Man m lide for skjnnheten

Det sies at man m lide for skjnnheten. Jeg har egentlig aldri helt tenkt over det ordtaket, da jeg gir en lang faen i skjnnheten min. Jeg foretrekker vre naturlig, og har stort sett alltid gtt den veien. Til og med da jeg "datet" (et pent ord for sene netter og lange morgener etterfulgt av den kjente walk of shame) Joakim var jeg naturlig. Han visste hva han kjpte, og n er han stuck med en usminket, kvisete og grinete Lotte. Kjipt for ham at jeg ikke kom med en byttelappe.

Uansett, noe ofrer jeg jo for ham. Av og til pynter jeg meg, i helgene sminker jeg meg og jeg barberer meg p steder som burde barberes. I det minste. Dessuten dusjer jeg og pusser tennene. Til jul fikk jeg en epilator av Joakim, slik at jeg kan torturere meg selv for ham. Det var ikke fr jeg prvde epilatoren at ordtaket om lide for skjnnheten virkelig gav mening. For de av dere som ikke vet hva en epilator er, s kan jeg opplyse dere om at det er en maskin som river ut hrene med en helvetes til fart.

I starten kjennes det ut som om noen brenner deg og stikker deg p samme tid. Etterhvert blir man s bedvd at det kun svir litt. I sted hadde jeg epilert leggene, og flte meg modig. Jeg fant ut at lrene kunne trengt f fjernet litt hr. Venninnene mine barberer lrene sine, s det ligger sikkert noe i det. Personlig har jeg aldri giddet fjerne hr fra lrene, men en gang m jo bli den frste.

I dag har jeg funnet ut to ting: 1. Lrene er mer flsomme enn leggene. 2. Jeg har veldig store lr. Etter ha prvd nederst p lret, rett ved kneet p venstre fot, tenkte jeg: "Dven s store lr jeg har, dette kommer til ta hele kvelden. En hel kveld med smerte... I'm out! Tar det til sommeren... Kanskje...". Da hadde jeg allerede torturert venstre lr sppas mye at jeg mtte gjre det samme p hyre, slik at det ikke ble noen forskjell. Smerte.

Jeg fatter ikke hvorfor man m lide for skjnnheten. Skulle nske alle gikk inn for vre stygg.



Jeg heter Lotte

I slutten av september blir jeg 22 r gammel, og jeg begynner allerede bli s gammel at jeg glemmer ting. For eksempel glemte jeg hvor gammel jeg blir da jeg skrev dette, s jeg mtte regne p det.

Jeg er elendig i matte og strk p matteeksamen. Jeg mtte ogs regne ut hvor gammel jeg var i sted ved hjelp av kalkulator.


P videregende gikk jeg omsorgsfag og deretter allmennfalig utdanning. ret etter tok jeg kjemi og matte som privatist. Jeg ville studere bioingenir, men klarte ikke bestemme meg og valgte tegnsprk. Da jeg inns at jeg suger i tegnsprk valgte jeg studere bioingenir i stedet. Min ubesluttsomhet fikk meg til kaste bort et helt r p noe jeg ikke mestret, og alt jeg sitter igjen med er litt kunnskap om dves historie, samt at jeg kan kommunisere p et flaut lavt niv.

Jeg er faktisk s ubesluttsom at min mor nektet allerede for flere r siden bli med meg p shopping. Folk flest river av seg hret nr jeg skal bestemme meg for hva jeg skal bestille av mat eller kjpe p butikken. dra p shopping med meg er nok rene marerittet.


Da er det jammen bra at jeg hater shopping! Jeg drar ikke p shopping med mindre jeg virkelig m, og da finner jeg alltid ut p forhnd hva jeg skal ha. Det st foran et grusomt prveromsspeil og prve p meg plagg etter plagg gir meg mareritt. Uansett hva jeg prver p meg, s ser det grusomt ut p meg. Det er sikkert speilene.

Hver gang jeg er til frisren fler jeg meg alltid grusom etterp. Ikke pgrunn av hret, men fordi speilene der virkelig fr fram alle skavankene mine.

Jeg er overvektig og er kanskje ikke spesielt pen, men likevel skjnner jeg meg ikke p venninnene mine som klager over utseendet sitt. Jeg har nesten aldri klaget over mitt, og er ikke misfornyd. Man er som man er, og blir ikke lykkelig av peke ut deler ved kroppen sin man hater.

Noe jeg hater derimot, er at jeg s lett blir irritert. Det finnes s mange irritasjonsmomenter der ute, og p drlige dager irriterer jeg meg over nesten alt. Mten enkelte slafser nr de spiser, hundebsjen som hundeeieren ikke har plukket opp, bussen som er stappfull og forsinket, idiotiske folk som er s dumme at man skulle tro de ikke har utviklet seg videre fra neandertalerne og den teite serien "Alle elsker Raymond" og s videre. Listen er lang over ting som irriterer meg, og den blir lengere nr jeg ikke har spist.

