Tar utfordring p strak arm

Aleksandra har utfordret meg, og jeg tar utfordringen p strak hnd - for en gangs skyld. N fr dere en liten sjanse til kjenne meg bedre. Det er jeg 100% sikker p at dere vil. Ingen tvil om det, nei.

Reglene er:
-Link til den som ga deg awarden
-Besvar sprsmlene
-Gi prisen videre til 10 bloggere

1. Hvis du mtte hre p en spesiell lyd hver eneste dag resten av livet ditt, hvilken lyd skulle det vre?

Blger. Jeg liker lyden av blger som slr mot stranden. Hadde jeg ikke vrt livredd for havdraugen, hadde jeg garantert flyttet til et sted nrt havet nr jeg blir stor.



2. Hva vil du helst kunne? Fly eller bli usynlig?

Fly. Jeg hadde spart masse ved fly til skolen om morgenene. Jeg hadde ogs sluppet plagsomme medpassasjerer, som stinker og brker og irriterer meg grenselst. Jeg liker ikke mte folk om morgenen.


3. Hvis du fikk 1 million som du mtte bruke opp p 3 dager, hva ville du kjpt? Du har allerede gitt 10 millioner til veldedighet, s du kan ikke svare det.

Jeg hadde kjpt meg et sted og bo. Og kanskje noe nytt underty.


4. Hvem ville du ha invitert p middag av Hitler og Stalin? Hva ville du ha servert den slemme gjesten din?

Jeg hadde nok bedt Hitler. Det hadde vrt litt av en middagsdate. Jeg tror ikke det hadde blitt s masse prating, da jeg kun kan noen f ting p tysk. Det hadde nok blitt mersom; Hei, jeg heter Lotte. Jeg er 20 r gammel. Jeg bor i Trondheim. Aaah ja, Schlafse meine Schnabel sehr gut! Hadde han kunnet snakket engelsk, hadde jeg trolig snakket litt med han om hvorfor han gjorde alt han gjorde. Og s hadde jeg ppekt at han ikke s s veldig arisk ut.
Han hadde blitt servert pasta med svinekjtt i hjemmelaget fltesaus. Med masse hvitlk.


5. Hvis du kunne spilt i en film, hva skulle filmen handlet om? Eller.. Hvis det skulle bli laget en film om livet ditt, hvem skulle ha spilt deg?

Hadde det blitt laget en film om livet mitt hadde Renee Zellweger spilt meg. Hun passer veldig fint inn i rollen som Lotte, den tafatte jenta som alltid sier dumme ting. Selve handlingen i filmen hadde nok ikke vrt spesielt spennende. Lotte sover drlig og fr kun tre timer med svn. Lotte str opp tidlig og drar til skolen. Lotte sitter p bussen og ser sur ut. Lotte sitter p skolen og sier dumme ting. Lotte tar bussen hjem. Lotte kler av seg og setter seg i senga med pc'n. Lotte bruker flere timer p spille teite dataspill, mens hun febrilsk forsker f motivasjon til gjre lekser. Lotte innser at hun er for sliten til gjre lekser. Lotte griner litt. Lotte spiser litt. Lotte smkrangler litt med Joakim, fordi han er plagsom. Lotte og Joakim ser en serie. Lotte og Joakim legger seg. Lotte har endelig helg. Lotte leser en bok og ser p film med vennene sine. Spennende!



6.
Hvis du fikk sjansen til henge rundt med Obama i Det Hvite hus og styre verden litt, hva ville du ha gjort?

Jeg hadde nok sovnet. Kjedelig lpe rundt etter en mann som er president i et land, som igjen tror de eier verden. Kanskje det hadde vrt spennende likevel, og sett hvordan de gjr det. Jeg tror egentlig det er litt som i The Simpsons - the movie. At presidenten sitter i stolen sin og velger et tall mellom 1 og 5, s gjr alle de ansatte resten av jobben.


7. Hvis du mtte ha et insekt som kjledyr, hvilket insekt ville du hatt?

Maur. Da jeg var lita ville jeg ha et snn hus til masse maur. Maurfarm tror jeg det heter. Maur er kule, selv om jeg er redd for dem. Jeg hadde vrt livredd for at de skulle bryte seg ut av huset sitt og krype inn i ret mitt.


8. Hvis du mtte ha flyttet til et annet land og blitt der for alltid, hvor hadde du flyttet?

USA, nrmere bestemt Miami. Eller et annet sted i Florida. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er noe med Florida som drar meg til seg. Min strste drm er jobbe med Horatio i CSI. Det hadde vrt awesome!



