greie dekke over denne kvisa i morgen. Jeg kan virkelig ikke troppe opp p skolen med en pulserende kvise midt p nesa, som tar all oppmerksomheten vekk fra foreleseren. Det hadde jo vrt uhflig.




Det beste med jula 2010




Det beste med jula er, og kommer alltid til, vre familien. Familiekos og masse god mat er oppskriften p en fin jul for min del. Da jeg har innsett at jeg er blitt voksen, og dermed fr minst julegaver, s er ikke gaver lengere like viktig. Det viktigste er kose seg!

Frste juledag spiser vi alltid en nydelig julelunch, og dette ret var ikke noe unntak. Mormor kunne av diverse grunner ikke komme til oss for spise, dermed ordnet vi maten og troppet nedover til henne og morfar. Det er ikke jul uten julelunch bestende av ristet loff med ryket laks, eggesalat og eggerre!



Andre juledag dro jentene p byen og det viktigste med byturer er kebab!



Utenfor kebabsjappa mtte jeg selveste Pisspreikdronninga! Malin hadde til og med tatt med seg kjledyret sitt p byen. Det er jo kjekt henge katta over rene! Smart! Skulle nske jeg ogs tenkte p ha med meg lue, med tanke p at jeg nok engang har blitt syk. Uansett, det ble et kort mte da venninnene hennes ville g videre (sikkert fordi de ikke hadde med seg kjledyret sitt p byen, det var pissekaldt ute).





Nyttrsaften feiret jeg ved spise middag med noen venninner, fr vi dro videre p fest. Jeg laget maiskrem, og den ble utrolig nok kjempegod. Biff og fltegratinerte poteter er slettes ikke dumt!



Jeg gr inn i det nye ret med gode venner, en herlig kjreste og en helvetes svr kvise p nesa. I flge enkelte kan den visst observeres fra mnen. Jeg hper det nye ret blir litt bedre enn det forrige og jeg hper kvisa forsvinner i lpet av den neste mneden. Det er mitt nyttrsforsett.


Hvor er nkkelen?

Etter en lang og slitsom mned har jeg endelig ferie, og jeg har lagt merke til at jeg samtidig har tatt ferie fra bloggen. Under eksamensperioden mtte jeg tvinge meg selv til ikke sette meg ned foran pc'n. Jeg og pc'n har et usunt kjrlighetsforhold, og jeg har innsett at jeg muligens er litt pc avhengig. Og kanskje en smule spillegal. Alt for ikke lese kjemi, anatomi og matte, vet dere. Kabal er s utrolig mye mer givende.

N som jeg har ferie og all verdens tid frister ikke pc'n lengere. Jeg har rett og slett blitt avvennet. Abstinensene har sluppet taket og jeg kjenner ikke den plagsomme trangen til "bare sjekke facebook". Dessuten har jeg innsett at det spille kabal i flere timer faktisk er litt.... patetisk.

N har jeg lyst til gjre ti tusen andre ting, og jeg irriterer meg fremdeles over at dgnet bare har 24 timer. Egentlig har ikke ting endret seg s mye. Jeg er fremdeles stresset og nedfor. Ikke fordi jeg har eksamener som henger over hodet mitt og som hindrer meg i gjre det jeg vil. Nnei, tvert i mot fordi jeg har s mange ting jeg vil gjre, og alt for lite tid. Jeg vil lese bker, jeg vil spille de nye DS-spillene mine (som jeg forresten kjpte i dag), jeg vil se p serier og filmer, jeg vil vre med familie og venner og jeg vil sove. Det er ikke nok timer i dgnet til dekke alle de nskene mine. I tillegg har jeg jo andre behov som spise mat, dusje og gjre andre ting for holde meg i live. N har jo jeg alltid vrt flink til kombinere ting, s jeg bde leser, ser p tv og spiser samtidig.

Juleflelsen har jeg mistet. Den har vrt der siden desember startet, men jeg har fortrengt den. Jeg kunne ikke la meg selv slappe av under eksamensperioden, juleflelsen har den effekten p meg og det kunne jeg ikke risikere. Derfor lste jeg inn juleflelsen og gjemte nkkelen. N ser det ut til at jeg har mistet nkkelen, og det er jo litt trist da. Jeg er min egen lille Grinchen. Grnn og jvlig (i dag var jeg faktisk grnn i trynet, men det tror jeg skyldes et litt for hyt alkoholinntak i gr).

Blogge gjr jeg igjen nr dgnet fr flere timer. Eller muligens nr jeg blir lei av lese, spille DS-spill og se p filmer. Det skjer vel om noen dager, vil jeg tro. Da slenger jeg ogs ut noen bilder fra jula mi (deriblant et bildebevis p at jeg har mtt pisspreikdronninga og kjledyret hennes!)

Jeg fikk forresten D p kjemieksamen. Jeg tror ikke sensor hadde lst vekk juleflelsen, for sensor var jammen snill!

Over og ut.


God jul

For frste gang p sikkert 8 r var jeg den i familien som sto opp frst. Jeg hoppet opp av senga og ropte: "DET ER JUL!". Neida. Jeg krp ut av senga og tenkte: "Jeg m ha vrt sinnsyk for 8 r siden, som sto opp s tidlig".

I gr hadde jeg kjpt meg snus, og p kvelden da jeg skulle pne den, var den tom! Det er nedtur p kvelden fr kvelden det. Derfor sto jeg opp ekstra tidlig i dag, slik at jeg fikk byttet den fr Tre ntter til Askepott begynte. Viktig det.

nsker dere alle en fin jul.


Krig med min verste fiende

Det er ikke ofte jeg mter den verste fienden min. Med omtanke for meg selv og de rundt meg velger jeg utsette mtene i det lengste. Det ender alltid stygt nr vi mtes.

Fienden min er grusom. Den brker, skader meg og gjr aldri som jeg vil. Den gjr meg s forbannet at jeg koker over. Det starter som regel bra. Vi snakker hflig til hverandre og forsker s godt vi kan samarbeide. Dessverre har omstendighetene rundt mtene ofte skylden i at det frst gr galt. Jo trangere det er rundt oss, jo nrmere m vi st hverandre. Jo nrmere vi m st hverandre, jo mindre albuerom har vi rundt oss. Vi krasjer bort i ting rundt oss, den setter seg fast og jeg river den til meg for f gjort det som m gjres. Det ender alltid med at den sparker meg i skarpleggen, og det svartner for meg. Jeg kaster den veggimellom mens jeg roper som King Kong p en drlig dag.

Min verste fiende er stvsugeren. Vi hadde et stygt mte i dag. Jeg skulle stvsuge rommet mitt, og der er det trangere enn i bttekottet Harry Potter sov i sine ti frste lever. Med andre ord er det vanskelig komme til der man skal fjerne stv, og jeg forsker fortvilt lirke stvsugeren fram. Den setter seg fast. Jeg blir mer og mer irritert. Resultatet har dere vel allerede skjnt.

I dag fikk jeg to krigsskader. Et blmerke p leggen og en sort flekk p sjela mi. Jeg er overbevist om at hver gang jeg fr et sinneanfall, setter det igjen en sort flekk p sjela mi. De sinneutbruddene jeg fr nr jeg har krig med stvsugeren setter garantert igjen s store sorte flekker p sjela mi, at det snart ender med et sort hull som sluker alt og alle rundt meg. I rent sinne. Jeg hater stvsugeren.

Rommet er iallefall rent.


S flau jeg er

- Lotte, n m du st opp, sa Joakim forsiktig.
- Nei.
- Jo, Lotte... Du har eksamen i dag, og se her da! Jeg har laget frokost til deg!
- Nei. Jeg vil sove i ti minutter til.

- Lotte, n har det gtt ti minutter.
- Nei.
- N m du faktisk st opp hvis du ikke skal bli stressa.
- Nei. Jeg vil sove i ti minutter til.

- Lotte, jeg vet du er trtt, men du m st opp. Du kan sove nr du kommer hjem.
- Nei.
- Vr s snill..
- Nei. Jeg gidder ikke dra. Jeg stryker uansett, s da vil jeg heller sove mer og ta den en annen gang.

Det endte med at jeg sto opp av senga med surleppa p geip og trene rennende. Jeg hadde ftt i underkant av to timer svn, som alltid. I tillegg hadde jeg en bankende hodepine, som var sppas ille at jeg ikke klarte tenke. Det er et under at Joakim klarte f meg opp av senga. Jeg har fremdeles ikke helt forsttt hvorfor han var vken klokken halv sju om morgenen, og jeg er fremdeles litt i sjokk over at han er s snill med meg for tida. Han er herlig. Dessuten hadde han varmet opp senga da jeg kom hjem fra eksamen, s det var deilig legge seg ved siden av ham. Soving er undervurdert.

Uansett, jeg hadde matteeksamen i dag og var 100% sikker p at jeg kom til levere blank. Jeg kan ikke matte, det har aldri vrt min sterkeste side. Det sies at man lrer matte ved gjre oppgaver, og jeg har ikke gjort en eneste oppgave i studieuka her. Jeg har lest og sett over oppgaver som er gjort tidligere (gjort av andre alts, jeg har serist ikke gjort noe matte i r. Jeg skjemmes. Jeg bruker da aldri vre en gratispassasjer. Jeg hater gratispassasjerer) i r. Derfor hadde jeg innstilt hjernen min p at jeg kom til stryke.

Da de leverte ut eksamenssettet og jeg s oppgavene, kjente jeg et lite hp spire dypt inne i den forpestede sjela mi. De to frste oppgavene kunne jeg sikre meg 40 % p, og det er nok til st p eksamen. De to frste oppgavene var noe jeg burde kunne. Og s fikk jeg hjerneteppe. For frste gang i hele mitt liv fikk jeg hjerneteppe! Hele eksamenskarakteren min sto p spill her, og s fikk jeg hjerneteppe! Jeg mtte rett og slett bare g videre og forske meg p de andre oppgavene, men jeg skjnte faen ikke en dritt. Bare p noen av dem, men jeg vet ikke om det er rett.

S med andre ord har jeg mest sannsynligvis strket p matteeksamen og kjemieksamen i r. Herregud, s flau jeg er. Jaja, jeg har ferie n da!


Kjre julenissen, jeg liker de ikke sprengt

Kjre julenissen.
Man vil alltid ha det man ikke fr, og jeg har hatt lyst p deg siden i gr kveld. Jeg har lengtet etter deg. Det kribler i magen nr jeg holder deg i hnda mi. Du er s hard og fristende.

Jeg pner deg og fler kjrligheten strmmer ut av deg og omfavne meg. Jeg stikker hnda mi ned i deg og plukker opp en bit. Jeg pner munnen og frer deg inn der du hrer hjemme. Under leppa mi.

Men hva faen? Renner det av deg igjen? Jeg spytter deg ut og studerer deg. Antakelsen min var rett. Du er sprengt. Du havner i sppla. Jeg plukker opp en ny bit og undersker den. Den er ogs sprengt.

Slik fortsetter det helt til jeg finner en som ikke er sprengt. Jeg innser raskt at halve dsa mi er tom. Dsa mi som jeg hadde s kjr. Alt innholder bare renner ut nr jeg tar det i munnen.

Hat er et veldig sterkt ord, som overhodet ikke burde bli misbrukt. I de fleste tilfellene er det mer rett si misliker sterkt. Vel, jeg hater nr nesten all snusen er sprengt. Det gjr meg s sint, frustrert og lei meg. Jeg kunne jo like gjerne brukt bakesnus. Og jeg kan ikke bake! Jeg vet jeg har sagt: " kainn bak ", men det var bare lureri. Jeg kan ikke. Jeg vil ikke ha ekle ting under neglene mine.

Poenget mitt, kjre julenissen, er at jeg skulle nske du tok kontakt med snusguden for fortelle han hva jeg mener. Jeg har forskt n han, men i disse eksamenstider er det begrenset hvor mye tid jeg kan bruke p ske opp snusguden i telefonkatalogen. Du skal vite det at jeg har vrt veldig snill i r. Nja, den siste delen av ret iallefall.

Uansett, vr s snill og ta kontakt med snusguden. Det er s kjipt hver gang jeg pner ei snusdse og oppdager at alt er sprengt. Det gjr vondt dypt i hjerterota, spesielt nr dette er det mest alvorlige problemet mitt for tida (rett etter det faktum at jeg kommer til stryke p eksamen).

Kos og klem fra Lotte den sutrete.



Herregud Lotte...


Symptomer

Et klassisk tegn p at man har vrt usosial og stresset over lengere tid er urovekkende perioder med uvanlig oppfrsel. Symptomer p tilstanden jeg har valgt kalle (i ren mangel p oppfinnsomhet i disse vanskelige tider) eksamens-eremittkrepseperioden kan vre alt fra trer, sinneutbrudd med det resultat at omgivelsene blir delagte og ukontrollerbare latteranfall. Man kan g fra ligge i fosterstilling til hoppe rundt naken, mens man ler av verden. Man kan ende opp med en delagt kalkulator og en delagt tv, grunnet kraften i kastet av kalkulatoren (dette symptomet har jeg forvrig ikke opplevd enda, takk gud. Jeg hadde ikke klart meg uten tv'n).

Et annet plagsomt symptom er innsovingsproblemer og mareritt, som i sin tur igjen frer til lite konstruktive dager. En blir s trtt at man henger over bkene og stadig trykker feil p kalkulatoren (her passer forresten symptomet med delagt tv og kalkulator inn). ynene glir igjen, samvittigheten gnager p innsiden og stresset roper i rene. Hver gang man sovner, det vre seg p dagtid eller om natta, brvkner man av at noen roper en i ret at en kommer til stryke p eksamen.

Jeg tar meg selv i se ut i luften mens jeg tenker p hva lykkelige folk gjr akkurat n. Folk som kan takke seg lykkelige for at de ikke har matteeksamen p mandag. De er sikkert p fylla hele gjengen. Hper de ender opp med fylleangst, roping p elgen og generelt ls mage i morgen. Og hodepine. Jeg hadde gledelig byttet bort matteeksamen med det. P mandag er jeg ferdig. Da skal jeg slutte syte. Man har ikke noe syte over nr man har venner en kan vre med uten f skyldflelse fordi man burde gjre skolearbeid.

Ferie kom til meg! Jeg savner et sosialt liv. Jeg savner vennene mine. Helvete, jeg savner vre i bakrus. Dessuten savner jeg smile med hele meg bare fordi jeg er lykkelig. Snart blir jeg lykkelig. Snart ser jeg vennene mine. Snart blir det jul. Kom blne, kom jente, kom gutt, snart kommer jula til Lotte!


Mr. Funny

Det hadde vrt en lang dag p jobb. Fttene verket, hodet banket og magen rumlet. Nr magen rumler, hodet banker og fttene verker, da er det lurest stenge seg inne i et bomberom. Lottzilla slipper ls og hun er sint. Sinnet hennes slr deg ned som en atombombe. Jeg mener det, redd deg selv! Det som er litt merkelig med Lottzilla er at sinnet hennes kan sprenge en hel by, men plutselig slr det om og hun ender opp i fosterstilling. Hun oversvmmer byen med trer i stedet. Lottzilla er ustabil.

Joakim vet alltid hva han skal gjre nr jeg er et monster. Han snakker ikke til meg. Han ordner slik at jeg fr i meg mat og han maser ikke. Han burde jobbe med snn forhandlingsgreier i FBI. Han kunne nok ftt en gisseltaker til roe seg ned. Trossalt, han takler jo meg.

I dag hentet han meg p jobb og ba meg om ringe for bestille mat. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og fikk vite at det kom til ta ti minutter. Ti minutter senere sto jeg der og skulle betale.

- Hei, jeg skal betale for en gresk biff! sa jeg med noe som lignet mer p en grimase enn et smil.
- Nei, det skal du ikke, sa han og s alvorlig ut.
- H?
- Vi er tomme for mat, skjnner du.
- H? Eh, nei. Jeg ringte for ti minutter siden og da sa dere det var greit!
- Ja, men vi gikk tom og jeg rakk ikke si ifra til han som tok telefonen.
- H? Nei!
- Beklager, men vi har ikke mer mat igjen.

Akkurat der og da stoppet tiden. Jeg kjente Lottzilla strmme inn i alle blodrene mine. Dette kunne f to utfall: Jeg kom til f et anfall og det kunne ende med at jeg kastet et glass i trynet p ham. Eller s kunne det ende med at jeg kom til gi restauranten fuktskader pga trer.

- Neida, jeg bare tuller!

Hahaha, mr. Funny. Kjempemorsomt. Tulle med meg nr jeg er sulten. Kjempesmart. Jeg rdmet, betalte, tok opp maten og lp derifra. Jeg er s lettlurt at jeg skjemmes av meg selv.


Kun en uke igjen

Denne dagen startet p ekte Lotte-vis. Jeg vknet sur som et rttent morrabrd. F timer svn med en haug av rare drmmer. Verkende hodepine, verkende hals og tett nese. Det eneste som skilte denne dagen fra andre dager var at jeg skulle ha eksamen. Dagen var rett og slett dmt til bli forferdelig.

Joakim hoppet opp av senga og laget frokost til meg fr jeg i det hele tatt klarte pne ynene. Jeg fikk til og med sjokolade. Slike ting gjr humret bedre og gjr eksamensnervene mindre. (Dette er en pminnelse til meg selv: Jeg har den beste kjresten ei jente kan ha. Husk det nr han ikke tar ned toalettsetet, kaster fra seg skittenty p gulvet og roter overalt!)

Klokken fem over tte sto jeg p bussholdeplassen sammen med en haug andre mennesker. Bussen skulle komme nr som helst. Ti minutter gikk og ingen buss hadde kommet. Flere folk kom til bussholdeplassen. En buss passerte p den andre siden av veien. Ti minutter gikk og enda en buss passerte p den andre siden av veien. Etter at jeg hadde sttt p holdeplassen i tjuefem minutter hadde fremdeles ingen buss kommet p min side av veien. Det begynte sn og jeg kjente nervene gi meg mer hodepine. Det var et kvarter til jeg skulle mte opp p eksamenslokalet. En halvtime til drene kom til bli lukket. Hvor var bussen?

Det sies at nr man venter p bussen kommer den aldri, og nr man gir opp kommer det plutselig tre busser. Jeg hadde begynt tenke tanken p at jeg kom til g glipp av eksamen og vurderte nesten g hjem til senga. Etter en halvtimes venting i snvr ankom to busser. Jeg hoppet p den ene, og angret yeblikkelig. Stopp-knappen fungerte ikke, s folk mtte rope til bussjfren nr de skulle av. Jeg hadde ingen stemme i morges pga forkjlelsen, s jeg ble mer nervs for skulle komme meg av bussen enn jeg var for komme for sent til eksamen.

Problemer er til for lses, s jeg hoppet av holdeplassen fr, der jeg visste mange andre skulle av. Tre minutter fr drene ble stengt stormet jeg inn i eksamenslokalet. Anatomieksamen gikk ikke s bra som jeg hadde hpet, men den gikk bedre enn forventet.

N gjenstr kun en helvetesuke uten like, der jeg skal pugge s mye matte at jeg driter andregradslikninger og derivasjoner. Neste mandag skal jeg sitte i tre grusomme timer og forske alt jeg kan for ikke stryke p matteeksamen, og deretter har jeg endelig ferie. Endelig. Endelig. Endelig!


Lreren min i kjemi har lagt ut fasit p eksamen

Er det n jeg skal si: "Hva var det jeg sa?"

Jeg hadde spart p eksamensbesvarelsen min. Lreren la ut fasit. N har jeg sett over og telt over hvor mange prosent rett jeg har. Jeg hper med marg og bein at sensor er kjempesnill og ser gjennom fingrene de sm feilene jeg har. Hvis sensor er snill p enkelte av oppgavene har jeg en sjanse til st. Jeg har akkurat ikke nok rett til st, bare pgrunn av noen smfeil her og der (og s klart det faktum at jeg har enormt mye feil og ubesvarte oppgaver).

Derfor har jeg kun en ting si til alle de der ute som psto at "dette kom til g s bra atte": Jeg vet best.

Jeg vet alltid best. Og jeg vet at jeg ikke kan kjemi.

Jeg var egentlig forberedt p det. Likevel blir man jo litt skuffet og sint p seg selv. Jeg gjorde faktisk s godt jeg kunne. Ingen kunne krevd mer av meg. Utregninger og lignende er jeg utrolig drlig p, og nr hele eksamen bestr av utregningsoppgaver er det egentlig et under at jeg i det hele tatt greide noen ting. Hvis man ser positivt p det.

Jeg er bare s utrolig eksamenslei n at jeg bare vil grine, igjen. Jeg gjr ikke annet enn st opp, spise, lese, spise, lese mer og enda litt mer for deretter sove. Deretter str jeg opp og gjentar hele rutinen om igjen. Dag ut og dag inn, og for hver dag fler jeg at eksamen nrmer seg og kunnskapen blir ikke strre. I morgen skal jeg p jobb og fr ikke lest noen ting i det hele tatt. Jeg drar hjemmefra i titiden og kommer hjem igjen i titiden p kvelden. All logikk sier at jeg ikke er i form til innta noen kunnskap etter jobb i morgen.

Jeg er lei meg, sint, skuffet og generelt utslitt p alle omrder. N skal jeg legge meg hvis jeg skal vre i form til st opp i morgen. Og det verste er at jeg er s utslitt at jeg ikke engang har lyst til sove. Jeg fr ikke til sove. Det er bare dritt hele opplegget.


Vil du flge bloggen min, eller vil du ha flere lesere?

I det siste har jeg oppdaget at flere og flere legger meg til som venn her p blogg.no. Jeg har aldri sett at noen av dem kommenterer til meg. Legger de meg til som venn med baktanker om at jeg skal beske bloggen deres og kommentere til dem, eller vil de rett og slett vre vennen min fordi de vil flge bloggen min?

Jeg legger ikke til folk som venner nr de bare sender meg en foresprsel, uten skrive til meg at de legger meg til fordi de vil lese bloggen min. I starten da jeg begynte blogge godtok jeg til alle som la meg til. Det endte i en venneliste pakket full med tull. Enkelte spyttet ut ti innlegg p en time, der de bare skrev dritt som brydde meg midt i analpningen. Andre skrev kun om dagen outfit. S var det de som spammet alle p vennelista si med sprsml av typen: "Fin blogg, kommenter til meg da?", og bloggen deres var proppfull av innlegg med overskrifter av typen: "Headerkonkurranse", "Hot eller not?", "Heia bloggen, i dag pakket jeg en tampong opp i rumpa og spiste en kjeks med muggelost" (okei, kanskje ikke av den siste typen der. Dere skjnner hva jeg mener. Blogger som kun skriver om hva de har gjort fra og med da de sto opp om morgenen. Det interesserer meg ikke).

For all del, legg meg gjerne til som venn. Jeg liker sjekke ut nye blogger for se om det er noe jeg liker. Jeg liker bare ikke legge til folk som ikke engang har lest bloggen min. P vennelista mi finner du kun blogger jeg har interesse av lese, og folk jeg vet leser bloggen min.

Jeg er kanskje prippen og kravstor, jeg er kanskje en bitch og egoistisk. Det spiller ingen rolle. Jeg liker ha det ryddig rundt meg, inkludert vennelista mi. Ved vite hvem jeg har p vennelista og hva de skriver, har jeg ogs lettere for flge dem uten bruke bloglovin. Det gr ikke an flge favorittene mine hvis vennelista er full av folk som irriterer meg, som spammer oversikten over nyeste innlegg. Det bare gr ikke. Rotete hode, rotete kommode. Ryddig venneliste har samme effekt som en vanlig liste for kontrollfriken Lotte.

Jeg vet forresten hvorfor man fiser mer av spise erter og bnner.



Det som er gjort er hjort, sa elgen og dde av skam

Enkelte sliter med hjerneteppe under eksamener. Enkelte er s nervse at de fr forstoppelse i forkant av en eksamen. Enkelte leverer eksamen blank, fordi de rett og slett ikke klarer oppgavene.

Jeg har aldri hatt noe problem med hjerneteppe. Jeg pugger, mter opp og leverer. Denne gangen var intet unntak. Jeg pugget s svetten rant. Jeg var for frste gang s nervs at jeg ikke klarte sove. Jeg mtte opp og s oppgavene. Hjernen min sa ikke stopp. Det var mangelen p kunnskapen som stoppet meg. Jeg inns med skrekk og gru at jeg rett og slett ikke hadde kunnskap nok til kunne svare p 1/4 av eksamen. De andre oppgavene hadde jeg heller ikke direkte peiling p hvordan jeg skulle lse. Likevel leverte jeg. Ikke blank, men med 3/4 lst. Om oppgavene ble lst rett har jeg ingen anelse om. Jeg kan da for faen ikke kjemi. Jeg bare gjorde oppgavene ut i fra hvordan jeg trodde de skulle gjres.

Det har gtt en dag n og jeg tenker fremdeles litt p eksamenen. Jeg forlot eksamenslokalet med en tom mageflelse. Bokstavelig talt. Jeg var sulten. Neste gang skal jeg ta med meg matpakke. Kanskje noen kjekser. Uansett, jeg flte meg helt tom. Eksamen var gjort, og det som er gjort det er gjort. Enkelt og greit. Jeg leverte s godt jeg kunne, og gr det til helvete s gr det til helvete. Gr det ikke til helvete, s tror jeg helvete har fryst til is. Det verste som kan skje er at jeg stryker og m gjre den om igjen. Nei, forresten. Det verste som kan skje er at jeg stryker, m ta den om igjen og stryker igjen. Det skal ikke skje. Stryker jeg en gang er det flaut, stryker jeg to ganger graver jeg meg ned i skam.

N har jeg s smtt begynt p eksamensforberedelsene i anatomi. Jeg har 500 sider koselig lesestoff f unna. Det skremmer meg litt at jeg brukte 4 timer p 30 sider i dag. Hvis jeg skal lese konstant fram til eksamen, med kun sove-, spise- og dusjepauser m jeg lese i gjennomsnittet 10 sider i timen. Jeg har alltid likt lese og kan lett sluke ei 700 siders bok p under et dgn. Nr det kommer til faglitteratur blir det merkelig nok litt verre. Plutselig skal jeg lre det jeg leser, og da holder det ikke lese som Supermann. Skjnt Supermann hadde sikkert lrt av lese superraskt. Jeg skulle nske jeg var Supermann. Uten den teite drakten med trusa utenp alts.

Tvi tvi til Lotte!


Plutselig skal jeg ha eksamen

Jeg har konkludert meg fram til at morgendagen har hoppet p meg som julekvelden p kjerringa. Det hadde vrt en lettelse om jeg kunnet sagt: "Hei, kjemieksamen! Du stresser ikke meg, for jeg er kjempegodt forberedt!". I stedet m jeg bite i det sure eplet og innse at jeg enten er dum som en stokkand, eller at jeg rett og slett har jobbet for lite med kjemi i r. Det sistenevnte tror jeg ikke er et alternativ engang, da jeg faktisk har jobbet rvva av meg i flere mneder n. Kjemi er og blir vanskelig.

Morgendagen bringer intet godt. Etter nye studering av tidligere eksamener, har jeg funnet ut at hvis jeg klarer halvparten av minst 4 oppgaver, har jeg nok til kunne st. Tror jeg. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til klare det, jeg.

Kan folk vennligst slutte si: "Du klarer det s fint, Lotte. Du er jo kjempesmart. Dette kan du. Du stryker ikke p eksamen. Du kommer til gjre det knallbra"? Folk kan ogs slutte smile forventningsfullt mens de sier dette. Jeg liker ikke ha press p meg. Jeg fungerer drlig under press. Dessuten vet jeg best selv hvordan jeg ligger an i kjemi. Jeg ligger ikke an.

Uansett, nsk meg alt godt og masse lykke til. Jeg kommer til trenge det.


Kviseangrep fra en annen verden

Jeg s meg i speilet og hylte. Det s ut som om jeg var blitt angrepet av byllepesten. Kvisene var overalt. De var store og, jeg sverger, de pulserte. Den verste hadde plassert seg midt i pannen. Den var diger og betent. Nr jeg strammet ansiktsmusklene ble den blst opp, akkurat som en ballong. Hinnen rundt den var nesten gjennomsiktig. Egentlig minnet den meg om en oppblst kondom, med sd inni. For noe hvitt og ekkelt s jeg under den gjennomsiktige hinnen.

Mamma kom inn p badet og hoppet forskrekket tilbake. "Hva har skjedd med ansiktet ditt?!", ropte hun. "Ikke vet jeg, men det kjennes ut som om den djevelen her kommer til sprekke snart", svarte jeg og strammet ansiktet for demonstrere Kong Kvisemonster.

S sprakk den. Akkurat som en ballong man har blst alt for mye luft inn i. Heslig kviseinnhold rant nedover ansiktet mitt. Jeg trodde jeg skulle spy.

Akkurat da vknet jeg. Jeg spratt opp av senga og lp halvnaken ut til badet. Hysterisk trykket jeg trynet opp mot speilet og speidet etter voksende monsterkviser. Det er frste gang jeg har vrt takknemlig for de kvisene jeg har. De pulserer iallefall ikke.


nei, gjorde jeg? h ja, jeg gjorde.

Jeg sukket hyt og trket vekk en tre. Det var like fr jeg kastet de 10 kilos tunge bkene i veggen. Etter 8 timer med konstant kjemipugging hadde jeg ndd bunnen. Jeg var svimmel, s dobbelt og klarte s vidt holde ynene pne. Det eneste som fristet var en varm dusj, en god dyne og en skl med popcorn.

Nr jeg er sliten og har god tid p dusje, liker jeg gjerne skjemme meg litt bort i samme slengen. Jeg er visst litt jentete snn sett med bde ansiktsmaske, kroppsskrubb, hrkur og hele rkkelet. Da jeg sto der under det varme vannet og sendte varme tanker til min kjre mor som for noen r siden kranglet til seg en tropedusj, fant jeg ut at en ansiktsmaske var virkelig noe jeg trengte n. Jeg strakk den skjelvende hnden min etter flasken, pnet den og sprutet en stor klatt i hnda. Jeg gnidde det inn i ansiktet. Og akkurat da oppdaget jeg at noe var galt.

Siden nr hadde ansiktsmasketingen luktet slik? Hadde den en slik konsistens? Jeg fikk bange anelser og vknet opp fra tken jeg tydeligvis hadde vandret rundt i. Hadde jeg..? Nei, jeg hadde vel ikke...? Den dyre shampoen min, som jeg skjemmer bort hret mitt med? Jo, det hadde jeg. Jeg hadde gnidd inn trynet fullt av den dyre frisrshampoen min. Jeg hadde brukt nesten siste rest av shampoen min p den slitne ansiktshuden min.

Supert Lotte. Virkelig. Supert.

Ser dere? Det er snt eksamen gjr med en! Det er ikke sunt. Jeg er snart et vrak, og jeg nekter innfinne meg med at jeg m st opp fr tolv for lese til eksamen. Studenter som gjr det fr A, og jeg liker ikke A for det er den samme bokstaven som i ANALSEX, ANANAS, APRIKOS og APPELSINHUD. Jeg er ikke fan av noen av dem. Derfor holder jeg meg til bare st p eksamen. Det er kjekt vre s sliten at jeg kan lure hodet mitt til godta slik.

Eksamenslesing i morgen ogs. God natt.


Stinkdyr p bussen

Jeg sitter her og ser ut av vinduet. Ser at det norske landskapet passerer forbi vinduet. Kjenner at ryggen verken og rumpa sovner etter nesten tte timer med konstant sitting. Fttene stivner i sittende stilling og det knaker i nakken nr jeg snur p hodet.

Mannen tre rader bak meg har snakket i telefonen nesten konstant siden vi forlot Oslo. Han snakker p et eller annet asiatisk sprk. Hvorfor er det alltid ikke-norsk sprkelige som konstant snakker i telefonen p bussen? Jeg blir s nysgjerrig. Snakker han dirty med elskerinna si kanskje? Jeg vil vite!

Det er heldigvis ikke s brkete p bussen i dag, som det var sist gang. Jeg slipper i det minste hre to jenter snakke om hret til hverandre og fnise over forrige helgs festligheter. Nr det kommer til det punktet at den ene jenta spr: "Er det deeer mnen?" og jeg tenker: "Nei, det er en ost svevende p himmelen, smartass", da har jeg ftt nok.

Som sagt slipper jeg undvendig mye brk i dag. Bare noen snorkende passasjerer og en asiater som shitshatter i telefonen. Det ta buss er egentlig ikke s ille. Snn egentlig.

Forresten, glem det. Det er en eller annen person ombord p denne bussen som har gassproblemer. Det lekker konstant ut illeluktende tarmgass fra han eller henne. Jeg kveles. Slipp meg ut! Er vi framme snart?! At man har mageproblemer kan jeg forst. At man sitter og fiser i en buss med under ti andre passasjerer kan jeg ikke forst. Serist. Det er faktisk et do p denne bussen. Jeg bare nevner det... Kanskje visse personer fr en id om bruke det?

Jeg er iallefall p vei hjem til Trondheim igjen. Helga har flydd av grde og jeg vil tilbake allerede. Hjemme venter eksamenslesing, svette, trer og hjerteproblemer. Jeg takler ikke stress s bra. Nr jeg kommer hjem og fr tid skal jeg lese litt blogger. Har ikke vrt nevneverdig aktiv p internett de siste dagene.

Herregud, n stinker det dd og djevelskap her igjen. Si meg, har et stinkdyr krpet oppi rvva p'n?





Det er alltid en glede finne bilder tatt i fylla p pc'n. Ser ut til at jeg hadde en fin lrdag. Med stort hr. Veldig stort hr. Ser ut til at Iselin ogs hadde en fin lrdag, men jeg skal spare henne for nervene ved legge ut bilder av henne. Vi skulle liksom kle oss ut som hulder. Som om jeg ikke ser ut som det til vanlig.




- Har du hatt en fin helg?
- Hvis man har luft i magen og sitter p en buss: slippe ut gass eller knipe igjen rvballene?


Blindern

"Hvordan skal jeg pne denne dra her da?"

