Flytting!

I dag var dagen for flytting. Oda har nok engang stilt opp og vrt bde brehjelp og handyman. Man m bare elske den jenta!

Det meste av tingene mine er flyttet og det er ikke mye som gjenstr. Takk og lov!


sove for lenge

Jeg kan ikke benekte at jeg er litt for glad i sove. Hvis jeg ligger i en god seng, med alle putene mine og den fantastiske dynen min, skal det mye til for f meg opp. Spesielt hvis jeg har fri fra skole. Ansvar for egen lring. Hva er det for noe tull da? Det er ikke skole. Det er sovetid, det. Barnehagen om igjen.

Problemet med sove lenge er at svn avler svn. Man vil ikke fle seg uthvilt nr en str opp, heller tvert i mot. Nakken verker, hodet er tungt og er en riktig uheldig s har man sovet p seg en hodepine. Det presterte jeg gjre i dag. Egentlig skulle jeg st opp tidlig, for jeg m jo lese til eksamen. Ansvar for egen lring...

N er klokken to og jeg sitter i sofaen med tidenes hodepine. Det bare skjer ikke at jeg orker lese til eksamen n, og hva skal jeg gjre da? Stryke p eksamen, kanskje? Det hres ut som en fantastisk plan, som kommer til fre meg langt her i livet. Vr s snill, hodepine, g din vei!





Serumtest

Har dere noen gang lurt p hvordan Candida albicans ser ut i mikroskop? Det har dere antakeligvis ikke, det er bare snt som snne som jeg lurer p. Dere vet kanskje ikke engang hva Candida albicans er for noe? Det er en type gjrsopp, som er kjent for gi en ekkel kle nedentil hos uheldige kvinnfolk. I gr la jeg ut et bilde av sopp, og dere skal f se det igjen. Slik ser faktisk sopp ut som vokser p agar. De runde koloniene blir strre for hver dag som gr.



P skolen i dag var jeg alene i laboratoriet. Jeg bestemte meg for hilse litt p soppen. Lukte litt p den. Den lukter faktisk veldig godt. Akkurat som gjr. Noe som egentlig er ganske logisk, med tanke p at det er en type gjrsopp. De sm hvite prikkene var blitt store, runde hvitinger i dag. Skikkelig ste er de.

For kunne vre sikker p at det jeg hadde foran meg var Candida albicans utfrte jeg noe som kalles serumtest. Serum er en gul, vandig lsning man fr nr man sentrifugerer koagulert blod med en gel mellom. Jeg blandet rett og slett serumet mitt med noen hvite kolonier sopp, og lot dette inkubere i varmeskap i 2 timer. Deretter s jeg p det i mikroskop. Under ser dere bilder av hvordan Candida albicans ser ut i mikroskop. Til venstre har dere bare vanlig sopp, uten tilsats av serum. Til hyre ser dere hvordan det ser ut etter man har blandet med serum. Dette er spesielt for Candida albicans, og det er fordi de liker seg godt i serum.


- Jaaaadda, sa jeg, dere liker serumet mitt ja. Det gjr dere ja. h, s ste dere er. Snn er det nr man sitter alene p en lab, og det eneste man kan snakke til er en agarskl med sopp.

Lotte, ikke fullt-s-gal-laborant


Skole p kveldstid

N har eksamenstiden startet. Vi har tre eksamener i neste uke, hvorav to er praktiske eksamener. Oda, en annen i klassen og jeg bestemte oss for dra p skolen p kveldstid. Da er det ingen andre her og vi kan fritt ve oss p hva enn vi mtte fle for!

Hvis vi skal analysere blod eller serum, m vi ta egne blodprver! Snn er det vre bioingenirstudent.

Og dette kalles sopp:


Lotte kan ikke smile

Jeg kan p ingen mte skryte p meg at jeg er fotogen. Hvis dere ser p et gruppebilde og en av personene lager en grimase, er det stor sannsynlighet for at den personen er meg. I dag skulle klassen ta et klassebilde, siden vi er sistersstudenter og greier. Folk pynta seg og hoia og styra. Jeg bare gruet meg jeg. Har grudd meg kjempelenge. Faktisk har dette vrt en like stor stressfaktor som eksamen for meg, og ikke uten grunn. Jeg husker fremdeles gruppebildet etter konfirmasjonen med skrekk og gru. Da mamma og stefaren min fikk hentet ut bildet kastet de det. De kastet konfirmasjonsbildet mitt. Grunnen? Det var jo et fint bilde, av alle andre enn meg. Fotografene bruker jo ta masse bilder nr de fotograferer grupper, og det gjorde de ogs den gangen. Mot alle odds presterte jeg nyse p ett av bildene, og det var dette bildet som ble valgt ut. Dette var dog et skrekkeksempel, det er ikke alltid like forferdelig. Likevel kan jeg ikke komme p en eneste fotografering der jeg har gtt derfra med selvflelsen intakt.

Hele settingen rundt det ta et bilde er grusomt. Man skal st snn og snn, man skal smile snn og snn. Det er rett og slett s masse en m passe p. Hvis hodet er for mye vendt nedover fr en dobbelthake, og er jeg riktig heldig fr jeg en vakker trippelhake. Skuldrene skal presses sammen slik at man fr en bra holdning. Deretter skal en smile, og da er sprsmlet om en skal smile med pen eller lukket munn? Smiler jeg med lukket munn er det kun halve ansiktet mitt som smiler. Smiler jeg med pen munn kommer vi igjen tilbake til problemstillingen med dobbelt- og trippelhaker. Og som om ikke alt dette er nok passe p, skal en ogs unng blunking! Jeg mener, helt rlig, hvor stor er sjansen til at en fr til ta et bilde av 50 personer der ingen blunker? Det bare skjer ikke. Og den personen som alltid blunker? Det er meg.

S der str jeg da, som en blunkende idiot med enten et skjevt smil eller med trippelhaker. P en god dag er jeg ogs ganske rd i ansiktet, s likheten mellom meg og en kalkun er skremmende lik. Det strste problemet er at jeg opplever dette hver gang et bilde skal taes av meg. Det er s unaturlig smile for bli tatt bilde av. Det hele er ganske anstrengt og det gjr overhodet ikke situasjonen bedre.