Hvis jeg ikke har ftt i meg mat p noen timer blir jeg umulig vre i nrheten av. Jeg blir psykisk ustabil og kan le det ene yeblikket, f et raserianfall det neste, for s ligge i fosterstilling mens jeg grter til jeg ser ut som en oppsvulmet gris. Jeg blir Lottzilla.


Jeg har slitt med av-og-p depresjoner siden tiende klasse, og har til tider vrt sppas langt nede at jeg ikke har orket noe mer. Jeg har skadet meg selv og hatet alt ved meg selv. Jeg har hatt mine dager der jeg har ligget i fosterstilling og grtt s mye fordi det gjorde vondt. Jeg hadde s vondt inni meg selv, at smerten forplantet seg i resten av kroppen.

Jeg har gtt til en fantastisk psykolog, som lrte meg endre tankemnsteret mitt. Kjresten min har ogs lrt meg mter tenke mer positivt p og han har lrt meg sette pris p livet. Jeg har ikke vrt deprimert p over ett r og kan understreke at jeg virkelig har lrt meg tenke i et annet og bedre mnster. Da jeg strk p eksamen til jul ble jeg ikke deprimert, jeg ble derimot litt skuffet og valgte heller tenke framover. Hadde det vrt for to r siden, hadde jeg ligget i fosterstilling.


Jeg foretrekker sove i fosterstilling, gjerne med en pute mellom beina og med en pute jeg holder rundt. Jeg foretrekker sove lenge, lenge. Jeg er et B-menneske og er vken til langt p natt og sover til helst langt p dag. Jeg elsker pepsi max. Jeg er avhengig av snus, og er sikker p at jeg en dag mister tennene. P fritiden foretrekker jeg lese bker, sitte med pc'n min, se p tv og serier eller vre med venner.

Jeg er alt for drlig p vise de jeg bryr meg om hvor mye de betyr for meg. Til tider fler jeg meg egoistisk som ikke gir mer av meg selv enn det jeg gjr. Likevel vil jeg pst at jeg er villig til ofre masse for de jeg virkelig bryr meg om, til tross for at jeg kanskje ikke forteller de hver dag at jeg er glad i dem.


Jeg.... gidder ikke mer n. Herregud, poenget mitt er at jeg er lykkelig og er glad for at jeg er den jeg er, bde p godt og ondt. Tross min bagasje, tross mine skavanker og negative sider. Det finnes alt for mange der ute, som ikke har det godt, men som likevel har alle forutsetninger for f det bra. Enkelte er som meg, og trenger litt hjelp for finne lykken. Men til slutt er det kun en person som kan gjre en lykkelig, og det er at en selv velger bli lykkelig.


Jeg heter Lotte, og etter flere r med depresjoner og annet dritt, kan jeg med hnda p hjertet si at jeg er lykkelig.


Jenta som gikk p dra

Her om dagen sto jeg knallrd i trynet og ville synke i bakken. Det gjorde vondt i nesa og sjela, og halve kantina stirret p meg. Da slo det meg at p enkelte omrder har jeg ikke forandret meg stort siden jeg var 5 r gammel. Jeg liker fremdeles sove, jeg elsker fremdeles slikke av sjokoladedeigen nr vi lager sjokoladekake, jeg er fremdeles mrkeredd og jeg er fremdeles like nysgjerrig.

Jeg har en uvane med se overalt rundt meg mens jeg gr, i stedet for fokusere p det som skjer foran meg. Denne uvanen har resultert i en del smskader allerede fra barnsben av. Da jeg var seks syklet jeg ned en bakke, og typisk nok klarte jeg ikke fokusere p det som skjedde foran meg. Det resulterte i tidenes tryning. Jeg slo haken min s ille at de kunne se hakebenet mitt, og jeg mtte sy sju sting. Da jeg var tre r krasjet jeg visstnok i et tre med trehjulssykkelen min og fikk meg et fint sr p overleppa. Da jeg var sju r krasjet jeg med utgangsdra s ofte, at jeg stadig hadde verandaleppe. Da jeg var fem r presterte jeg g inn i et gjerde. Jeg var i barnehagen/frskolen og alle barna var p vei inn igjen. Vi gikk pent p rekke og rad, og jeg var frst i rekka. Man kan ikke plassere meg foran det som skjer, for jeg m jo s klart f med meg alt! Nysgjerrige Lotte snudde seg og s bak seg mens hun gikk. Da hun snudde seg for se framover var det plutselig en gjerdestolpe der. Resultatet? En Donaldkul i panna. Legen mtte suge ut alt blodet med en diger spryte.