Det var alt jeg klarte tenke da jeg sto utenfor butikken. Alt stoppet opp. Jeg klarte ikke tenke. Jeg skjnner virkelig ikke hva som skjedde. Kanskje hjernen min fikk en midlertidig black-out. Plutselig kom det en mann og s dumt p meg. Han dyttet opp dra og gikk inn. Jeg nlte et sekund eller to fr kroppen plutselig kickstartet og jeg spratt inn dra med null kroppskontroll. Mannen s nok en gang dumt p meg og holdt opp den andre dra for meg. Han trodde sikkert jeg var tilbakestende. Eller full.

De er ofte full her p studenthjemmet til Iselin. Blindern. Jeg liker meg her. Hvis jeg noen gang skal flytte til Oslo for studere, s skal jeg ske om f bo her. Det er dog store sjanser for at jeg utvikler en mild form for alkoholisme av det da, men det er sikkert verdt det. N skal jeg ta meg en paracet og pne ei flaske hvitvin. Jeg har ikke drukket p sikkert over en mned, hvis vi ser bort i fra i gr kveld. Jeg tror det er pgrunn av grdagens morsomheter at jeg trenger paraceten. Uansett, jeg fortjener de to flaskene medhvitvin som str i kjleskapet.

Senere skal jeg g p Hundringsjakt. Jeg har nemlig hrt rykter om at han bor et sted her.


- Hva skal du gjre i helga?


Move bitch!

Mamma lrte meg at man skal respektere andre mennesker. Huset med det rare i, Lilly's butikk, Sesam Stasjon og mange andre tv-serier som gikk p NRK innprentet meg at man skal behandle andre mennesker bra. Kardemommeloven lrte meg at man skal ikke plage andre, man skal vre grei og snill, og for vrig kan man gjre som man vil.

Det er derfor det er s vanskelig for meg smile hflig nr jeg helst vil bite av ret p enkelte personer. Helvete ta kardemommeloven nr jeg blir dyttet av bussen klokka tte om morgenen! Hvem er det som gjr snt? Jeg hadde sttt ute i kulda og ventet p bussen i over ti minutter. Hun kom tre sekunder fr bussen ankom busstoppet. Jeg skulle til g p bussen, hun trengte seg forbi meg og dyttet meg ut. Deretter stilte hun seg slik at ingen kom forbi henne, mens hun brukte rten frti minutter p betale. Jeg trodde det var meningen man skulle slippe fram de med t-kort jeg? Men s trodde jeg ogs at man skal vente hflig i k.

Uansett, man kdder ikke med Lotte klokka tte om morgenen. Jeg presset meg inn og satte albuen hardt i ryggen p merra. Move bitch! Dytter du meg ned trappa, gir jeg deg ryggskader. Snn er det bare.

For vrig holdt bussen p kjre ned ei gammel dame i gr. Det var hennes feil. Bussen hadde grnt lys, hun hadde rd mann. Det var midt i prinsen krysset og det kom biler og busser fra alle kanter. Hva tenkte hun p da hun spaserte rett ut i veien? Hadde hun forventet at all trafikken stoppet opp? Damen bare presset seg fram, og s seg ikke om til sidene. Hun bare masjerte rett fram, og selv om hun s at bussen kjrte fortsatte hun. Hun s direkte sjokkert ut da bussen ikke stoppet for henne, men bare kjrte videre. Dermed s jeg at ansiktet hennes gikk fra sjokkert til fly forbanna. Hun hyttet med neven, ropte og slo stokken sin inn i bussen. Dumme menneske. Det er faktisk en grunn til at en smarting fant opp trafikklys. Det er ikke for at de skal lyse opp med fine farger p en mrk vinterdag. Sett fra den annen side kan det jo hende hun hadde gode grunner til springe ut i gata. Jeg skal ikke dmme, jeg skal vre grei og snill. Men for helvete, tenk litt da!

Jeg kan ikke f sagt det nok hvor lei jeg er av ta buss. Jeg er mkklei av stappfulle busser og folk som ikke passer seg nr andre skal av. Jeg hater at jeg m presse meg fram, og deretter rope fortvilt til sjfren at han m pne dra igjen. Jeg hater desperasjonen jeg fler nr bussen begynner kjre og jeg fremdeles ikke har kommet meg av. Jvla idioter hele gjengen, enn st der som en flokk med hjernedde sauer, hva med flytte seg? Jeg er mkklei. Busser som aldri kommer tidsnok, skyhye priser, fjortiser som brker og gamle gubber som fiser.


- Hvis en ukjent person hadde dyttet deg for komme foran deg i ken, hva hadde du gjort?


"Jeg-m-bare-gjre-noe-s-viktige-gjreml-fr-vente-til-siden"-syndromet

Jeg liker den reklamen p Viasat 4 for Politistasjonen Danmark. De forteller at serien handler om Danmarks mest hardbarkede forbrytere. Deretter forteller de hva "dagens" episode skal handle om. Den skal handle om noen som har stjlet neglelakk i forskjellige farger. Dven de er hardbarkede, de danske forbryterne. Det m jeg si. Neglelakk i forskjellige farger. De matchet sikkert ikke klrne deres engang. Jeg tror nok det er en sak for Fanthomas! Kanskje han er villig til bist det danske politiet.

Jeg gjr alt for slippe unna skolearbeid. Jeg vil ikke gjre kjemioppgaver, jeg vil ikke jobbe med prosjektoppgaven og jeg vil ikke lse matteoppgaver. Jeg gjr hva som helst for slippe unna, om jeg s skal sitte og nistirre p teite tv-reklamer dagen lang. Det er merkelig hvor mye mer underholdende det er plystre med p kjente reklamemelodier (merk: reklamen for gulesider) enn sikre framtida mi. En utdanning er ingenting opp mot den erfaringa jeg fr ved plystre samtidig som jeg spiller Hjerter.

Apropos Hjerter, s har jeg funnet ut en taktikk. Jeg vinner hver gang, selv om visse personer alltid skal delegge (Joakim, Kristine og Stian har jeg kalt dem - det er s mye morsommere spille nr noe trigger vinnerinstinktet mitt). Taktikken gr ut p starte runden med ta storeslem. Alts ta alle 26 poengene. Dermed fr jeg null poeng, mens de andre deltakerne fr 26 poeng hver. Deretter gr det bare ut p spille taktisk riktig, slik at jeg fr minst poeng hver pflgende runde. Jeg eier dere! Hrer dere det?!

N gjorde jeg det igjen. Slippe unna skolearbeidet alts. Man kan lure hjernen sin til tro hva som helst. Jeg valgte nettopp lure hjernen min til tro at det er kjempeinteressant prate om taktikk i Hjerter. Et tpelig kortspill p pc'n. Men hva mener hjernen min at jeg skal gjre istedet da liksom? Prakke den full av fagstoff kanskje? Tror ikke det.

N skal jeg spille litt mer hjerter og se litt mer reklamer p tv. Hva som helst for slippe unna skolearbeidet.




Det er s typisk Teddy Bed snike seg med p fotoshooten min. Jvla linselus.



- Lider du ogs av "jeg-m-bare-gjre-noe-s-viktige-gjreml-fr-vente-til-siden"-syndromet?


Jeg har gitt blod. Har du?

Man kan si mye om meg, men er det en ting jeg ikke er s er det gavmild. Jeg har aldri likt dele, spesielt ikke mat eller godteri. Da jeg var lita fikk jeg raserianfall hvis noen tok leken min. Mamma sa jeg skulle dele, og jeg ga leken grtende i fra meg. Det var lrdagskveld og jeg satt foran tv'n og koste meg med lrdagsgodtet mitt. Mamma sa jeg skulle dele godteriet mitt med den andre ungen som var p besk. Jeg tenkte stygge tanker om personen og delte motvillig godteriet mitt. Hvis noen spr om jeg kan dele noe med dem, smiler jeg og deler. Innvendig tenker jeg at de kunne for helvete kjpt seg det selv. Fjernkontrollen liker jeg ha for meg selv. Pc'n min er min. Jeg liker rett og slett ikke dele. Folk kan holde seg til sine egne saker, jeg er ikke et helvetes bibliotek.

Enkelte unntak finnes det s klart. Jeg kan godt dele med andre hvis de deler med meg. Deling av godteri p en filmkveld gr helt fint, hvis alle bidrar. Personer jeg bryr meg om, som ikke har rd til det, kan jeg ogs dele med. Uten stygge tanker. Likevel kan man konkludere seg fram til at jeg ikke vender det andre kinnet til og jeg er ikke en gavmild person. Litt av et kupp med andre ord. Lucky Joakim.

Til tross for at jeg er en s forferdelig person har jeg helt frivillig delt noe viktig i dag. Blodet mitt. Jeg har gitt blod. Har du?


gi blod redder liv. Det var ikke like forferdelig som jeg hadde forestilt meg. Et lite stikk og litt ubehag, men over p under et kvarter. Man fr oppflging hele veien, og de som jobber der gir deg en helt utrolig service. Du fr iskald eple- eller appelsinjuice, du kan ogs f iskaldt vann. De har til og med kjekser. Jeg var litt svimmel og slapp etter jeg ga blod, men det er ingenting sammenlignet med hvor god flelse jeg har inni meg. God karma, folkens! Jeg lever fremdeles, og kanskje kan blodet mitt bidra til at noen andre fr leve videre.

Er du interessert i gi blod eller vil du vite mer om det? G inn p GiBlod.no.


Jeg fikk et krus i takkegave ogs! Her kommer Mummi!


- Liker du dele?
- Har du gitt blod, eller kunne du tenkt deg gi blod?


Helvetesukene trer i kraft

I tunge og stressende stunder er det viktig ha sm lyspunkt man kan holde fast med blikket. Det sies at man ikke skal se p lyset nr man befinner seg i en mrk tunnel, men det er reinspikka tull. Det verste som kan skje er at lyset viser seg vre et mtende tog i 200-og-shit-fart. Det beste som kan skje er at du ikke dr av stress og depresjon.

Jeg velger se p lyset, og krysser fingrene for at det ikke er et tog som tuter i mot meg. De neste fem ukene kommer jeg til bli mentalt ustabil. Psykisk sett kommer jeg til vre p en plass mellom stressa og deprimert. Av og til kommer jeg til vre fly forbanna. Andre ganger kan man vre s heldig at man fr et smil fra meg.

Eksamenstida starter, og jeg har laget meg en leseplan. Jepp, listomanen Lotte mtte tr til for f orden i systemet, og n er planene klare. For de spesielt interesserte ser helvetesukene (heretter forkortet HU) slik ut:
HU1: Gjre skolearbeid og lese anatomi
HU2: Lese kjemi og gjre matte
HU3: Lese kjemi, n starter presset
HU4: Eksamen i kjemi, deretter lesing av anatomi
HU5: Eksamen i anatomi, deretter storpugging av matte
Uke 6: Eksamen i matte. JULE-fuckings-FERIE!

Planene er klare, og stressnivet har kt betraktelig. Jeg kjenner humret synke og monsterlotte titte fram bak sinte yne. Noe m gjres (bortsett fra lese til eksamen, alts), for holde monsterlotte i sjakk. Derfor har jeg nok en gang spurt listomanen Lotte om eksperthjelp og gledesplanen framover ser slik ut:
- Kino for se Hrri Pttah
- Beske Iselin i Oslo
- Putti Plutti Pott den 7 desember
- Juleferie





- Hvilke lyspunkt har du framover?


Motivasjonen har gtt i minus

Herregud, eksamenene puster meg i nakken. Jeg er s stressa at jeg snart fr forstoppelse og stressutslett. Drmmene mine for tida er helt sinnsyke. I gr natt var det noen som klatret inn vinduet og forskte voldta meg med ei kjemibok. Jeg forskte sl slemmingen, men slagene mine hadde ingen kraft. Deretter mtte jeg lpe etter ei i klassen, fordi jeg hadde laget krem til henne. Med slike sre og stressende drmmer er det ikke rart at jeg vkner opp med hodepine og med en tung flelse i magen.

Nr jeg vkner tidlig om morgenen etter ei natt med lite og drlig svn, og kjenner at det er iskaldt p rommet, synker motivasjonen like lavt som gradestokken der ute viser. Motivasjonen har gtt i minus. Jeg forsker tenke: "Hei, Lotte. Det er en ny dag, du m p skolen og lre deg mest mulig. Du har viktige innleveringer du m gjre og om under en mned har du tre eksamener som du ikke engang har begynt lese til". Deretter synker motivasjonen min enda mer, og jeg fler for grynte og legge meg inntil varme Joakim igjen. En god seng, en varm Joakim og flere timers svn frister langt mer enn skolearbeid og eksamensstress.

S hvorfor str jeg opp i det hele tatt? Det lurer jeg ogs p.


- Har du noen viktige prver/tentamener/eksamener til jul som du gruer deg til?
- Har du noen tips for senke stresset og f opp motivasjonen?


Baaanet m jo ikke fryse!

" Kjre Lotte . Morfar lurte p om ikke dok kunne dra til byen ilag i morgen . Det ville jo vre nesten som da du var yngre ha ha . Klem fra mormora di :-o "

Mormor er veldig st nr hun sender sms. Det sende tekstmeldinger og sende fancye bilder med grusomme sanger og lyder har blitt den nye hobbyen hennes, og hun er en racer nr hun skriver. Hun skriver raskere enn meg, og jeg rekker s vidt svare fr jeg fr en roman i svar tilbake. Hun har ikke helt skjnt dette med at :-o er et gispefjes og ikke et smilefjes. Hun synes den er st, nemlig.

Noen timer fr jeg fikk denne sms'en av henne hadde jeg vrt p besk hos besteforeldrene mine. Vi hadde diskutert hvor kaldt det var ute og mormor hadde ppekt hvor trang kpen min hadde blitt rundt livet (ja, jeg har lagt p meg litt de siste rene mormor). Hun mente det var tide p at baaanet (stakkar barnet p mormorsprket) fikk seg en ny og varm vinterjakke. Ikke snakk om at jeg skulle fryse. Vi ble enige om at jeg skulle f penger til jakke i julegave, og jeg hoppet av glede og klemte bde mormor og morfar.

S fikk jeg da denne sms'en og jeg kunne ikke la vre smile. Stakkar morfar har ikke stort gjre om dagene, han har jo ingen hobby. Han ble faktisk glad da de fjernet minibanken her oppe p Hallset, for da hadde han en unnskyldning til dra ned til byen. For ta ut penger i banken. Jeg foreslo at han kunne dra p bingo, men da s han bare stygt p meg. Skjnner han godt jeg.

Da jeg var lita brukte morfar og jeg ofte dra p shopping sammen, og det var tider det! Jeg fikk ikke bare klr, jeg fikk ogs leker. Jeg var s lykkelig. Jeg savner den tiden, s da mormor sendte meg den sms'en nlte jeg ikke et sekund. S klart jeg ville dra til byen med morfar!

Dagen etter dro vi sammens ned til byen for shoppe vinterklr til baaanet. Det ble ikke helt som i gamle dager, jeg har nemlig ftt forstelse for penger n. Samt at jeg ikke er interessert i leker lengere da. Vel, ikke slike leker jeg kunne tenkt meg shoppe med morfaren min. Resultatet av shoppingen var en varm vinterjakke og et par ullsokker. Ah, rets beste julegave tror jeg!

Jeg sier bare en ting: Du vet at vinterjakka di er varm, nr du svetter i minusgrader. Takk mormor og morfar, jeg er glad i dere, og jeg gleder meg til neste gang jeg skal komme p middagsbesk. Hjemmelagde kjttkaker er nammenam.


- Har du et bra forhold til besteforeldrene dine?


Hell i uhellet og uhell i hellet i uhellet

Det er ikke lett vre Lotte nr det er glatt ute. Skoene mine er glatte og jeg har null balanse. For en person med ei s stor og baktung rumpe som meg er det generelt vanskelig holde seg i vater nr en gr.

P vinteren finner du meg som regel viftende med hendene, hylende og dansende bortover gata. Enkelte ganger griper jeg tak i en lyktestolpe og later som om den er en strippestang. Andre ganger tar jeg piruetter og later som jeg er en ballerina. Faktisk har jeg det med ta en riverdance bortover gata til tider ogs. For holde balansen i all galskapen stepper jeg for finne en likevekt. Ah, jeg elsker riverdance.

I dag gikk jeg nesten p rumpa. Det eneste som reddet meg var den superkjappe, superwoman-reaksjonen min. Jeg byde knrne mine og stilte meg i "jeg-later-som-om-jeg-skal-hoppe-p-ski"-stillingen. Jeg er ikke like elegant som profesjonelle skihoppere. Til tross for at jeg reddet rumpa mi, gikk ikke alt etter superwomans planer. Det hadde seg slik at jeg hadde en enormt tung veske i dag. Jeg sverger, den var minst like tung som rumpa mi. Merkelig at den ikke har raknet med alle de bkene oppi. Uansett, i stedet for falle bakover, falt jeg til siden.

Hell i uhellet var at det var et vindu der jeg krasjet inni. Uhell i hellet i uhellet var at jeg krasjet trynet inni vinduet og trolig skremte alle de som satt der. Man blir alltid s pen nr man presser trynet sitt inn i et vindu. Det er virkelig flatterende. Virkelig. Ah, jeg elsker vinteren.

Forresten tapte jeg et veddeml i morges. Broren min og kjresten ventet barn, og jeg var 99% sikker p at det skulle bli en gutt. Joakim veddet 50 kroner p at det ble ei jente, og n er jeg 50 kroner fattigere. Folkens, jeg har blitt tante igjen! Det er ei utrolig nydelig jente, som skal hete Edda.


- Har du tante/onkel-barn?


Alle facebookvenner: se ut vinduet og oppdater!

I helga sitter jeg barnevakt for lillebroren min, og det mest spennende jeg har opplevd hittil var da jeg skulle vaske klr og mistet vaskemiddelet p gulvet.

Det blir ikke produsert noe spennende blogginnlegg n, jeg er tom for drivstoff. Derfor har jeg en stor plan om spise en deilig frokost med lillebroren min n, bestende av nystekte rundstykker og masse godt plegg. Twilight Eclipse str p planen, og det samme gjr en koselig middag med Joakim og Ironman i kveld. Ikke at Ironman kommer hit da. Jeg mente at vi skulle se filmene.

Snn ellers kan jeg opplyse alle der ute om at n har snen kommet tilbake, og jeg er sjokkert over at kun en person p hele vennelista mi p facebook har opplyst alle andre om det hittil. Kanskje fordi klokka er tolv, folk str ikke opp s tidlig i mrketiden. Kanskje mesteparten av de som er der ute rett og slett er s fyllesyk at de ikke har sett ut enda?! Da vil det jo si at det er min oppgave her i verden og opplyse dem p facebook om at n, n har snen kommet!



Nei, forresten. Jeg tror folk er mer interessert i hva jeg drmte i natt. Virkelig. Herregud, jeg skjemmes over meg selv. Snakkes igjen nr jeg ikke tror jeg er morsom.


- SN!! Har du sn der du bor?


Cause I'm a fjortisgirl

Du mter dem p bussen. Nr du gr gjennom byen str de der og henger. Nr du gr gjennom butikksenteret i nromrdet ditt, str de faen meg der ogs. Du hrer dem p lekeplassen like ved der du bor.

De hyler, roper og brker. De snakker hyt om sex, kuksuging og fitter. De fniser og hyler. De fr deg til tenke tilbake til de rene du var slik, og du hper virkelig innerst inne at du ikke var s ille.



Jeg satt p bussen p vei hjem fra skolen i dag
. Det hadde vrt en lang dag, som startet med at jeg forsov meg og verken rakk spise frokost eller dusje meg. Skoledagen hadde vart i ti lange timer. Jeg satt der p bussen, helt utslitt og sulten. Flte meg som en pose med sppel. Turte ikke se ut vinduet engang, det viste meg speilbildet mitt.

Mens jeg satt der for meg selv, hrte p musikk og telte inni meg grunner til vre lykkelig kom de p bussen. Jentegjengen. De samlet seg sammen bakerst i bussen og begynte synge p selvkomponerte sanger hvor hovedinnholdet var kuk, kuksuging, fitte og puling. De sang hyt. De sang s hyt, at selv ikke ipoden min overdvet dem. De fniste som en gjeng med hyener. Grusomme hyener p fjorten r.

Det var akkurat i det yeblikket jeg fant den viktigste grunnen til vre lykkelig. De rene er bak meg. De rene jeg flte meg usikker, ville vre kulest i gata og ville at alle skulle like meg. De rene jeg hplst forskte f oppmerksomheten til en gutt. Jeg ville bare bli lagt merke til, jeg ville bare at noen skulle se meg og like meg. Jeg snek unna drikkevarer fra foreldrene mine og drakk det fordi jeg trodde jeg var kul. Jeg rykte fordi alle de andre gjorde det. Jeg snakket om sex hele tida, og la ut i det vide og det brede om sex i all offentlighet. Jeg gjorde som alle andre. Jeg trodde at jo mer hylydt jeg var, jo mer oppmerksomhet fikk jeg. De rene er forbi. Jeg er glad for det.

Jeg satt der for meg selv og mimret. Plutselig ndde syngingen deres nye hyder. Da ei jente plutselig ropte ut: Hun suger kuuuuuuuuuuuuk. Hun er en kuuuksuuuuger!, fikk jeg nok. Jeg ble flau p deres vegne. Tenkte de ikke over at det satt en haug med andre mennesker p den bussen? Hva om noen som kjente dem satt p bussen? Blir de ikke bittelitt flau av seg selv?

Jeg har sikkert vrt like ille selv. Jeg er heldigvis ikke slik n lengere. Med visse unntak av to flasker hvitvin og en jentegjeng. Merkelig at jeg sitter her og klager p hvor jvlig en gjeng med fjortenringer er, nr jeg med sikkerhet kan pst at voksne folk p fylla er like ille - om ikke verre. Merkelig med det. Jeg har vel lite tlmodighet p en drlig dag.


Hej, hej, hej jag r bara 14 r, kom och titta p mig, kom och ta p mig. Fr jag vill jo bara va din tjej. Du fr ta p mig om du ber mig snllt. Fr jag vill jo bara va me dig. Do you wanna be my fjortisboy?


- Hva mener du om folk som sitter p bussen og roper om sex, kuk og andre ting du ikke vil hre om?


What a date

"En svenske kjrer p motorveien i England. P radioen advarer de mot en galning som kjrer p feil side av veien.
- En galning? utbryter svensken.
- Det er jo hundrevis av dem!"

Jeg skulle bodd i England. Jeg er nemlig venstrehendt. I gr kveld tok Joakim meg med ut for velseskjre. What a date. Det var utrolig romantisk sitte i ei bil langt oppi i svarte skauen midt p natta. Da Joakim brlte til meg at jeg mtte bremse, ble jeg nesten kvalt av all romantikken.

Joakim: N skal du bremse helt. Nei nei nei, ikke gass! Brems, Lotte, brems!
Lotte: *fr panikk og trkker p bremsen*
Joakim: HUSK TRYKKE NED CLUTCHEN FRST!
*bilen brbremser*
Joakim: ...du kvelt den.
Lotte: Hva med fortelle meg detaljert hva jeg skal gjre fr du ber meg om gjre det?
Joakim: Jeg glemte det.

Joakim: N kjrer du litt fortere, og s slipper du gassen og trykker ned clutchen og bytter til andre giret. Lotte... Lotte...? LOTTE STOPP!!
Lotte: HVA N DA?!
Joakim: Hvor er andre giret? Fortell meg hvor andre giret er.
Lotte: Der.
Joakim: Det er femte giret. Jeg tror vi m ve litt p giringa.
Lotte: Jamen... jeg er venstrehendt skjnner du, det er ikke s lett for meg.

Jeg synes ikke det er noe morsomt kjre bil jeg. Pisser meg nesten ut i ren skrekk. Med en gang jeg sitter bak rattet fr jeg den flelsen jeg hadde i sommer, da Charlotte tvang meg med i berg-og-dal-banen. Livredd og overbevisst om at noe ille kommer til skje. For noe ille kommer faktisk til skje. Det er liksom snakk om at jeg, som ikke engang klarer sykle som et normalt menneske, skal lre meg kjre bil.

Joakim sier at alt gr bedre etterhvert
, at velse gjr mester og blablablu. Han har sikkert helt rett, men jeg vedder 1000 kr p at jeg kommer til :
a) kjre ned et dyr
b) havne i grfta
c) rygge inn i en lyktestolpe
d) unng at noe skjer ved at jeg aldri greier ta lappen

"Det var en gang en gutt og mora som kjrte til butikken. Da gutten s en mann som gikk litt lenger fremme, spurte han moren sin:

- Skal vi kjre over han?
Da svarte mora p kdd: - Ja! Vi kjrern rett ned!
Plutselig sier det et BOM og mora ser forskrekket ned p snnen og skriker: Hva var det?
- Da svarte snnen: Nei, jeg s du holdt p bomme s jeg tok han med dra."

Ingen dyr, mennesker eller biler ble skadet under grdagens velseskjring.


- Har du tatt lappen?


Dodraugen, troll og andre monstre

Da jeg var fem r sa storebroren min at dodraugen var i do. Han fortalte meg at hvis jeg satt for lenge p do, kom dodraugen til dra meg ned. Dette frte til at jeg i mange r dobbeltsjekket i do fr jeg i det hele tatt turte sette meg ned. Det frte ogs til at jeg med jevne mellomrom dobbeltsjekket mens jeg satt p do. Jeg turte ikke sitte for lenge om gangen, og min strste frykt var at jeg en dag skulle vre uoppmerksom. Jeg var nemlig overbevisst om at et yeblikks uoppmerksomhet var alt som skulle til for at han fikk sjansen til dra meg ned i undervannsverdenen sin.

Jeg har alltid hatt lett for tro p overnaturlige saker. Med min aktive barnefantasi trodde jeg at lekene mine levde, at det fantes hekser gjemt i kommoden, spkelser inne i skapet og monstre under senga. Da jeg lrte meg lese tok det ikke lang tid fr jeg kastet meg over Asbjrnsen og Moes folkeeventyr. Jeg elsket eventyrene om Espen Askeladd, som vant prinsessa og halve kongeriket. Eventyrene om trollene fascinerte meg, og jeg visste innerst i meg selv at troll fantes dypt inne i skog og fjell.

Den dag i dag, tror jeg ikke p verken dodraugen eller troll. Likevel var det mange gode minner om mrke hstkvelder og lesing av folkeeventyr som kicket inn da jeg var p kino lrdag. Trolljegeren m vre en av norges beste filmer, som noen gang er laget. De fikk meg nesten til tro p troll igjen.

N hper jeg bare at ingen lager en film om dodraugen, for da fr jeg nok problemer med dobesk igjen.


- Har du sett Trolljegeren, eller har du tenkt se den?


Helg, hva er det?

Dagens flotteste facebookstatus:

Kjrringa var tissndig, stormet inn p herretoalettet, tok ned trusa og stte rompa opp i pissoaret. Da hun var ferdig slapp hun en brakfis, hun s seg rundt og oppdaget at det sto en mann der. Flau og forlegen sa hun, dere mannfolk har det lett, dere behver bare riste han, mens vi kvinnfolk m blse ho trr!!!

Herlig, herlig!

SE! En fugl fly forbi trynet mitt! Snt skjer kun p halloween, dere!

I kveld hadde jeg egentlig en knallgod plan om kle meg stygt og dra dritings p byen. Samvittigheten slo inn, og jeg inns med skrekk og gru (passer fint n som det er halloween) at jeg skal bruke morgendagen p matte, kjemi og medisinsk laboratorie teknologi. Hva var helg igjen? Jeg husker ikke helt.

Kveldens planer har blitt endret til et lite kinobesk, og Trolljegerne str p planen. Kan umulig vre s ille at det ikke er godt for noe, sa Lotte og tok p seg joggebuksa.

Du tror forresten at du er smart? Vel, prv dette spillet. Enkel og morsom hjernetrim for snne tapere som meg, som ikke har forsttt hva helg er for noe.


- Hvilke planer har du resten av helga?


Blodfan

Det siste jeg gjorde p pc'n i natt fr jeg la meg var og lese p adressa.no. Der skrev de om folk som l utenfor kinoen, klar til kapre seg billetter til den nye Harry Potter-filmen. Billettene skulle bli lagt ut klokken 8 i morges, og folk l ute i kulda for sikre seg dem. "Stakkars folk", tenkte jeg og slo av pc'n.

Jeg pnet vinduet, og konstanterte
at dette kom til bli en kald natt. Jeg la meg under den varme dyna mi og fikk meg en god natts svn. Klokken halv tolv vknet jeg og slo p pc'n. Jeg gikk inn p trondheimkino.no og s om det var mulig for meg kapre meg noen billetter til den helga.

Nesten alt var borte
, inkludert de gode plassene. Med unntak av fire gudsforlatte plasser i midten av salen. Favorittplassene mine. Jeg kjpte meg to billetter og lo da jeg tenkte p de stakkars folkene som sikkert hadde pdratt seg lungebetennelse i kampen om gode billetter.

Jeg er blodfan av Harry Potter-bkene
. Jeg kunne giftet meg med bkene. Herregud, jeg skulle nske det var virkelighet. Jeg hadde garantert havnet i Ravnklo. Garantert. At jeg er blodfan, gjr meg derimot ikke til blodfan av filmene. Jeg synes sjeldent filmene er halvparten s gode som bkene. Men greit at folk vil ligge ute i kulda for f g p premieren alts. Det er vel frst da man er blodfan. S jeg er vel bare vannfan jeg da. Eller noe snt.

POUR SOME OUT FOR HARRY POTTERS PARENTS!!


- Sverger du til bkene eller filmene?


Projects Abroad

I flere r har jeg lekt med tanken p dra til et land og jobbe som frivillig. P grunn av skole og lite informasjon om saken har jeg bare lagt denne tanken til side.

I kveld satt jeg og snakket med en venninne, da hun plutselig luftet at hun hadde lest litt om vre frivillig i blant annet Mexico og Sr-Afrika. Jeg ble yeblikkelig interessert, og klikket meg inn p siden hun snakket om.

Projects Abroad ga meg masse nyttig informasjon, og jeg har nok engang begynt leke med tanken p reise til for eksempel Tanzania. De har tilbud om kun vre der en mned ogs, s da kan jeg uten problemer bruke sommerferien min uten at det krasjer med skolen.

Det virker som om Projects Abroad har mange tilbud for oss som nsker jobbe som frivillige. For min del blir det vel aktuellt jobbe med barn og unge, med mindre de ogs har noen tilbud for folk som holder p utdanne seg til bioingenirer. Jeg vet ikke helt hvor aktuelt det er med blodprvetaking og slikt i Afrika? Det m jeg underske nrmere. Jeg kan uansett tenke meg jobbe p for eksempel et barnehjem.

Venninna mi og jeg avtalte at vi skulle underske dette nrmere. Kanskje er det en mulighet for at vi kan dra en mneds tid i sommer? Vi fr se hva vi kommer fram til. Det hadde vrt en opplevelse for livet. Jeg vil virkelig gjre noe for andre, og jeg som er studentfattig med ufattelig lite fritid, har ikke s mange muligheter til vanlig med hjelpe de som trenger det.


- Vet du noe om frivillig arbeid i utlandet? Har du noe fortelle om det?
- Kunne du tenkt deg jobbe som frivillig?


Falle-p-rvva-bli-vt-bak-og-knuse-pc'n-klubben

Jeg vkner etter en time med svn. Jeg trenger ikke engang vaske svnen ut av ynene, for den har aldri vrt der. Ute regner og snr det om hverandre. Jeg tar en rask kikk ut av vinduet og konstanterer at i dag er det ndvendig dra inn det harde artilleriet. Hardt vr, krever at jeg slr hardt mot hardt. Ut av dren stormer jeg med ti tonns tunge vintersko, vinterkpe, hansker, paraply og en sekk som veier mer enn meg.

Det frste som mter meg nr fttene mine treffer bakken er null bakkekontakt. Fttene mine gr som trommestikker bortover gata og jeg er hellig overbevist om at i dag er dagen jeg ikke ankommer skolen uten skader. Etter ti lange minutter sitter jeg endelig trygt p bussen.

Etter tre lange kvarter gr jeg av bussen og ut i det forfriskende regnet (det var ikke akkurat de ordene jeg brukte da jeg beskrev vret, stille i mitt sinn, i morges). Jeg trekker pusten dypt inn og gr mot sykehuset. Det er da jeg blir obs p hva som foregr rundt meg. Overalt ser jeg folk hyle og vifte med armene. Folk faller p bde rumpe, rygg og mage.

Plutselig er det ei som gr rett foran meg som tryner s det ljomer i fjellene. Den-gode-sameritan-instinktet mitt kicker yeblikkelig inn, og jeg er p vei til hjelpe henne opp. Det er da jeg merker at jeg beveger meg i nedoverbakke, selv om jeg str i ro. Jeg hyler og vifter like vilt med armene som de omkring meg. Plutselig er jeg fullverdig medlem av hyle-klubben.

Jeg er fast bestemt p ikke bli medlem i falle-p-rvva-bli-vt-bak-og-knuse-pc'n-klubben. Derfor inntar jeg surfe-kult-nedover-bakken-stillinga og suser nedover bakken, tar en 540 og lander perfekt nederst i bakken, uten hyle. Deretter snur jeg meg rundt og moonwalker bort til sykehuset, mens jeg flirer og peker p alle idiotene som ligger og spreller p bakken.

True story. Bortsett fra det med gli ned bakken med stil da. Og det med moonwalk. Pc'n min er iallefall hel. Poenget mitt er at jeg skal skaffe meg isbrodder neste gang jeg fr penger. Greit nok at jeg tilbringer 5 av dagene mine p sykehuset, og dermed har redningen nr hvis nden blir stor. Jeg vil uansett ikke ende opp som en strandet hval rett foran Samfunnet, sprellende i srpe og isvann.


- Har du gtt p rvva i r?


Jeg kommer til savne deg

Etter et halvt rs kamp, mtte jeg se den tapt. Prognosene hadde ikke vrt gode. Jeg hadde vrt forberedt p denne dagen lenge. Den dagen smerter, blod og trer ble byttet ut med et tomt hull.

