Hun var hygravid- og hun ryket

I dagens samfunn er det en del fokus p gravide og hva man br gjre- og ikke gjre. Ryking har i mange r vrt et stort nei, og jeg tr pst at de fleste vet at ryking skader fosteret. Det er nettopp av den grunn at jeg blir forskrekket nr jeg ser gravide ryke.

Det er helt forstelig at man er avhengig av ryk, og at det er vanskelig slutte. Jeg er selv avhengig av snus, og vet hvordan akkurat det der er. Likevel hadde jeg sluttet p dagen om en graviditetstest lyste positivt mot meg. Nr man ikke engang er villig til stumpe ryken for babyen sin, hvor mye bryr man seg egentlig da?

Det er lenge siden man trodde at ryking ikke kunne skade fosteret. Fremdeles er det 17% av de gravide som ryker. Jeg kan ikke forst hvordan noen vil pfre det uskyldet fosteret sitt slike plager. Nikotin fr blodrene i morkaken til trekke seg sammen, noe som frer til at fosteret fr mindre oksygen og nring. I tillegg kommer alle de andre kjemiske stoffene man inhalerer nr man ryker. Snus skader like mye. De kjemiske stoffene gr over i morens blod, og derfra tar de veien til morkaken. Er ikke de rykende gravide klare over dette? Eller er de rett og slett egoistiske og dumme?




Bilde fra google (ryking og graviditet)


Hvis man er gravid uten vite det
, s kan man ikke klandre mdrene for skade fosteret. Man tror jo gjerne at de stumper ryken med en gang de finner ut av graviditeten. Jeg forventer iallefall det. De har ingen rett til tvinge p fosteret alle plagene ryking og snusing medfrer. Fosteret har ikke noe annet valg enn ligge der i mors mage og motta alle de skadelige stoffene. Det er urettferdig!

Da jeg gikk hjem fra skolen i dag gikk det en gravid kvinne foran meg. Hun var noen f r eldre enn meg, vil jeg tro. Da jeg oppdaget ryken i hnda hennes stoppet jeg opp et yeblikk. Jeg ble rett og slett sjokkert. Hun var hygravid. Jeg ble fryktelig sint. Hun kunne overhodet ikke bruke unnskyldningen: "Jeg visste ikke at jeg var gravid". Hun hadde ingen unnskyldning for at hun pattet p den ryken!

Jeg blir s frustrert. Synes du det er greit at gravide ryker?


Rumpeglaner

Jeg liker se p andres rumper. Det er ingen hemmelighet. Her om dagen satt jeg og ei klassevenninne i kantina p skolen. Vi satt der og spiste lunsjen vr, pratet og diskuterte hvilke skoleoppgaver vi skulle jobbe med framover. Plutselig merket jeg at hun ble distrahert. Jeg fulgte blikket hennes og oppdaget hva hun ble s fascinert over.

- Det var ei fin rumpe, sa hun.
- Hvilken rumpe? spurte jeg.
- Den der vel, sa hun og pekte.
- Det var ei lita rumpe, kommenterte jeg.
- Jeg synes det er fint jeg, sa hun med et sukk.
- Se p buksa hennes da, den er s langt opp at rumpeballene blir skilt, sa jeg og demonstrerte med hendene hva jeg mente.

Plutselig snur hun seg med rumpa mot oss, hun trekker opp buksa ekstra mye og byer seg framover - som for vise at hun hadde oppdaget at vi glante og diskuterte rumpa hennes.

Tydeligvis holder det ikke at kantinen er full av folk som brker. Glaner en lenge nok, og demonstrerer nok med hendene blir man uansett oppdaget. S da sitter man der og fler seg som en rumpestalker. Man fler seg som de stygge, patetiske mennene i amerikanske filmer som glaner p damer. Det er lite gy.

Jeg - Lotte - er en rumpeglaner. Jeg liker se p andres rumper. Rumper er fint. Jeg liker diskutere andres rumper. Jeg liker ta p andres rumper, skjnt jeg holder fingrene for meg selv mesteparten av tida.

Jeg lurer p hvem rumpejenta var. Hper jeg ikke stter p henne p skolen noen gang i framtiden. Det kan bli flaut.