Har dere sett Friends? De fleste har nok sett den serien, men har dere sett den episoden der Chandler ikke kan smile? Jeg fler meg akkurat som ham hver gang jeg skal bli tatt bilde av.




Bilde hentet fra google



Jeg gir opp. Papirpose over hodet heretter.


Nitten bjeller

Mobilen min er en smart liten jvel. Den retter opp i alt jeg skriver, slik at jeg skriver det den vil. Bortskjemte mkkatelefon. Her om natten l jeg i senga og skrev meldinger til Oda. Det er slik vi jenter gjr nr vi ligger p hvert vrt rom, maks ti meter unna hverandre. Langt g for snakke, liksom.

- Han fr liksom ikke noe bjelle til ringe.. skrev jeg.
- Aaae. Kjipt! Likte at den bjella rang, svarte Oda.
- Haha, jeg ogs, men...nei. Og til din informasjon tror jeg ikke *her velger jeg sensurere vekk et navn* fr nitten bjeller til ringe heller. Hahah ikke en engang, og iallefall ikke nitten!
- Mann fikk nitten bjeller til ringe. Sensasjon.

Da jeg skrev disse meldingene mente jeg egentlig at han ikke fikk noen bjeller til ringe. Mobilen min fant ut at noen ikke var et dekkende nok ord, og rettet det opp til bli nitten. I dag har Oda og jeg diskutert bjeller, og forskt finne en mening i det mobilen rettet opp. Kanskje den ikke er s dum?

Det finnes mange ulike bjeller, og det finnes mange ulike grunner til at de ringer. Ta for eksempel nr du mter en fyr p en fest. Han ser fin ut. Ring ring! Han smiler til deg og har et nydelig smil. Ring ring. Han er hy. Ringa ding ding! Han har fint skjegg, men ikke bart. Ring ring ring! Han snakker til deg og du innser at han er bde smart og morsom. Ring ring ring ring, to bjeller i samme slengen! Han flrter med deg. Ring ring! Han kysser deg. Oooh ring a ding ding ding!

Det er som sagt mange bjeller som ringer, s sprsmlet er hvor mange bjeller skal til? Hvor mange bjeller m til fr en skal hoppe til sengs med en fyr? Oda og jeg diskuterte hvor lavt vi var villige til g, og kom fram til at tte bjeller kan vre nok. Vi konkluderte oss ogs fram til at disse skalte bjellene kun gjelder fram til det punktet man har hoppet til sengs med fyren. Hvis ikke vil man jo etterhvert mte p bjella i toppen av kirketrnet. Den helt enorme bjella som ringer s hyt at en m ha p seg hrselsvern. Flelsesbjella. Den overstyrer alle de andre sm bjellene, og gjr at en ikke hrer noen andre toner.

Det er her en annen hypotese kommer inn. Sett at man har tolv bjeller som ringer, uler og dinger inni hodet. Man kjenner at denne fyren han er... Ja, dere skjnner tegninga. Man blir med han hjem, og mter p kirketrnklokkas store motpart. N mener jeg den helt enorme hnda som holder rundt bjella og stopper ringingen. Skuffelsen nr man innser at her er det ikke noe hente. Hnden holder rundt bjella i all framtid, og hver gang man tenker p fyren hrer man bare stillhet. Ingen bjellelyd.

Det er derfor vi mener at disse bjellene kun gjelder fram til det punktet der man gjr det. Enten er det bra eller s er det drlig. Er det bra vil andre typer bjeller ringe. Med en annen toneart. Og da gjelder helt andre regler, som jeg ikke engang gidder tenke p. Hvem bryr seg?

Egentlig er det ganske fint tenke p bjeller og den flelsen en fr nr de ringer. Alt i alt kan det hende mobilen min ikke er s dum. Kanskje det faktisk m nitten bjeller til fr man kan vre sikker p at fyren er noe satse p. Kanskje disse nitten flotte bjellene er nok til at de teite bjellene med negativ toneart ikke blir hrt?

Ringa ding ding!


Etter Team Rocket

Lsvippene ble tatt av, kostymet er byttet ut med mer behageligere klr og hret er blitt vasket tre ganger. Det er noe helt eget med vaske hret og se at skummet fra shampooen blir bltt. Nydelige farger gjr selv en redusert Lotte glad. Grsdagen fest var morsom, det var i overkant mye folk her og jeg drakk kanskje litt for mye. Nr jeg tenker meg om burde jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to til fr jeg tok de tre spritgeleshotsene. Det finnes ikke en eneste celle i kroppen min som har ftt noen glede av spritgeleen. Iallefall ikke i dag.

Hret ble dessverre ikke s bltt som jeg hadde hpet, men resten av kostymet ble faktisk ganske s bra!





Dagen i dag startet med en grusom oppvkning, der jeg inns at denne dagen kom til bli fl. Bakrusfeen har ikke vrt p rommet mitt i natt og drysset antifyllesykestv p meg, for si det snn. Etter en lang dusj der jeg fortvilt forskte fjerne bl hrfarge, ventet en nydelig frokost. sitte tte stykker rundt et frokostbord og spise sammen er veldig koselig. Det er lite som smaker bedre dagen derp enn eggerre, stekt bacon, ryket laks, nystekte rundstykker og spekeskinke! Jeg hper resten av dagen blir like koselig. Faktisk hper jeg at en ridder i skinnende rustning kommer med kinamat til meg. Kanskje jeg faktisk m ringe og bestille hjemmelevering selv. Det ordner seg for snille piker.


Skurk- og superheltfest

Hvor mange bokser med sprayfarge m til for gjre Lotte blhret?

Vi skal ha skurk- og superheltparty her ikveld. Oda og jeg skal kle oss ut som Team Rocket, og vi leker ikke pokemon alts.


Typisk Lotte

Svett, rd og varm subber jeg inn i garderoben. Fttene er helt utslitte etter beinkta og jeg klarer svidt lfte de. Etter ha drukket masse vann m jeg en tur p toalettet. Dette er helt normalt, og alle personer med fungerende nyrer fler dette behovet flere ganger om dagen. Akkurat det viste seg bli et lite problem da jeg pnet dren. Der satt det visst noen p do, og de hadde glemt lse dren. Takk for det. Det er i slike situasjoner man fryser et lite yeblikk, fr man innser at en str og ser p et annet menneske i en ydmykende situasjon. "Ooops, sorry!" sa jeg rdmende og slengte igjen dren. Som om jeg ikke var knallrd i trynet fra fr av etter treningen..