Det fles s tomt uten deg. Etter fire r har du blitt en del av meg. At du plutselig er ute av livet mitt, er vanskelig forst. Jeg bar deg nr hjertet mitt, og var oppriktig glad i deg. Du hjalp meg med komme over komplekser og drlig selvbilde. Du ga meg mot til vise meg naken. Du fikk meg til fle meg bra.

Det siste halve ret har ikke vrt bra. Du har gjort meg mer vondt enn godt. Det startet med et lite sr, som ikke ville gro. Det begynte verke, og jeg gjorde alt jeg kunne for hjelpe deg. Jeg kunne ikke det. Jeg kan ikke utrette mirakler.

N ser jeg deg ligge p baderomshylla. Naken, ensom og forlatt. Utsttt. Min kjre piercing. Jeg tok deg til mitt bryst, bokstavelig talt, og ting ble ikke som jeg hadde hpet. Jeg kommer til savne deg.


- Har du noen piercinger?


Jeg har ftt meg en ny venn

Jeg er en flittig student. Jeg tilbringer med glede ti til tolv timer p skolen hver dag, bare for kunne sikre meg en fin C. Karakterer er viktige vettu. Lesing av kjemi og oppgaver i kjemi er noe jeg gjr p ukentlig basis. Lesing av anatomi og oppgaveskriving om diverse organer og oppbyggingen deres er noe av det morsomste jeg vet.


Jeg tar studiet veldig serist, og har en konsentrasjon som ikke ligner grisen. Man fr ikke kontakt med meg nr jeg sitter og leser om nyrene. Det er s spennende dere. Jeg blir helt med! Nefroner, glomeruli med bowmans kapsel, podocytter og mesangiale celler er noe jeg kan ramse opp alt om akkurat n. Rent teoretisk skulle jeg kunne ha ramset det opp iallefall, med tanke p hvor mange timer jeg har sittet her. Dessverre sovnet jeg midt oppi en haug med nefroner..


Dessuten lengter jeg litt etter det sosiale livet mitt. Dessverre er det ingen i nrheten jeg kan snakke med, derfor skaffet jeg meg en ny venn. Han og jeg snakker og ler masse sammen. Jeg kaller han Mr. Bones. Jeg tror han er litt dvv.


Dere ser han i bakgrunnen der. Han har akkurat sagt noe kjempemorsomt om nyrer og slikt dere ikke forstr. Intern humor, vet dere. Jeg ler s jeg griner.

N m jeg logge av. Mr. Bones krever min oppmerksomhet. Han blir litt fornrmet nr jeg overser ham. Skjnner han godt jeg. Det er ikke s morsomt st i et hjrne mutters alene.


- Er du flink p skolen?


P-r-i-o-r-i-t-e-r-i-n-g

- I morgen skal jeg sove helt til klokken to og deretter skal jeg bestille meg en deilig middag, som jeg skal spise mens jeg sitter i senga. Jeg skal tilbringe hele dagen under dyna med ei bok og jeg skal kun rre p meg nr jeg m p dass.

I dag vknet jeg faktisk frst klokken to. Jeg bestilte meg mat, som Joakim - etter en halvtime med mas hentet. Jeg har kun beveget meg vekk fra senga to ganger for g p do. Jeg har lest ut boka og har rukket begynne p bok nummer to.

Dette har virkelig vrt en lenge etterlengtet dag. Ingen bakrus, ikke noe skolestress og ikke noe annet mas. Bare jeg, meg og boka mi. Og det begynnende liggesret mitt.

At det er mandag i morgen bekymrer meg ikke stort, slik det har gjort alle andre sndager siden jeg startet p skolen. Jeg ser fram til morgendagen. To timer med skole, der jeg skal gjre et kjemiforsk med en fantastisk labpartner. Deretter to timer med rapportskriving med nevnte labpartner. Etter det skal jeg til ei venninne, som skal leke seg med hret mitt. Nr hun er ferdig med meg drar jeg til en annen venninne og skal kooose meg. Lekser og stress fr vente til tirsdag.

Det er som jeg alltid sier til Joakim nr han er stresset fordi han har glemt gjre noe eller har avtalt flere ting p en gang. P-r-i-o-r-i-t-e-r-i-n-g. Man m prioritere. Det viktigste frst. Pust rolig. Stress ned. Alt kommer til ordne seg til slutt likevel. Jeg velger prioritere min egen lykke framfor stress og kommende utbrenthet.

Jeg er litt lykkelig akkurat n. Jeg elsker bruke en hel dag p lese tilfredstillende bker. Jeg er faktisk s lykkelig n at jeg nesten pner anatomiboka og leser om urinveissystemet. Nefroner og slikt er spennende, men det er da mte p hvor skalt lykkelig jeg er. Er jo ikke gal heller da.


- Har du hatt en fin helg?


Litt smforvirret

Det fltes ut som om jeg nettopp hadde sovnet. Hele kroppen skrek da jeg hrte den grusomme lyden fra telefonen. Jaja, p tide st opp. Hvorfor var lyset p? Jeg skjnte ingenting da jeg s Joakim sitte der og lese ei bok (han har begynt lese ei bok folkens, jeg er sjokkert!), klokka ni om morgenen. Jeg satte meg opp og begynte lete etter klrne mine.

- Hva er det du gjr? spurte Joakim
- Vekkerklokka ringte, jeg m st opp..
- H?
- Ja, klokka er ni og jeg vil sove lengere, sa jeg med grten i halsen.
- Hahaha h? Klokka er ikke ni, Lotte. Klokka er tre, midt p natta.
- Ja, men... vekkerklokka ringte jo? Hvorfor gjorde den det da?
- Det var noen som ringte deg. Legg deg til sove mer du.
- Ja, men jeg m st opp klokken ni.
- Da kan du sove i seks timer til! Jippi!
- Ja, men... jeg vil sove lengereeeee!!! hulket jeg ut og la meg til for sove.

Koselig med folk som ringer klokka tre om natta.

N er det helg! Jeg har helg! Helg, helg, helg! Hurra! Da kan jeg sove lenge, og slipper ti timers skoledager. Hurra! God helg!

- Hva skal du gjre i helga?


Dagen da Gud hadde PMS

Den dagen jeg forsover meg og glemmer kle meg varmt og trt, er selvsagt dagen skjebnen ville at det skulle pissregne. Den dagen jeg er blakk som ei kirkerotte ville s klart skjebnen det til at jeg ikke rakk smre mat. Den dagen jeg glemmer av bussruta er dagen skjebnen ville at jeg mtte vente i over et kvarter p bussen.

Den dagen var i dag.

Jeg hadde nettopp vrt p skolen i ti timer, og gikk ut i hstkulda for sjekke om bussen kom snart. Bussen kom ikke p en god stund. Det regnet ute, s jeg stilte meg inne i et busskur for holde meg trr. Himmelen ville det slik at regnet kte i styrke, og jeg tenkte: "Hadde det ikke vrt typisk om det blste opp skikkelig, slik at regnet havnet p meg n!".

Og akkurat da blste det opp skikkelig. Det regnet vannrett, rett inn i busskuret der jeg sto i alt for kalde klr. Det var det jeg visste. Gud er ei kjerring, og i dag hadde kjerringa PMS. Jeg forskte stille meg slik at regnet ikke blste direkte p meg, og tror dere ikke vinden forfulgte meg? Var dette en form for sr humor ovenfra?

Da bussen endelig kom etter et kvarter var hendene mine rde og iskalde. Klrne klistret seg fast til kroppen og jeg hadde s stive brystvorter at jeg kunne drept noen med dem. Poke ut yet p noen med dem. Takk for det.

Men ja... det var jo kjempekoselig med en slik avslutning p den ti timers lange skoledagen.


- Har du stvler og regnklr?


Mobilen fra helvete

Du ringer av deg selv. Du sender meldinger til feil personer. Du vil ikke reagere nr jeg trykker som en gal p skjermen. Du vil ikke vekke meg om morgenene, skjnt dette kanskje ikke fullstendig din feil. Vi vet jo begge hvor hardt det er f opp selveste Lotte klokka sju om morran.

Likevel har jeg ftt nok. Frste gang jeg s deg, var det kjrlighet ved frste blikk. Da jeg holdt deg i min hnd for frste gang, kjente jeg gleden spire i meg. Denne gleden gikk raskt over i frustrasjon, da jeg ikke fikset tastaturet ditt. Tastaturet med de sm knappene inni en skjerm, som jeg mtte trykke p. I starten tenkte jeg at alt var en vanesak. Jeg hadde jo en touchtelefon, og hvor kult var ikke det?!

Etter noen mneder var det ikke kult. Det var ikke en vanesak. Du var umulig skrive p. Etterhvert gikk jeg ogs lei av rette opp i skrivefeilene mine. Restultatet var at jeg konstant sendte ut meldinger, der det s ut som om jeg hadde slukt ei flaske vin eller to i forkant.

Jeg er lei av at andre tror jeg er dritings hele tida. N nr du i tillegg har begynt sende ut personlige og veldig private meldinger til flere personer ad gangen, fr jeg litt hetta. Du har vendt deg i mot meg. Alle de hemmeligheter jeg har delt med deg, har du valgt videresende til personer de ikke er ment for. I det siste har du ogs begynt ringe i ett kjr. Det koster penger det, lille venn. Nr folk kontakter meg og ber meg om slutte blleringe dem, s har det gtt for langt.

Hva er det, lille venn? Er du ensom? Gjr du tenringsoppgjr? Vil du ha oppmerksomhet? Fler du at jeg misliker deg, og vil endre dette ved f meg til eksplodere? Du har klart det. Gratulerer.

I neste uke havner du i boksen din inne i skapet. Du blir ERSTATTET. Skjnner du det? Jeg hper du er fornyd n, ditt lille sorte monster. Heretter kjrer jeg i den rosa fila. Jeg skal ha en st, rosa og gammeldags klapptelefon. Itte'no knussel. Det er slutt p fyllemeldinger og blletelefoner.



Jeg tar heretter over makta over mitt eget telefonliv. Over og ut.


- Hvor lenge har du hatt den mobilen du har n?


Hei, Lotte

Dere vet den reklamen der hun damen mter p en mann p en kafe? Han sier hei, og hun sker gjennom hodet sitt etter navnet hans. Husker dere den? Av og til mter man p personer man vet man burde vite navnet p, personer som er bekjente og som sier hei til deg. Jeg mter iallefall p slike personer i blant, og det er litt av en jobb lete gjennom alle filene i harddisken der oppe. Det er alltid like kjipt, stressende og flaut. Spesielt hvis den personer selv m fortelle deg hvem han/hun er.

I morges var jeg veldig trtt. Jeg skulle p jobb og tok p meg arbeidsgenseren, pusset tennene og gikk til bussen. P bussen satt en usedvanlig blid bussjfr og strlte som ei sol. Jeg presset fram det steste smilet jeg fr til klokken halv ni om morran og sa et lavt "hei!". "Hei, Lotte!" fikk jeg til svar. Jeg ble litt satt ut og s litt nyere p sjfren. Kjente jeg ham? Hvordan i huleste visste han hva jeg het? Jeg kjente rdmen stige og smilet mitt stivnet. "Eeeehhheehee hei..." mumlet jeg og s ned.

Da oppdaget jeg navneskiltet mitt. Jeg skulle jo p jobb, s jeg gikk rundt med et navneskilt p venstre pupp. Han lo da jeg oppdaget navneskilet mitt og rdmet mer. Jeg fniste litt og gikk lengere bak i bussen.

Det er ikke frste gang dette skjer nr jeg har p navneskiltet mitt. P jobb for en tid tilbake sto jeg i kassa og tok i mot varer fra en kunde. Jeg ga han et strlende hei og til svar fikk jeg "Hei, Lotte! Hvordan har du det i dag da?". Jeg blir litt smskremt nr folk jeg ikke kjenner sier navnet mitt til meg. Hva skal jeg svare da? "Hei... du.". Sikkert.


- Mter du av og til p en person du ikke husker navnet p?


Mitt skip er lastet med

Mitt skip er lastet med skole, jobb, innleveringer, Hepatitt B-vaksine, hodepine og drlig humr.

Bare to dager igjen, og s har jeg helg. Bare to dager igjen, og s har jeg fri. Bare to dager igjen, og s kan jeg endelig slappe av. De siste dagene har vrt mindre koselige. Bare stress, grining og sutring. Jeg sender mange varme tanker til de rundt meg som m leve med meg. Stakkar folk!

Jeg s meg selv i et vindu i dag da jeg gikk til bussen. Merkelig at smbarn ikke griner nr de ser meg. Jeg ser ut som en sliten, bitter og sur kjerring. Rett og slett skummel. En lrer sa til meg for mange r siden at jeg er som en pen bok. Humret mitt blir reflektert i ansiktet mitt og i kroppsholdningen min. Hun psto at jeg har et drlig pokerfjes. Det tviler jeg ikke p. Alle flelser jeg har vises klart og tydelig. Er jeg sint, kan du banne p at jeg har en surmunn og svarte yne. Er jeg trist, henger hele trynet nedover. Er jeg glad.... vet dere hva? Det vet jeg ikke lengere, for jeg har ikke vrt glad p en god stund. Antakeligvis strler jeg glede nr jeg fler glede. Til helga kanskje...



Jeg m lre meg kamuflere humret mitt. Det er bare s jvla vanskelig nr alt jeg vil er krype ned senga og gjemme meg for alltid. Kanskje jeg kan sove i tre r og plutselig vre ferdigutdannet. Kanskje jeg kan sove ei ukes tid og plutselig vre lottomillionr nr jeg vkner. Kanskje..

Jeg tror jeg starter p prosjekt "sov for alltid" n.


- Hva er ditt skip lastet med?


Fiskeboller lengter etter havet

Hurra... Det er mandag. Ny uke, nye muligheter og s videre. Jeg kjenner det sitrer i kroppen av den gleden jeg fler. Det er mandag dere! Er ikke det fantastisk da?

Da jeg vknet i morges, var jeg skrekkslagen. De drmmene jeg har hatt i natt er av den typen jeg ser for meg at manusforfatteren til Saw-filmene har. Herregud. Folk ble torturert og drept. Tenner ble trukket ut av trynet til folk, og ansiktene ble knust med en metallstang. Alt det blodet og den hylinga. Svrt som folk hyler nr de blir torturert alts. Og som om det ikke var nok, s sto jeg i et prverom og prvde p meg en jeans. Mareritt deluxe liksom.

Skolen i dag var helt grei. Jeg tegnet i tre timer. Tegnet arterier, vener, kapillrer, hjertemuskulatur og slike kule ting. Rene barnehagen. Det triste er at jeg tror en gjeng med barnehageunger hadde tegnet finere enn meg. Man ser ikke engang hva jeg har tegnet, s det er bra jeg skrev en overskrift over for forklare hva som var hva. Takk og lov.

N skal jeg skrive litt om de forskjellige tingene jeg har tegnet. Det vedder jeg p at barnehagekidsa ikke hadde ftt til. Vi hadde blitt et bra team tror jeg. De sm tegnerne og skriveren Lotte.

Spiste forresten fiskeboller i hvitsaus til middag i dag. Joakim hadde sttt i en time og laget den. Snille Joakim. Kanskje han vil sitte i fire timer gjre lekser for meg ogs.


- Hva spiste du til middag i dag?


Duemannen og apene

Jeg har ikke sett bussen s full p lenge. Den var stappet full av fulle folk. De brlte, kastet ting, slte l rundt seg, slo i vinduene og regelrett skremte livskjiten ut av meg. Jeg var edru. Klokken var litt over elleve p kvelden (for en times tid siden). Jeg er litt smskjelven fremdeles.

I morges vknet jeg klokken tte. Jeg s i taket og tenkte: "Shit, jeg er i god form!". Jeg reiste meg og tenkte: "Shit, jeg er ikke i god form!". Jeg sovnet igjen og vknet bde klokken ni og ti og elleve. De to nevnte tankene gikk gjennom hodet mitt hver gang jeg vknet. Klokken tolv tvang jeg meg selv til st opp.

Vi feiret nemlig bursdagen til Joakim i gr (han hadde forresten bursdag i gr), og det ble en del mer hvitvin enn planlagt. Kompisene til Joakim hadde ordnet overraskelsesparty for ham, og jeg har hatt store problemer med holde det skjult for ham i over en uke. Jeg er ikke s god p holde p slike saftige hemmeligheter. Mer om det en annen gang.

Iallefall, jeg satt p bussen i sted. Jeg var edru og i bakrus. Nr bakrusen kommer, kommer ogs et lite snev av angst. Ikke fylleangst, jeg bare blir generelt redd og skvetten. Aner ikke hvorfor. Alle de skumle, fulle folkene gjorde meg veldig ukomfortabel. Jeg plugget i repluggene og skrudde p musikk med volumet p maks. Det var da han dultet borti meg.

Den frste gangen han dultet borti meg tenkte jeg at han bare kom borti meg. Den andre gangen ble jeg litt irritert. Den tredje gangen tok jeg ut repluggen og snudde meg mot ham. "Kan jeg f lne en replugg?", spurte han med lnden sin. Det dunstet l av ham.

Nei, helst ikke. Egentlig ville jeg vre i fred. "Greit, bare ln den du, men ikke klag p musikken min!", gryntet jeg tilbake. Jeg tror ikke engang jeg smilte til ham. Daddy Yankee strmmet ut av repluggene og plutselig begynte han digge musikken med hodet. Du vet snn som enkelte gjr. Hvorfor gjr de det? De ser ut som en gjeng med duer.

Rundt meg sto og satt en gjeng med fulle folk og brlte, som en gjeng med forhistoriske aper. Ved siden av meg satt en fyr i smoking og digget musikken jeg hrte p. Selv satt jeg og nsket meg en fjernkontroll som kan styre alle rundt meg. En fjernkontroll jeg kunne brukt for f hele bussen til holde kjeft. Helvetes fulle folk.

Det var en stor lettelse jeg kjente da jeg kunne g av bussen og ut i stormen. Heller vind som gir meg hr i munnen, framfor en stappfull buss med fulle folk. Fulle folk er ustabile og respektlse. De sler l p de rundt seg, de roper og brker, de slss og de kjefter. Jeg blir redd. Duemannen ved siden av meg var grei da. En due blant en flokk med aper.




- Hvorfor blir folk s brkete nr de er fulle?
- Hvorfor "digger" folk med hodet nr de hrer p musikk?


Herregud, folk er late

Jeg har alltid likt pc-spill. I perioder har det gtt mye i edderkoppkabal, minesveiper og det der hjerter-spillet. I andre, lengre perioder har det gtt ekstremt mye i tetris og spill fra 123spill.no. The Sims har jeg spilt siden det kom ut for rten frti r siden. Til tross for at jeg fremdeles spiller Bubble Shooter, The Sims og Tetris som en helt fra en annen verden, er det et spill jeg savner mye. Et spill jeg spilte mye da jeg var lita. Roller Coaster Tycoon. Noen som husker det?

Jeg ble helt oppslukt av bygge verdens beste fornyelsespark. Jeg elsket f folk til spy av karusellene mine, og jeg hatet at folkene var s dumme. Dumme, dumme spill-figur-mennesker. De kastet fra seg sppel overalt. Jeg plasserte ut sppelkasser, og likevel klarte de ikke g bort til den for kaste sppelet. Det var visstnok fordi det var for langt unna. Jeg mtte plassere sppelbtter overalt. Til slutt hadde jeg nesten flere sppelbtter enn det kom mennesker i fornyelsesparken min. Herregud, s late de var.

I gr da jeg sto p jobb slo det meg hvor realistisk det spillet egentlig var. Like ved pakkebordet har vi satt ut to sppelkasser. Hver kveld er alltid den ene s full av sppel at det flyter over. Den andre sppelkassen er nesten tom. Sppelkassen str ikke gjemt, alle ser den, men ingen bruker den. Hvorfor? Er det fordi folk er s late?

Det siste sprsmlet fikk jeg forresten svar p i gr. En mann sto midt i mellom sppelkassene. Han s fra den ene til den andre. Han s sppelet rant over p den ene sppelkassen, mens den andre var tom. Han nlte et yeblikk og s gikk han mot den fulle og kastet sppelet sitt. Sppelet hans falt forresten p gulvet. Jeg plukket det opp. Hvorfor gikk han ikke fem skritt ekstra for kaste sppelet i en tom sppelkasse undrer du kanskje p? Fordi den andre var nrmest dra. Herregud, folk er late. Heretter skal jeg begynne bytte om p sppelkassene, slik at begge blir fylt opp.

Herregud, folk er late! Men jeg har ingenting jeg skulle ha sagt om den saken. Jeg tar jo trossalt heisen en etasje, bare for slippe unna trappene.


- Er du lat?


Det skal mer til for delegge humret mitt i dag

Sola skinte fra skyfri himmel der jeg spaserte over brua mot sentrum. Jeg gikk i mine egne tanker og nynnet p bursdagssangen for meg selv. Jeg bruker gjre det p bursdagen min. Bursdagssanger er koselige. Jeg smilte litt for meg selv da jeg tenkte p den fine bursdagsgaven som l trygt plassert i sekken min. Enn at klassevenninnene mine ga meg en minirettetang i bursdagsgave? De har kun kjent meg i en mned og likevel visste de uten sprre meg hva jeg nsket meg.

I natt hadde jeg kun sovet i to timer, og jeg var rimelig gretten da jeg vknet og krp i kulda bortover til bussen. Klokken to hadde jeg ftt bursdagsgave, cola og sjokolade. Det skal ikke stort mer til for f lille frken sutremunn i godt humr. Spesielt ikke nr vret er s fint som det er. S der gikk jeg da i min egen lille bursdagsverden og sjenket ikke de rundt meg noen tanker.

Gangveien over brua er delt inn i en gangvei -og en sykkelvei. Jeg som ikke har to hjul der fttene mine er, holdt meg p min side - gangveien. Det gjorde visst en idiot p sykkel ogs. Holdt seg p min side alts. Her klager syklistene i Trondheim i hytt og pine over at det er s lite sykkelveier her i byen, og s klarer de faen meg ikke holde seg p de sykkelstiene som er. Idioten kom borti meg da hun kjrte forbi meg. Jeg skvatt som et helvete, og hadde jeg vrt litt spretten hadde jeg sikkert plumpet over gjerdet og ut i elva. Typisk meg, vet dere. I rent sinne og smerte tenkte jeg: "AU, svarte! Idiot! Dustebsj! Sjalupropp! Skaff deg din egen bursdag hvis du er s jvla sjalu!".

Deretter vandret jeg videre med freidig mot og nynnet p enda flere bursdagssanger. Det skal mer til enn en idiot p sykkel for delegge humret mitt p bursdagen min, skal jeg fortelle dere. Hadde det derimot vrt i morgen det hadde skjedd, hadde jeg nok lftet kjolen og spurtet etter idioten og kastet henne av sykkelen og uti elva. Man kdder ikke med en Lotte med svnmangel. Man gjr ikke det.

Bursdagsbilder:







- Hvorfor sykler s mange syklister p gangstien, nr det finnes sykkelfelt?


Hurra for meg!

Plutselig ble klokken over tolv og jeg er blitt 21 r. Jeg minnes at jeg i fjor tenkte at "n gr det bare nedover", og det har det faen meg gjort ogs. Puppene henger, rumpa henger, magen henger, surmunnen henger og jammen har jeg ikke ftt noen rynker ogs. Det er jeg overbevisst om.

I dag vknet jeg i knallform, til tross for at jeg var ute i gr. Jeg er litt stiv i fttene da. Vi jentene dro p Frida og danset salsa. De danset salsa, mener jeg. Personlig danset jeg Lotte-salsa. Jeg tror det er en helt egen sjanger. Jeg var sikkert litt av et syn. Husker at jeg p et tidspunkt tenkte: "Faen, neste gang tar jeg p meg joggesko istedet!"

Ettermiddagen min har blitt brukt p store mengder ostekake og familieselskap. Det var kjempekos. S synd at Joakim gikk glipp av det. Han l nemlig i senga og hadde det flt han. Han var ikke i knallform, for si det mildt. Jeg regner med dette gir meg frikort fra minst ti framtidige familieselskaper hos ham.

Miss dramaqueen i storform!


N skal jeg legge meg. Bursdagen min skal nemlig tilbringes p skolen. Jeg skal titrere syre-base-greie-ting. Kommer sikkert til sprute saltsyre i ynene mine. Jeg sa jo at det bare gr nedover herfra.


Bursdagsfeiring

P mandag har jeg bursdag. I kveld skal jeg feire den med Strawberry Daquiries og jentekos. I morgen skal jeg feire med kake og familie. Det blir sikkert kjempegodt med kake i morgen, jeg kommer helt sikkert ikke til vre skjelven og kvalm. Snn er det bli 21! N gr det bare nedover.




- Hva skal du i kveld?


Streng beskjed

I dag har jeg ftt kjeft av tannlegen min. Hun dro fram et speil, slik at jeg selv kunne f se hvor flt tannkjttet mitt er. "Se her! Se p tennene dine og tannkjttet ditt!", sa hun. Jeg s jeg, men det var faen ikke det blodige tannkjttet mitt jeg s. Det var heller ikke de trre leppene eller de trtte ynene. Det jeg s var en diger dobbelthake, en buse som stakk ut av nesa og ekstremt mange hudormer p haka. Herregud, er det slik tannleger m se p hver dag? Dobbelthaker og busemenn. Stakkar.

Jeg fikk streng beskjed om bruke tanntrd og skylle munnen min med fluor. Hvis ikke s kom tennene mine til falle blodig ut av kjeften min en vakker torsdag. Eller noe snt. Jeg har iallefall betent tannkjtt og syreskader. Jaja, jeg har iallefall ingen hull.

Bilde fra google


Denne dagen startet med at jeg fikk
ei melding klokka sju av ei i klassen der det sto: "God morgen Lotte:) Er du vken?" Jeg svarte: "Snn halvveis :|" Svarte rattata (som bestemor s pent sier det nr hun er sint). Jeg satt oppe til klokken 2 i gr natt med matematikken fra helvete, og fikk sammenlagt tre timer med svn. Jeg mtte opp p skolen med tom mage, siden jeg s klart ikke greide st opp da jeg skulle. Etter fire timer med skole befant jeg meg p bussen p vei oppover til tannlegen. Der overlevde jeg diverse torturmetoder, som gikk ut p skrape tannkjttet mitt til blods. Etter det dro jeg hjem og la meg i fosterstilling. Etter det dro jeg tilbake til skolen igjen og jobbet med kjemi og matte fram til klokken ni p kvelden.

N er det en time siden jeg kom hjem. Dette har vrt den lengste og verste dagen jeg har vrt med p lenge. Jeg sitter her med s mange inntrykk og flelser jeg m bearbeide (negative s klart). S n legger jeg meg faktisk i fosterstilling. I morgen tar jeg meg selv fri. Jeg vil ikke ha ttetimers skoledag med matte og kjemi. Ellers takk.

S sliten, stressa og i drlig humr er jeg:




- Har du hatt hull i tennene noen gang?
- Hvordan har din dag vrt?


Pffffffff

Ulempen med g bioingenir (hvis vi ser vekk fra alt skolearbeidet) er blodprvetakinga. Blodprvetaking er morsomt det, s lenge du er personen som sitter bak nla. Det vre prvekanin er ikke alltid like gy.

I gr satt jeg i stolen og ventet p at ei i klassen skulle stikke meg. Hun stakk kanylen (p godt norsk: nla) inn, og satte p prveglasset. Det kom ikke noe blod ut. Trolig hadde hun stukket litt for langt inn, s egentlig hadde det fikset seg selv hvis hun hadde tatt kanylen litt lenger ut. Hun gjorde ikke det. Hun trakk hele greia ut.

I prveglasset er det vakuum, som suger ut blodet. Det er meningen man skal ta av prveglasset fr man trekker ut kanylen. Det som skjedde da hun trakk alt ut p en gang var at det kom en rar lyd, snn type "lufta gr ut av ballongen"-lyd, pfffffffff. Det gjorde helsikes vondt og det sprutet ut litt blod. Reaksjonen min var hyle: "FYYY FAEN! sj!". Hennes reaksjon var si unnskyld utallige ganger. Hun ble s lei seg stakkar.

S n har jeg lrt hva som skjer hvis man trekker ut hele greia p en gang. Kjekt vite det da. Bare s synd at jeg har s jvla vondt i arma mi i dag. Blmerke har jeg ftt ogs.


- Ville du latt noen som ikke kan det, ta blodprve av deg?


You rock!

Jeg slengte igjen dra etter meg, sparket av meg skoene og bannet litt for meg selv. For en helvetes dag dette hadde vrt. Etter f timer med drlig svn, mtte jeg gjre kjemi og matte. I flere timer. Jeg hadde spist for lite. Jeg s p ingen mte fram til lrdag og jobbing. Helg, my ass. Jeg gikk gjennom posten. Da s jeg det.

En rd konvolutt til meg?! Egentlig mtte jeg pisse, men nysgjerrigheten tok overhnd. Jeg mtte pne det.


Frst trodde jeg Joakim hadde ftt et romantisk innslag.
Hvor den tanken kom fra aner jeg ikke, for jeg tr vedde en blodprve p at han aldri kommer til gjre noe slikt. Han er kanskje snill som dagen er lang, men spesielt romantisk ala amerikanske filmer er han ikke. Han laget middag til meg i sted da, telles det som romantisk? Iallefall, jeg sto der i gangen og trippet, mtte fremdeles p do. Jeg pnet kortet.


"Kjre Lotte <3
Du er den kuleste i verden. Jeg er din ALLER strste fan. Skulle nske vi begge kjrte p feil side av veien, s kunne du bytta ut Joakim med MEG!

Bloggen din er bare S awesome. Jeg er innom flere ganger om dagen, srr azz!!!
Hper vi en vakker dag kan mtes IRL <3 <3 <3

Jeg nsker meg autografen din til jul, for du er s KUL (rim.. just for you)

Hper mitt lille fanbrev lyste opp dagen din. Fanbrev er mye bedre enn regninger, og SNRR!

YOU ROCK!
Lots of love,
Pisspreikdronninga"


Jeg pissa nesten p meg, takket vre pisspreikdronninga. Yeah! Du lyste opp dagen min. Har smilt helt siden jeg s kortet. Okei, jeg smilte ikke fr jeg hadde ftt pissa da, men you made my day! Som du ser er jeg DIN STRSTE FAN. Smask og dask!

Vi to og Marianne m mtes en dag. Drikke oss drita, spise masse mat og rulle bortover gata i kjolene vre!


Kjemi-Lotte i en sexy labfrakk og med et par frekke vernebriller!


N skal jeg kle av meg klrne, legge meg i senga ved siden av Joakim og..... gjre matte! Jeg elsker vre student.


- Hvilken blogger vil du mte IRL (som Malin s fint skrev det ;))?


Veien om mol, linere likningssett og slikt liksom

Kjemi og matte. Matte og kjemi. Kjemi og matte. Matte og kjemi. Og litt anatomi.

Jeg var ikke klar over at det vre bioingenirstudent innebrer studere s mye. Jeg jobber rvva mi av meg om dagene, og det sier mye, for rvva mi er svr. I dag har jeg jobbet med skolearbeid fra klokken tolv til klokken ni, med kun f pausers mellomrom. Sist torsdag var jeg p skolen fra klokken tte om morgenen til klokken seks om kvelden. Resten av dagene har jeg skole fra tte til fire, og jeg forsker lese litt anatomi om kveldene. Vanskelige fag, mange innleveringer og en helvetes til st p-vilje frer til at jeg ikke har tid til det som er viktig her i livet. Nemlig Charmed, True Blood, Sons of Anarchy, Supernatural, Dexter, The Mentalist og The Joakim-show.

Jeg m lre meg prioritere bedre. M jo f tid til venner og Lotte-tid blant alle seriene og studeringen vettu. For ikke snakke om alkohol og jobb, ikke samtidig s klart. En full Lotte p jobb p en leketysbutikk hadde ikke blitt srlig populrt.

Ikke blir det noe bra blogging heller, nr alt jeg tenker p er hvordan jeg skal regne ut antall mol av s og s mye NaCl og H2SO4. G veien om mol folkens! That's the spirit! I natt kommer jeg til forske og lse linere likningssett i svne. Det gr sikkert like drlig som det bruker gjre. Skjnner ikke en dritt jeg.

N er det p tide legge seg. Har vrt en lang dag for en liten Lotte med stor rvv.

Ps: Kjpte meg sko og volumtang i dag. Tenkte jeg fortjente litt belnning for at jeg har vrt s flink i det siste. Meldt meg som blodgiver og jobbet bra p skolen og slikt, liksom.


- Er du flink i kjemi og matte?


Fantastisk regnfull dag

St opp tidlig. Lpe til bussen. Kjpe ny paraply. Bli vt p bena. Fryse. Stresse. Lpe inn i klasserommet. Sitte der i flere timer. Spise mat. Sitte i klasserommet i flere timer. Dra til blodbanken og ta diverse blodprver. Sette seg p et grupperom og jobbe med kjemi i flere timer. G til bussen.

St ute i regnet med den nye paraplyen i en evighet. Bli gjennomvt p beina. Puste ut frostryk. Fryse fordi noen har tatt den eneste varme jakka jeg har p fest. Magen rumler. Humret synker. Bussen kommer og spruter meg ned med slevann. Bli enda mer vt og kald.

Komme hjem. Kle av seg vte klr. Legge seg under dyna. Spise mat. Lese anatomi.

Der har dere dagen min. Humret mitt er s langt nede akkurat n, at jeg advarer alle og enhver der ute. Ta ikke kontakt med Lotte p et dgn. Dette er en advarsel. Ta kontakt p eget ansvar.

Jeg skulle virkelig nske jeg fikk tilbake jakka mi hun dama tok sist gang jeg var p fest. Jeg begynner endelig bli frisk, og jeg vil virkelig virkelig ikke bli sykere. Det er nemlig kaldt ute n.

Snakkes nr det slutter regne i Trondheim.


- Hvordan har dagen din vrt?


Snrr i en ellers s fin hverdag

- AU!! ropte jeg mens jeg innvendig ramset opp diverse banneord jeg kan p forskjellige sprk (tre med andre ord)
- Skjerp deg du da pysa, lo mamma.