Om det studere bachelor i bioingenir

Det er kun to eneste grunn til at jeg fremdeles gr bioingenir, og det er et nske om bli bioingenir og klassevenninnene mine. Hadde det ikke vrt for dem, hadde jeg ikke holdt ut. Det sies at frsteret p en bachelor er det tffeste, fordi de skal kvitte seg med ugresset. Ugresset som bare sitter der og egentlig ikke duger til en dritt. Det er visst ikke s lett bli kvitt ugress, for det skal sies at HiST virkelig str p for kvitte seg med oss!

Lange skoledager, fra tte til fire. Vi har i gjennomsnitt fire innleveringer i uken. Med innleveringer menes obligatoriske vinger i analytisk kjemi, organisk kjemi, statistikk, dataoppgaver/Exeloppgaver og kjemirapporter. Hver ving tar som regel minst 4 timer gjre. Analytisk kjemivinger tar oftest lengere tid, da de er grusomt vanskelige.

Jeg gikk gjennom timeplanen i sted, og fant ut at vi har mindre undervisning framover. Dette betyr flere fritimer som kan brukes p alle innleveringene. Her har dere et eksempel fra uke 11 og 12.





Disse to ukene er stappet fulle av innleveringer, som er der kun for gi oss studenter magesr. Og kanskje fordi det er meningen vi skal lre noe. Ikke vet jeg, for jeg har ikke tid til fundere over saken. Jeg m nemlig gjre kjemivinger! Til tross for alle innleveringene de to ukene, kjenner jeg en lettelse. Alle de hvite feltene sier at jeg har fri, og dermed kan jeg planlegge litt selv. Nr vi har undervisning hver dag fra tte til fire, er det sjeldent jeg er i form til jobbe med studier etter skoledagen er over. Man m vre supermann for ha overskudd til alt. For min del vil det si at jeg ikke fr tid til lese p egen hnd, jeg fr ikke tid til gjre noe i mitt tempo. Jeg m bare forske s godt jeg kan henge p, samt mte opp p flest mulig forelesninger for lre av lrerne (enkelte av dem kan ikke engang lre bort).

Jeg har alltid trodd at hgskolen handlet om selvstudium. Jeg trodde vi selv kunne velge om vi ville mte opp p forelesninger, eller om vi heller ville studere p egen hnd. Som bioingenirstudent har du ikke noe valg. Du m mte opp. Spesielt hvis du skal f innlevert og f det godkjent. Fr du det ikke godkjent, fr du ikke ta eksamen. Tar du ikke eksamen fr du ikke fortsette til neste r. Fortsetter du ikke til neste r blir du ikke bioingenir.

Hvis du mot all forventning skulle stryke p en eksamen, fr du en sjanse etter sommerferien til ta den opp igjen. Stryker du p den, fr du seg deg om etter en annen utdanning.

Om jeg vil anbefale dette studiet til andre? Du skal ha jvlig lyst til bli bioingenir for holde ut dette studiet. Du m ha et pgangsmot uten like for gjre det bra. Du m vre veldig god i matte og kjemi for kunne henge med (jeg er ingen av delene, og strk p matte). Du m tle blod og det ta blodprver. Studentene ver seg p blodprvetaking p hverandre. Personlig ville jeg heller latt hele klassen ta blodprver av meg hver eneste dag, framfor ha matte og kjemi.



Mange har allerede sluttet hittil, enda flere kommer til slutte etter sommeren. Jeg vet ikke enda om jeg er en av dem. Det eneste jeg vet er at hver gang jeg nevner at jeg nsker slutte til Joakim eller til de i klassen, s fr jeg kjeft. Jeg skal ikke vre svak. Jeg skal holde tenna sammen og gjre s godt jeg kan. Gr det ikke, s gr det ikke. Slutter jeg s sitter jeg igjen med et r av livet mitt kastet bort, og en haug med studieln jeg m nedbetale.



Jeg har et nske om bli bioingenir
, og jeg har bestemt meg for st p. Det kommer til koste meg blod, svette og trer. Kanskje mest blod. Jeg gr jo tross alt bioingenir. Blodprvetaking. Du skjnner poenget.