Omsider var jeg klar til hente tingene mine og dra hjem. N skal det nevnes at hver gang jeg er p treningssenteret har jeg mitt "faste" skap, og i dag var frste gang dette skapet var opptatt da jeg ankom 3T. Lettere forvirret forskte jeg lokalisere hvilket skap jeg hadde brukt. Ikke klarte jeg helt huske hvordan lsen min s ut heller. Det er i slike situasjoner jeg fr panikk, og gr for det frste og beste. Jeg gikk bort til et skap jeg trodde var mitt, da lsen faktisk lignet litt p det jeg s for meg at min s ut som.

Lsen min er en liten luring. Nkkelen gr inn i den, men den vil ikke alltid vries rundt og lses opp. Dette har jeg blitt vant til, og bruker dermed lirke litt frem og tilbake helt fram til det gr. Denne gangen var intet unntak. Lsen ville ikke vries rundt, s jeg sto der for meg selv og bannet en liten stund. Prvde fortvilt lirke opp lsen med den ubrukelige nkkelen min. Etter mye om og men gikk det plutselig opp et lys for meg. Jeg stoppet opp og s meg rundt.

"Hva i svarte?!" tenkte jeg. Det var da ikke her jeg hadde skap? Eller...? Plutselig inns jeg at skapet mitt faktisk var flere rader unna..

Man kan si det slik at hvis jeg ikke var rd i ansiktet etter treningen eller etter den lille dohendelsen, s ble jeg det iallefall da! Hadde jeg vrt alene i garderoben hadde det vrt sre vel, og jeg hadde ikke brydd meg stort. Dessverre, og typisk nok, for min del var det mange folk der. De s p meg, og de s at jeg dreit p leggen. Heldigvis ikke bokstavelig, for DA hadde jeg blitt flau da.

Spk til side, heretter skal jeg forske memorere hvilket skap jeg bruker.


Lotte, lettere forvirret, men likefullt glad!


Framtids-Lotte

Da jeg s p kalenderen i sted flte jeg et stikk av medflelse for framtids-Lotte. Ohoy, som hun kommer til ha det flt de neste tre ukene! Det stikker nesten litt i hjertet mitt nr jeg tenker p den stakkars jenta. Hun kommer til mtte jobbe seg ihjel p skolearbeid, bare fordi fortids- og ntids-Lotte har valgt utfre skippertaksmetoden. Og dette i et fag som teller like mye studiepoeng som bacheloroppgaven. Hvorfor, spr dere? Det lurer fortids-, ntids- og antakeligvis framtids-Lotte p ogs! Om nyaktig to uker skal det vre to praktiske eksamener i dette faget, samt en teoretisk eksamen. Det er tre eksamener det. I et fag noen (merk: jeg) har valgt gi faen i.

Hva forventer de av meg? Jeg har nettopp blitt singel, jeg har flyttet ut fra leiligheten vr og bor n hos ei venninne. Alle skolebker, skolepermer og andre skolesaker er pakket ned i gud-veit-hvilke-og-hvor-mange esker som str nede i et kott. De blir ikke pakket opp fr den 1 mars, og da er det kun fire dager til eksamen. Snt blir det stress av. Dessuten har jeg sluttet snuse. Jeg synes faktisk det er imponerende nok at jeg har klart mtt opp p skolen jeg, samt trene og f tid til venner og familie oppi alt dette.

I neste uke blir det full skjerpings her i grden. Det blir lange skoledager, jeg skal skaffe meg oversikt over mest mulig i faget og jeg skal ve p alt jeg er usikker p. Jeg skal iallefall ve p det jeg nesten aldri har gjort. Fle meg usikker gjr jeg jo p omtrent alt. Foruten det skal jeg lese mye teori. Nr den 1 mars kommer skal jeg flytte inn p rommet mitt, og bruke et halvt dgn p f orden der nede. Men alt dette er framtids-Lotte sitt problem. Akkurat n er det som stresser meg mest superhelt og superskurkfesten vi skal ha i helga. Jeg har ikke ftt ferdig kostymet mitt enda, og jeg har enda ikke lrt meg en av replikkene jeg skal si. Dette til Odas lille frustrasjon. Faktisk tror jeg at jeg skal ve litt p den replikken n. Blir du glad da, Oda?

Oda... Jeg synes det gjr litt vondt tenke p at Oda flytter til Island om to og en halv uke. Hun blir borte helt til sommeren, og nr hun kommer tilbake har jeg flyttet til Troms. Der blir jeg i minst ett r. Dette er ikke bare framtids-Lotte sitt problem, ntids-Lotte takler dette drlig hun ogs! Hun gruer seg masse, dette er faktisk nesten p kanten til kjrlighetssorg. Takk og lov for at internett og skype eksisterer!


NEEEEEEI!!!

Da jeg vknet i morges flte jeg meg litt slapp, trtt og meget sint. Alt var alts ved det normale. Utover dagen begynte jeg hoste. Helt ut av det bl. Deretter har det hele eskalert. Jeg hoster mye, det er helt i fra bunnen av lungene (noe som forresten er grusomt vondt, siden jeg er stl i magemusklene etter trening i gr) og n har jeg begynt fle meg drlig i kroppen ogs. Litt snrr, fryser, svetter og er fremdeles sur. Kanskje dette er en sr form for PMS?

Jeg hper det.

Hvis jeg legger meg n vil jeg kanskje vkne i morgen tidlig og fle meg helt fin. Vi begynner p skolen klokken halv tte, s hvorvidt jeg fler meg fin klokken halv sju om morran er et morsomt sprsml. Jeg hper uansett at all hoste, kroppsvondt og feberlignende oppfrsel har forsvunnet. Kanskje det finnes hp!