Mamman min er nemlig helsesekretr og stikker folk p daglig basis. I dag fikk hun gleden - og jeg tuller ikke n, jeg tror hun virkelig fler en glede av stikke meg.

- Gap opp, ned med tunga og si AAA, sa hun mens hun kom med en grusom trepinne og en lang q-tips.

- AAAAAaaaaNGGHFGGHGGJJGGGHGHHHHGGGGuuusj! Flaks for deg at jeg ikke har spist noe i dag, for da hadde det vrt synd p deg hvis jeg hadde spydd n!!!!

Dama m vre ond. Hun stakk q-tipsen s langt ned i halsen min at jeg brakk meg. Stakkar meg. Hun bare lo.

Etter en halsprve og en crp kom hun fram til at jeg ikke er syk. Jeg er egentlig frisk. Jeg er bare oppmerksomhetssyk. Jeg har ogs gjort Joakim syk, bare fordi jeg er oppmerksomhetssyk. Neida. Jeg har en virusinfeksjon. Det er ingenting verken jeg, hun eller legen kan gjre. Jeg m bare ta det med ro, hive i meg Ibux og suge p repsils til jeg fr diare.

Derfor dro jeg hjem fra skolen, la meg i senga og sov. Deretter dro jeg til en restaurant med tre venninner og spiste en sterk pizza. S drakk jeg en cappuccino med "after eight"-sjokolade i. Deretter leide vi to filmer, som vi s. Sammenkrllet i sofahjrnet hylte vi for hver gang den djevelungen kom p skjermen. Etter det gikk jeg hjem, og n sitter jeg her og delegger blogginnlegget mitt med hverdagsspryt dere ikke vil hre om.

Dere vil sikkert hre om snrret mitt istedet. Farge, konsistens og mengde. Ikke sant? Vel, i dag er det grnnaktig, slimete og i store mengder. S vet dere det.


Her tenkte jeg legge ut et bilde av snrrpapiret mitt, men det fr da vre mte p hvor ekkel jeg skal vre.



- Hva har du gjort i dag?

- Hva er vondest: stikk i fingeren eller blodprve fra arma?

God natt.


Livets mange sprsml

I dag har jeg mange sprsml som surrer rundt i hodet mitt.

Hvorfor fr jeg alltid mareritt nr jeg sover innerst?
Hvorfor er man alltid mer snrrete og har mer vondt i halsen nr man nettopp har sttt opp?
Hvorfor har man mindre matlyst nr man er syk?
Hvorfor ble jeg frst nesten frisk, og s dobbelt s syk igjen?
Hvorfor er jeg s sint i dag?
Hvorfor er jeg litt trist i dag?

Og hvor finner jeg motivasjon til gjre lekser?

Photobucket

N skal jeg legge meg i fosterstilling og begrave ansiktet mitt i pelsen p Teddy Bed, kosebamsen min. Det er jammen kjipt vre syk.


- Er du syk, du ogs? Si at du er syk da, please.

Jenta som spiser hr

Timen var akkurat ferdig og vi gikk ut fra forelesningssalen, ei i klassen min og jeg.

- Du vet hun der som alltid forstyrrer i timen, som alltid stiller lrerne sprsml? Hun gjr meg s kvalm. S du henne i dag eller? Hun satt serist og spiste hret sitt?
- Du mener vel "spiste p hret sitt"?
- Nei, jeg mener at hun spiste hret sitt! Jeg blir s kvalm!!


Jeg klarte ikke helt forst hva hun mente. Hun overdrev, s klart. Hun mtte jo nesten overdrive. Ingen spiser hret sitt?

Den jenta vi prater om er strengt tatt ei dame. Det ser ut som om hun er minst 30 r. Hun er ikke fra Norge, og hun prater veldig drlig norsk. Ingen skjnner hva hun sier. Spesielt ikke foreleserne. Hver forelesing avbryter hun foreleseren, midt i en setning, minst ti ganger og stiller sprsml. Det tar undvendig mye av tida vr, da foreleserne ikke skjnner ett kvekk av hva hun sier. Det hele bruker utvikle seg til bli en gjettelek der foreleseren forsker komme fram til hva hun sier. En stygg rutine har det blitt, og vi andre blir mer og mer irritert. Jenta jeg snakker om har alltid fett hr og gr i joggeklr. Hun stormer forsinket inn p forelesningene og brker verre enn en tornado. Og ja, s spiser hun hret sitt.

I dag s jeg det. Jeg satt ved siden av henne. Plutselig begynner hun gre gjennom hret sitt, og fr tak i en liten neve med lse hr, som hun plukker fra handa si og putter i munnen. Hun spiser hret sitt som om det var godteri. Jeg mtte rett og slett snu meg vekk fra henne i alle de tre timene jeg satt ved siden av henne i dag. Jeg ble s kvalm. Da hun toppet det hele ved stikke hendene nedi buksa si og romstrere nedi der i over fem minutter, holdt jeg p kaste opp.

Uvaner folkens! Jeg har tatt det opp fr. Enkelte uvaner er det best man legger i fra seg hjemme. Spesielt nr man er blitt voksen. Det er ikke akkurat som om jeg sitter p forelesningene og pirker nese.

Det verste er at hun virker som en veldig hyggelig dame. Hun studerer flittig og det virker som om hun er flink p skolen, selv om hun ikke henger med i svingene. Det skyldes sikkert sprkproblemene, vil jeg tro. Likevel gjr uvanene hennes oss alle irriterte og kvalme. Hva er det meningen vi andre skal gjre da? Si ifra til henne? Fortelle henne at hun gjr oss kvalme? I dag vurderte jeg tilby henne hret mitt. Jeg ryter veldig mye for tida, og det smaker sikkert kjempegodt.

Spise hret sitt. sj.


- Har du noen gang hrt om noen som spiser hret sitt?

Dukketerror

Lokalet var nesten tomt. Jeg skulle bare lpe opp og hente jakka mi i garderoben. Tenkte jeg skulle g en tur p do fr jeg dro hjem, er jo ikke noe morsomt sitte p bussen i tre kvarter nr man m pisse. Jeg gikk inn p do og lukket igjen dra. S sto hun der. Bak dra.

Hjertet mitt stoppet opp, jeg hylte og pisset meg litt ut. Den jvla dukka sto der bak dra og s p meg med yne som lyste av djevelskap. Pippi Langstrmpedukka med yne som flger etter deg nr du beveger deg. En alldeles livaktig dukke som sto der, like hy som et lite barn. Herregud s redd jeg ble. Jeg gikk ikke p do. Jeg rev med meg jakken min og lp alt jeg klarte.

- Hvorfor i helvete str det et utyske av ei dukke p do?! omtrent ropte jeg til kollegaen min.
- Hun sto i drpningen tidligere, men jeg tenkte jeg skulle flytte henne inn bak dra for sjekke om noen ble skremt.
- Vel, jeg ble skremt. Jeg hater dukker!
- Og s jobber du p en leketysbutikk?
- ...


Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til dukker. Da jeg var lita var jeg alltid redd for at dukkene mine skulle vkne om natta og vre levende. Jeg tror kanskje jeg hadde blitt litt pvirket av Toy Story. Og hvem sier av Disneyfilmer ikke skremmer livskjiten ut av barn?

Jeg husker en jul, jeg var vel rundt 5 r gammel. Mormor og morfar kom med en diger pakke, og jeg husker hvor glad jeg ble. En stor pakke! En stor og hard pakke! Hurra! S pnet jeg den. Og ble livredd. Inni pakken var det ei dukke, som var like hy som meg. Hun snakket hvis man trykte p en knapp p magen hennes. "Hei, vil du vre vennen min?"

Jeg plasserte henne under senga mi, og lekte aldri med henne. I flere mneder terroriserte hun meg. Jeg var redd for sovne om natta, i ren frykt for at hun skulle vkne til live og drepe meg. Jeg hadde ofte mareritt om at hun sto i fotenden av senga og sa med den ekle, skumle stemmen sin: "Hei, vil du vre vennen min?"


Lnt fra google.

Ah, alle disse herlige barndomsminnene.


- Trodde du lekene dine ble til live om natta da du var liten?


En helt utrolig spennende update

Jeg er helt elendig p bloggefronten for tida. Jeg er helt elendig p alle andre fronter ogs.


Jeg har vrt syk siden lrdag, og det kunne ikke passet drligere. Jeg har gtt glipp av jobb, jeg klarer ikke mte opp p skolen og jeg har ikke overskudd til skolearbeid. N har jeg hentet pc'n min hjemmefra og skal ligge med den i senga til Joakim resten av dagen. Pc'n min og meg. Et perfekt par. Og Joakim da. Han er ogs syk.

Hva har skjedd i det siste, bortsett fra at jeg har blitt syk?
Jeg har kjpt en Nintendo Wii i bursdagsgave til Joakim og har knust han i bowling. Jeg har lest mer kjemi og anatomi enn jeg trodde var mulig (det gr litt sakte i svingene nr jeg m snyte meg hvert halve minutt). Takket vre stresset med skolen har jeg begynt pirke fingerhuden igjen, og jeg har erfart at det svir noe inni hampen mye med hndsprit i sr p fingrene. Jeg har spydd i vasken til svigermor (en morsom liten historie jeg aldri kommer til fortelle dere i detaljer).

Og s har jeg utfrt min frste venepunksjon! Alts jeg har tatt blodprve av en medstudent. Stakkar, stakkar jente. Hun fikk hevne seg ved gjre det samme p meg, s da gr det nok greit. Frste gangen jeg forskte klarte jeg overhodet ikke finne blodra hennes, og jeg fikk ikke ut noe blod. Det var skikkelig nedtur. Hun syntes jeg s skuffet ut, s jeg fikk prve p den andre arma hennes, og da gikk det! Den flelsen jeg fikk da jeg s blodet komme er ubeskrivelig. Jadda!


Yeah!

N skal jeg kose meg med Kleenex, ingefrl, snus og blogglesing. nsk meg god bedring da, og dull litt med meg. Det er s synd p meg, nemlig.


- Har det skjedd noe spennende hos deg i det siste?


Smattedama

I fjor studerte jeg tegnsprk. Det var et veldig avslappende og deilig r, med lite lesing og lite oppgaveskriving. ret fr det tok jeg matte og kjemi som privatist, og det var nesten mer avslappende enn studere tegnsprk. I r studerer jeg bioingenir og kroppen min har gtt inn i sjokkmodus. Den fungerer ikke. Jeg er helt satt ut av alt skolearbeidet jeg fr slengt i trynet. Jeg m lese, hele tida, for henge med i svingene. Hvem kunne vite at vre seris student er s tungt?

Og det verste av alt? Jeg m st opp tidlig for mte opp p forelesinger. Jeg! St opp! Tidlig! Ordene "Lotte str opp tidlig" hrer ikke sammen i samme setning. Kroppen min er kanskje i sjokkmodus, jeg fler meg kanskje veldig apatisk. Likevel er det mye plass i topplokket til stress. Stress. Stress. Stress. Det fles konstant ut som om jeg har lpt 60 meteren (jeg har drlig kondis). Dette frer s klart til at jeg er slapp og sliten mesteparten av tiden. Jeg har ikke energi til noe, og nr jeg skal sove klarer jeg ikke sovne. Derfor har det vrt mange vkenetter i det siste. Kan like gjerne f meg unge, jeg er jo vken om natta likevel.

Lite svn frer til at jeg er konstant irritert. Det skal ikke mye til fr jeg snapper. Og det er her vi kommer til dagens opplevelse, som ga meg litt av en tankevekker.

Jeg ble s irritert av tanken p dette, at jeg tenker vi roer oss litt ned med en gladsang:


Snn, n ble jeg litt roligere. Det har seg slik at jeg satt p bussen. Det var tidlig om morgenen, og jeg var trtt. Veldig trtt. Jeg hadde ftt to timer med svn, jeg var sulten og hadde nok en gang forsovet meg. Jeg fant fram ipoden, og gjorde meg klar til f opp humret med litt gladsanger. Etter fem minutter gikk den tom for strm. Jeg hadde s klart glemt av lade den opp. "Jaja, jeg fr vel sitte og se ut vinduet da", tenkte jeg i et forsk p vre positiv.

Det var da jeg hrte henne. Smattedama. Hvert tiende sekund (jeg telte) smattet hun. Hun laget en av de verste lydene jeg vet om. For hvert tiende sekund som gikk laget hun lyden, og jeg kjente jeg ble varmere og varmere. Jeg kjente at blodtrykket mitt kte. Raseriet begynte boble. Etter ti minutter med til sammens 60 smattinger, skal den jvla dama vre jvla glad for at jeg ikke er Hulken. For da.... da alts.... da hadde jeg blitt stor og grnn, og jeg hadde revet av henne den jvla tunga.

Det var akkurat i det yeblikket
jeg s for meg at jeg rev ut tunga hennes, at jeg fikk en tankevekker: Herregud, jeg m huske p lade opp ipoden.


- Hrer du p musikk nr du sitter p bussen?


Fabelaktig date

Her tar jeg meg en pause fra pc'n i to dager, og hva venter meg nr jeg kommer tilbake igjen? 50 uleste innlegg p bloglovin. Jeg fr vel bare hive meg i det, vil jo ikke g glipp av noe. Kan jo hende det str noe snadder.

I gr hadde jeg en fabelaktig date med Captain Morgan. I dag hadde jeg en fabelaktig date med senga. Helt om natta, fosterstilling om dagen.

Ville bare stikke innom og fortelle dere at jeg lever i beste velgende fremdeles. Jeg forsover meg om morran, sovner p skolen og sover etter skolen. Jeg jobber, leser skolebker og forsker presse inn tid til venner i alt det der. Jeg har aldri vrt en klpper p sjonglere, men jeg skal nok greie kaste inn en blogg-ball blant alle de andre ballene jeg har i lufta ogs. I morgen.

N skal jeg ta meg litt iskald pepsi max og en snus, og lese blogger i flere timer.


Spy, rap og klem fra bakruslotte.

SuperLotte is back!

Jeg brvknet og kastet meg etter mobilen. Klokken var plutselig kvart over sju! Jeg tok en liten salto - okei, n lyver jeg litt, jeg hoppet ut av senga med hodet frst, og letet i ren panikk etter klrne mine. Jeg lp mot do, mens jeg febrilsk forskte kle p meg. Jeg kledde p meg mens jeg pissa. Jeg pussa tennene mens jeg brstet hret. Jeg tok veska mi, la ei skolebok i den og forskte kle p meg jakka samtidig som jeg tok p meg skoene. Klokken ti p halv tte sto jeg p bussholdeplassen. Det tar minst ett minutt g dit.

SuperLotte is back!

Dere skjnner, jeg har spilt s mye Super Marie 64 p DS i det siste, at jeg selv flte for bli litt super. Derfor slo jeg med vilje av vekkerklokka da den ringte klokka halv sju i morges. Litt spenning i hverdagen er bra for helsa. Litt hyt blodtrykk og slikt er med p skape effektivitet vettu.

Jeg sovna p skolen. S mye for SuperLotte.


Bilde fra i fjor. Jeg ser fremdeles like blid og velstelt ut om morran.

Hva er vitsen med legge seg tidlig, nr typen din ligger hele natta og spiller p DS'en din og med jevne mellomrom vekker deg for sprre om hvor stjernene er? Hva er egentlig vitsen i det hele tatt med legge seg? Tror jeg skal begynne dgne jeg, og heller sove nr jeg kommer hjem fra skolen. P den mten fr jeg kanskje med meg hva som skjer p skolen ogs. Gleder meg til vi skal ta blodprver av hverandre. Kommer sikkert til sovne med nla i en eller annens stakkars blodre.


- Har du forsovet deg hittil i hst?

Yatzy!

- h, Joakim!! I morgen er det mandag, og da tar det nye busselskapet over! Kanskje jeg fr sitte p med en av de nye bussene? h ja!!
- Blir du serist s glad hvis du fr sitte p en av de nye bussene?
- Nei, men det er viktig blse opp slike ting. Sm gleder, strre lykke vettu. Derfor storgleder jeg meg til sitte p en av de nye bussene! Viktig med litt glede i hverdagen.

Klokken halv tte i morges sto jeg p bussholdeplassen. Det kilte nesten i magen, for jeg ville virkelig sitte p en av de nye bussene. De nye, grnne bussene. Ei i klassen min hadde fortalt meg at hun hadde sittet p med en av de nye bussene, og setene var kjempedigge! Jeg sto og trippet for meg selv, og s etter bussen. Plutselig s jeg noe stort og grnt som kom kjrende. Yatzy!! Det var en av de nye bussene. Jeg jublet for meg selv og gikk ombord.

Nedtur. Den strste nedturen jeg har hatt p lenge. De lurte meg. Det var ingen ny buss. Det var en gammel buss, som de hadde malt grnn! Dumminger!!! Det dela hele morgenen min. Jeg gikk fra middels morragretten, med et snev av godt humr - til ekstrem morragretten, med null sans for humor. Takk skal dere ha. Jaja, de kjrte meg iallefall fra AtB. HE HE HE ny buss, my ass.

Da jeg skulle hjem, var jeg trtt og sliten.
Jeg hadde i grunn lagt morgenens skuffelse bak meg, og merket at en ny spire av hp vokste inni meg. Kanskje, kanskje jeg fikk sitte p en av de nye bussene hjemover? Yatzy! Alts, maxi yatzy! Det var en ny buss. Hurra!

Og vet dere hva? Den var ikke s digg som hun i klassen skulle ha det til. Det var en buss. En grnn buss, med gr seter.

Hva skal jeg glede meg til n da?


- Hva gleder du deg til?

Vekkerklokka ringer fremdeles

Er det normalt hre vekkerklokka ringe i tide og utide? Jeg snakker ikke om nr den skal ringe, jeg mener nr den er sltt av. I sted satt jeg i senga mi, trtt og sliten. Jeg koste meg med snus, cola og blogger. Og s ringer faen meg den jvla vekkerklokka (jeg banner fordi vekkerklokka og jeg har et litt anstrengt forhold for tida)! Jeg letet etter mobilen, og akkurat da inns jeg at lyden ikke kom fra mobilen. Den kommer fra hodet mitt.

Det er offisielt. Jeg er blitt gal. Etter flere morgener p rad der jeg har mttet st opp fr klokken er 8, har jeg alts blitt vippet av pinnen. Blitt ko-ko. Tullerusk. Reint spikka grn.

Vekkerklokka ringer fremdeles. Jeg hrer den grusomme alarmtonen, den gjr meg faktisk kvalm. Jeg forsker ignorere den, for jeg vet innerst inne at alarmen er sltt av, og det skal den vre i minst et dgn til.

Jeg er blitt paranoid. Jeg tror konstant at vekkerklokka ringer, og at jeg har forsovet meg igjen. Jeg er faktisk blitt s paranoid at jeg tror dette i nvrende yeblikk, og jeg tr banne p at klokka er 1 om natta og jeg er faktisk vken. Jeg sover ikke. Jeg har ikke forsovet meg. Jeg har fri i morgen. S hold kjeft din jvla vekkerklokke! Hadde det ikke vrt for at vekkerklokka egentlig er mobilen min, s hadde jeg for lengst skylt den ned i do. Mobilen min og jeg har et hat-elsk-forhold. Jeg hater den om morran og nr den aldri ringer eller sender meg meldinger, jeg elsker den nr den fr meg til fle meg trygg og til tider elsket.

Det var forresten grusomt st opp klokka halv tte i morges. Det var jo trossalt lrdag, og lrdager er til fordi jeg skal sove lenge. Ikke i dag. Jeg dro p jobb. P jobb klarte jeg kjre p storta mi med en gaffeltruck-greie-ting-som-man-bruker-til-snne-trepaller-de-spikrer-i-fengsel. En snn ting man drar etter seg vettu, en slags vogn. Jeg vet ikke hva det heter jeg. Jekk! Heter det jekk? h, samme det. Jeg er s trtt og vekkerklokka gjr meg forvirret. Poenget mitt var at jeg klarte kjre p storta mi med den. Resultatet var at neglen ble byd oppover og bakover, og s begynte jeg bl! N har jeg sikkert blnegl, men problemet er at jeg ikke klarer se det. For jeg har nemlig p meg bl neglelakk p trne. Jeg vil trre pst at den kamuflerer en eventuell blnegl ganske s bra. Og siden blodet er vasket vekk, kan jeg ikke sutre til Joakim. Isfall m jeg ta av neglelakken, og det orker jeg ikke for DEN JVLA RINGINGA GJR MEG GAL!

S her sitter jeg da, klokka ett p natta. Jeg er trtt, sliten, paranoid og jeg har vondt. Og lider av en liten dose galskap. FML, jeg legger meg. Hper jeg ikke har s vondt i ta i morra. Det er ikke kult g rundt offentlig nr det ser ut som om jeg har ftt en trepall stappet langt oppi huttiheita baki der sola aldri skinner.

God natt.


- Hrer du av og til lyder, du vet ikke er der?

10 grunner til ikke drikke dagen fr viktige bilder skal tas

Grunn 1, 2 og 3:


Dette bildet tok jeg i dag til adgangskortet mitt p sykehuset. Kortet skal vare i 3 r. Jeg satt der i stolen, var trtt og i bakrus. Hret var fett, sminken var fra i gr og leppene trrere enn halsen min. Fotografen sa jeg skulle smile. Jeg ville ikke smile. S jeg smilte. Mitt skjeve smil, som egentlig ikke er et smil. Det er et; jeg smiler fordi du synes jeg burde gjre det, men egentlig s ser jeg for meg mter sl inn nesa di p, bare fordi du sier jeg skal smile-smil. Jeg ser n at bildet av bildet kamuflerte de fleste av skavankene mine, takk og lov! P dette bildet ser ynene mine ut som to sorte hull i hodet mitt. P adgangskortet er ynene mine halvveis lukket, og man ser at jeg har p meg gammel sminke. Jeg ser rett og slett full ut. Eller bakfull. Jajaja!

Grunn 4:



Mopedlappen min, jeg var 17 r. Jeg var p fylla dagen fr og jeg spydde rett fr vi dro nedover til biltilsynet. Jeg tok faktisk med meg en plastpose p bussen, i tilfelle jeg mtte spy p bussen. Da jeg tok den testen, var jeg livredd for spy p pc'n til biltilsynet. Bildet er ett av mine fineste minner. Ah, disse vakre minnene. Spy, spy og spy.

Grunn 5, 6, 7, 8, 9 og 10:


Passbildet mitt. Det skal vare i 10 r. Hurra! Jeg ser ut som sstra til Quasimodo. Hret fett, uten sminke, tomme yne, feit hud og uheldig med lyset. Der har man meg. Skulle nske man kunne bruke bilder man har tatt med webcam p passet, da hadde jeg blitt fornyd!



Ooops! Det var ikke det bildet jeg mente! Jeg mente s klart noe slikt:


S vet de at jeg snuser, liksom.

Uansett, det var en grunn til at jeg nektet vise dere passbildet da jeg fikk passet. Det var ikke bare fordi jeg sa det var stygt. Det er stygt. En passkontrollr lo av det. Grunnen til at de sier vi m ta passbilder hos politiet og vre snn, og snn og snn p det - er fordi de har en s jvla kjedelig jobb at den eneste formen for glede i arbeidsdagen deres er stygge bilder. Det gr helt fint for meg. Jeg kan godt vre med p sttte arbeidsgleden deres jeg! Hper de fr mareritt av bildet mitt.

En ting er iallefall sikkert. Neste gang jeg skal ta passbilde (alts om 9 r) skal jeg ikke drikke dagen fr. Jeg skal bruke flere timer p sminke meg, ordne hret og s videre. Faktisk skal jeg dra til frisren frst og s til en make-up artist, s jeg er sikker p at jeg har det beste utgangspunktet. Faktisk tror jeg at jeg skal dra til en plastisk kirurg frst ogs. Alts, det m kanskje planlegges litt. Vi fr se - om 9 r.

Folkens, ikke drikk dagen fr dere skal ta bilde til frerkort, adgangskort, pass +++
Unger, ikke drikk i det hele tatt (s er jeg litt forbilde ogs, liksom)


- Er du heldig med passbilder og den type bilder?

Kjrestetortur

I dag har jeg drevet med kjrestetortur. Jeg tvang han med p shopping. Stakkar gutten ble, i flge seg selv, dratt rundt omkring i hundretusen butikker. Det nyaktige antallet butikker var 4, siden han rmte for ta seg en ryk. Jeg skjnner han godt. Jeg hadde rmt nr som helst jeg ogs, om det var mulig.

Dere husker jeg har nevnt hvor ondskapsfulle speil kan vre? Prveromsspeil er tvers igjennom onde. Det var et veldig drlig sjakktrekk av meg dra p shopping akkurat i dag. I dag har jeg en skikkelig forferdelig hrdag, jeg droppet sminken og..... s hadde jeg ikke engang p meg et matchende undertyssett! Speildemonene hadde fest da jeg stilte meg foran speilet og prvde klr. Jeg er 99% sikker p at jeg hrte speildemonene le og skle for hver gang jeg bannet. Jeg hper de ble mkkings og fr tidenes hangover. Drittspeil. Jeg fler egentlig at jeg tar opp dette temaet hver gang jeg har vrt p shopping. Det er litt gammelt nytt. Jaja, Lotte. P tide komme seg videre kanskje? Kanskje finne noe annet klage p?

Uansett, jeg fant til slutt noen klr jeg ikke s ut som en feit flodhest i og Joakim kunne puste lettet ut. Han sto klar ved inngangspartiet til City Syd, som en forbanna maratonlper foran start, og lp med en gang han s jeg hadde betalt. Han hadde det visst travelt, gitt. Jeg kan ikke klandre han. Stakkar, stakkar, stakkar Joakimsen.

I morgen er sommerferien offisielt slutt for min del, og jeg plasserer meg nok en gang foran skolepulten. Denne gangen skal jeg st opp om morgenene og jobbe med skolearbeidet helt til huden faller av meg. Jeg leste nemlig noe om at hvis jeg skal sikre meg gode karakterer m jeg jobbe minst 45 timer i uka med skolearbeidet. Hurra! Hurra for matematikk og kjemi! Hurra hurra hurra! Rene 17 mai her i grden n.


- Er sommerferien slutt for din del?


Spennende liv

Det er to dager til skolen starter. Det er fint vr ute. Jeg har korte negler igjen. Jeg trenger nye klr. Jeg har kjpt meg nye penner. Og jeg skal spille Super Mario 64 p Nintendo DS'en min etterp.

S spennende er mitt liv.

- Hvor spennende er ditt liv?

Lille Petter Edderkopp - flat som en flatlus

Hvis jeg en gang i framtiden fr unger skal jeg ikke ha de i senga med meg. Jeg er et monster. Et stort, flt monster som dreper og skader andre i svne. Til vanlig er det Joakim det gr ut over. Han blir presset oppover veggen, dyttet ut av senga og fr sttt og stadig diverse kroppsdeler sltt i ansiktet. I natt var det lille Petter Edderkopp. Han dde.

Snn, n har jeg vrt ydmyk ovenfor den stakkars edderkoppen. Da er det p tide f ut mine traumatiserte flelser. Jeg vknet i morges, sto opp fra sengen og kledde p meg. Da jeg snudde meg og s oppi senga l det en diger, flat og livls edderkopp - akkurat der ryggen min hadde vrt noen minutter tidligere.

Hva skjer med at insekter er s jvla dumme at de legger seg under ryggen og rvva mi? Frst en idiotisk morderbie i Los Angeles og n en jvel av en edderkopp p strrelse med en.... hest. Ja, for i min edderkoppfobihjerne s den like stor ut som en hest. Man spker ikke med snt.

Jeg er helt skjelven. Tanker om at den har vandret rundt p den sovende kroppen min og lagt egg har streifet den hysteriske hjernen min omtrent hvert tiende sekund i dag. Jeg l p en diger edderkopp. Herregud. Jeg er ddsdmt. Skal virkelig si at fredag den 13 startet bra!

Snn ellers har jeg vrt i Sverige og hamstret snus og brus i dag. Jeg har vrt hos ei venninne og ftt farget hret og klippet det. N blir det spillkveld med diverse brettspill. Virker som om fredag den 13 avsluttes bra!


- Hvordan hadde du reagert om du hadde oppdaget at du hadde sovet p en diger edderkopp?

Automatisk vinking

Nr jeg gr for meg selv langs veien p vei til butikken eller bussen, lever jeg i min egen lille rosa boble. Jeg ser det rundt meg, men jeg ser ikke. Jeg observerer, men reflekterer ikke. Jeg bare er og jeg bare gr. Det verste jeg vet nr jeg flyter rundt i min lille boble er biler som tuter p meg nr de kjrer forbi, og personer fra bilen som vinker. Tidligere brukte jeg stoppe opp og se dumt p dem. Jeg s at noen vinket, men jeg klarte ikke f kroppen til reagere og jeg klarte ikke se hvem det var som vinket. For de som satt i bilen s jeg nok ut som en dum zombie, med hodet p skakke og tomme yne.

Det siste ret har jeg vd meg p dette med automatisk vinking.
Nr jeg ser noen som vinker, s vinker jeg tilbake. Dette har vist seg vre meget dumt. De siste dagene har det skjedd flere ganger at noen har vinket til meg fra en bil, og jeg har automatisk lftet handa og vinket tilbake. Det er ikke fr etter jeg har vinket og bilen har kjrt videre, at jeg har stoppet opp og tenkt: "Hvem var det der?!". Jeg har snudd meg og sett noen andre bak meg. Okei, s jeg har blitt henne. Jenta som vinker til fremmede. Den innbilske jenta som tror alle vinker til henne.

Heretter skal jeg feste hndjern p hendene mine nr jeg gr ut. Jeg m f slutt p denne automatiske vinkingen. Jeg vil ikke vre jenta som vinker til fremmede. Jeg vil heller vre zombien fra Bysen med et tomt blikk og en treg reaksjonsevne.

Men mest av alt vil jeg vandre rundt i den rosa boblen min uten bli forstyrret
. Dere aner virkelig ikke hvor mange lsninger p verdensproblemer jeg har lst p det viset. Min verden alts. Ikke jorda. Jeg er ikke akkurat overmenneskelig heller, jeg er en zombie.


- Lever du ofte i din egen lille boble?

Ja, jeg er lykkelig

- Er du lykkelig, Lotte?

Vi l i det mrke rommet, det var midt p natten og vi samarbeidet om knuse bossen i Super Mario Bros p Nintendo DS. Jeg tenkte meg om et yeblikk og svarte; Ja, egentlig. For hvordan kan jeg unng vre lykkelig nr jeg har alt jeg kan nske meg og mer til?

Jeg har en deltidsjobb jeg stortrives i. Jeg kom inn p det studiet jeg nsker studere. Jeg har venner. Jeg har familie. Og jeg har den beste kjresten ei jente kan drmme om. Og s har jeg en pc, en Nintendo DS, en ipod og en mobil. Dessuten har jeg ei seng med rent sengetrekk.

Hva betyr vel sm bagateller i hverdagen? Hva gjr det vel om jeg ikke har penger den neste uka? Hva gjr det vel at jeg m st opp klokken 7 p en lrdag morgen? Hva gjr det vel at jeg har vondt i nakken og fttene?

Jeg lever og jeg er frisk - mer eller mindre iallefall. Noe mer kan jeg ikke be om. Jeg har ikke rett til be om noen ting. Derimot kan jeg gjre noe med de sm bagatellene, istedet for klage og be om f det bedre. Hvorfor skal jeg lage problemer for meg selv og gjre meg selv stresset og trist, bare fordi ting ikke gr nyaktig som jeg vil?

Ja, jeg er lykkelig. S lykkelig som jeg kan bli, tror jeg. Med mindre jeg plutselig vinner 90 millioner i lotto eller noe snt, da hadde jeg plutselig blitt overlykkelig.

Slik forsker jeg tenke hver eneste dag. Enkelte dager gr det - og da omfavner jeg lykkeflelsen jeg har inni meg. Andre dager gr det ikke - og da forsker jeg alt jeg kan for unng og omfavne den tristheten og tomrommet som vil sluke meg levende. I det siste har tristheten og tomrommet svevd rundt meg som en irriterende mygg, men jeg har vrt altfor sliten til vifte den vekk. I dag, derimot, har jeg kjpt meg en elektrisk fluesmekker - s vik unna din jvla mygg! Meg fr du ikke bite og dra med ned i mrket.



Jeg er Lotte, og jeg er klar for omfavne resten av dagen med et smil - selv om jeg er blakk og sliten.


- Er du lykkelig?

Burnout

- Tjoooohooo! Hva spiller dere? spurte jeg da jeg hoppet inn p rommet til lillebroren min.
Han og sskenbarnet vrt satt i senga hans og spilte playstation.

- Vi spiller Burnout, svarte lillebror ndsfravrende. Utrolig at jeg fikk kontakt med han i det hele tatt. Hvis du slr opp tv-zombie i leksikonet, ser du et bilde av ham. N tror jeg ikke akkurat at tv-zombie er et ord, men det burde finnes i boka. Jeg tror nesten jeg skal sende inn et forslag til Det store norske leksikon med et bilde av lillebror.

- h, jeg elsker Burnout! Fr jeg vre med?! Fr jeg? Pliiiiis'a!

- Greit, du fr spille nr vi er ferdige med denne banen.

- JIPPIII!!!! Jeg skal bare sl av pc'n!


Jeg danset avgrde til stua der pc'n sto p bordet og surret for seg selv. Jeg skulle bare sjekke Facebook, og s sl av. Det tok meg tre minutter. Da jeg p ny stakk hodet inn drpningen til lillebror, s jeg at de hadde sltt av.

- What?! Har dere sltt av? Skal vi ikke spille mer?!


- Bare spill du. Vi skal ut n.

- ja... S vi skal ikke spille sammens likevel?

- Nei.


Nedtur.

Jeg kan da ikke spille alene. Det er ikke noe morsomt. Da kan jeg like gjerne spille et spill p 123spill.no. Eller jeg kan g ut p lekeplassen, sette meg p humpedissa og leke for meg selv. Kjempemorsomt.