9. Hvis du plutselig ble superallergisk mot nesten alle matvarer i hele verden, bortsett fra n vare som du kunne velge selv - hva ville du valgt?

Her velger jeg det samme som Aleksandra. Pasta. Jeg hadde ddd uten pasta, det er jeg sikker p.


10. Hvilken ting ville du hatt med deg hvis du strandet p en de y?

Enkelt. Bear Grylls. Det er godt mulig han er et menneske, men jeg har for lenge siden gjort han om til et sexobjekt. Et objekt. En ting. Sexobjektet Bear hadde nok bde underholdt meg og gitt meg mat. Han hadde trolig kommet til reddet livet mitt ogs. Eller reddet seg selv. Fra meg. Grrrr, Bear!



10 bloggere jeg utfordrer:

Malin
Marianne
Rebella
Trine Camilla

Jeg kommer ikke p flere i farten.


St film


Dette m vre noe av det steste jeg har sett p lenge! Jeg lurer p om de hadde en skikkelig samtale, der de faktisk skjnte hva den andre sa.


Min nemesis

De str der og stirrer p meg. Roper p meg. Frister meg. Torturerer meg. De ser s ste og uskyldige ut. Jeg vet de kan tilfredsstille meg. Jeg vet de kan gi meg et yeblikk med ubetinget lykke og kjrlighet. De er s store. Fyller hele meg. Jeg vil ha dem. Eller iallefall en av dem. Jeg kan klare meg med en av dem. Det er alltid kjekt ha en stor og god en i bakhnd.

Jeg holder snart ikke ut. Jeg vil bare smake litt. Kose meg litt. S stor og brun, og hvit innvendig. Det verker i hele kroppen min, jeg lengter snn. Jeg hater dem. Virkelig. Og jeg elsker dem. Virkelig. De vet de gjr meg vondt, og likevel str de der og ser s ste ut.


Se, der str de. De ser veldig ste ut, men egentlig er de utrolig utspekulerte. Jeg har stirret lengelsfullt p dem i fem timer. I alle de fem timene har de stirret fristende tilbake. Ved frste yekast ser de kanskje kun ut som to sjokoladeharer. Sannheten er at de er Kindersjokoladeharer. Min akilleshl. Jeg tror jeg har mtt min nemesis.


4 r, snart 26?

I det siste har jeg vrt veldig drlig p oppdatere. Hovedgrunnen har vrt at jeg ikke har hatt noen humoristisk sans de siste ukene. Det har vrt mye skole og ingenting spennende har skjedd. Nr ingenting spennende har skjedd, klarer jeg ikke skrive noe morsomt. Nr jeg ikke skriver noe morsomt er det ingen vits i skrive i det hele tatt. Derfor har jeg holdt kjeft. N har derimot Joakim sltt til igjen, og jeg kan fortelle dere om den koselige natten min.

Det var sndagskveld og jeg ville legge meg relativt tidlig, slik at jeg skulle komme meg opp i dag. Joakim derimot, han dro p bursdagsselskap og erklrte at han skulle p hardfylla. Joakim holder det han lover. Klokken to hadde jeg akkurat sovnet. Jeg vknet til av at det smalt i ytterdra. "Sikkert bare Joakim som kom hjem", tenkte jeg og snudde meg rundt for sove videre. Plutselig hrte jeg ekle brekningslyder fra toalettet. "Snart 26 r og kan ikke engang drikke", tenkte jeg og forskte stenge ut lyden. Etter en halvtime med brekningslyder orket jeg ikke mer. Jeg kledde p meg og gikk for sjekke om Joakim var dden nr.

Der l han med hodet og hendene nedi dosklen, og spydde. Med hendene nedi doen. Jeg spurte om han trengte hjelp, og fikk ikke noe svar. Akkurat da begynte jeg lure p om man kunne spy i dde. Etter mye om og men fikk jeg presset ut noen grynt av han, som jeg tolket til at det hadde blitt litt mye drikke. Man kan ikke tilby gratis shots til et blokkbarn. Blokkbarn er fattige og tar i mot alt som er gratis. Jeg hentet litt cola til den stakkars fulle karen min og da ble han plutselig emosjonell.

"Lotte..?"
"Ja, Joakim?"
".... lske d.."
"Jada, jada. Drikk cola du n"
"Kan du ordne med spybtte til m?"
"Ok"
"...du e verdens beste kjreste..."
"Mhm, vet"
".. e s fuuuull!!" P dette tidspunktet snufset han og jeg var redd for at han skulle starte og grine.