Det er ikke sunt

I forrige uke skrev jeg at jeg er fryktelig sint for tiden. Charlotte hadde en fin teori jeg ikke ser vekk i fra.



Jeg har fortrengt alt av negative flelser de siste mnedene, spesielt etter nedturen da jeg strk p matteeksamen. Til tross for at jeg har vrt helt utslitt, har jeg sttt p s godt jeg kan for mte opp p skolen og jobbe med innleveringene. Vi har i gjennomsnitt fire obligatoriske innleveringer i uken. I tillegg har vi ofte undervisning til klokken fire. De f fritimene jeg har om dagene, bruker jeg p jobbe med innleveringer. Jeg rekker s vidt levere en innlevering fr den neste puster drlig nde i trynet p meg. Jeg hater drlig nde.

Det har vrt et ork, og jeg har ikke klart senke skuldrene et eneste sekund. Alt av sinne, frustrasjon og nedstemthet har jeg stengt inne i et rom langt bak i hodet. Alle de negative tankene som fortalte meg at jeg ikke strekker til, at jeg er elendig p skolen, at jeg er en elendig venn og en elendig kjreste- har jeg forskt overse. Det er vanskelig vre en god venn og en god kjreste, nr en er helt utslitt etter at skoledagen er over. Man kan ikke strekke til p alt. Det har jeg innsett.

N har det seg kanskje slik at det fortrenge slike flelser, ikke er s sunt som en skulle tro. Fortrengte flelser har det med sprette fram nr man minst venter det. I mitt tilfelle har flelsene sneket seg ut gjennom sinne. Jeg har omgjort alle de triste flelsene til sinne, og hver eneste dag vkner jeg opp med en surmunn. Jeg smiler nesten ikke lengere. Jeg fler et intenst sinne mot alle som maser p meg, eller rett og slett snakker til meg.

I gr fikk jeg ogs en liten nedtur, der jeg bare l i senga og grt. Alt stresset, all frustrasjonen og alt ville ut. Jeg lot det slippe ut, og er ikke like sliten i dag som jeg har vrt i det siste. Jeg er ikke fullt s sint (hvis vi ser vekk i fra at jeg er mislykket p skolen og ikke engang greier analytisk kjemi) og jeg smiler litt. Litt.

Poenget mitt er at det er sunt slippe ut negative flelser, istedet for samle p dem. Jeg er lei av vre s sint hele tiden. Stakkars Joakim gjr alt han kan for f meg i bedre humr. Han er den snilleste p jord mot meg, og likevel starter jeg dagen med kjefte han rene full. I dag dro jeg innom butikken for kjpe "unnskyld"-gave til Joakim. En cola og en Litago sjokomelk. Hper han tilgir meg for at jeg er en bitch.

Fritt for vre mindre bitch framover.


Harry-harry-harrytur!

Da vekkerklokka ringte kvart over tte i morges, holdt jeg serist p spy. Det var jo lrdag! Hvem er det som frivillig str opp fr klokken tolv p en lrdag? Jeg, tydeligvis.

Man m visst st opp tidlig hvis man skal ta fleskbussen til Sverige. Harrytur er saker! Kjpte masse alkohol, tte ti-pakninger med Capri Sonne (kostet 45 kr for to ti-pakninger, mens i Norge koster det 44 kr for en fem-pakning!) og masse snus. N har jeg snus ut pske, tror jeg. Det er digg. Kjpte bacon ogs, s klart. Det er ikke harrytur, med mindre man kjper bacon og snus!




Harry-harry, hei hei, harry-harry, hei!


Resten av dagen skal jeg slappe av.
Det er deilig med helg, og tenk hvor mye jeg har ftt ut av dagen! Det st opp fr klokken ni p lrdager er visst ikke s dumt. Skjnt jeg tenkte ikke direkte positivt om det i morges..