That's it Jeg skal personlig srge for at julenissen ikke kommer med gaver til lillebror i r. Og ikke kom her si at julenissen ikke finnes, for hvert r fr jeg minst to pakker der det str at den er fra nissefar! Selv om det er skrifta til mamma, s vet jeg at nissen finnes. Mamma bare samarbeider med ham! Okei?!

Okei... N tror jeg kanskje at jeg skal g meg en tur p lekeplassen. Alene. P humpedissa. Snakkes.


- Hvor lenge trodde du p julenissen?


Positive Lotte

Denne dagen startet bedre enn den i gr. I dag rakk jeg nemlig ikke st opp p feil fot - jeg tryna ut av senga. Man kan vel si det slik at jeg sto opp p feil tryne. Hret ser - om mulig - verre ut enn i gr. I dag str det bokstavelig talt rett opp. ynene er klistret igjen. Det klr p leggen. Jeg har vondt i magen. Puppene lever sitt eget liv. Og jeg er trtt.

Men; det er sol ute! Hei hei hei! Man kan ikke klage nr det er fint vr ute. Det er ikke noe vits i kaste bort en finvrsdag nr den frst kommer p besk her i Trondheim.

N ble det forresten overskyet. Jaja, jeg skal ikke grte over spilt melk. Jeg setter meg ute med ei bok likevel, jeg. Lenge leve positive Lotte!


Jeg savner ligge p den dobbeltsenga der.

Ha en fin dag, alle sammen!



- Skinner sola hos deg?

Se opp for surmunnen!

I dag har jeg virkelig sttt opp p feil side av senga. Jeg vknet med et snerr, og er overbevisst om at jeg kommer til snerre resten av dagen ogs. Hvorfor er vi s sinna i dag da, Lotte? Ikke har jeg sovet drlig, ikke har jeg spist for lite og ikke har jeg pms. Hvorfor vil jeg sl til alle som snakker til meg da?

Jeg l i senga og s p tv, i et hp om at teite serier ville f opp humret mitt. Jeg lo ikke av Simpsons, derimot begynte jeg nesten bite negler i ren frustrasjon (og de neglene kostet meg penger alts!). Da Kongen av Queens begynte mtte jeg rett og slett sl av tv'n. Herregud, s forbanna de folka gjr meg. Idioter hele gjengen. De tror de er s morsomme, men sannheten er at de er teitere enn en gjeng med fulle klovner.

I dag er alle rundt meg idioter. Alt er idiotisk. Og jeg? Jeg er faen ikke bedre. Orker ikke se p meg selv i speilet engang. Hret mitt str til alle kanter, og uansett hva jeg gjr spretter det opp igjen. Og den surmunnen da! Herregud, stakkar alle rundt meg som m se p den.


Av ren medlidenhet for mine medmennesker, skal jeg sperre meg selv inne i dag. Det er ikke trygt for de rundt meg akkurat n. Det kan jo hende jeg biter av noen hodet i et lite sinneutbrudd. For ikke snakke om at jeg risikerer delegge noen andres humr ogs, og det hadde jo vrt verdens undergang!

S hva kan surpompen gjre resten av dagen? Lese bok? Nei, Frodo irriterer vettet av meg. Spille DS? Nei, jeg blir s forbanna nr jeg ikke greier et spill beregnet p unger fra 3 r og oppover. Vil ikke risikere slenge DS'en min i veggen, den kostet trossalt over 1000 kr. Se TV? Det er vel ogs utelukket. Se en film? Se en serie?

Jeg tror jeg skal se Charlie's Angels. De jentene er fantastiske! Nr jeg blir stor skal jeg gifte meg med Drew Barrymore. Hun er heit.


- Har du en fin dag i dag?

Quasimodo-Lotte

Det var lrdag natt, jeg var sliten og ville hjem. Ei venninne sa vi kunne g inn til sentrum og ta bussen hjem. Helmaks Egon! Jeg tok av meg de hyhlte skoene og byttet om til et par flate sko, og tok fatt p veien. Det tok sikkert 20 minutter, minst. Etter 10 minutter kjente jeg at fttene verket. Jvlig smart tre p seg stylter nr man skal p fest, det er s bra for fttene det.

Vi kom da omsider fram til byen. Der viste det seg at vi skulle bli kjrt hjem istedet, men da mtte vi g bort dit bila var. Supert, 10 minutter ekstra g!! Jaja, vi sparte 60 kroner. Etter bilturen ventet nok en 10 minutters gtur fr jeg kom meg trygt hjem. Den lille spaserturen tok litt lengere tid enn planlagt. Fttene verket s mye at det var like fr jeg stilte meg p knr og krabbet hjemover.

Trygt hjemme i senga mi tok jeg en liten titt under fotslene. Hurra! Jeg hadde ftt tidenes vannblemmer. Vannblemmer klarer virkelig sprite opp et allerede sprita sinn. Jeg la meg ned og sovnet.

Sndag vknet jeg med spyet i halsen. Da jeg lp til do holdt jeg p besvime av smertene under fttene. Jeg brukte lang tid p do-gulvet. Ikke sren om jeg skulle g tilbake til senga med disse fttene. Omsider fikk jeg kvalmen under kontroll og jeg bokstavelig talt krp tilbake til senga.

I dag er det mandag og vannblemmene ser ut til ha blitt mindre. Fttene verker ikke lengere like sterkt. Jeg kjenner ingen banking under der. Likevel klarer jeg ikke g som en normal person. Hvis dere har sett "Ringeren i Notre Dame"- tegnefilmen fra Disney, s vet dere hvem Quasimodo er. Jeg gr akkurat som ham. Bortsett fra at jeg ser ut som om jeg har ftt en ple stukket opp bak i tillegg til den ste haltinga mi.


Neste gang jeg skal ut og skal ha p meg hyhlte sko, skal jeg pakke inn fttene i bobleplast. Har hrt at det beskytter mot vannblemmer og gnagsr. Dessuten ser det jo litt fancy ut med alienftter som lager morsomme lyder nr jeg gr (boblene som sprekker vet dere, knall!).


- Hva kan jeg gjre for beskytte fttene mot vannblemmer nr jeg skal bruke hyhlte sko?

Masegutten

Er det en ting jeg fr skikkelig noia for nr jeg er i drlig form og humr, s er det mas. Lillebroren min har visstnok diplom i masing.

- Du, Lotte... Syntes du at Jurassic Park er bra?

- Ja.

- Du, Lotte... Du vet de ungene i frste filmen. Er de med i andre og tredje filmen?

- Husker ikke.

- Du, Lotte... Handler andre og tredje filmen om den andre ya?

- Vet ikke. Sikkert.

- Ja, men du Lotte... Du har jo sett filmene, du m jo huske?!

- Jeg sa jeg husker ikke! Se filmene selv god damn it!!!!


Han s litt lei seg og fornrmet ut, og gikk p rommet sitt for se p film. N sitter jeg her i sofaen med tidenes fylleangst, bakrusmage og tmmermenn og i tillegg har jeg n skyldflelse. Svarte. Jeg tror nok jeg m g og si unnskyld til ham, vre et bra forbilde.

Jeg skal aldri la l flomme ned halsen min igjen. Aldri. Jeg blir s drlig, drlig, drlig av det. Hvordan vet man at man er allergisk mot noe i let? For det er kun l jeg blir snn drlig av. Jeg kan drikke store mengder vin og sprit uten kjenne noe dagen derp, men med en gang jeg drikker noe l blir jeg drlig. Til tider blir jeg ogs drlig rett etter jeg har drukket l (en gang spydde jeg som en gris etter to l...det var den kvelden!).


Oh baby, baby!


- Blir du drlig av l?
- Takler du mas nr du er i drlig form?


Lotte vennels - no more!

Lotte vennels er ikke lengere s vennels. Endelig har de kommet tilbake fra sydentur, s slipper jeg ende opp som Gollum. Snakke med meg selv og spise r fisk, vet du. Det er ikke sunt vre isolert fra vennene sine. Man blir rar av det.

N skal jeg sette meg litt ute i sola igjen. M sluke mest mulig sol fr den forsvinner igjen. Her i Trndelag ser vi sola s sjeldent at hele gjengen lider av D-vitaminmangel og skrumplever. Vi m jo drikke for holde oss varme serru!

Gleder meg som en unge til i morgen. Da skal jeg f hre om sydenturen, har hrt rykter om svmming med delfiner og lignende. Sjalu sa du? Neida, for jeg har nemlig sett han som spiller Blade, jeg. Sl den liksom. Han hadde store hender. Og var full. Og hadde p seg solbriller inne. Og en alpelue. Eller en lue av noe slag. Samme det. Jeg vil til syden igjen.



Vi snakkes!


- Har du sommervr der du bor?

Skummelt med ferie

Har noen sett den episoden av Reba, der Barbara Jean sparker og slr Brock i svne? Grunnen er fordi hun har s mye innestengt sinne mot ham. Vel, jeg fikk meg en knyttneve midt i trynfjla i natt. Lurer p hva Joakim er s sint p meg for..

Helga her har vrt dritt. Det er ikke sunt med ferie! Plutselig skal man tilbake p jobb, og nr man er ferdig p jobb er man halvdd. Lrdag sto jeg opp klokken sju etter tre timer svn, jeg dro hjemmefra rundt halv ni og jeg kom hjem fra jobb klokken tte p kvelden. Jeg krp hjem fra jobb. Det var en fin lrdag. Kjempefin. I dag er det mandag og jeg er fremdeles sliten etter at jeg jobbet lrdag. Som sagt, det er ikke sunt med en mneds ferie. Kroppen forfaller serru. Det er forresten grunnen til at jeg ikke har blogget.

N skal jeg dusje og legge meg i senga mi, tror jeg. Lese litt. Jeg har begynt med Ringenes Herre-bkene igjen. Denne gangen skal jeg klare lese mer enn en og en halv bok.

Snakkes nr jeg er levende igjen!


- Hvorfor er det s tungt begynne p jobb/skole igjen etter en lang ferie?!

Vekk ikke monsteret som sover

Jeg er ingen morgenfugl. Jeg er ikke en person som hopper opp av senga og synger av full hals om morgenen. Derimot er jeg i stand til bite av hodet p enhver som er idiot nok til vekke meg fr klokken 10 11 12 13 14 15.

For noen dager siden la jeg meg ikke fr klokken var rundt 7 p morgenen. Jeg befant meg i en drmmeverden med mange sinte drmmer. Jeg drmmer ofte sinte drmmer. Kanskje fordi jeg brer s mye sinne, som m bearbeides. Problemet er at hvis noen vekker meg, mens jeg drmmer, blir jeg ofte forvirret og klarer ikke helt skille virkelighet fra drm. En kompis av Joakim stakk hodet inn vinduet og forskte vekke oss. Reaksjonen min?

Det husker jeg ikke helt. Jeg kan huske noe om en idiot i drmmen min som jeg ville banke livskjiten ut av. Et sted ble denne personen blandet med stakkaren, som hang inn vinduet og ville vekke oss for sprre om mobilen sin. Det jeg gjorde, i flge Joakim, var reise meg i sittende stilling og tok av meg sovemasken mens jeg s p ham som om jeg ville drepe ham. Jeg strakte meg mot han og brlte noe lignende: "Stikk av fr knuse trynet ditt!!!!!"

Dette er en unnskyldning. Jeg hadde ingen intensjoner om knuse trynet ditt. Jeg trodde du var en annen person. En jvla irriterende og fl person. Ikke ta det ille opp. Det kan skje den beste. Remember next time - vekk ikke monsteret som sover... Hun er nemlig ikke helt god.


- Er du hyggelig om morgenen?

K.O

Jeg blir litt fravrende den neste uken. Jeg har nemlig ftt lnt meg Tekken 6!


Heretter skal enhver krangel mellom Joakim og meg avgjres med at jeg knuser ham i Tekken. Snn skal det gjres!

Er det forresten noen her som vet om man kan betale semesteravgift fr skolestart? Hadde vrt kjekt ftt ordnet opp med lnekassen fr skolestart om mulig.

K.O


- Liker du Tekken?


3T mot Lotte, 1-0

3T har funnet seg en ny metode for gi stttemedlemmer skyldflelse for at de ikke trener. De spammer dem med meldinger,der de oppmuntrer til trene og svmme p Pirbadet. Jo lengere siden det er du har trent, jo flere meldinger fr du.

I mitt tilfelle klikket mobilen min av alle meldingene som poppet inn p en gang. 20 meldinger. Jeg brukte et kvarter p f slettet dem, slik at mobilen min fikk det bra igjen. Mobilen min er et uskyldig offer i alt dette. Denne krigen er mellom meg og 3T. At jeg ikke har trent er ingen andres skyld. Det skal heller ikke g ut over de jeg er glad i.

Jeg skal trene igjen. Jeg skal. Til helga kanskje. Ja, til helga kanskje.


- Er du flink til trene i ferien din?

Manndomsprven

Klokka nrmet seg halv fem p morgenen. Joakim og jeg sjanglet bortover veien, hnd i hnd. Sola hadde sttt opp, og jeg s tre veier istedet for en. Vi hadde en lang og brutal gtur foran oss, men det gjorde ingenting. Vi var fulle og vi var sammen.

Foran meg tronet en lang og bratt bakke. Jeg trakk pusten dypt og gikk oppover. Etter to meter krp jeg oppover bakken. Svetten rant nedover ryggen. Hjertet hamret i brystet p meg. En blodre pumpet i tinningen. Jeg kjente blodsmaken i munnen. Denne manndomsprven skulle jeg best!


Begynnelsen av bakken. Bak svingen ventet en enda brattere strekning.

Det g hjem fra fest i en rett strekning, er en utfordring jeg tar p strak arm. Det g hjem fra fest nr hele veien bestr av bratte og lange bakker, er noe jeg aldri gjr igjen. Neste gang tar jeg taxi!

Da jeg sto nederst i bakken var jeg full. Da jeg sto l verst i bakken var jeg i bakrus. At jeg i mine yngre dager lp opp disse bakkene p daglig basis kan jeg ikke forst. Virkelig ikke. Hvor har den ikke eksisterende kondisen min blitt av?

Snn ellers kan jeg fortelle at jeg har sltt en gutt i FIFA (han var veldig hy p pra fr vi startet, han var ikke like hy i hatten da jeg hadde knust han), og jeg kom inn p bioingenir i Trondheim. Hurra, hurra, hurra!


- Har du god kondis?
- Hvis du skte p skole til hsten, kom du inn p frstevalget?

Oi

Plutselig forsvant jeg noen dager. Jeg har nemlig vrt veldig opptatt med vaske klr og oppvask. Slike viktige husmoroppgaver.

I morgen skal jeg ta meg tida til blogg og blogglesing.

Ps: Ingen klr ble delagt under husmorforsket mitt.


- Hva har du gjort de siste dagene?

Det lille kofferteventyret

Jeg satt der i sofaen og kaldsvettet. S p klokka hvert tiende sekund. Sjekket mobilen hvert femte minutt, bare snn i tilfelle han hadde ringt. Hvorfor ringte han ikke? Han skulle jo ringe for tre timer siden!

I flere timer satt jeg der og ventet. Ble mer og mer nervs. Ville han ikke komme i dag likevel? Hadde noe skjedd? Fant han ikke fram? Kanskje han hadde mistet nummeret mitt. herregud, s typisk.

Jeg sovnet. Etter fire timer brvknet jeg og fikk panikk. Hadde han forskt ringe meg mens jeg sov?! Kanskje han hadde vrt her og ringt p dra, og s hadde jeg ikke pnet?! nei!!!

Klokken halv tte p kvelden ringte telefonen. Han skulle komme om en time. Jeg kjente det krible i magen. Jeg gledet meg slik. Det vre adskilt i s lang tid smerter et ungt pikehjerte.

Klokken halv ni ringte det p dren. Jeg hoppet opp av sofaen og hylte av glede. Jeg lp mot dra og rev den opp. Da han sto der i drpningen var det like fr jeg falt om av ren glede.

"Her er kofferten din, frken", sa leveringsmannen.

Kofferten min er kommet tilbake. Jeg fikk den levert p dra, og n er vi lykkelige alle sammen.
Snipp snapp snute, og s var kofferteventyret ute (he-he).

Faen.

De mista kofferten min.

Mannen p LAX forsikret meg om at han hadde ordnet det slik at kofferten ble sendt hele veien fra LA til Oslo. Det skjedde ikke da. Kofferten min er i London den. Eller kanskje den er i Oslo n. Eller kanskje den er i Trondheim. Hvem vet?

Jeg vet bare at alt jeg trenger og vil ha, ligger oppi den kofferten.

Knall. Fuck fuck fuck.

Helveteshunder

h, herregud. Jeg trodde serist helveteshundene var kommet for hente meg i morges. De hadde sikkert hrt rykter om at jeg var p klubb i gr kveld og kastet i meg et ukjent antall tequilashotter. De hadde sikkert ogs ftt med seg at vi ikke kom oss i seng fr klokken var nrmere sju, og at vi mtte st opp klokka ni for dusje og pakke ferdig. Utsjekking klokka 12. Derfor var jeg overbevist om at noen hadde sendt helveteshundene etter meg.

For det er da ikke menneskelig la en stakkars Lotte g gjennom slik tortur, bare for morro skyld?

N skal jeg serist krype ned til resepsjonen og sjekke ut, for s krype hele veien opp til taket. Der blir jeg resten av dagen. I skyggen. Snorkende og fisende. Skal jo aldri mte hotellgjestene igjen likevel, s litt kroppslyder er p sin plass fler jeg. Flyet gr ikke fr klokken halv ti i kveld, og jeg kommer hjem i Trondheim om 24 timer i flge norsk klokke. Jeg skjnner ikke helt det der med tidsforskjellene, jeg. Jeg reiser ikke fr om litt under 12 timer, iflge klokka her i Los Angeles. flyturen tar over 14 timer + 2 timer fra London til Oslo + 1 time fra Oslo til Trondheim + ventetiden vi bruker. Det skal bli til sammens et dgn med reising. Likevel er jeg i Trondheim om 24 timer i flge norsk tid?!

Nei. Nei. Nei. Jeg stikker jeg. Blogger vel ikke fr p mandag eller noe snt. Jeg har nemlig tenkt bruke hele sndagsnatta mi p Joakim. Han har kjpt Fanta.

- nsk meg god tur hjem!

Smaskelyder

Er det en ting jeg hater, s er det kjrestepar som lager smaskelyder nr de kliner. Her om dagen satt jeg p taket og slappet av i solen. Plutselig hrer jeg ekle lyder. Lyder som minner meg om spytt. Jeg snudde meg mot lyden, og oppdaget rhundrets mest forelskede kjrestepar. Disse to mannfolkene klynget seg fast til hverandre i bassenget og kysset som om de ikke hadde sett hverandre p flere rhundrer. Det var nok like fr badeshortsene (merk: speedoene) fk av dem.

Jeg ble s kvalm. N tenker vel mange av dere at jeg er homofob og at jeg ikke takler se p at gutter kysser. Der tar dere feil. For min del kan gutter bde leie hender og kysse foran meg. S mye de vil. Jeg synes et forelsket homofilt par er like stt som et forelsket heterofilt par.

Likevel... disse lydene de lagde. Virkelig sutte- og smattelyder. Det var like fr jeg kastet boka mi i hodet p dem. Er det virkelig s vanskelig for klissete kjrestepar vise litt respekt for folk rundt seg?!

Drit i lage slike ekle lyder nr dere kysser offentlig. Okei? Lydene deres gjr meg kvalm! Det er greit at dere vil spise hverandre til frokost, lunsj og fuckings middag, men gjr det i stillhet!



En annen ting som irriterer meg her nede er at 50% av snusen jeg har kjpt er sprengt! Alts posene er sprengt. Dritt!


AAARGH!

Jeg har forresten endret litt p designet/headeren. Ble s lei av det jeg hadde. Det er ikke perfekt, men det kommer noe bedre en gang i framtida. Nr jeg tenker meg om sa jeg omtrent det samme sist gang jeg skiftet til et elendig design, og det var vel for ca ett r siden? Ting gr ikke alltid s raskt med Lotte-toget.


- Hva synes du om kjrestepar som lager ekle smaskelyder nr de kysser offentlig?


Mykporno

"The reason they call it soft porn is 'cause it doesn't make you hard." Pablo Francisco

Her om dagen var jeg
p utkikk etter noen billige bker jeg kunne lese, mens jeg soler meg p taket. Valget falt p kiosklitteratur. Det er billige bker jeg kan kaste uten f skyldflelse nr jeg skal reise hjem. Problemet er vel heller at disse bkene er fulle av mykporno. Porno skrevet av frustrerte husmdre for husmdre.

I nvrende yeblikk er jeg en frustrert "husmor", for si det p en sensurert og pen mte. Nr jeg ligger p taket, omringet av fine mannekropper (slapp av Joakim, de er homofile hele gjengen, jeg bor trossalt p et gayhotell!) og leser bker der det str beskrevet i detaljer hvordan "han frte tungen nedover magen hennes, helt til han fant det magiske punktet. Det punktet som strlte ut energi. Hun skalv som et aspelv da han lot tungen gli over det pulserende punktet i underlivet." og "han stnnet hyt da han gled inn i henne. Hun stnnet lavt i ret hans. Sammen red de stormen til de begge ndde det verste punktet, og begge sank sammen i ren nytelse da det var over", s er det neimen ikke rart det flipper for meg der jeg ligger i varmen.

Flaks at bkene er stappet full av mykporno istedet for skikkelig naughty-naughty-handlinger. Hadde det vrt tilfelle burde de homofile mannfolkene p taket vrt rimelig glad for at jeg har type, for hadde jeg vrt singel da... da alts... da hadde jeg antakeligvis druknet dem i bassenget i et vilt forsk p litt nrhet.

Det er neimen ikke lett vre p ferie nr man blir torturert med mykporno.




- Har du noen gang lest "husmorporno"/kiosklitteratur?

Mansionparty, skyting og politi

Jeg skal ikke klage p at det er kjedelig her iallefall. I grkveld dro vi til et mansionparty for feire 4 juli. Jeg har aldri sett et s stort hus fr! Tikka bli rik liksom! De hadde jacuzzi og basseng ogs! Awesome! Det som var litt srt var at huset ikke hadde noen mbler. De som bodde der gikk rundt i morgenkper, skulle tro Hugh Hefner er forbildet deres. Iflge dem var det ikke noe mbler, fordi de ville feste. Jo mindre mbler p et stort party, jo mindre blir delagt. Logisk. Jeg har aldri sett makan fr. Jeg har heller aldri flt meg s bleik fr. Vi fire jentene var de enste hvite der. Jeg flte meg litt malplassert egentlig. De spilte bare yo yo-musikk, og det er ikke helt meg. Det var et helt greit party. Jeg hadde det gy, s lenge det varte iallefall.

Jeg satt og snakket med en hyggelig kar da det plutselig ble brk ute i gangen. Jeg er vant til at folk sloss litt p fester, s jeg reagerte ikke spesielt. Det gjorde han jeg pratet med. Fr jeg rakk tenke hadde han dratt meg opp og dro meg med til en annen ende av huset, langt vekk fra brket. Jeg mter de andre jeg kom dit med i det rommet og plutselig hrer vi pistolskudd. Den eneste tanken jeg hadde var: Hva faen?!

Plutselig ble hele huset mrklagt, de som bodde der lp rundt og ba alle om sl av musikken og ropte: "GET THE FUCK AWAY FROM THE WINDOWS!" Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og satte meg ned i mrket og pratet videre med han som dro meg vekk fra brket. Akkurat der og da tenkte jeg ikke over at jeg nettopp hadde vrt i hus med en crazy fyr som dro fram en pistol. I ettertid blir jeg litt skjelven av tanken.

Politiet kom omsider, s klart. Noen naboer hadde ringt til dem. Politiet sjekket omrdet rundt huset, pluss huset, for forsikre seg om at ingen var skadet. Da de var ferdige, fikk vi lov til dra. Da var det trygt. Ok.

Vi dro til McDonalds og kjpte oss frokost (visste dere at de ikke selger burgere klokken fem om morran p McDonalds her?! Jeg hadde skikkelig lyst p feit nattmat i form av cheeseburger, og s endte jeg opp med pannekaker! Fra McDonalds?!). Han som dro oss med p mansionpartyet kjrte oss til studioet sitt (der blant annet The Game spiller inn musikken sin). Der fikk vi lov til lage egen beat og snne andre faguttrykk jeg ikke kan.

Kort oppsummert kan man si at:
- Vi dro til et mansionparty
- Det var stappfullt av hasj, alkohol og yo-yo-musikk, flte nesten at hele greia var litt ghetto
- Det ble brk, og noen avfyrte skudd
- Politiet kom
- Vi fikk se litt hvordan de lager musikk

Oh yes. Party in the U-S-A!

Den rosa grisen

Den lille rosa grisen savner kjresten sin.

Jeg satt vken helt til klokken tre i natt, i hp om at han skulle vkne. Tidsforskjellen mellom Los Angeles og Norge er ikke akkurat praktisk. Skype derimot, er veldig praktisk. Da han omsider vknet hadde vi saftig nettsex, og jeg kom som et uvr. Nei. For det frste har jeg negler som er s lange og skarpe at de sikkert kan filetere en fisk. For det andre er jeg ikke noen fan av nettsex. Og s l Charlotte rett ved siden av meg. Hun er heller ikke noen stor fan av at Joakim og jeg har nettsex. Hvorfor jeg kom inn p temaet nettsex akkurat n aner jeg ikke, det var overhodet ikke det jeg skulle fortelle dere. M vre varmen som gjr meg helt tullete.

Poenget mitt var at jeg var vken helt til fem i natt, og det angrer jeg litt p akkurat n. Nr man er p ferie skal man jo ikke sove til langt p dag. Det sier seg selv. Derfor sto jeg opp klokka ni og gikk p taket for sole meg. Problemet var at jeg var s trtt, s trtt. Jeg sovna.

Da jeg vknet var jeg vt. Over hele kroppen av svette. Det var s varmt! Munnen var trr som sandpapir. Jeg kjente at jeg hadde snorket. Jeg s litt rundt meg og til min store skrekk oppdaget jeg at jeg ikke lengere var alene p taket. Taket var plutselig fullt av andre hotellgjester. Det var ingen vits i hpe p at ingen hrte meg. Jeg snorker verre enn et damplokomotiv iflge Joakim. Jeg trket sikkelet vekk fra munnviken og skjulte rdmen som steg opp. Skjnt det gjorde nok verken noe fra eller til om jeg rdmet, for jeg hadde prestert bli solbrent. Igjen! Ansiktet mitt, armhulene (!!) mine, magen min, brystet mitt, skuldrene mine. Au au.

Heldigvis har Charlotte ogs blitt solbrent, s jeg er ikke den eneste rosa grisen her i Los Angeles som sier "au" hver gang jeg rrer p meg. Jeg brukte forresten solkrem, med solfaktor 30. Jeg svettet den vel av meg i svne. Typisk meg.

Uansett, jeg savner Joakim! Hrte du det Joakim? I fucking miss you!


- Fan av nettsex du?

Pussy-Lotte p nye eventyr

- Kan vi ikke ta den der istedet da? Den ser jo kjeempemorsom ut. Se s glad alle ungene er!!

Jeg var desperat. Jeg var villig til kaste bort tid av livet mitt p denne karusellen:


Bare for slippe unna denne grusomme berg- og dalbanen:


Bildet viser egentlig ikke hvor fl den s ut. Den var stor. Det s ut som det gikk raskt. Det var en loop der ogs! Jeg hater slike berg- og dalbaner. Hjertet mitt stopper nesten bare jeg tenker p dem. Dessverre var Charlotte bestemt i sin sak. Jeg skulle bli med henne p den. Jeg hadde godt av vre litt tff! Her har dere meg rett etter vi gikk av den:


Ser jeg lykkelig ut? Ser jeg ut som om jeg nettopp har gjort noe kjempemorsomt? Det var ikke gy. Jeg er tidenes strste pussy. Pingle. Pyse. Kall meg hva du vil. Jeg er stolt av si at jeg synes berg- og dalbaner beregnet p fireringer er ti ganger morsommere enn slike store monstre. Jeg fikk ikke puste, hjertet mitt stoppet sikkert hundre ganger og alt hjernen min klarte fokusere p var: "Ikke tiss deg ut. Ikke spy. Pust. Bare pust. Klip Charlotte hardt i arma, slik at hun forstr at du er sint p henne. PUST, god damn it!"

Da jeg gikk av, skalv beina mine s ille at jeg et yeblikk trodde jeg trengte rullator. I over en halvtime tenkte jeg for meg selv at dette var noe av det verste jeg hadde vrt med p. S feil kan man ta. Charlotte lurte meg med i denne (se bildet under) ogs, ved bruk av argumenter som: "Disneyland er kjent for denne! Man kan ikke dra til Disneyland uten ta denne!!!"


Det eneste jeg tenkte rett etter jeg hadde tatt den var: "You bitch!!!!!!" Den s kanskje ikke noe skummel ut, sett utenfra. Jeg s for meg at det var et slags spkelseshus, og det kan jeg takle hele dagen og natten framfor hva som egentlig befant seg inni der. Tower of Terror heter attraksjonen. Jeg dpte den til Terror of my Nightmares. Ofte om natta vkner jeg av at jeg har mareritt om at jeg er inne i en heis, som faller ned. Vel, inni dette "hotellet" var det en heis vi satt i. Og vet dere hva? Den gikk opp og slapp oss ned, gang p gang. Heisdren pnet seg slik at vi enten s inn i hotellet eller vi s rett ut.

Dette er det verste jeg har vrt med p. Da jeg satt i den heisen ble plutselig marerittet mitt til virkelighet. N vet jeg iallefalll hvordan det fles ut nr heisen faller ned. Man kan vel si det slik at i dag har jeg mtt mine redsler ansikt til ansikt, og jeg har overlevd. Jeg har sett skrekken min rett i ynene, og det beste er at jeg ikke pissa meg ut!

Jeg er kanskje en pussy. Pingle. Pyse. Feiging. Likevel kan jeg stolt fortelle til speilbildet mitt at jeg har vrt tff. Tffere enn toget. De hadde forresten en attraksjon med et tog, som gikk sakte. Bare ungene hylte. Jeg tror jeg hadde foretrukket det framfor skrekkheisen og Lotte-skremmer-berg-og-dalbanen.


- Liker du berg- og dalbaner?

Stukket p rumpa og megaturist

Er det et insekt i nrheten, kan du banne p at det velger ut meg som offer. I gr l vi p taket og solte oss, og jeg reiste meg opp for smre inn Charlotte p ryggen med solkrem. Da jeg la meg ned igjen kjente jeg en forferdelig svie. Da hadde en idiotveps prestert legge seg p MIN solseng. Jeg mener.. Hallo?! Skaff deg en egen solseng din jvla veps! Resultatet ble at den stakk meg p rumpa, og n har det hovnet opp s mye at jeg nesten blir redd for at det er noe galt med meg.


N fikk dere forresten et bilde av rumpa mi. UUUH! You like? Herregud..

I tillegg til at jeg har gtt rundt i Hollywood og kldd meg p rvva i hele dag, har jeg ogs gjort mer skam av meg selv ved vre skikkelig turist. Vi tok en snn sightseeingtur der vi satt i en pen buss og fikk sett hjemmene til stjernene. Jeg ble s flau av meg selv. Jeg er en person som ler av alle japsene, som springer rundt i grupper med kameraer, og s er jeg like ille selv! Derfor dro jeg hetta langt over hodet og gjemte meg bak kameraet. Neida. Det blste s flt at jeg endte opp med se ut som Bridget Jones til slutt. Dere vet den scenen der hun og Daniel (Hugh Grant) drar p helgetur, og de reiser i en cab. Hret hennes str rett til vrs nr de kommer fram. Der hadde dere meg..



N skal jeg forske gre hret mitt, slik at det ikke str av seg selv. Merkelig hvor utseendefiksert man blir av vre her i Los Angeles. Alts, jeg har neglelakk p trne!


Det sies forresten at de ikke selger snus i USA. Bullshit. Jeg fant det i dag!


- Hvor er det merkeligste stedet du har ftt et insektbitt/stikk?

Bra de viser at de bryr seg da!

I dag har jeg tilbringt hele dagen p det fantastiske taket vrt. Jeg har alltid fundert litt over at folk sier slikt som "solstlene slikker meg p huden" og lignende utsagn. I dag skjnte jeg hva de mener. Solstlene slikker virkelig huden min! Man kan ogs si at den stryker lett over huden. Sannheten er vel egentlig at den brenner seg gjennom marg og bein, i et febrilsk og ondskapsfullt forsk p gi deg hudkreft. Brunfarge fikk jeg iallefall i dag, og det eneste jeg gjorde var ligge i en deilig dobbeltseng p et tak, med ei bok foran trynet. I tillegg har de servering av mat og drikke p taket! Jeg ble litt smsulten og fant ut at jeg skulle bestille meg et fat med nachos. Dama kom med et digert fat og umenneskelige mengder guacamole. Enn det! Da jeg reiste hjemmefra var jeg redd for at jeg ikke skulle f mat servert p senga igjen p minst tre uker, og s kommer jeg hit og finner ut at det gjr jeg bttre meg likevel!

Uansett, da jeg bestilte ville dama ha romnummeret mitt og navnet mitt. Det tok henne lang tid forst navnet mitt, og jeg stavet det for henne ca hundre ganger (helt til jeg kom p at "Helvete! Amerikanerne har jo ikke bokstaven i alfabetet sitt"). Da var hun visst ikke s dum likevel.

Servicen p dette hotellet er fantastisk. I sted da jeg satt p dass, kliss naken (skulle dusje da serru, og jeg pisser ikke i dusjen), kom det ei dame og banket p dra. Da jeg ikke svarte pnet hun dra og ropte: "Hello?? Is it anybody heeeereeee?"
Jeg satt der p dass, kliss naken og visste ikke hva jeg skulle gjre: "Ehhhhm... I'm sorry, I'm on the toilet!"
Hun begynte og fnise litt og sa: "I'm soo sorry! It's room service, I just want to check on you. Is everything okey?"
"Oh, yes! Everything is fine!!!"
"Okey, have a nice day, bye!"