Hvis alt hp er ute og jeg virkelig er syk, m jeg dra inn rene og ringe blodbanken. Det er s typisk. Jeg fr gi blod maks to ganger i ret, fordi kroppen min ikke takler mer. Jeg er nylig blitt singel, s sjansen for at jeg havner i 6 mneders karantene er relativ stor. Og n nr jeg frst har ftt gitt blod, da presterer jeg bli syk dagen etter?! Jeg mener, hvorfor akkurat dagen etter?! Hvorfor ikke gi meg et hint dagen jeg ga blod? N m de faktisk KASTE blodet mitt! Jeg har ftt jernmangel uten grunn. Hva er det for noe tull da?!

Merkelig at jeg er s sint i dag alts..


Gleden

Gleden man fler nr en slenger seg ned i sofaen med et iskaldt glass vin.
Gleden av ha fri fra skole og jobb.
Gleden av spise sjokolade.
Gleden av ha gtt ned i vekt.
Gleden av f strre muskler.
Gleden av bli strket p ryggen.
Gleden av vre elsket.
Gleden av sex.
Gleden av kunne gjre hva en vil, nr en vil.

Gleden av f den jobben en har skt p.
Gleden av hre p en fin sang.
Gleden av ha nyvasket hr.
Gleden av ikke ha kviser.
Gleden av kunne sove lenge.
Gleden av ha noe se fram til.
Gleden av ikke ha p BH.
Gleden av vre lykkelig.
Gleden man fler nr man fler den bare fordi gleden i seg selv er en glede.

Dette er kanskje en blmandag, men jeg er glad. Det finnes mange gleder i livet, det gjelder bare komme p dem og huske dem. Gjenta dem for seg selv, til en selv tror p dem. Til tross for en blmandag har jeg har ftt gjort unna mye. Deriblant har jeg gitt blod. www.giblod.no folkens! Dessuten er det supertirsdag i morgen! Etter en lang skoledag fortjener vi taco til middag. Bare fordi vi kan.


Et lite mirakel

- Har du blogget i dag da, Lotte? spurte Oda
- Nei, jeg vet ikke hva jeg skal skrive..

Det ser ut til at jeg har gtt p en bloggesmell, og det brukte som regel vre helt greit. Hvis jeg ikke visste hva jeg skulle skrive tidligere, lot jeg like gjerne vre blogge. N er det dessverre andre boller og rosiner og symfonier. Jeg er midt i en bloggekonkurranse der det er om blogge hver eneste dag. Det bare skjer ikke at jeg lar Oda vinne, kun fordi jeg ikke har noe fornuftig spytte ut. rlig talt er det sjeldent noe fornuftig som blir spyttet ut av meg, det vre seg skriftlig eller muntlig.

I dag blogget Oda om hvor bakrus hun er i. Svarte, jeg skulle nske jeg var i bakrus i dag. Slik at jeg hadde hatt noe skrive om. Kanskje jeg kunne sutret litt om hvor kvalm jeg var eller hvor vondt jeg hadde i hodet. Faktum er at jeg var i knallform da jeg sto opp i morges. Okei, der var sannheten blitt litt pyntet p. Klokken var vel nrmere ett da jeg sto opp i dag, men jeg var alts i knallform. Dette til tross for at jeg ikke var i seng fr halv fire i natt, og at jeg ikke overholdt drikkeregelen som sier at en ikke skal blande ulike typer drikke. Det er et mirakel!

Jeg ser ingen annen forklaring p dette mirakelet enn at en liten magisk fe beskte meg i de sene timer, drysset litt anti-fyllesykestv p meg og lot meg vkne i tipp-topp-form. Mtte denne fantastiske feen beske meg neste helg ogs, for da blir det utkledningsfest!


Valgets kval

Det er endelig helg, og jeg kan gjre hva jeg vil i kveld. Vel, nesten alt jeg vil. Det jeg har aller mest lyst til er fylle et lekebasseng med forskjellige typer potetgull og sjokolader og bade i det. Det er da ikke et valgalternativ, men sett bort i fra det kan jeg gjre hva jeg vil. Akkurat n sitter jeg i sofaen og ser p Easy A p tv, drikker vin og nyter litt alenetid. Det er en sjelden kost etter jeg flyttet inn i kollektivet til Oda. For all del, det er kjempedeilig aldri fle meg ensom og alene, men s fantastisk deilig det er vre litt alene av og til!

N er egentlig sprsmlet om jeg skal dra ut etterp? Kanskje mte Oda og noen venninner p byen. Det innebrer dog at jeg m ordne meg. Ordne hret og sminke vekk kviser og snt, vet dere. Et evig slit. Kanskje det er like greit bli hjemme. Under kosepleddet. Med et glass vin. Det hres mye koseligere ut enn dekke til kvisen fra helvete. Jeg sverger, det ser ut som om jeg har ftt en rd skjnnhetsflekk.

Jeg har forresten ekstremt lyst p pasta med fltesaus. Eller ostesaus. Nam..

Inns nettopp at dette m vre et av de beste innleggene jeg har skrevet. Ever.


Enkelte dager

Det er enkelte dager man vkner og fler seg rvva. Uansett hva man har p seg fler man seg feit og oppblst. Hret vil ikke ligge slik det gjorde i gr. Noe er rart med ansiktet, kanskje det har forandret seg i lpet av natten. Nei, vent. Det var bare de ti tusen kvisene som fant ut at i dag var dagen poppe fram p. "Titt-tei, Lotte! "

Det er p slike dager man ikke finner noe ha p seg. Som regel bruker disse dagene vre grusomme for meg, men idag ble problemet lst. Jeg har vrt p skolen, der jeg har hatt labundervisning. Deretter dro jeg p jobb. Det vil si at jeg har hatt p meg en hvit, posete uniform i hele dag. Faktisk har jeg hatt den p meg i 12 timer. Plutselig var det ikke s stort problem vre jentete!


Til min valentine

P alle hjerters dag er jeg singel, men ikke alene. Jeg har ingen kjreste, men er ikke ensom. Jeg er nemlig s heldig at jeg har en Oda. Min egen lille valentine. Min helt spesielle, fantastiske jente.