The sweetest thing

Hun er en player. Hun gir faen i Mr. Right. Hun vil ha Mr. Right Now. Ingen mann vil noen gang f henne til binde seg. Jenta drar p byen, danser og koser seg. Hun mter en fyr, som gir henne et skikkelig drlig frsteinntrykk. Hun kaller ham en kdd. De krangler. De blir venner. Danser, flrter og koser seg. Han forteller henne at han skal i bryllup om noen dager. Hun klarer ikke slutte tenke p han. Venninnen hennes blir lei av at hun maser s mye om han, s hun drar likegreit med seg den kjrlighetssyke venninnen til bryllupet. De mter opp, og oppdager at det er han som er brudgommen! Verden gr i tusen knas, og rimelig ydmyket reiser de hjem igjen. I tre timer hadde de kjrt for mte han. Jenta blir trist og fler at livet ikke er like bra, slik det var fr hun mtte han. Tiden gr og hun kjemper seg gjennom den plutselige krisen i livet sitt. Hun tenker fremdeles p han, men forsker kose seg p byturer likevel. Danser og flrter med gutter. Plutselig en kveld sitter han utenfor huset hennes. Han erklrer at han ikke giftet seg likevel. De kysser og gifter seg. Alle levde lykkelig i alle sine dager.

Sukk.. Denne filmen har jo alt! Hvem visste at det er s lett finne sin sjelefrende? Ekte, sann kjrlighet innpakket i mye drama. Det spiller ingen rolle hvor mye dritt som skjer underveis, fordi det ender alltid godt. Man blir gift og lever lykkelig i alle sine dager. Det er jo slik det er! Filmen setter virkelig fokus p sannheten. Tenk at man bare kan dra p byen, og plutselig mte drmmemannen?! Sykt at man kan vite det allerede etter en kveld at man har mtt p drmmemannen. Det kjre i tre timer for mte han uanmeldt er jo helt normalt. Gutter elsker slikt! Det sier seg selv at de gjerne vil at du skal stalke dem etter frste mte. Det viser jo at du er interessert. Nr sant skal sies, s er jo de interessert i deg. For det er slik det fungerer. Man mter en person, og bim-sala-bim, s er man forelsket. For resten av livet.

Jeg elsker egentlig slike jentefilmer. Romantiske komedier. Det er godteri det. Jeg blir litt forelsket. Svever rundt p en rosa sky der jeg innbiler meg at alle gutter er romantiske. Innbiler meg at Joakim skal komme dansende inn dra med en bukett roser, mens han roper ut at han elsker meg over alt p jord. Jeg blir raskt revet ned fra den rosa skyen nr han kommer inn p rommet uten roser. Det han gjr er slippe en diger fis, som slettes ikke lukter slik en bukett roser gjr, som sitter igjen i bde tak og vegger i flere timer i ettertid. Deretter erklrer han s klart at han elsker meg. Men det er kun fordi jeg kjeppjager han med luktfjernerflaska. Hverdagsromantikk kalles det.

Frste gang jeg mtte Joakim, samme kveld som jeg kysset han for frste gang, var forresten ute p byen. Vi var dritings, og husker egentlig ikke stort av det. Jaja, kanskje slike filmer har et snev av sannhet. Venninnene mine og jeg gjr forresten slik hver gang vi spiser ute (se film under). Ren rutine.


Sinna-sinna-sinna-Lotte

- Dven han steike, huttetu med satan i Japan og andre drittskapninga. Det va som faen. Drittdag. Drittklr. Drittmrke. Drittkulde. Drittkvise. Dritt. Dritt. Dritt. h!

Jeg vknet i morges, og s svart. Jeg stirret rett i taket og startet dagen med banne hylydt, mens jeg fortvilt forskte f p meg klrne. Klrne hadde p merkelig vis havnet p vranga. Rommet var p merkelig vis iskaldt. Mobilen ringte p merkelig vis alt for tidlig ut i fra mine beregninger. Skjnt jeg lett kan beregne ting til min fordel. Hadde det vrt opp til min frie vilje, hadde jeg sovet fram til i morgen.

Slik ble det ikke. Jeg mtte komme meg p skolen, til den helsikes obligatoriske undervisninga. Jeg rakk ikke spise frokost. Jeg glemte pusse tennene. Bussen var stappfull. Personen foran meg luktet gammelt egg. Ingen av sangene p Ipoden min fristet. Nakken verket. Jeg hadde vondt i magen. Og jeg var trtt.