Noen timer senere fant jeg en lappe stukket under dra:


Det var da mte p vise hvor velkommen jeg er. Skal nesten tro de tror jeg er rich and famous, men det er jeg ikke. Jeg bare bor med miss Diva. Dette brevet m jeg si fles veldig personlig, de har til og med skrevet navnet mitt. Nei, vent litt der mister!


Ms. Tovar? TOVAR? Ser jeg ut som en tova r kanskje? Det var da for svarte ikke det jeg brukte rten frti minutter p stave for den stakkars dama p taket. Tovar? Dama var visst dum likevel! Bra de viser at de bryr seg da.

Vel vel. Nachosen her er i det minste god.


- Liker du guacamoledip?

Los Angeles

Jeg liker meg skikkelig godt her i Los Angeles. Det er steike varmt om dagen og overraskende kjlig p kvelden. Med en gang sola gr ned, kommer stpelsen fram. Det igjen betyr at jeg ikke trenger ha p aircondition om natta, noe som igjen betyr at jeg ikke blir syk. Og det - det er bra. Det er ikke noe sjakktrekk bli stggsyk her i USA, har jeg hrt.

Vi dro en tur til Downtown i dag, men det var ikke noe bra. Bare masse skumle folk. Derfor dro vi nok en gang til Hollywood and Highland. Liker meg mye bedre der. Det er s fint der. Spesielt p kvelden. Jeg har aldri sett s mange limousiner p en gang. En dag i nrmeste framtid (strengt tatt m det jo vre i lpet av de neste to ukene - siden vi reiser hjem etter det) har vi tenkt oss nedover til Santa Monica. Det blir nok flere dager. Litt shopping, mye soling p stranda. Deilig!

Jeg er ikke s flink til oppdatere eller kommentere i disse dager. Dere skjnner, jeg bruker tida mi p sole meg.

Snakkes i sola da!


- Har du, eller skal du, reise noe i sommer?

Fansen samlet ved stjerna til Michael Jackson

I dag er det ett r siden Michael Jackson gikk bort. Charlotte, jeg og to andre jenter vi er her i LA med vandret bort til stjerna hans p Walk of fame. Der var mange fans allerede samlet. Lys var tent, fans satt i ring rundt stjerna hans, fans sto rundt i ring. Alle sang.




I morgen kommer det til bli ti ganger s mange fans der. Politiet har allerede stengt veien langs stjernene. Vi har planlagt dra til Forest Lawn Memorial Park i morgen, samt dra utenfor huset hans der ungene befinner seg. Der skal alle synge "Cry". Turen gr s videre til Hollywood, der stjerna hans er. Klokken halv ni skal alle tenne lys. Det kommer til bli en veldig flelsesladet dag, jeg blir s lett pvirket av andre humr og flelser.



Herregud!!!!

Jeg er s helsikes solbrent!


Her har jeg brukt opp halve lnna mi p solarium for forberede huden min p litt sommersol (for den ville absolutt ikke komme til Trondheim). S kommer jeg til Los Angeles og skal sole meg bittelitte fr vi drar ut. I litt over en time l jeg p den fantastiske solsenga (se bilde under, det er den dobbeltsenga vi l p), vi glemte solkrem og det resulterte i at vi ser ut som to sm griser p tur til California. Jadda.


Fantastisk! Her har vi den flotte solplassen med et herlig basseng, og s m jeg dekke meg til og holde meg i skyggen?! Herregud!!!! Har unngtt sola som en sky vampyr i hele dag. I nvrende yeblikk sitter jeg og smrer meg med aftersun m/aloe vera for sikkert rtende gang. Armene har begynt f tilbake sin naturlige farge, men hyre skulder brenner s mye at jeg faktisk tror jeg kunne stekt egg p den. Med litt tlmodighet s klart.


- Hvor lang tid tar det som regel fr en solbrenthet forsvinner?

Mitt mte med Robert Pattison

h, dere aner virkelig ikke for en fantastisk dag dette har vrt for meg! Frst koste jeg meg i solen, oppe p det fantastiske taket her. Flte meg nesten rich and famous, liksom.


Etter at vi, s klart, hadde blitt solbrent fant vi ut at det var smart ta en kald dusj. Det hjalp ikke. Jeg brenner opp. Huden min brenner. Jeg er rd. Knallrd! Iallefall, etter et vilt forsk p lindre solbrentheten dro vi til Hollywood, og hvem tror dere jeg mtte der? Ingen andre enn Robert Pattison. Fikk s klart ta bilde med han da. OH MY FUCKING GOD!



Dessverre var jeg s gal, at han......ikke ville mte meg til en sen middag og dessert naken i senga.

Mtte forresten p Colin Farrel rett fr vi dro hjem! Mmmmmmmm.... Dessverre kom jeg i buksene da jeg fikk ye p ham, s han ville ikke bli med meg for drikke Irish Coffee. Kan ikke forst det der alts. Forsto det slik at han liker bde frokost, lunsj og fuckings middag jeg.


Dagen her kunne virkelig ikke blitt bedre. Eller jo. Hvis jeg ikke hadde blitt solbrent og drmmekarene mine ikke hadde vrt av voks, hadde denne dagen blitt perfekt! Men herregud folkens, hva hjelper mot solbrenthet? What to do?!


- Hva lindrer solbrenthet?
- Hvem er din drmmemann/drmmekvinne i Hollywood?

Mynteproblem

Pengboka mi sprenges snart. Ikke det at jeg har s jvlig mye penger at det gjr noe, faktisk er jeg tilnrmet blakk fram til lnna og skattepengene tikker inn p konto i lpet av denne uken. Pengboka mi er stappfull av mynter. Amerikanske mynter. Jeg har nemlig et bittelite turistproblem. Da jeg ikke vet hvilke av myntene som er hva, s betaler jeg kun med sedler. Derfor har myntene hopet seg opp som flatlus p en skitten mus.

I nvrende yeblikk sitter jeg i senga og studerer myntene. Det er p tide komme til bunns i dette! Hva faen er "one dime"?! Jeg skjnner ikke noe av pengesystemet til amerikanerne, jeg. Dollar, cent og n plutselig slenger vi inn dime? Dime? Kom an! Og hva er en "quarter dollar"? En kvart dollar? Hvor mange cent er en dollar da? 100? Jeg skjnner ikke en dritt. Vet dere hva jeg skal gjre? Jeg skal google det. Ja, det skal jeg!

One dime er 10 cent. 100 cent blir 1 dollar. Dollar kalles ofte bucks. Det m jeg huske. Har alltid trodd at de snakket om hundre btter p filmer jeg ;) Thank you wikipedia! N skal jeg bare forske sortere engelske og amerikanske mynter. De frekke engelskmennene forsker lure seg ned til amerikanerne, men det kommer ikke p tale. Naughty, naughty!

I dag har jeg ftt tre orgasmer forresten. En orgasme for hvert skopar jeg prvde p meg. Og en kraftig nedtur for hver gang jeg fant ut at jeg ikke hadde rd. I dag. Men neste gang. Nr jeg fr penger. Da skal jeg tilbake og da skal jeg faen meg f trippelorgasme! Bare s dere har det klart.


- Hva skjer i kalde Norge da?


Endelig framme!

Etter 25 timer med venting, stressing, sutring og krangling har vi endelig ankommet hotellrommet vrt i Los Angeles. Endelig! Flyturen til LA fra London tok rundt 11 timer. S flaks at vi hadde s god plass til fttene vre da!



Hurra for fotplass! Tusen takk til personen foran meg, som lente seg bakover med en gang. Det gjorde resten av flyturen til en drm. Heldigvis kom en snill flyvertinne og ga meg vin.



Boka var bare full av dritt, s humret steg mange hakk med litt vin innabords. Visste dere forresten at man visstnok ikke skal blande reisesyketabletter (som gjr deg dsig) med vin? Mitt rd er gjre det, for da sovner man.

Uansett, vi har kommet fram til Los Angeles n. Klokken er 18.02 her, og vi skal ut og utforske rundt hotellet. Har hrt rykter om at det ligger en Starbucks her et sted. M. Ha. Noe. Godt.

Hotellrommet er forresten kjempefint! Her har dere et lite bilde av "stua" vr. Tenkte ta bilder av resten, men vi har vrt her i en time n og Charlotte har allerede greid bombe stedet med klr og dilldall. Hun er et naturtalent!




Kommer tilbake nr jeg har tid og har noe komme med.




- Liker du fly?

Snart reiser jeg!

N fr jeg snart et skikkelig anfall, snn type "stresset-Lotte-klikker-mentalt-og-slenger-kofferten-som-veier-for-mye-i-veggen-og-griner-fordi-hun-sikkert-knuste-parfymeflaska-da-hun-kastet-kofferten". Jeg fr lov til ha med meg en koffert, som veier 20 kg, og hndbagasje p 10 kg. S fint da!

S fint at kofferten min veier 18,5 kg med og hndbagasjen veier 8 kg. Det blir plass til mye shopping det! Jeg har forskt ta ut bagasje fra kofferten i hp om at det hjalp, men det er begrenset hvor mye jeg kan ta ut. De klrne jeg har med, m jeg ha med. Toalettsakene m jeg ha med. De tre par skoene m jeg ha med (rlig talt, det ene paret veier mindre enn ei fjr).

Foreldrene mine har alltid sagt at jeg ikke skal ta sorgene p forskudd og problemer skal ikke lages av meg selv. Problemer er til for lses! Derfor har jeg en lsning p mine sjelesorger. Hvis det ender opp med at jeg shopper for mye, s tar jeg og hiver ut halve innholdet i kofferten. Eller noe snt. Det ordner seg. I verste fall fr jeg leve med betale hvis det veier noen kg for mye. Problem lst ;)

Jeg tror hodet mitt blses av kroppen snart. S stresset har jeg ikke vrt p lenge. Herregud. Jeg reiser om 14 timer.

Gi meg litt Lotte-tid?

Lotte sitter i senga med pc'n og forsker spytte ut et blogginnlegg. Joakim henger over henne og spr om alt mulig rart, bare for irritere.
- h, kan du ikke sette deg p pc'n din og spille litt wow?!
- Men... Lotte... Jeg er jo lei av wow, jeg vil heller ligge i senga.
- Joakim, jeg er sliten og vil bare ha litt Lotte-tid. G og spill litt wow du n.
- Er det snn du behandler den snille kjresten din, som kom med bde frokost og middag til deg i dag?? Den snille kjresten som kom for hente deg p jobben din og ventet i en halvtime p at du skulle bli ferdig? Den snille kjresten som til og med kjpte snus til deg? Er dette takken jeg fr?


Beklager Joakim, det var ikke meningen "tvinge" deg til spille favorittspillet ditt. Tusen takk for at du er den beste kjresten i hele verden. Er jeg tilgitt n?


Snn ellers kan jeg fortelle:

Hadde det ikke vrt for at jeg er s sliten akkurat n, hadde jeg vrt bde stresset og i hundre. P lrdag reiser jeg til Los Angeles og jeg fler at ikke en dritt er klart. Jeg har et helt A4-ark fullt av ting jeg br gjre innen fredag. Listoman, vet dere. Apropos listoman, her har dere pakkelistene mine:


4 ark med lister. Jeg elsker lister. Alt fles s bra nr man har en liste foran seg. N skal jeg ikke begynne med preike om hvor mye jeg elsker lister igjen. Jeg har andre viktige ting fore. Som korte ned listene. 4 ark er kanskje litt vel mye.. Det br kanskje nevnes at jeg skrev stort og fordelte de inn i "toalettsaker", "klr side 1", "klr side 2" og "diverse saker og ting". Viktig med system. Alt fles s bra nr det er orden rundt en. Stopp! N m jeg serist slutte med trrpratet om hvor viktig lister og system er.

En liten stemme bak i hodet mitt roper at jeg m sl av pc'n og vre snill med Joakim. Jeg tror det er samvittigheten min som snakker. Han har trossalt vrt verdens snilleste i dag, og han er oppmerksomhetssyk. Da fortjener han litt av min oppmerksomhet. Vi har trossalt bare 60 timer p oss fr jeg reiser vekk. Lotte-tid kan jeg vel ha siden.


- Klarer du skrive nr noen andre ser p?


Hplse Lotte, ingen framtidig husmor

- Du e itj s jente av d du...

Joakim sitter i senga med den hvite kjolen min i den ene hnden si, i den andre hnda har han ei synl. Jeg er et vandrende katastrofeomrde p alt som har med husarbeid gjre. Stvsuging, vasking av klr, stryking av klr, sying av klr og matlaging - you name it. Jeg er katastrofe. Joakim derimot er min hverdagshelt. Hver eneste dag viser han at han er mer verdt enn ti husmdre. Han kan vaske, stryke, sy og lage mat. My hero!!

P en eller annen mte utfyller Joakim og jeg hverandre. Han er den praktiske av oss, han gjr tingene. Dessverre er han litt lat og glemsk (han har visst konsentrasjonsproblemer), s jeg er den som sparker han bak slik at han begynner gjre tingene. Jeg er ogs den av oss som har kontroll p dager, avtaler og slike viktige saker. Vi er litt av et team, skal jeg si dere.

Nr jeg skal stvsuge ender jeg alltid opp med rive ned noe, eller s mister jeg stvsugeren p trne. Det hele ender som regel opp med at jeg kaster stvsugeren tvers over rommet og delegger noe - i rent raseri. Nr jeg vasker klr, krymper de eller blir misfarget. Nr jeg skal stryke klr... ja, for si det snn - det er bra vi har rykvarsler! Synler og jeg har aldri gtt bra sammen. Jeg treffer aldri hullet! Bra jeg ikke er gutt. Det hadde vrt en depressiv tilvrelse. Matlaging? Jeg presterer brenne nudler. Derfor skal jeg bli rik og f meg hushjelp nr jeg blir stor. For jeg er virkelig ikke noe koneemne.

N m jeg nesten avslutte. Han har nesten reparert ferdig kjolen (han klarte til og med gjre det mens han snakket i telefonen. Wow! Det er det jeg sier dere, han er my hero!!) og jeg kan jo ikke sitte med bloggen nr han jobber rvva av seg. Det blir jo feil.


Jeg er hpls. Klarer ikke blse tyggisbobler engang.

- Er du flink med husarbeid?

Jeg har alltid rett

- Det er den samme familien som i forrige film. De fr problemer igjen, s hun kommer tilbake.
Han var sikker i sin sak, og nr han mener han har rett er det ikke stort andre kan si eller gjre. Han har rett. Alltid. Iallefall iflge seg selv. De sier at det ikke bare er arv unger fr fra sine foreldre, miljet pvirker ogs. Det at jeg er minst like sta og at jeg alltid har rett, kan jeg med hnda p hjertet pst at jeg har arvet fra ham. Han er ikke min biologiske far, men han er pappan min likevel. Han har alltid vrt der i livet mitt og jeg har arvet massevis fra ham. Derfor s jeg han rett i ynene og sa:
- Det er ikke den samme familien. Nanny McPhee trenger aldri komme tilbake, fordi hun gjr en s god jobb med ungene. Det er garantert en annen familie.

- Nei, det er ikke det.
Han begynte bli litt smirritert. Han visste han hadde rett.
- Skal vi vedde om det? Jeg vet jeg har rett.
Jeg har aldri feil.
- Det er greit det. Vi fr se hvem som har rett da!

Han var sikker p at han hadde rett.

Det ble ikke noe veddeml, men hadde det vrt det hadde jeg vunnet. Lett. Jeg har alltid rett. Alltid.


Bilde lnt fra trondheimkino.no

Familietid er koselig. Mamma, pappa, lillebror og Lotte dro p kino for se Nanny McPhee 2. Lotte likte den nok best av alle i kinosalen. Garantert. Jeg vet jeg har rett.


- Liker du familiefilmer/barnefilmer?
- Innrmmer du ofte at du har feil?


Regn. Humr.

Klokken tolv la jeg meg.
Klokken ett var jeg fremdeles vken.
Klokken to var jeg ogs vken.
Klokken tre var jeg irritert.
Klokken fire var jeg forbanna og utslitt.
Klokken fem var jeg nok sovnet.
Klokken seks vknet jeg igjen, og sovnet.
Klokken syv forskte jeg sove mer.
Klokken halv tte sto jeg opp.

Lys vken. Ikke et gram trtt. Okei, kanskje et gram trtt, men ikke mer. Jeg fler meg bare tom. Kanskje litt trist? Ikke glad iallefall. Noen flelser er det, men jeg er redd for kjenne p dem. Det er for tidlig. P morran. Og jeg skal p jobb om en time. Klokken 6 i kveld er jeg ferdig p jobb, da skal jeg kjenne p flelsene mine. Da skal jeg komme til bunns i alt, og kanskje fr jeg det bra. Kanskje. Kanskje ikke.

Det regner ute. Det passer bra. Da matcher jeg og vret. Det er viktig matche, vet du.


- Hva skal du gjre i dag?

Fkk VM

Hvorfor sier man s mye dumt nr man krangler? Det er s mye annet som burde blitt sagt, istedet for det som ble sagt. Det er s mye som burde blitt fortalt, som forsvant bak den rde skyen av sinne.

Av og til fr man nok. Av og til blir det for mye. Av og til er den eneste lsningen trekke seg tilbake og slikke sine sr i fred. Jeg skal bruke resten av dagen til tenke over alt. Jeg skal bruke denne dagen til legge alt av vonde tanker og flelser bak meg, slik at jeg mter opp med et smil p jobb i morgen. Et ekte smil.

Jeg skal ogs finne ut hva jeg skal ha med meg til LA. Klr m vaskes. Klr m pakkes. Alt m vre klart innen onsdag. Hvis ikke bryter jeg nok sammen av stress. Enn at det er en uke og en dag til jeg reiser? Det er helt sykt tenke p. Jeg blir helt syk av tenke p det.

Jeg skjelver. Halvveis fordi jeg gleder meg slik til reise, og halvveis fordi jeg er s sint og lei meg. Enn at s mange forskjellige sterke flelser fr plass i en enkelt kropp?

Og... fkk VM. Jeg kunne ikke brydd meg mindre.


- Er du like gal etter VM, som alle de rundt meg for tida?


Sol inne, sol ute, sol p jobben

I dag spiste jeg frokost ute p verandaen ifrt bikini. Det har jeg ikke gjort siden i fjor sommer. Jeg har savnet det. Jeg tenkte at "Hei, jeg har jo fri! Da skal jeg nyte sola og bli brun!", og s ringte telefonen... Et par timer senere var jeg ifrt arbeidsklr. Jeg sto bak disken p jobb, og stirret lengselsfullt ut vinduet der sola stekte bakken. Ikke noe galt med det alts. Jeg skal trossalt til LA om ei uke, og da blir jeg garantert brun. Jobbing betyr penger, og penger betyr shopping i LA. Man kan ikke klage, kan man vel?

I morgen har jeg nok en gang fri, og den fridagen skal jeg nyte ute i.... nei, forresten. Den skal jeg nyte inne. Her i Trndelag har vi ikke sommervr to dager p rad. Vrgudene kan jo ikke akkurat skjemme oss bort. Det blir for dumt.

- Jeg tror jeg skal skaffe meg litt fri fra jobben, sier mannen.
- Hvordan skal du f til det, lurer blondinen.
Han viste henne, ved klatre opp veggen, og henge seg opp ned fra taket. Formannen kommer og spr hva han driver med.
- Jeg er en taklampe.
- Jeg tror du trenger dra hjem for hvile deg litt, sier formannen.
Mannen hopper ned og begynner g mot dra, og blondinen flger etter.
- Hva i all verden er det du gjr, roper formannen.
- Jeg gr hjem, jeg kan da ikke arbeide i mrke, svarer blondinen.


He he he... eeeh...


- Har du hatt sol i dag?

StresseLotte kom p besk

I dag har jeg hatt besk av StresseLotte. Jeg tror jeg har nevnt henne ved tidligere anledninger. Det er henne som gjr meg hysterisk, og fr meg til lage lange og undvendige lister. I dag var intet unntak.

Jeg satt i sofaen og nippet til vannglasset mitt mens jeg gikk gjennom de listene jeg laget tidligere i r. De listene som handler om hva vi skal gjre i LA. Hva vi hadde planlaget gjre, hva vi hadde planlagt ordne i god tid fr vi reiser. Vel, de listene har s klart blitt glemt og jeg har ikke sjenket de noen store tanker.

N er det 9 dager til vi drar og vi har jo ikke en dritt klart! Noe dritt har vi klart, s klart. Sier jeg klart en gang til flipper jeg ut. Vi har ordnet ESTA, pass, hotell, fly og.... noe mer tror jeg. Transport har vi helt glemt. Hva vi skal gjre der har vi ogs glemt. Derfor kom StresseLotte p besk i dag.

Jeg har brukt en del timer p lese gjennom alt vi hadde tenkt i januar, og jeg har funnet ut hva vi skal gjre nedi der. Jeg har ogs lest litt mer p hvordan vi skal bestille det. Skjnt jeg skjnner jo ikke en dritt. Det str jo p engelsk, og det blir aaaltfor slitsomt for den lille ntta mi. Jeg har iallefall laget en oversiktlig liste p 3 sider. Aaah, ingenting motvirker stress s godt som en deilig liste.

Resten fr Charlotte ta seg av, eller hjelpe meg med. N skal jeg sparke StresseLotte ut av tempelet mitt og slappe av. Nyte livet, vet dere. Det er viktig.

- Vet du noe om hvordan man kan komme seg rundt omkring i Los Angeles?
- Hva gjr du nr du er stresset?


Hadebra alle fine klr

To ganger i ret gr jeg gjennom klesskapet p jakt etter klr som det er p tide ta farvel med. Hver gang er det noen klr som smiler til meg og sier: "Ikke kast oss. Det kan jo hende vi passer om et r nr du har slanket deg litt?"

Jeg er lei av fle meg lurt. De sleipe klrne skal ikke lengere f lov til manipulere meg. Det som br kastes, skal kastes. Det var iallefall den innstillinga jeg hadde da jeg stakk hodet inn i klesskapet i dag. Jeg hadde tatt p meg strengmaska og funnet fram svartsekken. Etter ti minutter l jeg i fosterstilling inne i klesskapet og tviholdt rundt forskjellige bukser og kjoler, mens jeg grt mine bitre trer. Jeg ville virkelig ikke gi slipp p dem. Jeg hadde jo trossalt rukket binde meg til dem. Det var et bnd mellom oss, og man kaster ikke noe man har kjrt. Ville du kastet kjresten din i en sppelsekk liksom? Ville jeg gjre det? Det skal jeg forresten ikke svare p.



Det var et mareritt uten like. Jeg gikk gjennom skuffe for skuffe, s gjennom klr, prvde p meg klr og forskte vre streng. Skikkelig streng. "Nei, Lotte. Den der har du ikke brukt p over ett r. Nei, Lotte. Den buksa der fr du faktisk ikke p deg!" Jeg vedder p at de fleste som har lagt p seg litt har en "slankejeans" i skapet sitt. Jeg hadde tre. Tre bukser som lo mot meg hver gang jeg s nedi skuffa med klrne. Jeg innser n at jeg - om mulig - har vrt litt vel optimistisk. Sjansen for at jeg kom til fjerne nok av bilringen til komme meg inn i tre bukser, som for lengst har blitt for trange, er like stor som at vi i Trondheim fr en varm og solrik sommer. Lik null, med andre ord. Derfor kastet jeg dem... Okei, jeg innrmmer det. Jeg sparte p en. Det kan jo hende bilringen blir mindre etter sommeren. Man vet jo aldri.


Klesskapet fr jeg begynte. Bare rot og fanteri.



Halvveis i "strenge-Lotte-skal-kaste-alt-hun-ikke-bruker"



FERDIG!




- Hvor ofte rydder du i klesskapet ditt?
- Har du noen "slankejeans"?

Slutt streik!

Jeg kjenner at reisefeberen melder sin ankomst. Om 10 dager skal jeg reise til LA, og overalt hvor jeg snur meg er det streik. British Airways (som er det flyselskapet vi skal reise med) har hatt streik i lang tid n. Charlotte og jeg pustet ut med et stort sukk da det sto at de var ferdige med streiken. Fem dager senere gikk de ut i streik igjen. N ser jeg at vektene p forskjellige flyplasser i Norge ogs gr ut i streik, deriblant vektere p Gardemoen Lufthavn.

Hvorfor gjr de dette mot meg? De m da skjnne at de gir meg urolig mage til tusen ved streike slik, 10 dager fr jeg skal reise! British Airways prioriterer lange flyreiser, s vi kommer oss nok fra London til LA. Problemene oppstr hvis vi ikke kommer oss fra Oslo til London. For ikke snakke om problemer som kan oppst om vi ikke kommer oss fra Trondheim til Oslo.

Nei... N m jeg nesten ta meg en lang og varm dusj, jeg. Kanskje litt avslapping hjelper mot reisefeber. Herregud, streikeidioter! Jeg kommer til krepere av hyt blodtrykk innen neste onsdag.

Slutt streike! Gi dem det de vil ha! Gi meg hva jeg vil ha! Okei, Lotte. Pust. Rolig. Snn ja. Fokuser. Du kommer deg til LA. Slapp av. Det gr bra, selv om de streiker. Pust Lotte. Ikke tenk p at de streiker. Pust.


- Har du noen tips mot reisefeber?


Plutselig ble vi foreldre

Hils p vrt nye barn, Teddybed.


Joakim og jeg adopterte han i gr, og vi har allerede ftt smake p hvordan det er vre foreldre. Kjre vene, for en liten masekopp! Vi voksne hadde tenkt kose oss med en film, og tror du ikke Teddy kranglet til seg f se den med oss? Vi advarte ham og sa at filmen var altfor skummel for en liten pjokk som han, men neida. Teddy mente han var stor nok han. Han var ikke s tff i hatten da han gjemte seg i halsgropen til Joakim og skalv som et lite aspelv. Nnei. Han angrer nok p at han s den filmen. Det hele resulterte i at han krevde f sove mellom Joakim og meg i natt. Jeg hper det ikke blir en vane.

Som alle andre smbjrner, trenger Teddy mye svn. Komisk nok er han ganske lik meg (arv og milj, vet du), s han klarer ikke lukke ynene skikkelig. Derfor plager det han at det er s lyst ute. Men Lottemor vet rd:


N sover Teddy s stt, som bare smbjrner kan. Jeg benytter muligheten til komme meg litt ut. Det er finvr ute, jeg skal grille og kose meg med venner. Teddy mumlet noe i svne om at jeg skulle hilse alle dere ukjente der ute. Er han ikke st?


- Hvilke planer har du i kveld?


Kjpesenteret fra helvete

Jeg vknet av at jeg hylte i morges. Et lite mareritt hadde sneket seg inn i svnen min. N lurer du sikkert p hva Lotte har mareritt om, og det skal jeg jammen meg fortelle deg!

Jeg drmte at jeg var p City Syd (kjpesenter p Tiller i Trondheim). Det nrmet seg stengetid, og jeg mtte dra opp til tredje etasje. Dessverre viste det seg at rulletrappa var i det morderiske humret. Den kappet av diverse kroppsdeler p alle forbipasserende. Hun jeg var p shopping med skulle absolutt opp den trappa. For herregud, de hadde jo salg p Bik Bok i tredje etasje. Vi mtte opp. Basta bom. Hun endte opp uten sitt venstre re. Jeg...lp opp trappa. Og vet dere hva? Kondisen min er visst enda drligere i drmme. Merkelig.

Alltid nr jeg drmmer om kjpesenter, fr jeg mareritt. Enten er det rulletrapper fra helvete, eller s m jeg klatre over broer. Det er butikkansatte som vil drepe meg, butikker som stenger, folk som faller ned fra taket, heiser som styrer seg selv og kroppsdeler som flyr rundt meg. Masse blod. Masse stress.

Jeg tror disse kjpesenterdrmmene gir alle et ganske klart bilde av mine flelser angende shopping. Jeg har avtalt at jeg skal dra p City Syd i dag med ei venninne. Det ga meg mareritt i form av morderiske rulletrapper. Jeg vil virkelig ikke utsette meg selv for grusomme prveromsspeil i dag. Likevel m jeg. Sommerklr m'n ha.


Et vanlig kjpesenter, eller et sted der alle mine mareritt blir til virkelighet?
Bilde lnt fra google.



nsk meg lykke til, folkens!


- Har du hatt mareritt i det siste?

Bikinitrbbel

"Herregud, har jeg s mange kviser? Er alt det der hudormer? nei... er det enda flere strekkmerker? De lyser jo opp. Jeg ser ut som en rdstripet zebra. Hva skjer med de hndtakene der? Jeg kan jo brukes som ei trillebr. Serist, jeg burde hatt et varselsskilt: Se opp for humpete tur. Cellullitter i veien. Herregud! Har jeg S hrete legger? Barberte jeg dem ikke for noen dager siden? Jeg kan virkelig ikke kjpe denne bikinien. rlig talt. Jeg kan ikke bruke bikini i det hele tatt..."

"Serist, Lotte. Str du her og snakker dritt til deg selv? Merker vi kanskje litt tegn til personlighetsforstyrrelser her?"

- OK. Hr her ditt jvla blanke prveromsspeil. SLUTT MED DETTE! Du gir meg personlighetsforstyrrelser. Ikke smil til meg! Jeg vet du hater meg. Du fr meg til hate meg selv. Ikke se p meg sa jeg! Dra til blokksberg!

Da jeg sto halvnaken i prverommet og oppdaget at jeg kjeftet p prveromsspeilet, skjnte jeg at dette m slutte. Speilet framhevet alle skavankene mine. Det speilet er besatt av demoner. Alle prveromsspeil er besatt av demoner. Speilene p frisrsalonger ogs. De delegger selvflelsen og selvtilliten min.

Neste gang jeg skal p shopping skal jeg ha med meg et laken. Trodde du jeg hadde tenkt bruke det som en burka? Nnei du, jeg skal henge det over speilet. Jeg skal prve p meg klrne, og sprre tilfeldige forbipasserende om hvordan klrne ser ut p meg. Jeg regner med de kommer med mye mer konstruktiv kritikk enn det jeg selv gjr nr jeg str foran prveromsspeilet.


Jeg gir opp. Det er ikke bare prveromsspeil som har noe mot meg.
Mobilkameraet har visst ogs en aldri s liten vendetta mot meg.


Det er 17 dager til jeg reiser til LA, tror jeg. Etter mange timer med selvtortur har jeg endelig ftt kjpt meg to bikinier og en knallfin kjole. Jeg orker ikke bry meg om hvordan prveromsspeilet fr meg til fle meg. Drittspeil. Nr jeg blir president, skal jeg forby alle speil. De gjr folk overfladiske.


- Har du kjpt deg ny bikini til sommeren?

Jeg kommer alltid tilbake!

Akkurat som Kaptein Sabeltann kommer jeg alltid tilbake...

...i morgen. Mye har skjedd, gleder meg til f spyttet ut litt! Jeg har det endelig mye bedre (neimen ikke rart, med tanke p at jeg har sommerferie n. P en mte. Hvis man ser vekk i fra jobb).

Gleder meg masse til ta fatt p de rten-hundre-og-uendelige-med-blogginnleggene p bloglovin jeg har gtt glipp av. Det var ikke ironi, alts. Jeg savner dere litt. Jeg tar det igjen i morgen. Senga kaller. Tjohei!


- Hvordan har DU det?
- Nr har du sommerferie?

Gnisten er forsvunnet

Jeg har mistet litt av gnisten min. Jeg fikk gode karakterer p eksamen, og det ga meg et lite lft. Jeg skal snart til LA, og tanken p det lfter meg litt. Jeg har leiligheta for meg selv i helga, og tanken p det lfter meg ogs litt. Hret mitt har ftt en make-over, og har blitt mrkere og litt rdere. Tanken p det lfter meg ogs litt.

Likevel er det som om ingenting lfter meg nok. Jeg er rett og slett for sliten.

Det er tonnevis av blogger jeg vil lese, jeg har lyst til kommentere og jeg har lyst til svare p de kommentarene dere har gitt meg. Jeg har lyst til ta p meg et hulaskjrt og danse av glede. Det er mye jeg har lyst til. Jeg er bare litt sliten. Derfor kommer jeg tilbake nr jeg har mer energi til gi av meg selv. Kanskje dere fr se et bilde av den nye hrfargen min ogs.

- Hva skal du i helga?

B for Best!



Husker dere for litt siden, da jeg fortalte at jeg grt av indre smerte p grunn av en eksamen jeg flte gikk rett vest? Vel, den gikk rett bbbbbbbest! B for best! Tok dere den? Jeg fikk B!

Med andre ord har jeg brukt undvendig mye tid p grue meg, fle meg elendig og bekymre meg. Likevel var denne negative tankegangen om egne prestasjoner viktig for meg. For tenk om den hadde gtt rett til vest? Da hadde jeg vrt mentalt innstilt p det, og hadde dermed sluppet en kraftig smell.

Forvent det verste, hp p det beste og ta det som det kommer. Det er vel mer eller mindre den tankegangen jeg forsker holde meg til. Skjnt jeg m ve litt p den siste delen. Jeg bruker mye tid p bekymre meg, istedet for ta det som det kommer.

I dag er forresten formen bedre, jeg har kommet meg ut og kjenner allerede at humret er p vei oppover. At jeg nettopp fant ut at jeg fikk B p eksamen, ga meg ogs en humrboost. Det eneste problemet er vel helst at jeg er s mye i hundre n at jeg ikke klarer roe meg ned. Jeg hopper. Og en liten stemme i hodet mitt, som ligner mistenkelig mye p legen min sin, sier at jeg skal ta det med ro. For mye fysiske anstrengelser gjr vondt verre. Sitt i ro, Lotte!


...men jeg vil ikke sitte i ro. Jeg vil ut og feire!

Jeg hper denne humrboosten er nok til f opp humret mitt snn at det holder seg slik. Det er p tide f det bra igjen n. Livet er for kort til vre lei seg. Hvis psyken min hadde vrt p blgelengde med tankegangen min, da hadde vi snakket. Man rder ikke alltid over psyken, dessverre. Det eneste man kan gjre er gjre det beste ut av situasjonen. Det har jeg gjort disse dagene, og jeg merker allerede framgang. Det hjelper!