Vi startet i samme klasse for snart tre r siden, men jeg la aldri spesielt merke til deg. Nei, n lyver jeg. Jeg la jo s klart merke til deg. Du var hun jenta som alltid gikk i skjrt, og som hadde lilla pannelugg. Etterhvert la jeg ogs merke til at du aldri hadde matchende sokker. Lite visste jeg om at vi en dag i framtiden skulle bli s gode venner.


Jeg kan ikke huske nyaktig nr og hvordan vi ble venner. Det startet nok s smtt med at vi hadde felles venner og mttes p fest. Deretter inviterte jeg deg med p eksamenslesing, og vi begynte snakke. Da du begynte snakke, da som n, s stopper du aldri. Plutselig kom det et yeblikk, et skalt moment, der det gikk opp for meg at du sa det jeg tenkte. Jeg visste med hele meg selv da at du var min bedre halvdel. Aldri kan en mann utfylle meg p samme mte som du gjr. Vi har s mange like meninger, verdier og tanker at det nesten er skremmende. Jeg trenger aldri vre redd for at noe jeg sier blir tolket feil av deg. Og hvis du mot formodning skulle tolke det feil, tar du det aldri ille opp. Du dmmer meg ikke, du lar meg vre meg og du gjr meg til en bedre versjon av meg selv. Du fr meg til trre vre meg selv. Fullt og helt.


Vi startet i det smtt med mtes, vi var i en lag-fase. Plutselig eskalerte det hele, vi gikk over i en log-fase. Vi mttes oftere og oftere, og fr jeg visste ordet av det kunne jeg finne p vre p besk hos deg i et dgn om gangen. Senga di er god vettu. I det siste har jeg bodd hos deg (jeg kommer tilbake til det om litt), og jeg tror jammen vi har begynt g over i en stasjonr-fase. Hvor ofte vi mtes og henger sammen er blitt konstant, siden vi bor sammen og gr i klasse sammen. Jeg hper bare ikke forholdet vrt gr over i neste bakteriefase nr du forsvinner til Island og jeg til Troms..

Da jeg var i en kjip fase av livet mitt, der alt s ut til falle sammen, var du der. Du stttet meg opp, oppmuntret meg og srget for at jeg holdt ut. Du brukte to kvelder av livet ditt p hjelpe meg med pakke ned livet mitt i esker, poser og sekker. Du brukte en hel dag p lfte de tunge mblene mine og de tidligere nevnte esker og poser. For en helt du var! Du lftet og bar opp lange trapper. Ikke en eneste gang hrte jeg deg klage. Ikke en eneste gang s jeg deg ha en bister mine. Istedet oppmuntret du meg og ga meg energi til fullfre den tunge oppgaven. Ikke en eneste gang trenger jeg vre redd for at du ikke stiller opp, nr du frivillig utsetter deg for slik tortur for min skyld. Jeg setter s stor pris p deg, jeg hper du vet det. Du har pnet hjemmet ditt for meg, og lar meg bo her. P rommet mitt, i senga di. Jeg er her konstant, og du har ikke klaget et eneste gang. Alt du har gjort for meg hittil i 2013 kvalifiserer seg som noe av det mest romantiske jeg har opplevd i livet mitt. Du har stilt opp p alle nskelige mter, og jeg er s enormt takknemlig. Det er ikke sjangs i havet for at jeg noen gang kan klare gjengjelde alt du har gjort for meg. Med mindre du str p dra mi om 15 r med en unge p handa, nyseparert og desperat. Det hadde vrt noe det. Da skulle jeg virkelig stilt opp! Tro du meg..

De eneste gangene jeg trenger frykte at du ikke stiller opp, er nr jeg trenger at du stiller opp til et bestemt tidspunkt. Jeg kan banne p at du kommer sent. Men det er greit, jeg kan bare tilpasse tidspunktet etter Oda-tid. Dermed kommer du til riktig tidspunkt likevel, og alt er bare fryd og gammen! Derfor tror jeg kanskje at jeg skal si at kinofilmen starter tte i kveld, og ikke i ni-tiden som jeg sa tidligere. hhhhhrm.


Den beste avgjrelsen jeg noen gang har tatt var sende deg en melding den kalde dagen for sprre om du ville vre med p eksamenslesing. Og i kveld er du min valentinedate, jeg er s glad i deg.

Var dette romantisk, enn?!


Lykke


Lykke er et glass med iskald hvitvin og nybakte sjokolademuffins. Nei, forresten Oda sier det ikke heter muffins. Det heter fondant. Uansett, s er det lykke.

Lykke er vite at jeg har langhelg n. Lykke er kunne kose meg med dette uten f skyldflelse, bare fordi jeg er jente. Jenta har tatt seg fri ikveld, slik at jeg kan vre lykkelig. Det er lykke, det!


Hypokonder, hmmmMM?

Du vet du er bioingenirstudent nr du synes det er helt naturlig ha et blodprveglass rett ved siden av skolesakene dine.

En av de store fordelene med vre bioingenirstudent er at vi kan analysere blodet vrt. Bare for f trening og erfaring, vet dere. Vi m jo lre oss ting skikkelig!


I det siste har jeg, som dere vet, slitt litt med mange blmerker. De popper opp overalt og hele tiden. Mitt nyeste merke kan observeres p venstre knoke.


Alle disse blmerkene fikk meg til undre p om noe var galt med meg. Kanskje jeg hadde litt for lite blodplater? Heldigvis kan vi sjekke dette p skolen, s jeg slapp undre lenge. Det var en blodprve og en fem minutters lang analyse p en liten, st maskin - og p magisk vis kom det svar ut! Iflge svarene den magiske maskinen ga meg, har jeg et helt normalt platetall. Forvrig er alt annet normalt ogs, her finner du ingen blodmangel! Uansett, noe er rart med meg og blodet mitt. Blmerker skal ikke dukke opp s raskt, de skal ikke vre s intense i farge og de skal ikke vare s lenge som de gjr i full fargeprakt. Jeg er litt hypokonder n. Og lager litt storm i vannglass. Det er bare snn jeg er, det er min mte f litt action i hverdagen p.