Jeg ordnet en spybtte og gjorde klar sengen til ham. Det tok meg et kvarter f han i seng. Ikke klarte han reise seg fra dassgulvet, ikke klarte han g selv og ikke klarte han sette seg i senga uten falle ned. Da han skulle kle av seg skjorten, brast nesten hjertet mitt. Herregud. Han satt i en evighet og forskte kneppe opp knappene. Jeg ville hjelpe han, men da slo han bort hendene mine og ga meg et stygt blikk. Til slutt ga han opp og begynte legge seg ned med klrne p. Det var det jeg visste. Det var ikke bortkastet g omsorgsfag p vgs, for jeg kan nemlig kle av og p folk som ligger til sengs.

Etter at jeg endelig hadde ftt av han klrne og lagt han trygt i sengen, samt reddet unna alt som eventuelt kunne blitt truffet av en spystrle eller en veltet spybtte, var jeg klar til legge meg selv igjen. Dessverre klarte jeg ikke sovne, fordi et damplokomotiv l og snorket ved siden av meg.

4 r, snart 26? Jeg blir nesten fascinert over at det gr an bli s hjelpesls. Nesten et under at han kom seg hjem. Makan.


Snn ellers kan jeg fortelle at Joakim og jeg har pratet litt sammen. Vi har funnet ut at det er p tide at vi forlater redet og flytter for oss selv. Slik det ser ut n skal vi nok leie et eller annet sted s snart sjansen byr seg. Forhpentligvis skjer det fr sommeren. Hurra!


Lotte vs. Trondheim og livet

I gr da jeg la meg var det vrvr der ute. Vel, all regnet og vinden minnet mer om hst, men snen var iallefall borte. Da jeg vknet i morges var alt hvitt der ute. Jeg burde vel egentlig skjnt allerede da at jeg burde holdt senga. Da jeg sto p kjkkenet i de tidlige morgenstundene og smurte meg brdskive (jeg liker ikke brdskive engang!), ante jeg fred og ingen fare. Det var helt stilt i leiligheten, jeg visste at alle l og sov. Plutselig s jeg en bevegelse i yekroken. Jeg snudde meg og s noe st der. Jeg klarte ikke registrere nyaktig hva det var som sto der. Min automatiske reaksjon var hyle for full hals. Jeg har en teori om at hvis jeg hyler hyt nok hvis en innbruddstyv eller et morderisk spkelse lister seg inn p meg, s vil alle andre hre meg og redde meg. S da sto jeg der da, med kjkkenkniven i hnda og hylte. Da jeg hrte en kjent stemme hyle like hyt, ble jeg helt satt ut. Der sto jammen svigermor i morgenkpa. Jeg klappet igjen og kremtet. "God morgen", sa jeg og snudde meg mot brdskivene igjen. "God morgen", mumlet hun og gjorde sitt.

Det har snart gtt en uke siden jeg blogget, og likevel har jeg ikke noe spennende fortelle. Livet mitt er like spennende som en haug med klosser. Det fles mer morsomt rive det ned enn bygge det. Ikke i form av at jeg vil skade meg selv alts, bare i form av at jeg ikke synes det er noe gy med skole. Jeg vet at det er snakk om kun tre uker til med skole, s er det ikke mer undervisning. Det er snakk om tre uker med virkelig pgangsmot for lre siste rest. Det er snakk om gi litt av meg selv for gjre det bra. St p litt for bygge livet mitt - framtiden min. Jeg gir faen. Jeg synes det er morsommere rive ned klossene.

Humret mitt har forvrig vrt like ustabilt som vret i Trondheim. Det er bde solskinn, sn, regn og vind i lpet av en dag. Jeg er ikke i tvil om at dette har pvirket synet mitt p skolearbeid. Senest i gr kveld ble det torden og lyn ogs. Ikke i Trondheim alts, men p rommet til Joakim. Jeg har konkludert meg fram til at jeg er dum som en hjernedd sau nr det gjelder matematikk og statistikk. Jeg har ogs konkludert meg fram til at kalkulatoren min tler utrolig mye. Den har blitt kastet vegg-i-mellom s ofte at den rent teoretisk burde vrt knust i tusenvis av smbiter n. Det er vel sant som mor mi sier: "ukrutt gr itj". Personlig liker jeg kalle kalkulatoren min for Satans lille hjelper. Den er her for late som om den hjelper meg, mens det den egentlig gjr er delegge livet mitt. Helt sant.