At jeg er morgengretten er fremdeles ingen hemmelighet. Jeg er jo det hver gang jeg m st opp tidlig, og faktisk enkelte dager der jeg har ftt sove lenge ogs. Normalt avtar surheta mi utover dagen, forutsatt at jeg fr i meg mat og drikke. Det skjedde ikke i dag. Fire timer etter at jeg hadde bannet meg igjennom morgenen var jeg fremdeles sint. Jeg hadde spist mat og drukket masse. Det hjalp ikke.

P et tidspunkt hrte jeg det buldre inne i hodet mitt. Som torden, vet dere. Jeg kjente en varm og ekkel flelse strmme gjennom kroppen min. Den startet nederst i magen og gikk oppover helt til den traff hodet, der den vokste og holdt p eksplodere. Der og da klarte jeg ikke oppfatte hva visse personer sa til meg, det eneste jeg hrte var brlet inne i hodet mitt. Jeg fikk bilder p hornhinna om at jeg plutselig vokste meg stor som Hulken, tok tak i stolen og dnget til den jvla.... vel, det tar vi en annen gang.

Jeg er s sint! Og jeg kan p ingen mte forst hvorfor jeg er s sint. Jeg bare er det. Derfor har jeg holdt meg innendrs i dag, i trygg avstand fra alle andre medmennesker her p jorden. N gleder jeg meg til Joakim kommer hjem fra skolen. Kanskje han vil ta i mot noen slag. Neida. Joda. Nei.

Dessuten har det vrt litt ubehagelig i magen min de siste dagene. Jeg klarer ikke helt forklare det. Frste gang jeg kjente det, fltes det som om hjertet mitt hadde forflyttet seg til rett over navlen. Jeg trodde nesten at en diger arterie skulle til sprekke. Andre gangen kjentes det ut som om tarmene mine var forvandlet til en l, som snurret p seg. Etter det har det vrt p forskjellige steder, og det er omtrent den samme flelsen som andre gangen. I dag var det p venstre side, omtrent der jeg vil tro bukspyttkjertelen ligger. Jeg er jo litt hypokonder, og ser for meg at det er alt fra en tett blodre til kreft. Har faktisk vrt innom tanken p at jeg kan vre gravid uten vite det ogs, men hva er sannsynligheten for det da? Jeg har jo gtt p p-piller konstant i 7 r og uten glemme en eneste pille. Kanskje jeg bare har hatt mye gass i magen i det siste. Eller kanskje det er en bendelorm - sj. Har du hrt om noe lignende?


Legekontroll p alle under 30 r

Det viktig f i seg nok vske bde fr, underveis og etter en blodgivning. Dette erfarte jeg sist gang jeg ga blod, da jeg ble skikkelig drlig etterp. Det vil man jo ikke ha noe av, s derfor drakk jeg masse vann og iste denne gangen. Nr man drikker mye, m man ofte p do. Jeg gikk p do rett fr jeg dro hjem, og etter en halvtime holdt jeg p pisse meg ut igjen. Bokstavelig talt. Jeg sto p butikken og kjente at blra nrmest eksploderte. Likevel mtte jeg ha osteplser. Man har ikke tid til tisse nr man skal kjpe osteplser. Osteplser er viktig.


N har jeg kommet meg hjem, allerede tisset tre ganger p to timer og spist osteplse. Jeg har bestilt opp de polvarene jeg skal kjpe p harryturen til Sverige lrdag, og alt er bare fryd og gammen. Jeg lurer forresten p hvem som har ansvaret for oversettingen p disse sidene. Hvordan har de tid til foreta legekontroll p alle kundene?


Alle hjerters dag

Ingen kan si at jeg ikke er romantisk. Det frste jeg gjorde i morges da jeg stod opp var lpe til butikken, kun for kjpe frokost til kjresten min. Jeg kjpte ferdigsmurt baguett og en iskald cola. Deretter brukte jeg ti minutter p vekke den sure kjresten min, som egentlig ville sove noen timer til. Da han til slutt begynte bjeffe til meg, ble jeg s irritert at jeg dro til ham med puta. Happy Valentine, darling!