No pain, no gain

Ingen sport uten sportsskader, og dseball er intet unntak. Beina mine ser ikke ut etter onsdagens kamp. Det er nesten en uke siden og mange av blflekkene mine er faktisk lilla fremdeles. Jeg skal ikke skryte p meg at det er behagelig g rundt omkring gul og bl. Egentlig har jeg hatt litt i overkant mye blflekker i det siste, og de dukker opp helt uten grunn. Jeg m nesten f sjekket blodplatene mine.




Det er likevel verdt det ha fargerike bein, for jeg vant nemlig over Oda i dseball! Nnn n n!


Jente

At jeg er en jente er ingen hemmelighet, jeg har trossalt to pupper og heter Lotte. Likevel er det tider der jeg er for jentete. S jente at jeg blir sliten av meg selv. Stresser rundt for finne ut hva jeg skal ha p meg neste lrdag. Og nr lrdagen kommer stresser jeg med ordne hret og sminken, klrne jeg hadde valgt ut er plutselig ikke bra nok. Jeg stresser og maser i det uendelige om dette antrekket framhever drlige sider, og om jeg ser bra nok ut. Vil man egentlig noen gang fle seg bra nok? Jeg kan st p badet i flere timer og fortvilt forske f kontroll over hr, ansikt og pupper. Til ingen nytte. Jeg vil jo likevel fle meg rvva. Eneste forskjellen fra fr jeg startet med prosjekt se ok ut er at jeg fler meg rvva og er dritsur. Heldigvis er jeg ikke mer jente enn at jeg overser stemmen i hodet som sier jeg ser ut som et takras. Jeg later som ingenting. Later man som ingenting lenge nok vil man til slutt ikke merke noenting. True story.

Gutter.. Apropos det vre jente. Gutter. Hva mente han da han sa det? Hvorfor sa han det? Hvorfor ser han snn p meg? Skjnner han at jeg ser p han? Skjnner han at jeg vil ha ham? Ser jeg teit ut hvis jeg str snn? Synes han jeg er teit? Hres jeg helt idiotisk ut hvis jeg sier dette? nei, n synes han sikkert jeg er kjemperar. Tankene vil ingen ende ta. Det er som hre p en trist plate med hakk i, som gr p repeat. Enkelte mannfolk hadde blitt livredd hvis de hadde tatt seg en liten mneskinnstur inni hodet mitt. For nr jeg ikke tenker slike tanker, bruker jeg stort sett tiden p kle av dem. Inni hodet mitt. Jepp, det gjr jeg. En av mine favoritthobbyer.

Jeg skal ikke g inn p alt som er negativt med vre jente. Lista er jo lang. Menssmerter, PMS, mme bryster, skjeve bryster, fdsel, strekkmerker, kroppspress, likestilling og s videre og s videre og s videre. Jeg har ikke tall p hvor mange kvelder jeg har brukt foran speilet i bare undertyet. Holdt inn magen alt jeg har klart, dratt tak i magefettet og... ja, enkelte ting har det kanskje best med vre usagt. Uansett, i det siste har jeg vrt veldig flink. Ikke bare har jeg sluttet med snuse, jeg har faktisk prestert et mirakel. Jeg har greid g ned noe i vekt midt opp i alt annet stress og styr. Dette skyldes trolig at jeg har sluttet spise godteri hele tiden, samt at jeg har begynt trene. Flinka!

Min strste svakhet har alltid vrt, og vil alltid vre, potetgull. Normale jenter er avhengige av sjokolade, selv foretrekker jeg fett. Masse fett. Jo mer fett, jo bedre. Fett. Fett. FETT! Her om dagen hadde jeg en pose med tortillachips. Det er ikke akkurat potetgull, men likevel. Nam. Det var lenge siden jeg hadde spist noe slikt, og jeg skulle bare spise litt. Bare fordi det var helg. Plutselig kjente jeg at noe tok over meg. Jeg var som besatt. Jenta i meg dukka opp. Jenta som spiser hele forbanna posen og deretter hater seg selv i flere dager. Da jeg hadde spist halve posen fikk jeg panikk. Jeg klarte ikke stoppe. Med mye viljestyrke brettet jeg sammen posen og kastet den til motsatt side av rommet. Det skjer jo ikke at jeg orker reise meg fra senga for hente meg mer godteri, spass lat er faktisk jeg. Det viste seg at jeg trengte kun noen minutter vekk fra posen, s forsvant suget etter mer. S enkelt. Heretter skal jeg kjre Oda-metoden oftere. Hun har det med kaste halvspiste sjokoladeplater tvers over rommet.



Djevelposen gliste til meg fra andre siden av rommet. Du vet du vil ha meg, sa han.



Det er kanskje ikke s ille vre jente likevel. Er det?


6 liter vin, kald og stiv. #denflelsen

Den flelsen...

Jeg hater misliker sterkt nr folk sier "den flelsen" om teite ting. Det irriterer vettet ut av meg. Jeg fr vondt i magen, krampe i yet og smerter i handa nr jeg hrer eller leser at folk sier det. Jvla twitter. Det var det jeg visste! Jorda kommer til g under p grunn av twitter og alle twitterzombiene som blir produsert. Zombier som gr rundt og sier: Nr man krasjer i veggen foran mange folk.. Den flelsen. Nr man ikke fr p tv'en.. Den flelsen. Nr det ikke er mer dasspapir igjen.. Den flelsen. DEN FLELSEN!

Jeg skal fortelle dere DEN FLELSEN, jeg. Nr man gr ut dra og det er hundreogspeikihjl-kuldegrader der ute. DEN FLELSEN. Nr man kommer ned til byen og innser at det er morsdag imorgen, og innser at halve trondheim har innsett det samme. DEN FLELSEN. Nr man str i kassa p polet og innser at man skal bre med seg 6 liter vin hjem. DEN FLELSEN. Nr man er p butikken med 6 liter vin og innser at man skal bre med seg alle dagligvarene hjem, i tillegg til 6 liter vin. DEN FLELSEN. Nr man str utenfor butikken og innser at det er kjempelangt til trikken, det er pisskaldt ute og man skal bre med seg 6 liter vin og dagligvarer nok til brdf en familie p sju. DEN FLELSEN.