Etter ha kastet den i veggen i gr, la jeg meg i fosterstilling og grt. Lenge. Det var deilig og slippe ut flelsene. I morges vknet jeg til en helt ny vinter der ute (det er s koselig at Trondheim nekter la vren slippe til alts. Nei.) og jeg flte for legge meg i fosterstilling igjen. Det gjorde jeg ikke. Jeg er en ekte hverdagshelt og sto opp. Lotte 1, Trondheim og livet 0

Da jeg bestemte meg for droppe undervisningen og dra hjem fra skolen, var det ikke hvitt der ute. Det regnet i alle mulige retninger. Jeg sverger - p enkelte tidspunkt virket det som om det regnet oppover. Vinden, vet dere, den helvetes vinden. Innen jeg ndde fram til bussholdeplassen var jeg gjennomvt. Som en vt sau. En hjernedd, dum og vt sau. Lotte 1, Trondheim og livet 1.

Jeg lurer p hva stillinga blir i morgen og om jeg velger bygge opp klossene, i stedet for rive dem ned.


Trbbel med jura

Jeg husker da jeg var 15 r gammel og plutselig en dag oppdaget at puppene mine hadde blitt strre. Jeg ble kjempeglad. Da jeg var 17 r gammel oppdaget jeg at de hadde vokst enda mer. Jeg var strlende fornyd, og mente de faktisk var ganske store. Hurra for pupper! P bildet under ser dere forresten hvordan jeg s ut p hret da jeg var 17.



Nyttrsaften 2008 var en minnerik kveld
. Jeg skal ikke nevne stort om den natten i skrivende stund, men jeg tenkte legge ved et bilde for illustruere hvor store puppene mine var p det tidspunktet. Jeg var 19 r gammel og litt i overkant beruset. Puppene hadde ikke vokst spesielt mye siden jeg var 17 r, og jeg hadde i bunn og grunn sltt meg til ro med at dette var utstyret jeg skulle ha resten av livet.



17 mai 2009 var det ret jeg trolig brukte bunaden min for siste gang. Vi er n kommet i 2011 og puppene mine bare: "BOOM"!



7 r har gtt siden jeg satt i bila og s puppene gjenspeile seg i bilvinduet. 7 r har gtt siden jeg virkelig la merke til jentene. 5 r har gtt siden jeg slo meg til ro med at 70B var den bh-strrelsen jeg skulle bruke resten av livet. Jeg vet ikke hva om skjedde. For mye potetgull, cola og sjokolade har visst lagt seg rett p jura, og n har jeg mttet kaste alle bh-ene mine. Fine bh-er, mange av dem faktisk ganske nye. Det er penger rett ut av vinduet det, for det koster ha pupper. Puppene mine eksploderte p null komma niks, og jeg la ikke merke til det selv fr jeg en dag oppdaget at puppene hang utenfor bh-en. "Hva har skjedd her?!", tenkte jeg. Det ble ganske dyrt kjpe seg nye bh-er.

N ser det ut til at jeg m invistere i en ny bunad ogs. Jeg har hele veien vrt glad i puppene mine og vrt fornyd med at jeg har noe mer enn ei diger rvv. Selv p drlige dager der den ene tydeligvis prver alt den kan for gjre seg strre enn den andre, selv p slike dager har jeg vrt glad i dem. Det er nemlig viktig vre glad i seg selv, akkurat som en er. Selv om det innebrer at man blir skrapa blakk, fordi man har mttet g til innkjp av nytt underty for alle penga. I gr begynte jeg tvile litt. Er det egentlig s bra at puppene har vokst i fra meg?

Jeg prvde bunaden min i gr. 17 mai 2009 var som sagt sist gang jeg brukte den. Jeg elsker bunaden min. En grnn nordlandsbunad. Den er kjempefin. Jeg tenkte ha den p meg p 17 mai i r. Det blir nok ikke noe av. Det gr ikke an f igjen hektene i brystregionen, og det var da jeg s dette at det virkelig gikk opp for meg. Det er trbbel med jura. Jeg kan ha blitt s feit som bare det, bunaden fr jeg p uansett. Men jeg kan virkelig ikke g rundt p selveste nasjonaldagen til Norge med puppene hengende utenfor bunaden! Tanten min foreslo at jeg skulle prve en stram sportsbh. Kanskje den klarer presse inn jura nok til at jeg fr igjen hektene. Eventuelt gjre som Gwyneth Paltrow i Shakespeare in Love og sulle meg selv inn i noe for presse dem flate. Jeg skal prve iallefall, kanskje det blir bunad p 17 mai!

Det gikk nettopp opp for meg at jeg har klart spytte ut et helt innlegg om puppene mine, og det poenget jeg egentlig skulle fram til var at bunaden min var blitt for trang oppi. Fantastisk gjort! Hvor mange ganger har jeg egentlig sagt pupper?