Mye har ikke forandret seg siden jeg var lita og krasjet i gjerdestolper, trr og drer. Sammen med nysgjerrigheta mi sitter jeg igjen med et stygt arr under haka, et lite hvitt arr p overleppa og et hakk i panna. Jeg er fremdeles nysgjerrig og opplever flere nr-krasje-opplevelser daglig enn det som er sunt.

Man skulle tro at jeg hadde lrt etter 19 r med krasjing. Stemmen i bakhodet sier at jeg skal fokusere foran meg, men nysgjerrigheta tar over og jeg bare m f med meg alt det spennende som skjer rundt meg. Her om dagen skulle jeg g gjennom noen store drer inne p sykehuset, og jeg trykket p den knappen som pner drene automatisk. Hvem kunne vel vite at de drene kom mot meg? Ikke jeg iallefall, for jeg var mest opptatt med snakke med de bak meg. Det gjorde vondt. Alle som satt i kantina s meg. Jeg hater at alle ser p meg under mine svake yeblikk.

S der sto jeg knallrd i trynet og gnikket nesa mi diskre, mens de jeg gr p skole med lo s de grein. Nr skal jeg lre?


Mannfolk og Creme Fraiche

Hvor mange mannfolk m til for sjekke om man har alle ingrendiensene man trenger for lage middag? Ingen, det er nemlig best sjekke det selv.

- Hei! Jeg er p vei hjem fra skolen n, skal jeg dra innom butikken og kjpe inn til middag? spurte jeg Joakim da jeg vandret gjennom sentrum.
- Ja!! svarte Joakim, tydelig lettet fordi han skulle slippe og dra p butikken.
- Jeg tenkte vi kunne spise den kyllingen i snn karrisaus. Jeg tror vi har det meste vi trenger, men kan du g p kjkkenet og sjekke hva vi mangler?
- Okei, svarte Joakim ndsfravrende. Han satt sikkert og spilte wow, som alltid.
- Da mener jeg; sjekk det n! Du har et kvarter p deg til sjekke det, hvis ikke drar jeg ikke innom butikken.

Et kvarter senere ringte han og kunne erklre at vi kun manglet Creme Fraiche. Okei, s da dro jeg p butikken og kjpte det. Etter ha sttt i k i en varm og lang evighet kunne jeg endelig begynne p hjemturen. Svetten rant nedover ryggen og jeg forbannet den varme jakka mi, som blir rene bakeovnen nr jeg befinner meg innendrs.

Hjemme til Joakim skulle jeg sette Creme Fraichen i kjleskapet, og hva ser jeg? Fire bokser med Creme Fraiche sto inni der fra fr av. Lettere irritert kunne jeg konstatere at en av dem faktisk var upnet.

- Duuu, Joakim?! spurte jeg med en ptatt hyggelig tone.
- Ja? svarte han da han stakk hodet inn drpningen til kjkkenet.
- Sjekket du at vi hadde alt vi trengte i sted da jeg ringte?
- Jada, jeg pnet skuffen og leste p pakningen til karriblandingen hva vi trengte og ringte deg.
- Sjekket du inni kjleskapet da? Det str nemlig en upnet boks her fra fr av.
- ja, svarte han og trakk p skuldrene.

rhhh, mannfolk!



Edit: Joakim sier at det som egentlig skjedde da jeg kom hjem og fant ut at vi hadde Creme Fraiche fra fr av, var at jeg fikk et anfall. Jeg slo rundt meg og kjeftet og generelt hrtes ut som Streken nr han er sint. Kan jeg ikke forst.


Idiotsjfr del to

I dag gikk jeg over veien i sentrum. Det var et gangoverfelt, og jeg s meg om til begge sider fr jeg krysset veien. Akkurat slik jeg lrte av "Trygg Trafikk" da jeg var lita. Da jeg var kommet halvveis over, kom det en bil. I motsetning til idiotsjfren i gr, stoppet denne bilen faktisk. Jeg pustet lettet ut og gikk forsiktig videre. Man m nemlig g forsiktig i disse dager, da blandingen av is og regn frer til ekstra glatt fre. Dette hadde tydeligvis ikke sjfren noe forstelse for, s han tutet for harde livet.