Til gjengjeld var det veldig godt komme hjem, legge seg under varmeteppet og vite at jeg slipper reise meg p en god stund. Det er lrdag, jeg har fri og.... h, nei! Den flelsen, dere. Nr man endelig har lagt seg for slappe av og plutselig m tisse. DEN FUCKINGS FLELSEN!




Lotte 14 r. Nei, vent! 23 r..


Nr man innser at en begynner bli gammel. #denflelsen


Torturinstrument

Har dere hrt om Quiz Battle?

I det siste har jeg spilt det en del. Bde morgen, dag, kveld og natt. Skjnt, det spille det klokken tte om morgenen ikke er det smarteste gjre. Man samler ikke inn poeng ved svare feil p alt i halvsvne. For de av dere som ikke vet hva Quiz Battle er, s kan jeg si at det er en mobilapp der man spiller mot venner eller ukjente. Man spiller hver sin runde, og fr fem sprsml hver runde. Hvert sprsml har fire svaralternativer, og man har s og s lang tid p seg til svare. Det finnes mange ulike kategorier, og det er om f mest poeng. Skjnner dere tegninga?

I morges svarte jeg i halvrska. Klokken var tte, jeg var supertrtt og klarte s vidt holde ynene oppe. Langt mindre tenke. Et sprsml jeg fikk var: En musikkgruppe har oppkalt seg etter et torturinstrument, hva heter de? Da jeg s gjennom svaralternativene ble jeg litt forvirret, for det frste torturinstrumentet jeg tenkte p sto ikke der! Jeg kunne ikke se svaralternativet vekkerklokke noe sted jeg?! Skjnte ingenting... Hva skjer med verden nr Illustrert Vitenskap er s p brtur liksom??

Det var meningen jeg skulle ta trikken som gikk 8.28, men det skjedde ikke. Dermed mtte jeg ta trikken 8.43. Klokken 8.37 sto jeg opp og kjrte en Lotte spesial. Klokken 8.44 sto jeg p trikkeholdeplassen og s p at trikken kom, takk og lov, ett minutt for sent. Ikke s jeg ut som et takras heller. Lotte spesial er ren magi! SuperLotte strikes again!


Jobb??

Jeg satt p et grupperom og jobbet med gruppearbeid tidligere i dag da jeg mottok en gledelig telefonsamtale. Om jeg ikke var ukonsentrert med skolearbeidet fram til da, ble jeg det iallefall etter den telefonsamtalen. Dette til stor frustrasjon fra gruppen min, som fortvilt forskte bli ferdig med foredraget i dag. Vi skal nemlig framfre p mandagen, og ingenting er klart. M faktisk mte p skolen i morgen tidlig, bare fordi vi ikke ble ferdige i dag. Jeg beklager s mye at jeg ikke var stort til hjelp i dag.

Telefonsamtalen? Hva den handlet om? Jeg kan si sppas at jeg har ftt et jobbtilbud oppi Troms, og jeg fler ikke at jeg kan si nei til denne sjansen. Ikke bare er det innenfor det faget jeg er interessert i, men klassevenninnen min har ogs ftt tilbud om jobb. Man sier ikke nei til en slik sjanse! Det er ikke bare snakk om en sommerjobb, det er snakk om et helt rs vikariat og jeg er s utrolig glad!

Det er snn ekte glede fles! Som en varm klump i magen, som bare vokser og vokser. Kiler p innsiden av magen. Sprer seg i hele kroppen. Det er ekte glede! Jeg er s glad!

Dessverre er et lite skr i gleden at mormor er blitt drligere igjen. Kolsen.. Lite gy. Det er ikke vits i at jeg tenker p det negative, br heller fokusere p det positive. Jeg kan uansett ikke gjre noe for verken mormor eller morfar.

Jaja...

har ftt m tilbud om jobb, !!


Det skal gjre vondt

spille dseball er ingen pysesport.
Ftter og legger er hovne og bl,
nesten umulig g p!
Det spiller ingen rolle,
for Oda kan bare ta seg en bolle.
Jeg vant nok en gang,
lyden av dseballen som traff stolpen var en herlig klang!

Vi blir s varme
Vi blir s svette
Vi blir s slitne
Vi ler til vi grter
Dette m vi aldri slutte spille!

Livet er herlig!

Vi har s mange fine farger p skolen! Den blfargen der begynner leggen min f. Smerte.


Bl og lilla tarmer

Farget litt tarm og nyrer p skolen idag. For det er snt som vi gjr. Vi bioingenirstudenter.


Stiv og bl

Jeg m ha brukt noen muskler som har vrt godt gjemt fram til igr da jeg sto p ski alts. Det er ikke fysisk mulig bli s stiv og stl som jeg har blitt n. Jeg har ftt trent opp lrene nok til at de ikke skal d p seg med en gang jeg trener. Jeg mener... En tur p ski! Hallo! Skam over lrene mine.

Og mens jeg klager over min egen ubrukelige kropp, kan jeg nevne de elendige trombocyttene mine. Dere normale folk kaller dem gjerne for blodplater. Det er de sm dingsene som sirkulerer rundt i blodet og srger for at bldninger blir stoppet. Mine trombocytter fungerer ikke bra nok. Jeg har fremdeles mange stygge blmerker fra sist helg, da jeg flyttet. Lrene mine ser ikke ut. N som blmerkene endelig har begynt bli litt gulaktige, som er et tegn p at de har tenkt forsvinne, s presterer jeg g p snrra p ski. Tadda! Plutselig poppet det opp noen nye, fine og bl flekker p lrene mine. Farger gir s mye glede i hverdagen, ikke sant?

Uansett, det er kjekt vite at blodplatene mine fungerer bra nok til at jeg ikke blr ihjel. Det er ogs kjekt vite at musklene mine vil la seg trenes opp. For bygge muskler m man drepe muskler. Merkelige greier.

P laben er det meningen vi skal samle hret i strikk. Hvis en ikke har strikk, m man improvisere. Engangshansker kan brukes til s mangt!