Lyd, lys og lukter

De siste dagene har jeg slitt veldig mye med migrene, det har til tider vrt grusomt. Spesielt med tanke p at jeg hver eneste dag har mttet mte opp p skolen. Det sitte p skolen med migrene er egentlig ikke det verste. Det verste er ta bussen.

Nr jeg har migrene blir jeg flsom for lys, lyder og lukter. Folk rundt meg har jublet og danset rumba fordi sola har bestemt seg for varme oss litt. Jeg har gtt med hodet byd og bannet for meg selv. Det er s lenge siden jeg har sett skikkelig sol, at jeg blir helt blendet. Ikke akkurat noe man nsker med et hode som hyler av smerte, men jeg lyver hvis jeg sier at vrvret ikke har pvirket meg humrmessig. Man kan ikke klage nr sola skinner og snen smelter. I gr s jeg folk sitte og sole seg i solveggen, og det er et syn jeg ikke har sett p over et halvt r! Skarpt lys eller ikke, jeg hilser sola velkommen.

Hvor var jeg hen? Jo, bussen. Lys er ikke et problem der. Alle lydene og luktene er derimot en utfordring. Folk som snakker, hytaleren som roper ut hver bussholdeplass, unger som skriker og drer som hyler nr de pnes og lukkes. Lydene kan jeg til dels stenge ut med ipoden. Enya og Secret Garden er fin musikk hre p i slike stunder.

Hadde det bare vrt funnet opp noe slikt for nesa. Det nytter ikke puste med munnen, for da hres jeg ut som en hund p en varm sommerdag. Dessuten m jeg konsentrere meg for klare og puste med kun munnen, og konsentrasjon er ikke noe jeg er spesielt flink til. Dermed sitter jeg der da og puster inn luktene. Luktene som blir forsterket nr hodet verker.

Mannen som sitter bak meg har ikke pusset tennene p flere dager. Han er nok en liten smugdranker, ut ifra den gamle alkoholnden hans dmme. Den kjekke mannen i slutten av tjuerene, som sitter ved siden av meg har drlig mage. Han sender ut sm smygere med jevne mellomrom, og hper vel at jeg tror det er noen andre. Men jeg er ikke dum. Jeg vet at selv kjekke gutter fiser. Ungen som ligger i barnevogna si har bsjet. Den middelaldrende mannen svetter og han glemte nok ta p seg deodorant i dag. Ungjenta p bakerste rad glemte sminke seg og ordne hret. Hun fikser hret med litt hrspray (hvem gjr forresten det p bussen?!). Den eldre damen med pelskpen fra 1800-og-frys-ihjel sitter p femte rad og ser fisefin ut. Hun har hndvesken sin i fanget og sitter rett i ryggen. Trekker ikke p en mine. Hun har trolig brukt opp halve gammeldame-parfymen sin i dag. Det lukter fisefin mormor p lang vei. Da jeg gikk bak henne p vei til bussholdeplassen, kunne jeg kjenne parfymelukten hennes p fem meters avstand. Kanskje hun flte at pelskpa luktet litt for mye dyr og sprayet den med godlukt. Hvem vet?

Alt jeg vet er at folk tenker lite p hvordan de lukter p bussen. Takket vre andre har jeg blitt mer obs p min egen kroppslukt. Hvis jeg har glemt pusse tennene, passer jeg p puste med munnen godt lukket. Jeg tar aldri p meg mye parfyme, bare akkurat nok til at man kan kjenne lukta hvis man lener seg mot meg. Jeg fiser ikke. Herregud. Jeg kan godt forst at folk med for eksempel KOLS ikke kan ta bussen. Jeg som er funksjonsfrisk kveles nesten av luktene!

Uansett, jeg har som sagt slitt med migrene de siste dagene. Der har dere grunnen til at jeg har vrt fravrende. Jeg kommer plutselig tilbake. Uten migrene.


Rde striper

Jeg tok meg fri fra skolen i gr for sitte hrmodell ei venninne som hadde prve. Man skulle tro jeg fikk sove litt lengere, siden jeg ikke skulle p skolen. Det skjedde ikke. Jeg skulle nske jeg var en person som vknet om morgenen uten vre trtt og sur. Heldigvis mtte jeg ta buss i sammenlagt en time for komme meg dit, og fikk sovet ut litt p bussen. Flashback til siste ret p videregende. Da gikk jeg nemlig p den skolen hun hadde prven p. Mange herlige minner fra da jeg sovnet p bussen og folk kastet appelsinbter p meg om morgenen. Jeg kan ikke forst at de turte det med tanke p hvor sint, stygg og ekkel jeg er nr jeg er trtt. Bildet under tok jeg akkurat da jeg gjespet, og jeg har konludert meg fram til at jeg m slutte gjespe offentlig. Det er en grunn til at gjesping offentlig blir sett p som noe uhflig. Ingen ser fine ut nr de gjesper.