Denne dagen gjr meg litt smkvalm. Facebooken min blir spammet av alle kjresteparene der ute, som overser hverandre med romantiske og klissete veggmeldinger. Hjerter meg her, og hjerter meg der. Jada, det er valentines day i dag. Dere vet vi bor i Norge? Det er i USA de gir hverandre gaver og blomster p denne dagen. Her i Norge gjr vi det p vanlige ukedager, kun for vise at vi bryr oss om den andre. Iallefall gjr Joakim og jeg det.

Hvorfor skal denne dagen vre s spesiell? I et parforhold er alle dager spesielle. Det gr ikke en eneste dag uten at Joakim og jeg gjr noe hyggelig for hverandre, kun for vise hvor glad vi er i den andre. Valentines day er en dag funnet opp av de som vil tjene penger p idiotiske, elskovssyke par som ikke helt har forsttt enda at man kan gjre koselige ting og gi gaver til hverandre nr som helst. Det er mer romantisk bli overrasket av en uventet gave, enn g rundt p Valentines day og vite at man kommer til f en gave kjresten mest sannsynligvis ikke har lyst til gi deg.

Og dette sier jeg ikke kun fordi Joakim har bannlyst denne dagen og har nektet gi meg gave. Jeg er ikke bitter. Jeg har nemlig bestemt at han skal f lage middag i dag, og det er den beste gaven jeg noen gang kan f. Veien til hjertet gr via magen, vet dere.

Alle hjerters dag, du liksom. Pfft.


Gi blod

Neste uke skal jeg gi blod. Blodet bestr av rde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Nr du gir blod skiller de disse fra hverandre og bruker alt. Sist gang jeg ga blod fikk jeg vite at jeg har masse blodplater, noe de er interessert i. Problemet den gangen var at jeg noen dager tidligere hadde hatt migrene, og hadde tatt migrenemedisin. Migrenemedisinen min gjr til at de ikke kan bruke blodplatene (regler, schregler, tregler). Dette syntes jeg var litt synd, og bestemte meg da for ikke ta verken migrenetabletter eller ibux (man kan visst ikke gi blodplater hvis man har tatt ibux noen dager fr heller) 10 dager fr neste blodgivning.

I forrigrs ble jeg innkalt som blodgiver, og tenkte at det passet jammen fint siden jeg ikke hadde tatt noen tabletter de siste dagene. I natt fikk jeg migrene, og det har fortsatt i hele dag. Jeg har ved flere anledninger hatt migrenemedisinen i hnda, klar til ta den. Ved hver anledning har samvittigheten min vunnet. Helvete heller, jeg har masse blodplater de kan bade i og da synes jeg de skal f lov til det. For 100 r siden s brukte de ikke tabletter mot migrene. De bet sammen tennene og fortsatte med grdsarbeidet. Derfor la jeg fra meg tablettene og fortsatte med matteoppgaver.

Det gi blod er viktig, og om du kan gi blod - gjr det! Det gjr ikke vondt, i verste fall er det litt ubehagelig. Ubehagelig eller ikke, tenk p all den gode karmaen du sikrer deg og tenk p at du redder liv!


Jeg som er bioingenirstudent kan ikke ha spryteskrekk. Blodprvetaking er fredagskos.


Vil du vite mer om blodgivning? G inn p giblod.no.


Stinker mann

Ofte gr jeg p butikken med planer om kjpe noe jeg trenger. Det vre seg snus, tamponger eller deodorant. 6 av 10 ganger kommer hjem med massevis av varer, men ikke akkurat den tingen jeg i utgangspunktet dro til butikken for. I morges inns jeg at grdagen var et slikt tilfelle.

Jeg sto p badet, trtt og morgengretten. Da jeg inns at jeg var tom for deodorant fikk jeg panikk. What to do liksom? Akkurat da fikk jeg ye p deodoranten til Joakim. Jeg kunne vel ikke..? Det var krise. Bedre enn ingenting. Jeg gjorde det.