Det burde ikke vrt lov ha s hy lyd p et bilhorn. Bare lydvolumet var jo nok til gi meg piping i rene. Lyden kom s brtt og hyt at jeg nrmest pisset meg ut. Derfor stoppet jeg opp helt og trakk pusten dypt. Jeg snudde meg mot bilen, mens jeg telte til ti inni meg. Jeg stirret sjfren rett i ynene med "sinteblikket" mitt, og deretter laget jeg en grimase. Jeg liker lage grimaser. Da ser folk hva jeg mener. Jeg mtte bokstavelig talt holde fast hnda mi, slik at den ikke skulle fly opp av seg selv og rekke langefingeren. Man rekker ikke finger nr man str midt i veien, midt i sentrum der det er masse folk. Det er ille nok at jeg s ut som en mildt sagt sinnsforvirret og mentalt tilbakestende person, med en ananas stukket opp der bak.




P pur faen gikk jeg enda mer forsiktig over, slik at det skulle ta lengere tid. Da jeg nesten var over hrte jeg at sjfren gjorde seg klar til kjre videre. Akkurat da kom det fem andre mennesker som skulle over veien, en av dem var en gammel dame. Suck on that, idiotsjfr! Det kalles karma. Du tuter ikke p folk som faktisk setter livet sitt p spill ved vandre utendrs p dette isfret. Det er ikke akkurat som om jeg gikk over den veien frivillig. Jeg hadde ikke annet valg. Jeg mtte faktisk p skolen i dag, og jeg har ingen privatsjfr. Hvis du har store problemer med forholde deg i trafikken, burde du prve ta buss i stedet. Tenk p miljet, din idiot!

Trygg trafikk, for store og sm.
Hvor skal vi leke, og hvor skal vi g?


Fingeren

Etter en lang skoledag blir man gjerne litt sliten og smgretten. Med tom mage blir ikke humret bedre. Man rydder sammen tingene sine og tar fatt p hjemveien. Ute er det mrkt, kaldt og glatt. For hvert skritt du tar synker humret mer og mer. Du tenker p de heldige barna, som sitter hjemme og nettopp har sett barne-tv. De har ikke vrt p skolen i mer enn ti timer. De er ikke sultne. Vel, unntatt de som ikke gr p skole, ikke har tv og ikke fr mat da. Men de er det jo mer synd p enn det er p deg, s de tenker du ikke p. Du tenker kun p de som har det bedre enn deg. De heldige smjvlene, som ikke har vrt sulten i seks timer. De heldige smjvlene, som ikke har sittet med analytisk kjemi i flere timer. De er heldige de. Og der halvveis danser du ute i kulda, ufrivillig, p den glatte isen. Livet er jammen urettferdig til tider!

Du kommer til et overgangsfelt, og skal til krysse veien. Tre skritt ut i veien kommer en bil kjrende i all fart mot deg. Den bremser ikke ned. Du hyler og hopper tilbake. Fttene dine mister festet og du er to sekunder fra havne p rvva. Jvla is. Jvla bilist, som ikke kan trafikkreglene. Jvla drittdag. Du snur deg den veien sjfren kjrte og rekker opp handa - og du viser han fingeren samtidig som du gir ham din styggeste grimase. Ta den du, din dustesjfr!

Dessverre var dustesjfren allerede kjrt, og den personen du rekker fingeren til ser skremt p deg. For hun har ikke gjort noe galt. Hun har overholdt trafikkreglene hun, og hun skjnner ikke hvorfor du rekker finger til henne samtidig som du ser ut som en bavian med forstoppelse.


Nr du lager et slikt tryne, da viser du at du er skummel da!

S der str du en sen torsdagskveld og rekker fingeren til en ukjent og uskyldig person. Du tar handa sakte ned og lper over veien. Hetta blir dratt godt over hodet, den skjuler hvor teit du fler deg. Du er ikke s sint lengere. Du er bare flau. Om 40 minutter er du trygt hjemme og der kan du rekke fingeren i alle veier unntatt at det gjr noe.


And use your hips!

Jeg skulle egentlig skrive et langt innlegg med mine tanker omkring eldre og husrengjring n. Jeg mener, hvorfor gjres husvasken drligere og drligere jo eldre de blir? Jeg konkluderte meg selv fram til at det er fordi de blir drligere rent fysisk, synet svikter og de gir rett og slett faen. De er jo pensjonister! Nr jeg blir gammel, skal jeg f barnebarna mine til vaske for meg. Uansett om jeg er frisk og rask, eller ikke. N skal jo jeg blir rik og f meg vaskehjelp nr jeg blir stor, s kanskje unga hennes kan vaske for meg den gang jeg blir oldis.

Denne dagen har jeg brukt p fornuftige ting, som trene og vaske vegger (noe som er litt av ei trening i seg selv). Mormor og morfar er ikke lengere friske og raske, s det vaske huset er ikke like enkelt slik det en gang var. Nr de spr meg om jeg kan stille opp, nler jeg ikke. De har alltid vrt der for meg og hjulpet meg, s det skal bare mangle at jeg trker ti tonn med stv og skrubber vegger. Neste uke skal jeg skrubbe ren dassen. Den er s skitten at man ikke ser at den egentlig er laget av hvit porselen. Serist. Jeg gleder meg.