Venninna mi gjorde egentlig ikke noe spesielt
annerledes med hret mitt. Siden jeg har planlagt spare til lang pannelugg, fant vi ut at det var lurest bytte side jeg har skillen min p. Helt fram til jeg startet p videregende hadde jeg midtskill og lang panneluff. Det s grusomt ut. Da venninnene mine tok mot til seg og sa i fra om at jeg kanskje skulle vurdere en sideskill istedet, tok jeg sideskillen p hyre side. Jeg har i alle r siden den gang irritert meg grnn og gr over at panneluggen aldri ville ligge mot venstre. Jeg har noen ste sm kvrviller (for blande inn trndersk i et ord som sikkert ikke finnes) der, som gjorde til at panneluggen delte seg og ville ligge i forskjellige retninger.

Det tok meg og venninna mi over ett r p finne ut at vi kanskje kunne prve bytte side jeg har skillen min p. I ett r, helt siden jeg startet sitte modell for henne, har hun irritert seg over disse grusomme kvrrvillene. Jeg har irritert meg over dem i fem r. Det har aldri falt meg inn flytte skillen til den andre siden. Det er ikke naturlig for meg med forandringer, jeg er jo et vanemenneske og er veldig lite impulsiv. Skjnt nr det kommer til hr kunne jeg ikke gitt mer faen i hva folk gjr med det. Det er jo bare hr. Uansett, det viste seg at luggen legger seg naturlig den andre veien, s n har jeg byttet side jeg har sideskillen min p. Det er stort det! For meg alts. Et stort skritt for Lotte, resten av verden kunne ikke gitt mer faen.

Oppgaven p prven hennes var ikke bare klippe, det var ogs farging av hr. Jeg stiller gladelig opp nr det er snakk om gratis hrfarging. Resultatet var en litt mrkere nyanse av det jeg hadde fra fr av, samt rde striper som glir fint inn. Jeg ble ganske s fornyd. Jeg liker rde striper. Spesielt nr de er mer rdbrune og gir et fint spill i hret.





Fr- og etterbilde. Det slo meg nettopp n at jeg burde ha tatt etterbildet med en gang jeg hadde vrt hos venninna mi. Bildet ble tatt i dag, og hret er ikke akkurat noe pent i dag. Kanskje jeg tar et finere bilde nr jeg har dusjet og hret ikke er pvirket av den urolige svnen min. Mobilkameraet gir ikke akkurat rettferdighet ovenfor hret heller. Man ser iallefall at jeg har byttet side p skillen, at hret er litt kortere og man kan s vidt skimte de rde stripene.

Oi, herregud som jeg babler. Jeg har bare ligget i senga i hele dag, og formen har ikke vrt noe bra. Dessuten er jeg underernrt p sosial omgang. Jeg fr litt munndiare/skrivediare i slike stunder. Det resulterer i slike lange, kjedelige innlegg der jeg kveler dere med unyttig informasjon om sideskillen min.


Ikke noe poeng

Jeg har gtt p en liten smell igjen, og er helt utslitt p alle omrder. Det er mulig det skyldes at Joakim med 90% sikkerhet har smittet meg med snrret sitt. Dette til tross for at jeg har pakket i meg s masse c-vitaminer at jeg snart pisser appelsiner. Jeg har vondt i hele kroppen, hodet verker, musklene er stive, huden svir, jeg er slapp og er konstant trtt. Dessverre har jeg ikke tid til bli syk, s jeg mter opp p skolen og sover der i stedet.

Nr skoledagen er over sover jeg hele veien hjem. Snorker litt slik at sidemannen min p bussen kan le av meg. Nr jeg kommer hjem kler jeg av meg og legger meg i senga med pc'n. Der blir jeg helt til jeg gr og pusser tennene for ta kveld.

Med andre ord har jeg de siste kveldene kun sittet i senga med pc'n. Jeg har sett en og en halv sesong av Privat Praksis. Jeg har spilt massevis p King.com. At jeg har laget meg en bruker p King.com er forresten et klart bevis p at jeg sliter litt med spillegalskap. Dette ble bekreftet av filmen Joakim viste meg i sted. Han filmet meg mens jeg satt i senga og spilte. P filmen prvde han f kontakt med meg, alt han fikk til svar var: "Joakim, la m vr. SPILLE!". Jeg har herved ingen rett til klage p at han spiller for mye cs og wow.