Jeg er s glad for at jeg har lrt meg hvordan jeg selv skal f det bedre, uten at jeg m vre avhengig av noen andre. Det betyr bare en ting - jeg er p god vei til bli selvstendig! Det er jammen p tide. Jeg blir trossalt 21 r i r.

Tusen, tusen takk til alle dere stinger der ute, som kommer med gode ord nr jeg har det tungt. Jeg kjenner dere ikke, iallefall ikke utenfor bloggverdenen, men dere gir en utrolig sttte. Jeg er glad i dere, jeg!


- Forvent det verste, hp p det beste og ta det som det kommer - er du enig i den tankegangen?

Kjre fulle idioter

Kjre fulle idioter

Dere str utenfor vinduet mitt og brker. Jeg hrte den len en av dere nettopp pnet. Jeg hrer dere skler. Jeg hrer dere ler og har det forferdelig morsomt. N skal dere hre p meg litt. Jeg har det ikke morsomt. Jeg ligger i senga med feber, kroppsmerter og har pusteproblemer. Halsen verker. Hodet verker. N som klokken nrmet seg halv ett, hadde jeg hpet p litt stillhet. Slik at jeg kan lide i stillhet. S mtte dere s klart komme og forstyrre mitt "lide-i-stillhet"-prosjekt.

Anse dette som en advarsel. Hvis dere ikke har fjernet dere innen ti minutter, ser jeg ingen annen utvei enn at jeg m krype ut av senga, ta p meg noen klr og komme ut for kjeppjage dere til helvete vekk herfra. Jeg advarer dere. Jeg har ikke dusjet p to dager. Hret er s fett at det str av seg selv, jeg har trossalt svettet p grunn av feberen i flere dager. Stemmen min hres ut som en gammel drankers whiskystemme. Jeg er tett i nesa. Nr jeg puster, knurrer det i brystet. Og jeg sleper meg bortover gulvet nr jeg gr. Dere kommer til bli skremt.

Jeg er sint. Dere vil ikke se Lottzilla p en drlig dag. Kom dere unna. yeblikkelig. Jeg tar ikke ansvar for helsen deres om dere ikke forlater omrdet. Jeg vet rlig talt ikke om jeg er smittefarlig - men hvis jeg er det, anse det som en farlig trussel. Dere vil ikke ende opp som meg.

Ensom og alene p en lrdagskveld. Trist, syk og patetisk. Svett og ekkel. Med en ekkel hoste.

Lp, idioter, lp! Trollet kommer for ta dere! Jeg spiser idioter som dere til middag. Og jeg er sulten. Jeg er s sliten at jeg ikke har orket lage meg middag i dag, men jeg kan gjre et lite unntak med dere. Man blir aldri for sliten for litt idiotsnacks, ikke sant?

Stekk av!


Med vennlig hilsen

lottepotte.blogg.no / Lottzilla / LOTTE-ER-SINT-N

Cosylan gjr alt til en drm

Folk blir s snille nr man er syk. Jeg elsker det! Jeg trenger bare sutre litt, s kommer noen lpende og sier noen trstende ord. Ikke at det ikke trengs, for det gjr det absolutt. Sammen med sykdommen kom et lite snev av depresjon. Jeg merker det med hele kroppen, og det triste er at jeg er altfor utslitt til kjempe mot det akkurat n. Jeg er s sliten av ha pusteproblemer, hoste og hodepine. Feberen marsjerer inn i kroppen min igjen og alt verker. Jeg vil bare sove jeg. Helst uten feberdrmmer, de skremmer meg.

Derfor ble jeg s glad da mamma banket p vinduet i sted og ga meg en hel flaske med Cosylan (hostesaft med morfin i, Lotte liker!). Joakim kom hjem med Kleenex, potetgull, Fanta, snus og mat. Hadde det ikke vrt for at jeg fler meg s rvva n, hadde jeg sagt at jeg skulle nske jeg var syk oftere! Det er jammen stas bli dullet med..

..helt til de som duller med deg forlater deg i senga, slik at du m hente deg mer brus p egen hnd, fordi de drar p den festen du ville dratt p. Hvis det er frken Karma som er p banen igjen, fr jeg anfall. Snn type Lottzilla-anfall. Det holder n. Jeg har ftt nok av strekkmerkeangrep og andre stormangrep. Jeg trenger faktisk ikke f slengt bronkitt etter meg i tillegg. Nr jeg blir frisk skal jeg drikke meg srpe og s skal jeg klage p frken Karma dagen derp, nr jeg er fyllesyk. Heretter skal hun f skylda for alt. Ingenting er min feil. Jeg er jo perfekt. Og syk.

Sukk.. Jeg legger meg igjen n. Hvis dere ikke hrer noe fra meg p et par dager, frykt ikke - jeg er trolig bare altfor neddopet p Cosylan til tenke p egen hnd.


Bilde lnt fra google


- Fortell en vits da. Muntre meg opp litt?

Monster

Nr jeg puster, hres jeg ut som jenta i Exorsisten. Det hres ut som om jeg har et lite monster fanget i lungene. Det knurrer p en mte. Slim, s klart. Helt jvlig egentlig. Det ikke kunne puste skikkelig, fordi en slimball eller ti er i veien, gir meg litt panikk.

Snille Joakim lp bort til apoteket for kjpe hostesaft og halstabletter til meg. Hostesafta hjalp! Halstablettene derimot... de var det futt i. De var s sterke at jeg mtte spytte ut tabletten for ikke grine. Jeg griner visst for ingenting, jeg.

N skal jeg legge meg nedp igjen. Det er ikke s ille vre syk nr man ikke har hy feber lengere. Jeg har hatt det verre.

God helg!

- Hva skal du i helga?

Syk, sykere, Lotte

Drit i det omfavne livet. Drit i det sette pris p alt rundt seg. N er det synd p Lotte.

I hele gr gikk jeg rundt og hostet. Jeg kom hjem fra jobb i gr kveld, og hadde vondt i musklene og hodet. Etter en time begynte jeg fryse, mens jeg svettet. Huden begynte brenne, det gjorde vondt bare jeg rrte p meg en millimeter. Jeg fant fram febermleren, og sutret litt til Joakim.

Gjennom hele natta har jeg vridd meg rundt i smerte. Jeg har svettet som en gris, samtidig som jeg har hatt gsehud. P det hyeste var febern nesten opp i 40 grader, og jeg har nettopp innsett at helga mi er delagt.

I dag hadde jeg ti tusen planer. Jeg skulle p politistasjonen, jeg skulle i banken, jeg skulle mte noen fra klassen og prate tegnsprk for ve til eksamen. Jeg skulle feire bursdagen til venninna mi, med hardfylla og grilling. Det blir vel heller til at jeg blir med p grillinga og drar hjem for se Paradise Hotel, alene. Ensom. Syk. Stakkar meg!

Helga hadde jeg ogs planlagt ferdig. Jeg hadde sagt ja til sjefen da han spurte om jeg kunne jobbe fredag og lrdag. Da ble han glad. Jeg tror ikke han ble like glad nr jeg ringte i sted og fortalte at jeg er syk.

Lrdag skulle jeg i flge planene feire bursdagen til en kompis, det ser ut til at de planene ogs gr i vasken. Jeg fler for grine. Stakkar meg!


- Har du noen supertips, som gjr meg frisk i en fei?

N er det tid for nyte

Skolen er offisielt over. Siste undervisningsdag har vrt, skjnt jeg har ikke vrt p skolen p gud-veit-hvor-lenge. Eksamen er om to uker, og da har jeg skikkelig sommerferie. Om en mned stikker jeg trynet mot Los Angeles. Nde Island hvis de sender en askesky mot oss p det tidspunktet. Da blir det baluba! Flaks for Island at jeg nettopp har hatt en voldsom periode med pms, og dermed ikke blir forandret til pms-monster igjen fr om tre mneder. Island hadde hatt et skikkelig problem hvis de hadde delagt USA-turen min, midt i en pms-periode. Dere har sett Hulken? Ja? Der har dere meg. Bortsett fra at jeg ikke er fullt s grnn.


Lotte sint. Lotte verre enn Godzilla. Lotte is Lottzilla!

Framover skal jeg nyte livet, og glede meg over alt som finnes. Fuglene som kvitrer, Joakim som promper, pms-en som har tatt farvel, fttene som verker etter flere timer med jobb, den iskalde vinen i glasset mitt hver dag framover, snusen under leppa, senga som er s deilig, sola som skinner og sola som ikke skinner. Jeg fler meg som Snehvit i skogen nr hun synger for alle dyrene. Skjnt.... resultatet av meg som synger for dyrene heller hadde lignet mer p Fiona i Shrek. Stakkar fuglene.


- Har du det bra for tida?
- Setter du pris p alt rundt deg?

Luksus

- Hva skal du bli nr du blir voksen-voksen da? spurte en arbeidskollega meg.
- Har du sett norske Hollywoodfruer? Der har du meg om noen r, svarte jeg med et glis.

Sjansen for at det skjer er svrt liten, men akkurat n er bare tanken p det en nytelse. Det ha en mann med masse penger, det kunne vre hjemme og det leve livet uten stresse med penger er en veldig fristende tanke. Hvis jeg hadde vrt hjemmevrende rikmannsfrue hadde jeg hatt masse tid til gjre alt jeg vil gjre. Tenk dere hvor masse blogging det hadde blitt da!

Okei.. Jeg har det ikke s ille. Da jeg kom hjem fra jobb i kveld, helt utslitt og gretten, hadde kjresten min laget middag til meg. Det eneste jeg trengte gjre var sette meg godt til rette og f maten servert. Det er luksus! Iskald Fanta fikk jeg ogs. Mulig Hollywoodfruene har det kjekt med alle pengene sine, men jeg vedder hele formuen min (alts 0 kroner) p at de ikke har en s flott kar som jeg har! Ikke engang Hollywoods husfedre slr Joakim.


- Hva har du gjort i dag?

Om rumpesprekker, sure damer og ville unger

Jeg kjeder meg aldri p jobb. Ingen dager er like. Dessverre er det en ting som aldri kommer til endre seg. Det gjentar seg hver gang jeg er p jobb. Rumpesprekken.

Den helvetes sprekka som smiler til alle som gr bak meg nr jeg byer meg ned. Jeg skjnner ikke hvorfor genseren ikke vil holde seg der jeg vil den skal vre - godt plassert over rumpa. Det er mulig jeg fr en amazing rumpe i jeansen min, og det er neimen ikke rart med tanke p hvor tight den er. Det er vel helst det som er problemet, den glir ned nr jeg byer meg. Ikke kan jeg bruke en annen bukse heller, for jeg tror ikke sjefen ville hoppet i taket av glede om jeg hadde mtt opp p jobb i kosebukse. h, det hadde vrt digg. Jeg tror faktisk jeg skal prve meg p det en dag. Det kommer til bli en befrielse kunne bye seg uten vre livredd for at mr. crack skal flrte med kunder og arbeidskollegaer.

Mens jeg allerede er inne p emnet kunder, kan jeg ta opp noe annet jeg har p hjertet. Jeg jobber jo, som dere sikkert ikke vet, p en leketysbutikk. Der er det mange barn. Det er logisk, med tanke p at det er barn som skal bruke lekene. Og s klart vil de gjerne prve lekene fr de kjper dem, det er naturlig. trykke p alle knapper man finner er gy (bare spr meg, jeg brukte min frste arbeidsdag p g kollegaene mine p nervene ved trykke p alle leker jeg fant), det er kjempeg-y! At jeg blir sliten i hodet av alle lydene og alt brket, er forstelig. Likevel bryr jeg meg ikke. Som sagt vet jeg hvor g-y det er trykke p knappene. Det gjorde ikke fru. klageplage i dag.


Merkelig at ungene ikke blir hrselsskadet, slik de holder p.
Det er jeg overbevisst om at jeg har blitt iallefall.
Bilde lnt fra google.


"Kan du ikke f de hersens ungene til oppfre seg?!!?!?!?", glefset hun til meg. Til meg!!! Det er ikke mine unger. Det er ikke mitt ansvar passe p ungene. Ser jeg ut som en barnehagetante kanskje? Hvis du har problemer med unger og brk br du unng leketysbutikker. Ok?

Og mens jeg er inne p temaet, vil jeg gjerne sende mange varme tanker til alle foreldre der ute som har barn, som er overalt. Jeg beundrer deres evne til ikke rive av dere hret nr ungen deres lper overalt, river ned alt, hyler og brker, og ikke minst begynner hylgrine hvis den ikke fr viljen sin. Jeg beundrer deres evne til ikke grave dere ned. Jeg beundrer deres evne til ikke sette dere ned og vugge, mens dere trykker p en leke selv. Jeg hadde gtt fra forstanden. Jeg hadde lst ungen min inn i bila og dratt til butikken alene. Ikke dere. Og det beundrer jeg dere for. Men kanskje et hundebnd hadde vrt noe?

- Hva synes du om unger, som lper overalt p en leketysbutikk?

Hva har du gjort n da, Lotte?

- Hvordan skal du f rd til alt det der da, frken?

Joakim sto foran meg med armene i kryss og ga meg et blikk som fortalte meg at n hadde jeg tatt av litt for mye igjen. Det skjer hver gang jeg virkelig nsker meg noe og har penger. Det skjer forresten hver gang jeg har penger og bare fr et innfall ogs. Det skjer generelt nr jeg har penger. Om dette var et innfall eller om det var noe jeg virkelig nsket meg, vet jeg ikke. Penger ble brukt. Altfor mange penger i flge blikket Joakim ga meg.

- Jeg vet ikke. Kanskje vi kan droppe drikking og festing resten av mneden?


Jeg smilte sukkerstt da jeg svarte Joakim. Svaret falt ikke helt i smak. Han himlet med ynene og gikk bort til pc'n sin. Han spiller veldig mye. Hvis han hadde fulgt med litt mer p meg og hva jeg gjr istedet for spille hele tiden, hadde han kanskje kunnet forhindre de til tider vanvittige innfallene mine.

Det spiller ingen rolle. Jeg kan med glede droppe festing resten av mneden til fordel for de bkene og filmene jeg kjpte meg i dag. I nvrende yeblikk er jeg fyllt opp av den gledesrusen en fr nr man shopper. Det er jammen bra jeg hater shoppe klr, for grensa mellom shoppingglad og shopaholic er veldig liten for meg. Det er jeg sikker p. Jeg tror nesten jeg m sjekke om det er noe mer jeg nsker meg p nett. Nettshopping, det er saker det!







- Er det s galt bruke 729 kroner p fem bker og to filmer da? spurte jeg Joakim.
- Nei, det er jo ikke det. S lenge du har rd til det s.

Ja da. Gni det inn. Jeg er fattig. Det er du ogs. Og du kjpte deg faktisk en 42 tommer flatskjerm, en playstation 3, playstationspill, nytt wowspill og forsterker.


- Liker du nettshopping?
- Har du kjpt deg noe nytt i det siste?

Oh Africa

Det brker s mye her at jeg ikke engang hrer hva jeg selv tenker. Ikke at mine egne tanker er s viktige at det gjr noe, de driver meg jo som regel til vanvidd, men det hadde vrt kjekt hatt det stille rundt meg i minst fem sekunder slik at jeg hadde klart produsere et blogginnlegg som ikke driver dere til vanvidd.

De holder fremdeles p med rive inngangspartiet til Joakim, og den uendelige borringa og bankinga i muren gir meg frysninger og hodepine. N tok jeg nettopp p meg hodetelefonene til Joakim, de fungerer som hrselsvern. I tillegg satte jeg p denne p full styrke:



N hrer jeg ingen banking og borring. Peace!


- Har du noe musikktips til meg?

Dukke-Edward

Nr du str p jobben med en leke i handa og kjenner at trene svir bak yelokkene, da vet du at det har vrt en lang dag med altfor lite mat. Vi var underbemannet p jobb i dag grunnet sykdom, jeg var dum og hadde spist for lite mat og jeg hadde p meg en altfor trang jeans (er sikker p at 9 av 10 kunder trodde jeg var en rrlegger p jakt etter leker, ikke en ansatt).

S da sto jeg der da, sliten og sulten. Foran meg hadde jeg en hel rekke med Barbiedukker og drmte meg bort. Jeg skulle nske jeg var 8 r og hadde masse penger. Jeg ble litt trist av tanken p at det ikke fantes like mange fine dukker da jeg var lita. Plutselig s jeg dem...


Bilde lnt fra google

Noen premieidioter har laget Twilightdukker, og de ligner ikke engang! Jeg sto der med pakken av dukke-Edward og kjente trene brenne bak yelokkene. Jeg ble s sint! Det m da vre mte p hva de skal tjene penger p?! Hvis de frst skal tjene penger, s kan de i det minste g litt mer inn i oppgaven. Britney Spears-dukka jeg hadde da jeg var lita (jada, jeg vet jeg sier i mot meg selv her. Jeg er i mot lage dukker av kjendiser, men hadde en selv. Faktisk hadde jeg en Mel C-dukke ogs;)) lignet iallefall p henne! Denne miniatyrutgaven av Edward ser jo mer ut som en... som en.... ikke Edward. Kjempedommelomme premieidioter som ikke klarer gjre jobben sin ordentlig. Hmpf.

Det er forresten kun fire undervisningsdager igjen p skolen, og s kan jeg sove s lenge jeg vil hver dag uten f skyldflelse! Da kan jeg fokusere p f i meg nok mat fr jeg drar p jobb, s slipper vi flere dukke-Edward-situasjoner.


- Hva synes du om at de lager dukker av kjendiser og filmkarakterer?



Hadde jeg bare ftt en slik

Akkurat n hadde jeg frivillig gitt dere pengene mine og alle DS-spillene mine, hadde jeg bare ftt en slik:


Mer fr dere ikke av meg i dag, med mindre dere tropper opp p dra med en slik is. Det er nemlig veldig synd p meg. Bakrus, smdeprimert og ekstrem trre lepper frer til en Lotte som ligger i senga og streiker. Tolk det som du vil.


- Hvilken is er din favoritt?

Snn, n kan du ta deg av avhrene!

Jvlig hyggelig at jeg ble vekt klokken sju av at Joakim tok av meg sovemaska, s alvorlig p meg og sa: "Snn, n kan du ta deg av avhrene!"

Hva f**#%&=!!! Her forsker jeg f meg litt svn, slik at jeg skal klare st opp klokken 8 for dra p jobb, og s vekker han meg? For at jeg skal ta meg av avhrene? Hvilke avhr forresten?

Anyways, n m jeg lpe til bussen. tte timers arbeidsdag venter smilende p meg. Oh joy!


- Hva skal du i dag?

nskeliste

spille Alias p tegnsprk var tilnrmet umulig. Jeg skjnte ikke bret av hva de andre p gruppa mi forskte si til meg... s... vi tapte. Ikke se p meg! Jeg kan da ikke tegnsprk, herregud, jeg bare studerer det for ha noe drive med om dagene. Det er faktisk begrenset hvor mye Bubble Cannon 2 man kan spille i lpet av en dag, og moren min har sagt til meg at man br ha noe falle tilbake p i framtiden. Noe vise fram. I juni kan jeg vise fram at jeg har studert tegnsprk (framtidige arbeidsgivere bryr seg vel ikke noe om jeg kan det eller ikke, men det ser fint ut p papiret da!).

Beskjed til Joakim:

Jeg nsker meg dette!

Snn ellers:



- Nevn en ting du nsker deg akkurat n?


Hvem sa at eksamen bare er stress?

Om fire uker har jeg praktisk eksamen i tegnsprk. Burde jeg vre stresset? Sikkert nok. Jeg kan ikke nok tegnsprk til imponere sensorene, men da fr jeg vel bare gjre det beste ut av det!

I kveld skal jeg og noen andre fra klassen mtes hos ei klassevenninne for praktisere litt tegnsprk. Vi skal drikke vin, spise sjokolade og potetgull og spille Fantasi, Alias og Geni p tegnsprk. Hvem sa at eksamen bare er stress? Hvem sa at man ikke kan ha det morsomt nr man ver til eksamen? Eksamen kan vre gy det! Spesielt etter ei flaske vin eller ti.

Snn ellers kan jeg nevne at jeg nesten begikk et lovbrudd i dag. Det var tre sekunder fra at jeg tok kvelertak p to unger p bussen. Helvetes drittunger. Frekke i kjeften, brkte og sparket i setet. Nr jeg hrte brket deres over musikken fra ipoden er det et tegn p at de burde lre seg bruke innestemme. Hvor var foreldrene da de skulle lre det? Hm? HM?

N stikker jeg avgrde med ei flaske vin!


- Er du stresset for tida?


Ro ned borringa da, dude

Jeg str p kjkkenet, de nystekte bollene er nettopp blitt ferdige og den kalde isteen str klar i kjleskapet. Jeg tar fram pakken med det merkelige pulveret. Jeg rrer det ut i isteen, og jeg er klar til servere den deilige coctailen av lang svn og stillhet. N skal de helvetes arbeiderkarene holde kjeft lenge nok til at det blir stilt rundt meg. Endelig blir det slutt p all borringen, bankingen og sagingen. Silence to the people!

Utrolig hvilke veier fantasien tar veien nr du blir forstyrret i svnen din. De har begynt rive ned inngangspartiet utenfor til Joakim n. De skal bygge et nytt og fancy inngangsparti. Bare s jvlig synd at de m brke s mye for f gjort det! Makan. Folk forsker faktisk sove til langt p dag her, og det gr ikke nr det brker! Det m da de ogs skjnne, eller?

N skal jeg hjem til mor og rydde rommet mitt. Det er blitt utlnt uka her til storebroren min, s det er ikke noe alternativ sove hjemme. Jaja. Jeg fr vel bare st opp tidlig, slik at de ikke vekker meg da. Hurra. Dustearbeidere, tvinge meg til st opp tidlig midt i uka. Blir sint av mindre.


- Klarer du sove nr det er mye brk rundt deg?


En blotter midt i rushtrafikken

Man observerer litt av hvert nr man tar bussen hver dag. Det er forskjellige passasjerer av alle slag. Du har den gutten som hrer p dunk-dunk-plukke-stjerner-i-ecstasy-rus-musikk med digre retelefoner p full guffe. Du har den jenta som sprayer seg med parfyme, slik at hele bussen kveles. Du har de fjorten r gamle jentene som snakker om hvor full de ble i helga av den ene rusbrusen de drakk. Du har den gamle dama som forteller sidemannen om hvor vond gikta hennes har blitt. Du har den middelaldrende mannen som stinker karri- og hvitlkssvette. Du har personen som sover, sikler og snorker (denne personen er forresten som regel meg). P bussen observerer man litt av hvert.

Det er ingenting i forhold til hva man kan observere om man bare tar seg tida til se ut ruta. I dag satt jeg p bussen, hvilte hodet mot ruta og hrte p musikk. Vi var like ved Tiller, og det var midt i rushtrafikken. Jeg s ned p veien og alle bilene som sto i feltet ved siden av bussen. Bussen var ganske hy, s man s rett ned inn gjennom vinduene. Hva s jeg?

En penis. En stiv penis. Og en hnd som virkelig gjr jobben sin.

Det var utrolig. Her satt jeg midt i rushtrafikken og kjedet livet av meg, og som et svar p mine bnner fikk jeg levende underholdning servert ratt p et gullfat. Jeg ville ikke se, men jeg klarte ikke la vre. Mannen runket for harde livet, det virket nesten som om han konkurrerte mot lyskrysset. Det var s fascinerende. ynene mine brant, jeg ble kvalm og flau. Likevel mtte jeg se p. Jeg mtte.

Til alle dere syke, syke mannfolk som runker midt i rushtrafikken: Alle som har hyere biler enn dere, ser hva dere driver med. Med mindre dere har et usedvanlig stort utstyr skryte av, vennligst behold lillemann p plass inni teltet sitt. Jeg har full forstelse for at det er vanskelig la vre og leke med ham (hadde jeg vrt gutt hadde jeg hatt ei hnd rundt han hele tida!), men tenk om det er noen smbarn som ser ut ruta akkurat i det yeblikket du runker? Skjerpings!


Eh... ja. Google..

- Har du sett noen du ikke kjenner runke?
- Hvordan hadde du reagert om du hadde sett noen runke midt i rushtrafikken?

Iron Man!

Jeg skal visst p kino i dag for se Iron Man 2. Hva er Iron man? Har ikke engang sett den frste filmen, jeg. Ja, jeg gr ut i fra at det er en film til? Siden den jeg skal se heter Iron Man 2? Det blir sikkert kjempemorsomt.

Lillebroren min - Lui - og stefaren min skulle egentlig dra sammen og se den, men det dukket opp noe slik at stefaren min ikke kunne. Lui kan ikke engelsk, og han er ikke spesielt flink til lese undertekster, s dette kan nok bli en opplevelse uten like. Jeg ser for meg situasjonen. Vi to i kinosalen, jeg som leser opp det som str p undertekstene for lillebror, mens de i salen biter negler for ikke klore ut ynene mine.

Vent litt...

Der kom Lui lpende bort til meg med et digert glis og en DVD i handa. Nei faen. Det er Iron Man. Har du sett p makan. Da fr jeg visst sett den frste filmen likevel. Hurra!

Det er sndag og jeg sitter barnevakt. Det er 2 mai og det er nok sn ute til lage snballer og ha snballkrig. Klokka er tolv og jeg har sttt opp for over tre timer siden. Og det er sndag, men det nevnte jeg visst i sted.

N skal jeg se Iron Man. Blogges hvis jeg fremdeles har ynene i behold etter kinoturen!


Lui og meg



- Hva gjr du denne sndagen?
- Er det sn der du bor?

Husk!! Ikke pirk av huden p fingrene!!



Neste gang jeg forteller dere at jeg skal ha eksamen, m dere huske p minne meg p en ting. En meget viktig ting. Jeg m ta p plaster p tommelfingrene mine - og det skal vre p gjennom hele eksamensperioden.

Eksamen betyr stress. Stress betyr pirking av huden p tommelfingrene. Pirking av huden p tommelfingrene betyr at det gjr vondt i ettertid, og det er stygt. At det gjr vondt i ettertid og at det er stygt betyr... vel, dere skjnner tegninga.

Etter to vkenetter og flere uker med stress er jeg endelig ferdig med eksamen. N kan magen roe seg ned, og huden p tommelfingrene gro ut. Ikke at magen er s urolig. Det er vel heller snakk om stressnakke, stresshodepine og stressvugging. Jeg vugger nr jeg er stresset. Fram og tilbake, litt som en mentalpasient man ser i filmer. Kanskje jeg burde g til anskaffelse av tvangstrye og sekretr. P den mten klarer jeg sikkert ikke pirke av huden, vugginga passer perfekt inn i bildet og jeg slipper skrive noe selv.

N skal jeg endelig legge meg ned til en god natts svn. For frste gang p lenge. I armkroken til Joakim, som herved kres til rets beste, mest omsorgsfulle og mest forstelsesfulle kjreste (for en liten periode iallefall, vi fr se hvor lenge det varer;)). Det er nok ikke s lett ha en kjreste som har pms-tendenser til tross for at hun ikke har pms. Det ene yeblikket vil hun kose, det neste glefser hun fordi du sitter i veien for pcen hun bruker til skrive eksamen p, og i yeblikket etter griner hun fordi hun gaaarantert kommer til stryke. Premie til Joakim er p vei!


- Har du noen uvaner?
- Hvordan er du nr du er stresset?


Fem sider med bullshit og diaredritt

Hadde jeg hatt et bilde av meg selv, der man ser hvor mye jeg lider i nvrende yeblikk, skulle jeg lagt det ut her. Slik at dere alle fr se hvor forferdelig Lotte har det. Vent litt, her fant jeg et.



Jeg vet ikke om man ser at jeg har det forferdelig p bildet, eller om det bare er jeg som er forferdelig p det. Poenget er at det er 22 timer til eksamen skal leveres og jeg er faen ikke ferdig! Det jeg har skrevet er fem sider med bullshit og diaredritt. Bare tull hele greia.

Det sies at hvis man fler eksamen gr drlig, s gr den som regel bra. Kan folk vre s snill holde kjeft om akkurat det? Denne eksamenen her har jeg en skikkelig bd feeling p, og jeg vet jeg bare kan hpe p en D. Fr jeg en E s tror jeg faktisk at jeg hopper ned fra fortauskanten. Slutt fortelle meg at jeg tar feil. Jeg vet da hva som er en bra fagtekst og ikke. Makan.

Jeg kommer til jobbe med eksamen resten av dagen, og kommer derfor ikke til lese andre blogger fr jeg er ferdig. Beklager at jeg er drlig p kommentarfronten for tida.

nsk meg lykke til videre!


S typisk Joakim

Sist gang jeg kom hjem fra Oslo, hadde Joakim og jeg avtalt at han skulle hente meg nede p Sentralstasjonen. Han dukket ikke opp til avtalt tid. Et kvarter gikk, jeg ringte og kom rett til telefonsvareren. En halvtime etter avtalt tid s jeg han kjre inn p omrdet. Mobilen hans var avsltt, eller noe snt. Den gangen var jeg utslitt etter en lang busstur uten svn, og jeg var sint og redd fordi jeg trodde han aldri kom til dukke opp. Noe busskort eller penger til buss hadde jeg ikke.

For to dager siden avtalte vi at han skulle hente meg ogs denne gangen. Jeg ba han om ha p lyden p mobilen, slik at han hrte det hvis jeg ringte - snn just in case i tilfelle noe skjedde. Jeg ville ikke ha en reprise av sist gang.

Klokken kvart over seks vknet jeg av bussjfren, som sa over hytaleren at bussen var kommet helt fram til Klett, og at vi kom til vre i byen klokken kvart p sju. Joakim og jeg hadde avtalt at han skulle komme kvart p 8 for hente meg. Bussjfren hadde visst kjrt villmann helt fra Oslo, for vi l langt foran tidsskjemaet.

Jeg tok fram telefonen og ringte til Joakim. Telefonsvarer. Jeg ringte igjen. Og igjen. Og igjen. Og ca 21 ganger til. Ikke noe svar. Jeg sto i sentrum uten busskort eller penger, med trer i ynene. Jeg s ut som et vandrende neddopet utedass, etter ha sovet med sminke p ombord p bussen. Kroppen var stiv og stl, rumpa hadde sovnet, jeg var sulten og mtte pisse. Ingen Joakim.

Klokken ti over sju fikk jeg tak i han. Det var den 26 gangen jeg ringte, og jeg hadde omtrent et anfall der jeg sto. Hvordan er det mulig ikke vkne av at telefonen ringer i ett strekk i over et kvarter?! Jeg har sikkert pdratt meg hjerte - og karsykdommer n grunnet stress.

Nyaktig klokken 07.24 svinset Joakim inn p Sentralstasjonen. Han gjorde det godt igjen, ved kjpe en cola til meg, s n er jeg rolig.

h jeg har savna Joakim, jeg. ♥


- Er det ofte at du ikke hrer at telefonen ringer om du sover?

Mr. Handyman

Kristine og jeg bor p studenthjemmet der Iselin bor mens vi er i Oslo. I den korridoren rommet vrt ligger i driver de med ekstrem oppussing for tida. De borrer, river, banker og styrer. Skulle tro vi sov midt p en byggeplass. Det gjr virkelig ingenting. Visste dere at det finnes mange kjekke arbeidskarer her? Jeg har ikke sett en eneste feit og ekkel, gammel gubbe med rumpesprekk. Derimot har jeg sett kjekke karer, med muskulse armer og deilige rumper i en sexy arbeidsbukse. Nevnte jeg at jeg er svak for karer i arbeidsklr? Mmmm, snadder til lottepotte det. (Joakim er mye mer sexy i arbeidsbukse enn de arbeidskarene, s klart!! he-heee)

I dag har jeg drukket masse vann, slik at jeg har kunnet g p do hvert kvarter, bare for kunne stirre p rumpa til mr.handyman. Han tror vel jeg er gravid, lider av inkontinens eller generelt har lita blre. Doturene tok slutt da jeg slapp en veldig hylydt fis ved et uhell. Veggene p dette studenthjemmet er ikke akkurat lydisolerte. Man klarer lett hre hva personen i rommet ved siden av gjr eller sier. Temmelig sprutrd lp jeg tilbake p rommet igjen, og viste meg ikke utenfor dra fr arbeidsdagen hans var over. N tror han vel at jeg har lpt fram og tilbake i dag fordi jeg har hatt sprutrvv. Fantastisk.

Jeg savner Joakim, jeg. Jeg slipper finne opp unnskyldninger for kunne se p han. Han sitter jo bare i datastolen uansett.


Stian fra paradise er snekker. Han er ikke helt min type gutt, for si det slik Noor sa det i fjor. Likevel vedder jeg p at jeg hadde smeltet foran fttene p han om han hadde dukket opp i arbeidsklrne sine. FEED ME! (bilde fra google)


- Liker du mannfolk i arbeidsbukser?


Oslo!

N er jeg i Oslo, og det er fint vr. Jeg hper faen meg det pissregner i Trondheim!! Stikker snart snuten mot polet. Vi skal ut i kveld, tenkte vi. Jeg har til og med kjpt meg ny kjole.

Bussturen i gr var et helvete. Jeg brukte 9 timer p lese 20 sider av noe eksamensteori-greier. I tillegg kom det p to personer p Lillehammer, som satte seg ved siden av Kristine og meg. Den ene jenta snakket konstant i to og en halv time. Jeg undres om hun i det hele tatt pustet. Herregud, kvinnfolk alts!

N er jeg, som sagt, i Oslo. Jeg deler en seng med Kristine, og..... vel, hun er ikke Joakim da. Hun vekker meg klokka 7, klokka 10 og klokka 12 for sprre om hva klokka er og om vi kan st opp snart. Supert.

Hvis jeg ikke oppdaterer spesielt ofte, er det fordi jeg er opptatt med alkohol og spooning med Kristine. Vi blogges!


- Har du noe utested i Oslo, du kan anbefale?


Dilemma

Jeg har et lite dilemma. I morgen reiser jeg til Oslo, og iflge billettene er det snakk om en femdagers tur. I flge bagasjen er det snakk om en tre ukers ferie. Jeg har en koffert, en sekk og i tillegg m jeg ha en egen pose til det jeg ikke fr plass i kofferten. Pakkelista mi var s lang at jeg mtte skrive p begge sidene av arket. Primadonna p tur serru.

