Juksehusmor

Jeg er kanskje ikke noe husmoremne. Stvet kiler gjestene i nesa, gulvet er skittent, oppvasken hoper seg opp og gangen har blitt en uoffisiell sppelplass. Likevel merker ingen som kommer hit p besk dette. Trikset?

Hver gang jeg skal f besk gjr jeg flgende:
1. Rydde unna alt rot. Det rotet jeg ikke fr ryddet vekk, kaster jeg inn p soverommet. Ingen skal jo g inn dit uansett.

2. Alt av oppvask plasseres i oppvaskmaskinen, alt av smuler og sl vaskes raskt vekk med kjkkenkluten. Hvis jeg har tid vasker jeg kjapt over stekeplatene med snn kjkkenspray fra Jif. Da skinner den og gir en illusjon om at det er rent og ryddig her.

3. For gi inntrykk av at stua er ren, blir stuebordet vasket kjapt over.

4. Speilet p badet blir kjapt vasket med engangsklut fra Jif (Jif er min beste venn nr det kommer til husarbeid). Doen blir skrubbet ren med do-vask. Hvis vasken er veldig skitten vasker jeg den kjapt med Jif Baderomsspray. Ved gjre dette lukter badet rent, og det ser nesten rent ut.

5. Hvis noen sppelposer str ute i gangen lper jeg enten ut med dem, eller slenger dem inn p rommet til Joakim. Sistenevnte irriterer Joakim grenselst, noe som gir meg desto mer lyst til gjre det. Hvis disse sppelposene har ligget en god stund og godgjort seg, stinker det garantert dd og djevelskap i leiligheten. I ren skrekk for at dette skal vre tilfelle, lufter jeg ut og sprayer med luktfjerner. Jeg tenner ogs noe rkelselignendegreier.

6. Det siste jeg gjr er senke belysningen i stua, og tenne masse telys og kubbelys. P denne mten blir alt av stv skjult.


Om det funker? Hver gang. Ingen har kommentert at det er skittent og rotete hjemme hos meg. De skulle bare visst hvordan soverommet ser ut... Og det beste med det hele? Det tar meg maks en halvtime gjre dette.

Noe jeg dessverre ikke kan skjule, er min mangel p grnne fingre. Alle planter jeg tar i dr. I sommer da vi flyttet hit hadde svigermor kjpt en plante til meg. "Denne her er skikkelig hardfr, Lotte. Hvis du klarer ta livet av den er det et under". Vel, kjre svigermor undrenes tid er neimen ikke over!



Hvis noen har tips til hvordan jeg kan gjenopplive denne stakkarslige planten, tar jeg det i mot med et stort smil. Mot alle odds har jeg klart f liv i en annen potteplante, dere ser s vidt et av bladene dens i hyre hjrne p bildet over. I desember hang alle bladene, de var slappe og rett og slett livlse. N har de lftet seg, blitt grnnere og hardere. Jeg vet serist ikke hva jeg har gjort annerledes. Kanskje det er vren som nrmer seg, som gjr underverker?


Bildene p forrige innlegg viste forresten tarm.


Kan noen gjette hva dette er?

Som de fleste allerede vet, s studerer jeg andreret ved bioingenirutdanningen. Frsteret var grusomt, med masse uforstelig matte og kjemi. Andreret har derimot vrt helt fantastisk hittil. Det er s mye morsomt lre, og for en s enkel sjel som meg er det rene himmelriket! Jeg blir s lett fascinert av ting der andre bare tenker: "ja, er det snn den ser ut, ikke s spesielt det da". Der andre ser en haug med farger, ser jeg mange morsomme mnstre som rett og slett fascinerer meg s mye at jeg ikke kan la vre stirre p det.

I dag har vi farget vevsnitt og sett p det i mikroskop. Med vevsnitt mener jeg at de har kuttet av en bit fra et organ, for deretter snitte tynne, tynne skiver som nesten er gjennomsiktige for det blotte yet. Dette tynne snittet har blitt plassert p et objektglass, som man kan bruke til se p i mikroskop. Det blir s klart utfrt en del andre ting med vevet fr det havner p objektglasset, men det skal jeg ikke g inn p her. Poenget mitt er at hvis man skal se p det i mikroskop er det en fordel at de forskjellige typene celler vises tydelig og skiller seg fra hverandre. Derfor farger vi dem med forskjellige farger. N har det seg slik at det ene mikroskopet vrt p skolen kan ta bilder av det vi ser p, og jeg har n tenkt vise dere noen bilder.

Kan noen av dere gjette hva disse bildene viser?
Alle bildene er tatt fra samme type organ, kan noen av dere gjette hvilket organ det er snakk om?







Bildene er litt uklare, men jeg hper jeg ikke er den eneste som sitter og tenker: "Wooow, fiiine farger!"
Snn ellers kan jeg opplyse dere alle om at jeg fikk A p en eksamen jeg har stresset med i hele januar og februar. Hipphipp Hurra!


Lenge siden sist

Det var en kald lrdag i mars hun pnet ynene og tenkte: M jeg st opp n? Igjen? Jeg vil bare sove.. Hun tvang seg opp, laget seg frokost og la seg ned i sofaen. Ikke hadde hun lyst til se p tv. Ikke hadde hun lyst til se p serier. Bare tanken p vre sosial gjorde henne dyster. Det eneste hun orket var lese. S hun leste i flere timer. Hun leste helt til boken tok slutt.

En anelse skuffet og slukret vurderte hun for og i mot om ta fram en ny bok. Hun gikk for hente en ny bok samt lage seg litt middag. Ved en ren tilfeldighet snudde hun p hodet og oppdaget den ensomme pc'n. Vi er alene du og jeg, sa hun med en tom kjrlighet. Sukkende satt hun seg i sofaen og tok fram sin kjre, gamle venn. Ingenting p nettet interesserte henne lengere. Facebook gjorde henne irritert. Nettavisene gjorde henne trist. Mailen sang tom mot henne.

En plutselig lyst slo henne, og fr hun rakk tenke over det var blogg.no pnet. Skulle hun? For en merkelig flelse det var skrive et blogginnlegg etter s lang tid. Hun hadde egentlig ikke overskudd til skrive noe morsomt, hadde ingen humor i dag.

S her sitter jeg i den varme stua mi, med et deilig pledd rundt skuldrene mine. Ute blser det s ille at flaggstangen svaier faretruende. Akkurat som humret mitt. Likevel er jeg lykkelig. P en mte. Jeg tror det kommer av et annet syn p livet. Det er aldri s ille at det ikke er godt for noe. S lenge man kommer over kneika gr alt mye bedre. Ved enden av enhver bakke m det flate ut og etterhvert g oppover. I motbakker fr en trent opp kondisen. Og s videre. Dere skjnner tegninga.



RSS 0.91