Fr helga mottok jeg Zumba i posten, og frst i kveld fikk jeg prvd det. Herregud, for et mas det var p hu kjerringa. "And hips, and hips. And use your hips. Come on! HIPS HIPS HIPS, USE YOUR HIPS!", ropte hun i ett sett. "JEG BRUKER DA HIPPSN FOR HARDE LIVET HER, KJERRING!", ropte jeg tilbake med svetten rennende nedover rvvsprekka. Jeg tviler ikke p at Zumba er bra trening, og jeg blir garantert stiv i morgen. Mest i armene, men det har kanskje mest gjre med skrubbing av vegger. Litt deilig er det rope skjellsord til instruktren ogs. Det er ikke akkurat som om man kan gjre det p et treningsstudio. Instruktren sier: "Kom igjen folkens, en gang til, dette klarer dere!". Lotte roper: "HOLD KJEFT DIN JVLA APE. FAEN HVOR STYGT TRYNET DITT ER! KLAPP IGJEN DEN FLE MUNNEN DIN, DITT ESELRUMPETRYNE! Jeg klarer ikke en gang til!". Nei, det er nok like greit at jeg bestilte meg Zumba, slik at jeg kan angripe tv'n.

Herregud, hva er det jeg klarer spy ut av meg her. Sikkert klementiner.


Prrum

Denne dagen startet ikke s bra. Jeg drakk mer vin enn vann i gr kveld, og det resulterte i en fin bakrushodepine fra en annen verden. Dgnrytmen min den siste uka har vrt av typen et normalt A-menneske bare kan drmme om. Jeg har blitt trtt i sjutiden om kvelden, og har lagt meg senest klokken ni. Hver morgen har jeg sttt opp mellom klokken seks og sju. Trttheten slo til i gr kveld p bloggdaten ogs, men jeg hadde det s artig at jeg ikke la merke til den. P bussen hjem, derimot, hadde jeg det ikke like gy. Med andre ord sovnet jeg i kjent Lotte-sikle-over-hele-seg-og-snorke-hyt stil. Flaks at jeg har en innebygd GPS, som srger for at jeg alltid vkner p den holdeplassen jeg skal av p. Uansett, poenget mitt var at jeg tvang meg selv til st opp klokken halv tte i morges, til tross for bakrus og mindre svn enn nsket.

Jeg dro ikke p skolen fr klokken var nrmere to. Det vil si at jeg l i senga fra klokka var halv tte fram til jeg dro. Det eneste jeg gjorde var sukke hyt hvert tiende sekund for vre sikker p at Joakim fikk med seg hvor flt jeg hadde det, samt se p tv. Det er forresten bare dritt p tv om morgenen. Etter skolen dro jeg p besk hos mine fantastiske besteforeldre, og spiste middag og drakk cola (snille morfar som kjper brus hver gang jeg skal komme p besk!). Etter jeg hadde vrt hos mormor og morfar gikk jeg p do og pillet (et annet ord for tisse, iflge mormor). Etter jeg hadde tisset pratet jeg en stund med mamma. Deretter dro jeg hjemmefra og hjem til Joakim. Der tok jeg frst av meg hyre sko, og deretter venstre sko. Jeg tok deretter av meg jakke og skjerf, og de hengte jeg opp p stumtjeneren. Deretter satte jeg p pcn og skrev dette utrolig interessante innlegget, der jeg har beskrevet de viktigste hendelsene i livet mitt i detaljer. Dere liker det, ikke sant?

Neida, jeg har faktisk et poeng med denne historien. Serist. Da jeg kom hjem til Joakim hadde han lagt fram rent sengesett, slik at kjerringa kunne gjre jobben sin. Skifte p senga og ligge der naken og innsmurt i olje nr han kommer hjem fra skolen. Jadda. Jeg gjorde jobben min og satte p litt musikk, vrengte av meg alle klrne unntatt trusa og danset rundt med et putetrekk over hodet. Hoppet litt i senga, mens jeg fniste og slikt. Lekte putekrig med speilet. Det er jo ei anna jente inni der! Hihi.

N er klokken halv tte, og jeg tror jammen det er p tide og ta kvelden. Kjerringa er sliten og finner ikke oljen. Dessuten er det s deilig legge seg i et rent sengetrekk. Deilig, deilig. Sangen under her er ogs deilig. Hrer du nok p den, fr du den p hjernen. Prrrum. Jeg har vondt i magemusklene etter all dansinga i senga.




Herregud, jeg fler med dere. Dette innlegget var et resultat av for mye sukker, ibux og overtrtthet.