Jeg hadde virkelig ikke noe poeng med dette innlegget. N skal jeg hente meg en appelsin, se mer Privat Praksis og vurdere for og i mot om jeg egentlig gidder se Paradise Hotel. Jeg tror kanskje jeg begynner bli voksen, for jeg fikk magesr av se p det i gr.

Det tikket forresten inn en grusomt stygg sms fra mormor i sted. Jeg svelgte drikken i feil hull og fikk hosteanfall, mens Joakim lo s mye at en snrrboble p strrelse med en fotball sprakk i trynet p han.
" Ei blondina traff ein neger i ein bar, tok han med hjm og sa:
- Bind m te snga gjr det som negran e bst p!
Negeren batt ho te snga, stjal tvn, videoen, stereoen og stakk ;)
"
Vel, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg vet rlig talt ikke hva som er verst av at mormor sender meg grisemeldinger eller at hun spyttet ut slike rasistiske utsagn.


Hvor rlige er dere?

Jeg har alltid trodd at mobilkameraet mitt gjr meg styggere enn jeg egentlig er, men tydeligvis er det motsatt. Hadde dere sett hvordan hret virkelig var etter at frisren tok ut hrrullene, hadde dere ikke sagt at det var pent. Det var grusomt. Jeg s ut som en blanding av en puddelrocker, mamma fra 90-tallet og Tore Strmy.

Heldigvis satt jeg bare hrmodell for en venninne som vde seg p rulle opp hr. Jeg har tidligere vurdert ta permanent, bare for prve det, men etter hropprullinga inns jeg at jeg foretrekker rett hr best. Venninna mi sa faktisk direkte til meg at jeg ikke kler krller, og hun sier slikt rett ut. Hun har forvrig bestemt at jeg skal la panneluggen gro n. Hun har nemlig en teori om at det kommer til passe meg bedre.

Hvor rlige var dere egentlig? To av ti stykker sa rett ut at jeg kler rett hr best. Fire av ti sa at det sikkert ble penere hvis hret fikk legge seg. De andre sa rett og slett at det var fint. Jeg mistenker at dere som sa det kom til legge seg egentlig syntes at jeg ikke kledde dette. Dere bare forskte pakke inn at dere ikke likte det. Har jeg rett?

Jeg gjorde dette for sjekke hvor rlige dere egentlig er. Mange velger lyve framfor vre rlig, spesielt hvis de er redd for at det kan sre. Det har jeg full forstelse for, og jeg er ikke akkurat noe bedre p det omrdet selv. Av og til er det lettere ta en liten hvit lgn, framfor risikere og sre noen. Hvis ei venninne av meg hadde brukt masse penger p noe som egentlig fikk henne til se ut som en overvektig flodhest fra verdensrommet, som hun var veldig stolt av, s vet jeg helt rlig ikke om jeg hadde turt fortelle henne sannheten. Man vil jo helst ikke sre noen man er glad i, men man vil jo heller ikke at den personen skal g rundt og se ut som noe de oppdaget og dokumenterte i Hessdalen.

Hvor rlige er dere? Hadde dere kunnet fortalt en venn at den nye buksa gir henne fire rumpeballer? N som dere vet at jeg ikke har brukt masse penger p en permanent, synes dere helt rlig at jeg kledde det? Eller synes dere jeg kler rett hr best?


Vrt hos frisren

Jeg tok meg en tur til frisren i dag. Flte at jeg trengte en forandring. Det sies at man fler seg s mye bedre etter man har gjort en liten forandring. Det er sant som de sier. Jeg har alltid hatt lyst til prve permanent, og i dag tok jeg skrittet. Alts, jeg tok ikke permanent i skrittet. Dere skjnner hva jeg mener.








Jeg er litt usikker p om jeg liker resultatet eller ikke. Frisren sa at det kommer til legge seg litt finere snart. Jeg minner litt om mamma p begynnelsen av 90-tallet egentlig. Da jeg sendte henne et bilde, sa hun at hun likte den nye hrsveisen min. Jeg tror hun lengter litt tilbake til sine beste r.

S, hva synes dere? Skal jeg beholde hret slik eller ikke? Jeg vil dere skal vre helt rlig. Hvis det ser helt grusomt ut, nsker jeg ikke at folk skal le bak ryggen min bare fordi en gjeng med blogglesere ikke hadde bein i nesa til vre rlig.


Du m bruke det som er inni firkanten her

- Du bare gjr snn og snn og snn og bla bla bla.
- ja, ehh.. H?