Hvorfor stinker det s mye mann av mannedeodoranter? Det stinker ikke s mye kjerring av damedeodoranter. Jeg fikk panikk og forskte vaske vekk lukten. Det hjalp ikke. Selv ikke dusjing i parfyme hjalp mot lukta. Med halen mellom beina vandret jeg til bussen, vel vitende om at jeg stinket mann.

Jeg stinker fremdeles mann, men slipper iallefall fle at jeg stinker svette. Hvor den ekle ideen om lne Joakim sin deo kom fra, aner jeg ikke. Jeg tenker ikke klart om morgenen. Er alltid s trtt og forvirret. De drligste ideer kan virke glimrende i de tidlige morgentimene.

Nr det er sagt, s lner visst Joakim og jeg ofte ting fra hverandre. I skrivende stund sniker Joakim seg ut med epilatoren min. Jeg lurer litt p hvor han har tenkt bruke den. Jeg vil helst ikke tenke p det...



Hygiene, hva er det? sj.


To r har gtt

Hei Grete.

Jeg vet ikke om de har pc'er og internett der oppe i himmelen, og uansett s tror jeg ikke du vet at jeg har en blogg. Likevel vil jeg skrive litt til deg her. For to r siden sto jeg p jobb da telefonen min ringte. Den beskjeden jeg fikk da glemmer jeg aldri. Jeg glemmer aldri hvordan fttene mine skalv og hvordan alt ble svart rundt meg.

Man kan aldri forberede seg p miste noen som str en nr. Du ble revet s brtt i fra oss, p en forferdelig urettferdig mte. Du etterlot deg to fantastiske barn, hvorav datteren din er bestevenninnen min og er en av de personene som betyr mest for meg i hele verden. Hun er som en lillesster for meg, og du var som en slags reservemamma for meg.

Jeg tenker p deg hver eneste dag. Av og til snakker jeg til deg. Av og til fler jeg at du er der nr jeg har det tungt. Nr jeg har det vondt og tenker p deg, s er det en liten trst. Jeg fler at du er der og at du vil gi meg en klem. h, som jeg savner de klemmene dine. Ikke en eneste person i hele verden kan gi en klem slik du kunne. Mten du smilte med hele deg samtidig som du sa: "Husk at e kjempeglad i d, Lottemor. Godpia mi! Husk det!", deretter slo du armene dine rundt meg og ga meg en lang og varm klem. Du luktet s godt og var s varm. Du strlte kjrlighet og glede.

Jeg husker det. Jeg husker deg. Jeg husker at du var glad i meg. Jeg husker hvordan du var glad i alle. Jeg husker hvordan du viste til alle og enhver hvor glad du var i dem. Du var et fantastisk menneske, som kunne lyse opp en drlig dag. Du hadde evnen til f andre til fle seg vel og komfortabel med seg selv.

Det er urettferdig at de beste personene blir tatt fra oss. Vi kunne trengt deg her nede, vet du. Du gjorde verden til et bedre sted. Kanskje gjr du himmelen til et bedre sted. For hvis himmelen finnes, s vet jeg du er der. Hvis det er slik at man etter dden bare gr til et annet niv med andre sjeler, s gjr du isfall den plassen bedre. Jeg hper og tror vi mtes igjen, den dagen tiden er inne. Jeg ser fram til se smilet ditt igjen. Jeg ser fram til f en klem av deg igjen.

Hvis du hrer meg nr jeg snakker til deg og hvis du merker det nr jeg tenker p deg, s vet du hvor mye du betyr for meg. Jeg tenner et lys for deg i kveld, og kommer til tenke p alle de gode minnene du gav meg. Tusen takk for at du var til og tusen takk for at du ga meg s mye kjrlighet. Jeg savner deg.


Grete, Charlotte og meg (med kosebamsen til Charlotte og en rar trutmunn) for mange r siden.

Kjempeglad i deg Grete!