Bloggdate

Det var med en urolig flelse i magen jeg ankom Graffi i gr kveld. Jeg skulle mte tre jenter jeg kjenner, men som jeg aldri hadde mtt tidligere. I flere r har vi lest hverandres blogger og kommentert fram og tilbake. I mange mneder har vi snakket om at det var p tide for oss mtes. Det tok sin tid, men til slutt var dagen kommet.

Jeg pnet dra til Graffi og tenkte: Herregud, hva har vi snakke om? Jeg s meg om i lokalet og der satt to stykker og vinket til meg. Jeg trakk pusten dypt og satte meg ned med dem. Marianne og Malin tok vel i mot meg, og etter en liten stund kom Marimus lpende inn dra.

Det tok ikke lang tid fr praten var i gang. Vi spiste mat og gikk til mormors for drikke oss fine p vin. Ikke en eneste gang ble det en pinlig pause. Det var akkurat som om vi hadde kjent hverandre i flere r. Jeg hadde det kjempeartig og dette er noe vi absolutt burde gjenta! En skikkelig fyllekule neste gang hadde vrt noe.

N er jeg trtt og i minibakrus. Skolen venter, og alt jeg egentlig vil gjre er legge meg ned for sove for alltid. Sove kan jeg gjre etter barnetv i kveld!


Ny pc og eksamenskarakter

Operasjon: kicksnu dgnet gikk kjempefint. Jeg sovnet i sjutiden p kvelden og vknet igjen klokken fem om morgenen, uten vre trtt! I gr kveld var jeg nok engang trtt, klokken sju. Snakk om ha klart snu dgnet da! Dessverre sovnet jeg og ble vekt av Joakim etter en og en halv time. Neste gang jeg sovnet var i totiden p natta. Jeg er litt usikker p hvordan dgnrytmen min er n, vi fr se i kveld.

Jeg har forresten kjpt meg ny pc. Den er kjempestor, kjemperask og jeg elsker den. Nr jeg fr tid skal jeg gjre noe jeg alltid har hatt lyst til gjre. Jeg skal trkke p den gamle pcn min. Sjekke hvor delagt det monsteret blir. Den duger ikke til noe annet enn vre drmatte uansett s...

I gr fikk vi vite eksamenskarakteren i matte og jeg ble overhodet ikke noe overrasket over resultatet. Jeg har aldri fr gtt ut av et eksamenslokale og flt et nederlag, slik jeg gjorde akkurat den dagen. Jeg kan ikke matte og det frte til at jeg strk p eksamen. Jeg er ikke sjokkert, kanskje litt skuffet og litt flau, men jeg orker ikke ta meg nr av det. Siden jeg allerede hadde innstilt hjernen min p at jeg hadde strket, s har jeg allerede planlagt ta den igjen i august. Jeg skal rlig innrmme at jeg hadde hpet p en E, for da hadde jeg jo sttt. Likevel s nsker jeg ikke ha en E p vitnemlet mitt, og hadde nok kommet til tatt opp eksamen igjen hvis det hadde vrt resultatet. At jeg n strk betyr ikke at jeg blir kastet et skritt tilbake, det betyr rett og slett at det blir enklere ta den opp igjen (og det kan jo helt rlig ikke g verre p den eksamenen).


Operasjon: kicksnu dgnet

Nyttrsaften ble dgnrytmen min snudd fra drlig til ille. Jeg var oppe til langt utp morraskvisten og sov til langt p dag. Denne dgnrytmen ble p merkelig vis vedlikehold de pflgende dagene. Antakeligvis skyldes det at det er s mye spennende p tv klokken 2 om natta (hallo, tv norge!). Tirsdag ble jeg syk og det frte til at dgnrytmen gikk fra ille til faretruende ille.

Definisjon p mine dgnrytmer:
Veldig bra/uoppnelig: Sovne i tolvtiden, st opp i syvtiden.
Bra: Sovne i totiden, st opp i tolvtiden.
Drlig: Sovne i tretiden, st opp i totiden.
Ille: Sovne i sekstiden, st opp i firetiden.
Faretruende ille: Sovne i titiden, st opp i sekstiden.

Man kan se ut ifra definisjonsoversikten min over her, at jeg den siste tiden har vrt vken til titiden om morgenen og vknet frst p kvelden. Hele dager har blitt kastet bort, og jeg har vel egentlig ikke ftt noe ut av livet mitt. Dgnrytmen min er veldig srbar, og det er altfor lett pvirke den i negativ retning. pvirke den i positiv retning er derimot nesten umulig.