Vel, tilbake til dilemmaet igjen. For komme fram til bussen som gr til Oslo m jeg ta en buss ned til byen. Joakim kan ikke kjre, for han skal spille wow hele natta og trenger sove hele morgendagen. Stakkars gutten. Iallefall, det jeg lurer p er hvilken dr jeg skal bruke nr jeg skal g ombord p bussen? Det mest normale hadde jo vrt gtt inn drene foran, men tenk om jeg setter meg fast? Det er typisk meg. Frst m jeg g inn dra med posen foran meg og sekken p ryggen, s m jeg snu meg for f inn kofferten. Jeg kommer faktisk til sette meg fast, jeg. Det er typisk meg.

Jeg tror jeg tar bakdrene.



I dag kom jeg forresten over min gamle hjemmeside. Jeg trodde den var slettet og lagt i glemmeboksen for flere r siden. Den gang ei. N aner jeg ikke hva passordet er, og jeg rdmer av tanken p at jeg har vrt tretten, trang og trivelig en gang i tida. Linken fr dere overhodet ikke, men dere skal f den store gleden av se bildet som pryder forsiden.


Jeg sier ingenting. Jeg later som ingenting. Hvis jeg lukker ynene kanskje det forsvinner.


- Har du hatt en hjemmeside?


Bubble Cannon is mah life!

Jeg trodde nettopp livet mitt var over. Jeg gikk inn p siden til favorittspillet mitt, som dere forresten finner her, men s sto det at spillet var fjernet! Oh may gahd! Derfor gikk jeg til fryseren og hentet opp boksen med sjokoladeis, satte meg under dyna og spiste sjokoladeis rett fra boksen mens jeg s en episode med Charmed. Det finnes ikke en ting litt sjokoladeis ikke kan fikse!

Av gammel vane klikket jeg meg inn p siden til Bubble Cannon igjen, og plutselig var spillet der! Det var like fr jeg hentet enda en boks med sjokoladeis - bare for feire alts. Livet mitt er ikke over likevel, folkens! Hurra!

N er det bare to dager til jeg reiser til Oslo p en femdagers tur. Jeg gleder meg! Det skal bli godt komme seg unna Trondheim og eksamensstress, skjnt jeg skal jo jobbe med eksamen nedi Oslo ogs... Isj... Det legger jo en liten demper p gleden, men jeg skal kose meg likevel. Jentetur til Oslo slr ikke feil!

N har jeg ikke mer tid til dere. Jeg skal nemlig spille Bubble Cannon... erhm... jobbe med eksamen.


- I hvilken by bor du?

F krapylet ditt til holde kjeft og sitte i ro

- Vi sier til henne at hvis hun er stille den frste akten, s skal hun f massevis av godteri i pausen. I andre akt fr hun lov til brke s mye hun vil.

Det der hrte jeg ei dame si til sin mann p sndag. Jeg var p Hallset skole og skulle se Hallset Revyen, der lillebroren min spilte. Jeg gledet meg skikkelig til se stykket. Det er trossalt ikke hver dag man fr se lillebroren sin leke superstjerne p scenen. Damen jeg nevnte satt rett bak meg, og hun hadde med seg dattera si p to r. "Hun sa vel ikke det jeg trodde hun sa?!", tenkte jeg.

Oh yes, she did.

Ungen oppfrte seg nesten eksemplarisk den frste akten. Hvis vi ser vekk ifra en del smsnakking. Mer kan man ikke forvente fra en to r gammel unge. Da vi kom inn i salen etter pausen satt de p plassene sine. Ungen drakk en halv flaske solo i en slurk (dven, til og med jeg klarer ikke det!), og hun satt og knasket p godteri. Andre akt begynte, og ungen fikk mark i rva. Hun sparket i setet mitt og hylte, grein og generelt brkte. Moren gjorde ingenting. Hysjet ikke engang p ungen. Jeg holdt p f nervesammenbrudd. Jeg fikk nesten ikke med meg hva som skjedde p scenen, alt jeg hrte var den jvla ungen.

Tre seter ved siden av meg satt venninna til mamma. Hun hadde med seg datteren sin p ett r. Datteren hennes begynte plutselig hylgrine. Hva gjorde hun? Hun tok med seg ungen ut av salen, slik at ikke andre ble forstyrret.

La meg gjenta: slik at ikke andre ble forstyrret!

Det er greit at man tar med seg ungene sine p slike arrangement. Det gjr ingenting om ungene lager litt lyder, men hvis de blir en liten orkan, som forstyrrer alt og alle, ta til helvete f ungen ut av salen! Hvis du vet at ungen din ikke klarer vre noenlunde stille i en halvtime, skaff en barnevakt og dra alene for se stykket. Helt rlig, jeg tror ikke en toring fr mye ut av en revy. Og hvis du likevel absolutt skal ha med krapylet, srg for faen holde beina til ungen din vekk fra seteryggen min! En gagball hadde kanskje vrt en investering ogs. ;)

- Synes du smunger br f lov til hyle og grine under en forestilling?

Lotte 1, Lotte 2 og Lotte 3

Det hadde vrt deilig med en liten ferietur n. En tur der jeg kan slappe av og nyte livet. Nei, vent. Jeg skal jo til Oslo i helga! Da fr jeg vel bare bite sammen tennene (m passe p at tunga ikke er i veien) og holde ut dette uendelige maset.

I nvrende yeblikk har jeg to stemmer, som krangler om oppmerksomheten min, i hodet.

Lotte 1: Isj, du kan jobbe med eksamen i morgen. Legg deg ned, se litt p tv.
Lotte 2: Er du helt skutt i hodet, ditt lille troll?!
Lotte 1: Nei, bare lei.
Lotte 2: Sett i gang og jobb med eksamen, ditt drog.
Lotte 1: Nei.
Lotte 2: JO!
Lotte 1: Tror jeg stikker en tur til Krista og ser kamp jeg n. Nyte livet, vet du.
Lotte 2: Det kan du ikke mene?! Du har to eksamener som skal leveres om ei og ei halv uke! Den ene har du ikke begynt p engang. Du har oppgaver du skal gjre ferdig til i morgen, eksamensgruppa di stoler p at du gjr det. Du kan ikke svikte dem. Du M gjre ferdig oppgavene. Bla bla bla bla..
Lotte 1: ...h.. Jeg vil ikke! Det tar s lang tid og det er s kjeede-eeelig!
Lotte 2: Skjerp deg. Jobb. N. Hvis ikke sladrer jeg til... til..... til.... noen.

Lotte 3: , HOLD KJEFT BEGGE TO! Jeg skal jobbe. Slapp av nr 2. Jeg skal mte Krista og leve livet senere i uka nr 1. S ta deg en bolle eller ti. Bare hold kjeft, er dere snille.


Nei, det er visst tid for medisin og eksamensjobbing n. Iallefall iflge nr 2. Vi blogges, hvis jeg overlever dette.

Rosa elefanter, rde streker og skjeve bokstaver

I helga har jeg virkelig vrt vill. Jeg har levd livet slik en sunn norsk ungdom br gjre. Jeg har vrt p vilt raveparty, sniffet kokain og drukket meg full p Smirnoff Ice. Jeg har strippet p bordet foran mange ukjente folk. Jeg har hatt vill sex med ei ukjent jente, med utrolig store pupper. Jeg har tilbringt ei natt i fyllearresten. Og ja, s har jeg sunget karaoke.

Nei.

Slik har facebookprofilen min sett ut i helga:


S deprimerende. Jeg har vrt p vei til do for drukne meg selv ca hvert kvarter i kveld. Resten av tida har jeg pirket av meg fingerhuden, bitt i stykker leppa mi og grtt noen bitre trer. Det jeg har jobbet med i hele helga har resultert i to sider (TO SIDER!!!!!!!) fullstappa av dritt. Jeg hper de andre p gruppa godtar det jeg har gjort, eller iallefall gir meg litt snill konstruktiv kritikk. Eksamen er ikke noe morsomt.

P slutten n var jeg faktisk litt redd for at word-programmet skulle g i lufta. Uansett hva jeg skrev, ble det feil. Rde streker. Overalt. Bokstavene svmte foran yene p meg. Ansiktet til Joakim ble fordreid slik at det s ut som en rosa elefant. Stemmen hans hrtes ut som Fran Nanny. S n har jeg bestemt meg for legge fra meg alt.

Vi tar det i morgen. Det ordner seg. Det gjr det alltid.


- Hva har du gjort i helga?

The best little whorehouse in Texas

Da jeg sto opp i morges, skulle jeg vre flink pike. Jeg skulle lese til eksamen. Plutselig fant jeg ut at jeg mtte spise frokost. Mat m man jo ha, men jeg lovte meg selv at etter jeg hadde spist skulle jeg begynne med lesinga. Det er viktig sette seg ml her i livet, hvis man skal f noe gjort.

Plutselig banker det p dra. Det var ssteren til Joakim, og hun tilbydde seg klippe oss to langhrede slaskefanter. Det kunne jeg jo ikke si nei til, s da ble jeg med henne hjem for klippe meg. Det tok p sitte stille i en halvtime, skal jeg si dere. Dere kan jo tenke dere hvor sulten jeg var da vi var ferdige?! Da mtte jeg s klart dra p butikken og skaffe meg mat. Mat m man jo ha.

Etter jeg hadde spist var det noe innmari interessant p bloglovin, og blogger m man jo lese nr man kan. Plutselig var klokken tte, og Joakim fant ut at han ville dra p skoshopping. Og skoshopping sier man ikke nei til! Dere skjnner tankegangen min? Jeg endte opp med x antall underty, tights og lilla eyeliner. Det er viktig det, skjnner dere. Sko ble det ikke s mye av dessverre..

Da jeg kom hjem var klokka halv ti, og omtrent hele dagen hadde gtt. Jeg skulle bare sjekke de nyeste blogginnleggene p bloglovin, og der s jeg at noen hadde lagt ut en youtubevideo. Den fikk meg p tanken p Dolly Parton, s det mtte jeg jo ske opp. Og hva tror dere jeg finner?!

The best little whorehouse in Texas. Hele filmen. Starring Dolly Parton. Den bare mtte jeg se. Det skjnner dere?

N er klokken snart halv tolv, og jeg har ikke lest noen ting i dag. Men for se det p den lyse siden, jeg fant igjen en sang fra filmen, som jeg var s glad i da jeg var lita. Jeg brukte nemlig se den filmen da jeg var lita, mormor var ikke s streng med aldersgrenser p filmer. Det er neimen ikke rart jeg er snn som jeg er. 6 r og ser p grisefilmer, kanke bli noe bra ut av det serru.



Hvis du ikke vet hva The best little whorehouse in Texas er, s kan du jo smugkike litt p youtube p denne linken.

N skal jeg lese litt til eksamen jeg. Yeah right.


- Er du like flink til lure deg unna arbeidsoppgaver/gjreml som jeg er?
- Har du noen gang sett The best little whorehouse in Texas?

Lille ollebolle

Okei. That's it. Ingen flere boller p deg lille ollebollelotte.



Takk og lov for at lnekassen spyttet ut litt penger til meg i dag. N har jeg penger til kjpe meg frukt, supper og barnemat. Mat som metter akkurat, mat som gjr til at jeg m spise hver 4 time og mat som gjr til at jeg ikke fler meg ulykkelig. Ikke rart at babyer stort sett er fornyde, har dere smakt den gode maten de fr, eller? Herlig!

N skal jeg trstespise litt frukt, mens jeg jobber med eksamen. nsk meg lykke til!


- Hva gjr du i dag?

Hoppe ut av vinduet

Jeg har nesten sovet i tolv timer. Herregud. Her skulle jeg p skolen til klokken halv ni, og s vkner jeg klokken ett. Jeg er fremdeles trtt. Kroppen er slapp. Hodet verker. Nesa renner. Det er sikkert bare fordi jeg har hatt vinduet pent i natt. Jeg hper det. Det er ikke tid til bli syk n!

N skal jeg liste meg ut p do, og s skal jeg lpe tilbake til rommet igjen. Jeg vet ikke om mamma har oppdaget at jeg ikke har vrt p skolen i dag - enda. Usj. Jeg hrer hun sitter p kjkkenet med ei venninne. Kanskje jeg skal forske hoppe ut vinduet, og "plutselig" komme hjem? Det m da vre troverdig om jeg lser opp dra, kommer inn og sparker av meg noen sko (som typisk nok m vre finsko, siden alt annet ligger p gangen)? Jeg tror jeg gjr det jeg.

Eksamenslesinga venter, s jeg m finne fram noen hyhla finsko jeg kan hoppe ut vinduet med.


- Hvor mange timers svn fikk du i natt?

Maktkampen. Lotte mot kroppen.

- Kan jeg komme og se Paradise Hotel til deg i morgen? Det er jo torsdag, og parsermoni!
- Ehm, Lotte? Det er onsdag i morgen, lille venn. Men du kan godt komme p torsdagen da, hvis du vil
- Er det onsdag i morgen? Da er det jo tirsdag i dag..
- Ja.


Jeg er helt bortevekke i topplokket i dag. Jeg skjnte ingenting da jeg vknet av vekkerklokka i morges. Enda mindre skjnte jeg da jeg oppdaget at jeg l i senga til Joakim. Hva gjorde jeg der? Hadde jeg fri idag? Nei, da hadde jo ikke den grusomme vekkerklokka vekt meg. Jeg mtte nok st opp. Ville bare sove litt til..

Jeg vknet to timer senere og flte i hele kroppen at jeg hadde gjort noe galt. Jeg hadde forsovet meg - igjen! Etter 5 minutter lp jeg til bussen. Da jeg endelig kom fram p skolen... sovnet jeg. De er s heldige de som har meg p gruppa si. Jeg fler jeg har mye gi nr det kommer til gruppeeksamen. De gjr alt, mens jeg sover. De burde takke meg, synes jeg. rlig talt, s er jo jeg den personen som gir gruppa nok svn. Jepp.

N sitter jeg her med yne som lukker seg igjen helt av seg selv. Det er en maktkamp uten like. Lotte mot kroppen. Hvem vinner?


- Er du trtt i dag?

Puslespillbitene begynner falle p plass

Jeg har n nesten lest ferdig Sagaen om Isfolket. Det er kun den siste boken igjen, og den tror jeg at jeg skal vente litt med lese. At jeg er blitt s raskt ferdig med serien tyder kun p en ting - jeg har ikke noe liv! Det er nesten litt flaut.

N skal det bli andre boller. Ikke bare er jeg tom for bker lese, jeg er ogs klar til begynne med eksamen. Problemstillingen ble forresten flgende: "Hvordan er det for en hrende, som ikke vet noe om hrselshemming, mte en hrselshemmet person?" Det skal jeg nok klare dra i land!

I tillegg har jeg ftt meg jobb. Jeg begynner i morgen. Se der, se der. Puslespillbitene i livet mitt begynner falle p plass. Det er ikke verst.

Om 68 dager reiser jeg til LA. Det er vrvr med sol og bl himmel ute. Hurra!


- Merker du at humret stadig blir bedre, jo varmere og lysere det blir der ute?

Bring it on bitch!

Jeg har vrt veldig, veldig slem pike i det siste. Det har kommet tydelig frem den siste uka. Det virker som om frken Karma har peilet meg inn p radaren sin og sender sm uventede angrep hele tida. Uka startet drlig med angrep fra gamle damer med gstaver og eldre menn med handlekurver. Det hele har blitt krydret med smspenstige kviser og snrr i nesa. Hodepinen har vrt konstant hele uka. Saldoen min gikk plutselig over i minus. Pc-laderen min sluttet virke.

Og tror dere ikke vret snudde om ogs? Jeg sto i byen idag, flte meg faktisk litt fin, for en gangs skyld. Jeg hadde trossalt tatt p meg noe annet enn joggebuksa. Til og med hret s fint ut. Dette likte ikke frken Karma. Selvgodhet er en synd. Derfor sendte hun et digert regnskyll over meg (og forvrig resten av Trondheim by. Beklager alle dere som var i sentrum i dag. Det var nok min skyld at det ble s ille regnvr). Man skulle nesten tro noen sto p en bygning og tmte ei btte vann over meg. S brtt og voldsomt kom regnet. Hret mitt gikk fra pent og pyntelig, til grusomt vtt - type vt sau. Det stinket sikkert vt sau av meg ogs.

Disse angrepene fra frken Karma har jeg overlevd, og stort sett trukket p skuldrene av. Det skal mer enn som s for knuse den fabelaktige Lotte, skal jeg si deg! Det skal ikke forundre meg at frken Karma oppdaget min likegyldighet. For vet dere hva jeg oppdaget da jeg kom ut fra dusjen?!

Den hurpa har gtt over streken! Hun har angrepet meg med strekkmerker. P magen!! Jeg er da for sren meg ikke gravid, hva skal jeg med strekkmerker der? Det samme gjelder puppene, men det skal ikke hun f skylda for. Hun kan da ikke noe for at puppene mine har eksplodert det siste ret, og har vokst over sans og samling (Joakim sans og samling alts. Han liker store pupper har jeg hrt han mumle i svne).

Dette finner jeg meg ikke i. Strekkemerker p hndtakene kan jeg overleve, strekkmerker p lrene kan jeg overleve og det samme gjelder puppene. Magen, derimot, er et forbudt omrde. Hva blir det neste trekket hennes? Stormangrep med cellulitter? Bring it on bitch! Jeg skal vise deg karma, jeg.


- Har du strekkmerker?
- Kan man f strekkmerker til forsvinne?

Var det virkelig slutt?

Alt sto stille. Hjertet mitt grt. Jeg fikk en vond flelse i magen. Alt ble svart rundt meg. Folk snakket til meg, men jeg klarte ikke oppfatte hva de sa. Det var over.
Var du virkelig dd?

Jeg forskte alt. Jeg forskte gi deg strm, men du reagerte ikke. Pulsen din var stille. Alt raste rundt meg.

I ren desperasjon ringte jeg til Joakim, vi mtte kjre deg til legen. N! I bila hrte jeg Joakim si trstende og beroligende ord. "Slapp av, det ordner seg. Alt skal g bra, Lotte. Det er ikke sikkert det er henne det er noe galt med."
Var det virkelig slutt?

Vi kom fram til akutten. Mannen studerte deg nye. Forskte selv gi deg strm. Det funket. Du levde fremdeles! Min kjre, s lettet jeg ble i det yeblikket. I to og et halvt r har jeg hatt deg, jeg er ikke rede til gi slipp p deg. Du er en av mine nrmeste. Du er den som fr opp humret mitt p drlige dager. Du underholder meg nr jeg kjeder meg. Du gir meg informasjon nr jeg er uvitende. Du lar meg ha kontakt med andre.
Jeg er s glad i deg.

Min kjre pc. Du nektet ta til deg strm. Jeg s at batteriet ditt dde mer og mer. Ingenting kunne jeg gjre for hjelpe deg. Laderen var dd. Ikke du. 500 kroner kostet det meg redde forholdet vrt.
Det var verdt det.



- Har du brbar pc? Hvor lenge har du hatt den?

En meget opptatt pike

I morgen skal jeg sitte p en kafe med noen jenter fra klassen. Vi skal drikke kaffe, spise psmurte boller og skravle i timesvis. Akkurat som de eldre damene gjr det. Det blir en fin mte starte dagen p.

Dessverre skal vi ikke p kafe for kose oss. Vi skal jobbe med eksamen. Eksamen er aldri kos. N er det tre uker til jeg skal levere to eksamener, og jeg har overhodet ikke tid til jobbe med slikt. Jeg er jo en meget opptatt pike, vet dere. Jeg har mange bker jeg vil lese, Paradise Hotel gr p tv 3 og foruten PH er det mange andre tv-programmer som er viktig f med seg. I tillegg m jeg nesten spille litt The Sims og trene p 3T.

Er det rart jeg ikke har tid til eksamener, eller?!



Dessuten er jeg opptatt av vre bedre enn Joakim til rape.


Jeg kommer til svare p sprsmlsrunden nr jeg fr tid (mellom alle tv-programmene, vet dere). Hvis noen fremdeles har sprsml, fyr ls! Trykk her.


- Har du noen eksamener i r?

En liten takketale

Jeg fler meg smigret over kunne sitte her i dag p denne fantastiske tirsdagen fra helvete. Jeg har mange jeg vil takke. Frst og fremst vil jeg takke mannen som luktet drlig nde og gammel ridderost p bussen i morges. De deilige duftene dine ga meg virkelig en fin start p dagen. Matlyst? Hvem trenger det. Takk for at du hjelper meg med g ned de kiloene jeg gikk opp i pska! S generst av deg.

Jeg vil ogs takke den ste gamle damen som spiddet meg i lret med gstaven sin p Tiller. Det var en fin mte vise at du ville ha hele fortauet for deg selv. Jeg beklager at jeg forskte g forbi deg. Du skjnner, jeg hadde et jobbintervju jeg mtte komme tidsnok til. Jeg burde s klart forsttt at du ikke brukte gstavene som gstaver, men som spyd.

En stor takk sendes til den gamle mannen p Rema 1000. Det er forstelig at du holdt handlekurven s langt ut fra deg fordi du trengte god plass. Dumme meg. Jeg burde s klart forutsett at du hadde tenkt snu deg akkurat da jeg skulle passere deg. Det var s klart min feil at jeg ble truffet av handlekurven din i en rasende fart, og det var min egen drlige balanse sin skyld at jeg trynet rett inn i en av drene til fryseskapene.

Den strste takken sendes til Team Trafikk, som lot meg vente i byen i over 20 minutter. Det var kun den lille piffen som skulle til for gjre denne dagen fullkommen. Etter ha tatt buss i sammenlagt 3 timer p en dag, var venting i sentrum blant en haug med folk, virkelig en drm. At dere kun sendte en buss til en stappfull bussholdeplass kan jeg forst. Hvorfor kjre flere busser, nr man kan stappe passasjerer som ansjos i en hermetikkboks for redde miljet? Jeg regner med at de som sto igjen p bussholdeplassen, uten komme p bussen, sendte dere en stor takk. Ansjosene p bussen var lykkelige stablet i hyden. Personlig satt jeg omtrent p fanget til en dame i frtirsalderen. Det var knall!

Takk alle sammen. Tusen, tusen takk! Denne dagen kommer jeg til huske lenge. Det er ikke ofte jeg blir spiddet i lret og slengt inn i fryseskapdrer.



Pssst! Hvis du har har noen sprsml til meg, s har jeg en sprsmlsrunde gende for tida. Du kan ogs stille Joakim sprsml om meg. Han gnir seg i hendene, klar til spytte dritt om meg. Trykk her.



- Hvem vil du takke i dag?

The Easter Games 10

I morgen kommer dagen jeg har gruet meg til i ett r. Gaukrennet. Eller The Easter Games, som de s fint kaller det i r. I fjor ble jeg litt for full, og endte opp med ledertrya (den som er fullest fr den, logisk nok). Jeg mistet den s klart da jeg la meg ned bak en snhaug, og forsvant inn i eventyrland. Dagen etter laget jeg Lottes pskevettregler. I r skal jeg flge de reglene til punkt og prikke. Jeg skal spise masse mat, drikke saktere og mindre enn i fjor og ha p meg skikkelige klr. Jeg skal ikke vkne opp hver dag resten av ret med fylleangst. Igjen.



Lagene har blitt trekt og jeg er meget fornyd med min partner. Alex og jeg skal knuse de andre! Skjnt det ser veldig mrkt ut. Vi starter med minus fem poeng, for Alex har visst gjort noe som ikke er greit. Bestikking for finne ut hva velsene er eller noe slikt. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg reagerte ca. snn da jeg fant det ut:


Takk for den LEXI. La meg ppeke at jeg er en drlig taper.



Joakim og meg i fjor. Jeg hper virkelig at jeg ikke har blitt for feit til dressen min. Da har vi et stort problem. Vi kan ikke ha noe av at den revner nr jeg setter med ned. Det hadde jo blitt litt flaut.


N skal jeg lpe hjem til mamman min og spise pinnekjtt. Jeg gleder meg masse! Dere fr ha en fin dag.


- Har du noe forslag til hva jeg kan grille i morgen? Ikke plser.

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen Ninafina! ♥


I kveld stikker vi ut og feirer deg. Vin, vin og vin!

N m du nesten nske henne til lykke med dagen. For Nina har bursdag!!

De dro p hyttetur med det svake kjnn i bur

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er vr ute, snen smelter vekk og jeg ser asfalten. Jeg har vrt p harrytur til Sverige og hamstret rd Bacardi Breezer og snus. Bilturen i seg selv var jo en opplevelse. Det sitte i en bil med tre andre gutter som sitter og snakker om at kvinner er det svake kjnn og at homofili er en genfeil, var en utfordring i seg selv for et lite PMS-troll som meg. Svake kjnn du liksom.

Menn er flinke til konsentrere seg om en ting av gangen, og det er ikke noen hemmelighet at de er sterkere enn oss kvinner fysisk sett. P den annen side har vi kvinner andre egenskaper, som lse flere oppgaver p en gang og en haug med andre eksempler jeg ikke har energi til ramse opp n. Vi lser oppgaver p forskjellige mter, enkelte utfordringer klarer menn bedre enn kvinner og omvendt. Kvinner og menn utfyller hverandre, og det blir i mine yne feil si at et kjnn er sterkere enn det andre.


Uansett, denne diskusjonen fikk jeg nok av i bila. P hjemveien la jeg meg godt til rette i fanget til Joakim og sov. Det er alltid koselig vkne med at folk tar bilde av deg mens du sover.


Drit i ta bilde av meg!!

Da jeg kom hjem ringte jeg et nummer som hadde ringt meg i lpet av dagen. Det viste seg vre et sted jeg har skt jobb! De lurte p om jeg fremdeles var interessert, og om jeg kunne komme en tur neste tirsdag. Denne dagen blir bare bedre og bedre! Nevnte jeg at det er vr der ute ogs eller? Fantastisk!


Bilde fra forrige helg. Minn meg p bleke tennene.

N ser jeg fram til resten av pskeferien. Gode middager hjemme hos mor str p timeplanen, pinnekjtt og lammelr. Herlige kvelder med hvitvin og asfalt uten sn. Nevnte jeg at det er vr der ute? Ja, jeg gjorde visst det. Det er store muligheter for at jeg fr meg jobb. Jeg er snart ferdig med humrsvinginger.

Den eneste mrke skya p himmelen er eksamenen som ligger og lurer over hodet mitt. Det er som en tordensky. Det er ei uke til jeg skal ha levert inn en problemstilling, og jeg finner ikke ut hva jeg skal skrive om. De har sagt at jeg kan skrive om hva jeg vil, bare det handler om dvhet eller dves kultur. Det vil jo si omtrent alt det. Hjelp meg noen? Vr s snill?


- Mener du at kvinner er det svake kjnn?
- Har du noe forslag til hva jeg kan skrive om p eksamen med temaet Dve?



Besatt

Hadde jeg vrt Joakim i gr, hadde jeg trolig spist opp neglene mine i ren angst. Han visste aldri i hvilket humr jeg var i. Det ene yeblikket smilte jeg og lo. Tre sekunder senere satt jeg i senga og hylgrein. Han spurte hva det var, og jeg fikk raseriutbrudd. Man skulle tro jeg var besatt av noe.


Man har jenta fra Eksorsisten, og s har man meg.


Jeg var ikke besatt av noe. Det var bare frken PMS som var ute og gikk seg en lrdagstur. N er jeg heldigvis balansert igjen. Jeg skal rlig innrmme at jeg var redd for at depresjonen var p vei tilbake i gr. Jeg har ikke vrt deprimert p lenge, og det har fltes som en ferie. Jeg har vrt veldig balansert. Glad og lykkelig. Helt til i gr. Da brt helvete ls.

Men det er ikke en ting en god bok, sjokolade og cola ikke kan fikse!

Forresten Marianne: Du har s rett i at Vanja og nattdemonen er den beste boka i Sagaen om Isfolket! Jeg tror nesten jeg m lese den p nytt igjen.


- Hva gjr du for bli i bedre humr?

Vik unna!

H! Hvis en eneste person ser p meg n, s stikker jeg serist gaffelen rett i magan p dem! Ikke snakk til meg. Ikke se p meg. Bare hold kjeft. Ikke pust! Det irriterer meg.

Jeg er s sint. Jeg tror faktisk det er store muligheter for at jeg koker over snart. Et skummelt sinneanfall er p vei. Jeg har allerede ftt et lite utbrudd. Det gikk ut over hret mitt. N er sppelbtta til svigermor full av hret mitt, og jeg tror faktisk jeg har en antydning til mne. S fint da! Snn gr det nr man ikke hrer p meg. Hrte du det, hret mitt?! Pass deg!

Det samme gjelder sminken. Dven, jeg sier deg, et eneste lite kvekk fra deg og du havner rett i den frste brdskjrermaskina jeg finner! Og klrne. Jeg skal ikke engang nevne klrne. Hele klesskapet mitt er tre sekunder fra sendes til mnen. Ikke den p hodet mitt, nei. H!

N skal jeg spise litt mat, og krysse fingrene for at humret bedrer seg noen hakk.Jeg hater, hater, hater, hater, hater pillefri uke. Jeg hater, hater, hater, hater, hater mensen. Jeg hater, hater, hater, hater, hater menssmerter og stive muskler. Jeg hater, hater, hater, hater, hater alle rundt meg som smiler akkurat n!

Til og med Joakim irriterer meg, og han er jo s st. Han kjpte rusbrus og salat til meg. Kjresten min ♥

Hvis humret stiger, stikker jeg ut i kveld. Drukne sinnet i rom.

- Hva skal du i kveld?

Hard mage

Jeg ble lurt med p hard mage (gruppetime p 3T) av ei venninne i dag. Jeg syntes det var kjempegy og jeg vil gjerne gjre det flere ganger.

B..b...b...b..b..BULLSHIT!


Jeg fler jeg trener bedre alene. At det l en dame p godt oppe i femtirene ved siden av meg, og viste mer styrke og utholdenhet enn meg, var rett og slett flaut. Enn at noen p femti r er sprekere enn meg p tjue r. Det er nederlag, men det kom ikke som noe sjokk.

For dekke over mitt nederlag dro jeg p butikken for kjpe meg sjokolade. Jeg skal vise dama, jeg! Hun er kanskje sprekere enn meg, men jeg er flinkere til spise godteri. S det s!

N sitter jeg her i senga, stl og sliten. Humret er litt s-som-s, og s ser jeg flgende kommentar som er tikket inn i lpet av dagen:



Snille, ste, nydelige og herlige Rebella har med ett gjort dagen min bedre. Trykk p bildet over for komme til innlegget hun laget til meg. Det var ti ganger bedre enn Americas Funniest Homevideos. Takk for at du trakk opp surmunnen min til et latterglis, Rebella. Du er bestest! Ikke bry deg om hvor slem doen er, det vet ikke sitt eget beste. Og jeg m bare f sagt det: det at jeg lo s mye av innlegget ditt var ti ganger bedre trening enn gruppetimen p 3T!

N skal jeg, med godt humr, kose meg resten av kvelden. God helg og god pske, alle sammen!


- Trener du mye mage?


Jobbsking

Hver dag lrer man noe nytt, og i dag lrte jeg noe utrolig viktig, som jeg skal ta med meg videre i livet.

Nr man skal ske jobb er det viktig ha p seg klr man fler seg fin og komfortabel i. Det er ikke et bra sjakktrekk ta p seg en bukse som glir ned under rumpa hver gang du rrer p deg. Man gir ikke noe spesielt bra inntrykk nr man gr som om man har gjort nummer 2 i buksa. Sagging ekke kult!

Jeg tror jeg kamuflerte ganglaget mitt bra. Med det nydelige smilet mitt. ja, forresten, angende smilet. Jeg lrte enda en ting i dag. Nr man har spist, s br man pusse tennene etterp. Spesielt hvis man skal ske jobb. Man sjarmerer ikke noen eventuell arbeidsgiver med gule tenner og matrester mellom fortennene.

Til tross for en bukse ned p knrne, gule tenner med matrester og ekstrem nervsitet, s fikk jeg levert en del sknader. N er det bare vente. Jeg skal ut i morgen igjen og ske p flere steder. Et sted der ute i den store verden m det vel finnes en jobb for lille Lotte.


- Har du noen jobb? Isfall, hvilken?


Alle barna

Alle barna koste seg p skolen unntatt Lotte, hun var ei sur potte.

Her forskte jeg vre morsom, men det slo litt feil. Alt jeg gjr for tiden slr litt feil. Jeg er fravrende for tida. Humret har tatt seg en liten tur nedover. Jeg har problemer med svn, og hele kroppen min verker. Jeg kommer til lese og kommentere blogger nr jeg fler meg bedre. Tilgi meg.


h, jeg gleder meg snn til det blir sommer og sol.


- I mellomtiden kan jo dere forteller meg morsomme ting dere har opplevd i det siste?
Jeg elsker nr dere fr meg til le.

320 kg, sa du? Null problem!

For ett r siden tok jeg 70 kg i beinpress. Jeg var kjempestolt av meg selv. N tar jeg bare 60 kg, men jeg har aldri flt meg noe mindreverdig av den grunn. 60 kg er ikke s ille det heller, nr man har drlige knr (noe m jeg jo skylde p). Jeg var fornyd med de skarve 60 kiloene jeg tok, helt til igr.

Jeg gr bort til beinpressmaskina, og hva ser jeg? En person hadde peisa p med vekter. 320 kg var det sammenlagt. Hvem i helvete klarer ta s mye? En smule flau begynner jeg ta av vekter etter vekter. Jeg vet hvordan kontrasten blir. Knusende.


Beinpressmaskina fr og etter.

Jeg er realistisk og skjnner s klart at jeg aldri i verden kommer til klare 320 kg. Jeg kommer ikke engang til klare 100 kg. Det minste jeg kan hpe p er 70 kg. Det skal jeg klare. Mitt nye ml. Drit i nyttrsforsetter, det er like greit komme med dem i mars.

- Trener du?


RSS 0.91