SKITur og dseball

Jeg str i toppen av bakken og ser ned. Bakken har ingen ende. Den starter i et stup og varer til det uendelige. Ikke ser jeg noe skispor der heller, s her m man stole p seg selv. Jeg stoler ikke p meg selv. Jeg kjenner kaldsvetten piple nedover ryggen, pulsen ker og det svartner for ynene. I det fjerne kan jeg hre en stemme som sier at jeg bare skal hive meg utfor. Det gr bra. Det verste som kan skje er at jeg faller, og det gr ogs bra. Jeg tror ikke p ham. Barndomsminner flasher foran ynene mine som en grusom skrekkfilm. Trer, smerte og redsel. Det er alt jeg forbinder med st p ski i bratte nedoverbakker. Okei. Jeg trekker pusten dypt og setter utfor.


Jeg startet dagen klokken elleve med smil og sang. Det drikke masse vann nr man er ute m vre noe av det smarteste jeg har gjort p lenge. Det skvulpet i magen og jeg mtte p do konstant, men det var verdt det! Klokken kvart over ett var jeg p vei til rets store utfordring. Skitur. SKITur. Det var litt av en gjeng vi hadde klart skrape sammen. En sportsgaling, en som hater ski og tre nerder.

Skilypa var full av bakker. Og skal jeg fortelle dere en hemmelighet? De oppoverbakkene jeg pustet og peset meg oppover, var p magisk vis gjort om til bratte nedoverbakker da jeg skulle tilbake igjen. En ting skal jeg ha, mulig jeg hater g p ski og mulig jeg er livredd for nedoverbakker - men gleden har jeg! Jeg gledet meg oppriktig til g p ski i morges, og jeg koste meg oppriktig. Mest p grunn av selskapet da, og fordi jeg visste at dette var siste gang p fire mneder jeg fr vre med venninna mi. Hun reiser nemlig til Brasil for g p skole. Det var kaldt og det var slitsomt, men jeg kan skryte p meg ha gtt p ski. Ikke verst det! Som belnning fikk jeg faktisk en cola (okei, jeg fikk den ikke. Jeg skal gi han penger for den neste gang jeg mter han) og grillet plse!


Jeg klarte meg helt til slutten. Da var jeg sliten, jeg var kald og hret hadde ftt rimfrost p seg. Bakken var lang, den var bratt og den var som en fuckings kulelype. Det var intet skispor, jeg mtte stole p egne plogeferdigheter. Nevnte ferdigheter har aldri, og vil nok aldri, eksistere. Det gikk ganske greit i starten, da hadde jeg en viss kontroll. Plutselig gikk det raskere og raskere, jeg klarte ikke tenke, mtte bare holde balansen. Jeg har da aldri hatt balanse, s det var over fr jeg rakk forske. Jeg fly framover og gikk p snrra. 10 poeng for stil! Flaks at det var i den siste bakken jeg falt, s slapp jeg miste motet tidligere. Kald og forsltt, men like fullt blid, dro jeg hjem.

Etter en varm og lang dusj flte jeg meg som ny. Humret var fremdeles p topp. Hva skjer med det egentlig? Skulle tro jeg gr p lykkepiller, s glad som jeg har vrt de siste dagene. Skulle nesten tro jeg var forelska. Har alle symptomene p det, sett bort i fra at jeg ikke er forelsket da. Distre, glad, kiler i magen, hele verden er fantastisk og det er nesten like fr jeg ser rosa elefanter. Oda derimot, var ikke like fin i farta i dag. Hun har nemlig sittet inne og vrt i bakrus, s vi fant ut at vi skulle aktivere oss litt.

La meg presentere: Dseball!





Vi ommblerte hele stua for lage en bane, og spilte til svetten rant. Mye latter, mye smerter i trne og mange ml senere har vi endelig satt oss til ro i sofaen for se film. Jeg er s glad! Neste uke kan bare komme, jeg lper den i mte med pne armer. Mon tro hvilke fantastiske opplevelser neste uke vil bringe!

Jeg er s glad at jeg nesten blir kvalm av meg selv.


Jadda..

Jeg kom nettopp hjem fra fest. Dumt nok rakk jeg aldri innom bursdagsfesten til marimus da. Det irriterer meg litt nr planer gr til langt-nedi-der.

N m jeg nesten legge meg, for jeg skal nemlig st opp om fem timer. For jeg er en snnen luring jeg. Har prestert love at jeg skal g p ski imorgen. I bakrus. P ski. Og jeg liker ikke engang g p ski!

Tro det eller ei, men jeg lovte faktisk dette i edru tilstand. Flaks at jeg har drikket nok vann til at det er sjanser for at bakrusen uteblir. Vr s snill.

Edit: N er klokken halv tolv dagen derp, og jeg er vken. Formen er fin, sola skinner og humret er p topp! Fr dessverre ikke tak i venninnen min som jeg skal lne ski av, s n begynner jeg bli litt vinglete. Skal, skal ikke g p ski?


Ingen smell idag!

Da jeg skulle ta med meg drikke til vors idag, ble jeg stoppet av min kjre Oda. Ikke sjangs i havet at jeg skulle f ta med meg en hel hvitvinsdunk! Derfor tok jeg med meg drikke p flaske.

Bare for gjre Oda glad drikker jeg vann ved siden av. Et glass vin og et glass vann, deretter et glass vann og s et glass vin. Snn gjr man det.

For det kommer en dag imorgen.


Never ending story

Ikea.. Ja, ikea dere. Man gr inn og kommer aldri ut igjen. Hvis man frst kommer ut, ser en ut som et pakkesel. Man gr og gr, og kommer aldri til kassen. For hvert skritt en gr, kommer det p magisk vis flere og flere varer oppi handlevognen. Hvis uhellet skulle vre ute, og en ikke finner utgangen, slipper man frykte at sultedden kommer. Ikea har nemlig en restaurant. De er kjekke snn sett.


Idag var jeg, som dere sikkert har forsttt, p ikea. Etter jeg flyttet ut fra leiligheten til Joakim og meg, trenger jeg en god del. Ikea har jo alt, s derfor dro vi dit. Jeg kjpte det meste jeg trengte og det var tuuuungt bre. Faktisk var det s tungt, og vret ute s ekkelt, at vi tok taxi hjem. For det kan vi gjre nemlig, vi har jo rvva full av penger.


Jeg sverger, det s ut som det jeg hadde kjpt var masse, men da jeg la alt utover gulvet var det plutselig ikke s mye likevel.



RSS 0.91