Jeg vet at mange bruker forandre dgnrytmen gradvis ved legge seg litt tidligere for s st opp litt tidligere. Det gr ikke til meg, da jeg faktisk ikke blir trtt uansett hvor tidlig jeg str opp. Hvis kroppen min er innstilt p sovne i sekstiden om morgenen, hjelper det ikke at jeg samme dag har sttt opp klokken sju. Jeg blir rett og slett ikke trtt tidligere av st opp tidligere, og ender til slutt opp med under en time svn. Det er normalt for meg, og jeg har for lengst blitt vant til kun sove i fire timer p skoledager. Da befinner jeg meg p stadiet "bra" og sovner rundt klokken to, for s tvinge meg selv til st opp klokken syv.

P mandag skal jeg begynne p skolen igjen, og m p nytt st opp klokken syv. De siste dagene har jeg fremdeles vrt lys vken klokken syv. Derfor kjrer jeg i natt i gang operasjon: kicksnu dgnet. Jeg har n vrt vken i fjorten timer, og planlegger vre vken i fjorten timer til. Trtt blir jeg uansett ikke fr om seks timer, s akkurat n gr det kjempefint. Sprsmlet er hvor fint det kommer til g om ni timer. Derfor har jeg noen redbull ved min side, og jeg mter utfordringen med pne armer og yne. I morgen skal jeg legge meg klokken ni!

nsk meg lykke til. Det er jammen fint jeg har ting fylle tiden med som for eksempel Timon og Pumpa (hallo igjen, tv norge!) og webcam-funksjoner.



Dette gr s fint s!


Nr mannfolk blir syke, s blir de syke



Kjre A.

Du aner ikke hvor rett du har. I starten da jeg ble syk, benyttet jeg muligheten for alt den var verdt. Jeg l i senga og sutret helt til Joakim ble lei av meg og dermed gjorde alt for at jeg skulle holde kjeft. Han ordnet med te, suppe og vann. Han masserte meg og ga meg masse kos. Hvis man s vekk i fra at jeg hadde snrr tytende ut av bde nesa og rene, og hvis man s vekk i fra at jeg hadde feber og hostet opp nok slim til fylle Mjsa, s hadde jeg det egentlig ikke s ille. Det er nok det eneste positive ved vre syk. Man fr oppmerksomhet av de rundt seg. Ikke ndvendigvis fordi de synes spesielt synd p deg, antakelig skyldes det mest at de velger vre slaver framfor mtte hre p sytinga og masinga di.

Jeg hadde det iallefall greit nok, forholdene tatt i betraktning. S skjedde det uunngelige. Joakim vknet en morgen og var syk. Nr mannfolk blir syk, da blir de syk. Han var nesten dden nr, han l i senga og vridde seg i innbilt smerte. Han maste s mye at det til slutt snappet for meg. Jeg orket ikke et sekund til av maset hans, s det endte med at jeg mtte krype til apoteket og kjpe alt fra nesespray til repsils.

Her l jeg i senga med konstant vondt i hodet, grunnet ekstremt tette bihuler. Hver gang jeg hostet, kjentes det ut som om ynene skulle sprette ut av yehulen sin. Jeg hostet hele tida. Snrra rant konstant. Kroppen verket. Jeg s ut som et vandrende lik. Han var litt snrrete og hadde litt vondt i halsen. Men han var jo syk, s det sier seg selv at det var jeg som mtte dekke til trynet mitt med et skjerf og dra p butikken.

I flere dager l vi der i senga, side om side og s i taket. Vi konkurrerte om hvem som hostet mest, hvem som produserte mest snrr og hvem som hadde hyest kroppstemperatur. Den som ikke klarte overbevise den andre om at den var sykest, var den som mtte lage mat eller dra p butikken.

Det var med andre ord lite trst f p Joakimfronten, og jeg vendte meg mot den eneste som kunne gi meg kos og trst uten forvente mat eller sex i betaling. Jeg tror jeg har funnet ut hovedgrunnen til at kosebamser ble oppfunnet. De er en varm og trstende favn i drlige perioder. Man blir aldri for gammel til ha en kosebamse eller to.


Hvilket liv!

Det er ikke mye som har skjedd her i grden de siste dagene. Jeg ligger fremdeles svett og ekkel i senga, med snrr klint ut over hele det kvisebefengte trynet mitt. Jeg hoster, nyser og griner. Mesteparten av tiden sover jeg, og hvis jeg ikke sover s spiller jeg p 123spill.no.

Skolen startet p tirsdag, og det var stort sett den eneste dagen jeg har mtt opp denne uka. P siste skoledag lovte jeg meg selv at jeg skulle vre flink det neste semesteret og mte opp p forelesningene, slik at eksamenlesinga skulle g lettere. Det starter virkelig bra.

Jeg fant forresten ut at det ikke var rene som var problemet. Problemet var tette bihuler, og de plager fremdeles vettet av meg. Ibux og saltvannsspray lindrer litt. Det er likevel kjempesynd p meg. Stakkar, stakkar meg.