Jeg hadde sikkert spurt henne for femte gang om den samme tingen. Jeg hadde det litt tungt for forst hva det var hun mente. At tankene mine vandret til andre temaer hver gang hun svarte meg hjalp nok ikke p forstelsen. Jeg prvde virkelig fokusere, problemet var bare det at jeg var s fordmt sliten. Det hadde vrt en lang dag og med alt brket inne p laboratoriet hadde jeg store problemer med f med meg hva hun sa. Det var viktig at jeg fikk det med meg, siden jeg faktisk skulle skrive en obligatorisk rapport om akkurat dette.

- S hvordan vil du jeg skal skrive dette da? Jeg ser du har skrevet ned en mal p tavla, men jeg skjnner rett og slett ikke tankegangen din. Kanskje du kan utbrodere litt, slik at jeg er sikker p at jeg gjr det rett.

Det var et rlig sprsml. At hun hadde forskt forklare dette tidligere hjalp nok ikke p humret hennes. Jeg s at hun var utlmodig. Likevel ble jeg litt sjokkert over hvor sint hun ble.

- Du m bruke det som er inni den firkanten her, sa hun med hevet stemme samtidig som hun tegnet en firkant rundt hodet sitt med hendene. Deretter snudde hun p hlen og marsjerte vekk. Igjen sto jeg med et rdt og forbauset ansiktsutrykk. Litt smsjokkert. Litt fornrmet. Litt ydmyket. Og veldig sint.

Hvis hun vil at vi skal levere perfekte rapporter br hun skrive bedre maler og forklare bedre. S enkelt er det. Hvis hun ender opp med fjorten rapporter, som ikke tilfredsstiller og dermed m gjres om igjen, fr det vre hennes problem. Det er hun som fr mer arbeid med rette dem. Ikke mitt problem. Jeg har nemlig problemer med bruke det som er inni firkanten.


Det finnes barn der ute som du kan hjelpe

For en stund tilbake nevnte jeg at jeg gjerne vil dra til Afrika og jobbe som frivillig. Jeg vil s gjerne gi noe til de som trenger det mest. Det ser ikke ut til at det blir noe av dette for min del denne sommeren, da jeg er kort p bde penger og tid. En gang i lpet av livet skal jeg gjre noe aktivt for hjelpe, bare ikke i r. Det jeg derimot har store planer om gjre, er bidra med litt penger. Marimusa reiser nemlig til Sr-Afrika snart, der hun skal jobbe som frivillig p et barnehjem kalt Home of Hope.

P dette barnehjemmet bor det mishandlede og hiv-smittede barn i alderen fra 0 til 6 r. De fr en ny sjanse i livet, takket vre barnehjemmet. Dessverre har barnehjemmet drlig konomi, og det resulteter i at de sm ikke fr alt de fortjener. Bleier blir skiftet nr det er hyst ndvendig, og det kan kun brukes 6 vtservietter hver dag. 6 vtservietter p ca 30 barn. Det gjr vondt tenke p.

Mari har startet en innsamlingsaksjon, der alle som vil bidra kan donere bort litt penger. Jeg er student, og lever p lnekassa. Selv har jeg ikke rvva full av penger, men jeg skal uansett gi penger. Pengene gr til barna. Derfor oppfordrer jeg n alle dere som leser dette bidra litt dere ogs. Mlet til Mari er dra nedover neste fredag med 10 000 kr. Vil du ogs hjelpe henne med dette?

Hvor mye du eventuelt vil donere er opp til deg, de setter pris p det uansett. Tenk deg hvor lite 50 kroner er for deg, men hvor mye det er for barna p barnehjemmet. Selv skal jeg overfre 200 kroner. For min del betyr det at jeg m droppe kjpe skolemat i kantina et par dager, og det gjr meg ingenting nr jeg vet hvor mye det betyr for de sm.



Kontonummeret er: 4230 55 37890



Et bilde fra barnehjemmet


Hjelp til samle inn penger til Home of Hope
, slik at de kan kjpe inn bleier, vtservietter, hndduker, pledd og noen leker. Det finnes folk der ute som trenger hjelp, og her har du en sjanse til hjelpe noen. Du vet at pengene gr direkte til barna. De har hatt en urettferdig og fl start p livet, hjelp til med gi de en bedre hverdag.

Her finner du link til barnehjemmet: http://www.homeofhope.co.za/index.php

"Home of Hope is a very special place providing safety and carefor babies and young children until they can be placed in a suitable newhome. This is an especially rewarding project where volunteers are able to see the positive difference their caring contribution makes to the lives of some very special babies and young children. The children come fromvarying backgrounds, some abandoned in dustbins, others abused, neglected, raped or infected with HIV. Volunteers are so important to this project and will playa realpart in caring for these children."



RSS 0.91