En gang Lotte, alltid Lotte

Det vanker visst straff p meg likevel. Jeg hadde planlagt alt, men jeg var s trtt. Da vekkerklokka ringte, slumret jeg i 20 minutter. Bare tanken p st opp var grusom. Joakim l ved siden av meg og var s varm. Det slo meg som en god ide bli litt lengere i senga, bare for varme meg p ham. Irriterende nok flyttet han seg unna hele tida. Jeg ville jo bare varme de kalde fttene mine! Da jeg til slutt sto opp, l han halvveis oppover veggen i et fortvilt forsk p rmme fra de kalde fttene mine. Jeg var iallefall varm og litt mer vken. S sto jeg opp, og ble kald med engang og flte at livet var over. Dritbra ide, Lotte. Den slo virkelig an!

Hvor ble det av den gode dgnrytmen min? Hvor ble det av morgenfuglen Lotte? Bortevekke. Poff. Jeg fr vel bare innse realiteten. En gang Lotte, alltid Lotte. B-menneske og konstant forsinket.

Klassevenninna mi bare ga meg "blikket" da jeg lp inn i rommet. Blikket som viste at hun ikke var sjokkert over at jeg kom over et kvarter forsinket og at hun var skuffet. Jeg forskte unnskylde meg med si at jeg var s trtt. Til svar fikk jeg: "Jaja, men jeg fr iallefall noen trene med da!". "You wish", tenkte jeg.

Det virker forresten som at jeg har pdratt meg noe omgangssykelignende greier, s n tar jeg kvelden. Aua i magen.

Jau, god helg!


Det handler om planlegging

- Klokken ni i morgentidlig skal vi mtes. Klokken ni. Ikke klokken halv ti eller ti. Hrer du det Lotte?
- Ja, klokken ni. Jeg skal komme dit tidsnok. Kanskje vi skal si halv ni istedet, slik at vi er sikker p at jeg kommer tidsnok.
- Hvis du ikke kommer klokken ni s fr du en straff! Ja, du fr en straff. Jeg tenker vi sier at straffen blir vre med meg p en treningstime! Hah!
- Okei, okei, okei. Jeg lover komme tidsnok!!
- Fint, hvis du er flink kanskje vi kan kose oss med cola og potetgull ogs. Det er jo tross alt fredag i morgen.

N har det virkelig gtt s langt at klassevenninnen min truer meg med straff hvis jeg ikke dukker opp tidsnok. Det viser hvor fl uvanen min har blitt. For flere r siden var jeg alltid tidsnok, ofte kom jeg et kvarter fr avtalt tid. N er jeg alltid en halvtime forsinket. Jeg skjnner at det er irriterende for de som m vente p meg, og jeg hater egentlig at det er blitt slik.

Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har kjeftet Joakim huden full fordi han er forsinket til avtaler. Alt for mange ganger har jeg sttt ute i kulda og ventet p ham, mens sinnet har bygd seg opp. Det har alltid eksplodert med en gang jeg har satt meg inn i bila. Det svir litt mtte innrmme at jeg minst like ille, om ikke verre.

En av de f tingene jeg alltid har sagt til Joakim nr han har kommet med sine utallige unnskyldninger om hvorfor han er forsinket, er at det handler om prioriteringer og planlegging. Hvis man vet at man skal mtes klokken seks, s planlegger man det slik at man er der ca fem p seks. Det er ren hflighet. Jeg lukter en smule dobbeltmoral her.

Jeg er egentlig flink til planlegge, men det er alltid noe annet viktig jeg m gjre fr jeg kan dra. Snn i siste sekund. Det frer ofte til at jeg mister bussen, og dermed blir jeg minst ti minutter forsinket. Jeg m rett og slett forbedre meg, og det starter allerede i morgen tidlig!

Det handler om planlegging. Hvis jeg beregner at det tar 45 minutter med bussen, s m jeg dra klokken tte for rekke bussen. Hvis jeg str opp klokken halv tte har jeg en halvtime p ordne meg, s kan jeg spise frokost p skolen. Hvis jeg gjr klar skolesekken og alt annet fr jeg legger meg, s sparer jeg tid p det. Se her, n har jeg planlagt alt og kan umulig komme for sent i morgen tidlig!

Flinke Lotte. Hper jeg ikke forsover meg, da vanker det treningstime p meg.



RSS 0.91