Heldigvis har jeg Tedda, som passer p meg. Hun er myk og god, hun.


Syt syt

Hvordan kjenner man at man har rebetennelse? Jeg har s vondt i venstre re at jeg fr trer i ynene. I tillegg tror jeg bihulene mine er tette, siden nr jeg nyser eller snyter meg eksploderer hodet, og det kjennes ut som om yeeplene blir presset ut av yehula si. Samtidig som jeg syter n, kan jeg vel nevne at jeg er veldig snrrete og har kjempevondt i halsen. Jeg hoster hele tida, og hver gang jeg hoster kjennes det ut som om hodet eksploderer. I tillegg til alt det, s har jeg kjempevondt i hodet.

Og s er jeg sulten.

Dette var virkelig en bra start p ret, og en kjempebra start p det nye semesteret. Starter skoleret med fravr, jeg. N skal jeg syte og grine litt. Kanskje Joakim gir meg litt trst. Det er s masse masse kjempesynd p meg!


Det var en gang en levende organisme som tok over verden

Jenter med store pupper opplever ofte at gutter ikke ser dem i ynene nr de snakker. De stirrer p melonene, som om det skulle vrt et koldtbord fullt av sex og l. Jeg har akkurat det samme problemet! Jeg snakker med folk og ingen ser meg i ynene. Med folk mener jeg forvrig bde jenter og gutter, voksne og unge. De glaner.

De glaner p den levende organismen, som befinner seg midt i trynet mitt. Puppene mine kan vre s store de vil. Jeg vedder p at jeg kan g toppls uten at det hadde gjort noen forskjell. De hadde fremdeles stirret p kvisa. Det digre, rde og pulserende djevelavkommet, som bare venter p ta over verden.

Jeg forskte klemme den i gr, i et hp om at den ville bli mindre og med tiden forsvinne. I dag da jeg vknet hadde den vokst i bde bredde og hyde. Fargen var ikke lengere lyserd, den var blitt mrkerd og lilla. Hadde den ikke vrt tydelig tideligere, s lyste den jammen opp rommet n.

Joakim har en teori om at den har spredt seg innover i hodet mitt, og at den tar over kommandosentralen. Snart eksploderer vel hodet mitt i en diger kvisesuppe. Det er forvrig Joakim som lper rundt meg og roper: "Hallo! Lotte, er du der?! Ikke gi etter! Hold ut, jeg skal f deg ut derifra! Ikke la kvisa ta over!".

Med andre ord fler jeg meg som et verdifullt og hyt elsket menneske. N skal jeg forske finne ut hvordan i huleste jeg skal greie dekke over denne kvisa i morgen. Jeg kan virkelig ikke troppe opp p skolen med en pulserende kvise midt p nesa, som tar all oppmerksomheten vekk fra foreleseren. Det hadde jo vrt uhflig.




Det beste med jula 2010




Det beste med jula er, og kommer alltid til, vre familien. Familiekos og masse god mat er oppskriften p en fin jul for min del. Da jeg har innsett at jeg er blitt voksen, og dermed fr minst julegaver, s er ikke gaver lengere like viktig. Det viktigste er kose seg!

Frste juledag spiser vi alltid en nydelig julelunch, og dette ret var ikke noe unntak. Mormor kunne av diverse grunner ikke komme til oss for spise, dermed ordnet vi maten og troppet nedover til henne og morfar. Det er ikke jul uten julelunch bestende av ristet loff med ryket laks, eggesalat og eggerre!



Andre juledag dro jentene p byen og det viktigste med byturer er kebab!



Utenfor kebabsjappa mtte jeg selveste Pisspreikdronninga! Malin hadde til og med tatt med seg kjledyret sitt p byen. Det er jo kjekt henge katta over rene! Smart! Skulle nske jeg ogs tenkte p ha med meg lue, med tanke p at jeg nok engang har blitt syk. Uansett, det ble et kort mte da venninnene hennes ville g videre (sikkert fordi de ikke hadde med seg kjledyret sitt p byen, det var pissekaldt ute).





Nyttrsaften feiret jeg ved spise middag med noen venninner, fr vi dro videre p fest. Jeg laget maiskrem, og den ble utrolig nok kjempegod. Biff og fltegratinerte poteter er slettes ikke dumt!



Jeg gr inn i det nye ret med gode venner, en herlig kjreste og en helvetes svr kvise p nesa. I flge enkelte kan den visst observeres fra mnen. Jeg hper det nye ret blir litt bedre enn det forrige og jeg hper kvisa forsvinner i lpet av den neste mneden. Det er mitt nyttrsforsett.



RSS 0.91