Glede

Da jeg flyttet gikk alt veldig raskt. Tingene mine ble pakket ned og jeg er fremdeles ikke ferdig med pakke opp alt. I det siste har jeg lett etter favorittveska mi. Overalt. Jeg har ikke funnet den og etterhvert har den grusomme tanken sltt meg at jeg kanskje har kastet den ved et uhell. Det er en stor sjanse for at den kunne havnet i sppelposen. Dette har gjort meg veldig trist.

N nettopp tok jeg opp en svartsekk med brettspill... og vet dere hva som l oppi der? Veska mi!

Det er dette som kalles ekte glede!

Lotte, hoppende glad


Godteripress

Hvor enn jeg gr hen og hva enn jeg gjr blir jeg minnet p at det er pske, og at man skal spise godteri. Annen hver blogg jeg har lest handler om dette temaet. Butikkene holder p eksplodere av smgodt og annet pskegodt. Nettavisene er stappet fulle av reklamer for smgodt. Nettavisene skriver til og med saker om hvor man kan f kjpt billigst smgodt. Da jeg var p treningssenteret fr idag s jeg p tv'en mens jeg sto p stepmaskinen. Tror dere ikke det var reklamer for smgodt og annet pskegodt der ogs?

De gjr det virkelig ikke lett for en stakkar som forsker bli litt sunnere og slankere. Etter nyttr har jeg nesten ikke rrt godteri, potetgull eller brus. Jeg forsker s godt jeg kan holde meg unna det, og unner meg det kun i ndstilfeller. Med ndstilfelle mener jeg ekstrem bakrus eller ekstrem PMS. Hittil har det fungert kjempefint, og jeg har faktisk gtt ned en del i vekt. Tror jeg. Jeg har ikke veid meg p flere r. Men jeg kan se ut ifra klrne at jeg har gtt ned. Jeg har gtt ned to buksestrrelser.

S hvorfor gjr verden det s vanskelig for meg? Jeg vil bare vre den beste versjonen av meg selv som jeg kan. Dette innebrer dessverre at jeg ikke kan frtse i godteri. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle denne psken. Det ender nok med at jeg setter meg i en snhaug p fjellet p Rros, og spiser sn. Bare for spise noe. Jeg har bedt min kjre mor om hilse pskeharen med beskjed om at intet pskeegg er nsket her i grden. Dette hindrer dog ikke pskeharen i levere pskeegg til mine tantebarn. Oh boy, som de blir lei seg nr tante Lotte gr bananas og spiser opp alt pskegodtet deres!

Moderasjon er nok nkkelen her tror jeg. Jeg skal unne meg noe godteri i psken, men dog i sm mengder. Eventuelt jeg skal frtse helt sinnsykt en dag, slik at jeg blir s kvalm at jeg ikke fr lyst p godteri p lenge. N m jeg bare forske unng nettaviser, tv'er og butikker fram til jeg drar p hytta. Det er nemlig en stor fare for at jeg blir s oppsatt p godteri at jeg knekker sammen.

Jeg mener, jeg har lyst p solo. Og jeg liker ikke solo engang.




Lotte, pskeklar som et egg


Uproduktiv kjedespising

Jeg la meg klokken ti i gr.

Har dere smakt nok p det utsagnet n? Det var ikke det at jeg var utrolig trtt og sliten, noe jeg dog burde vrt etter en kraftig todagers. Det var heller det at jeg ikke ville vre vken mer. sove frer til at en slipper tenke, og det var nyaktig hva jeg trengte i gr. Egentlig trenger jeg det i dag ogs, men n har jeg klart holde meg vken litt lengere. Det igjen skyldes heller at jeg virkelig ikke er trtt. Jeg sto nemlig ikke opp fr klokken elleve idag, og det vil si at jeg sov i over tolv timer. Man blir da uthvilt av mindre.

Dette har vrt en uproduktiv dag. Jeg la meg igr kveld med store planer og intensjoner om bruke denne fantastiske sndagen til trene litt. Jeg sto opp, spiste frokost, s friends, lagde middag, og s mer friends. Deretter dro jeg p besk hos lillebroren min og spilte New Super Mario Bros, lagde enda en middag og spiste nevnte middag. Etter dette dro jeg hjem og s p film med hun tyske som bor her.

S. Produktiv. Dag.

Hvis alle de andre dagene av denne nesten to ukers lange pskeferien skal vre slik... s kommer jeg til vre i overkant opplada til bacheloroppgaveskriving alts. Jeg kjenner at jeg gleder meg masse til dra p hyttetur med familien. Der er det ingen pc og mobil og internett. Der er det kun familie, peiskos og bker. Jeg gleder meg. Masse.

Lotte, uproduktiv kjedespiser


Fat, single and ready to mingle

I hst snakket jeg med Oda om det vre singel, og det finne seg en fyr. Hun klaget p at det var vanskelig og skummelt. Jeg fnyste av henne og sa at den gangen jeg var singel hadde jeg intet problem med det! H! Jeg var s sikker p meg selv den gangen og hadde aldri noe problem med flrte. Det er jo bare kaste seg ut i det, man har jo ikke noe tape, sa jeg til henne. S lite jeg visste da. Jeg hadde grodd meg fast i rollen som kjreste, og klarte ikke lengere sette meg selv inn i den skremmende situasjonen det faktisk er mtte mte noen. Flrte med noen. Sjekke opp noen. Hva som helst med noen.

For to dager siden satt jeg p mormors med noen venninner, og vi diskuterte dette temaet. Det var kun en av de fem jentene rundt det bordet som sa at sjekking ikke er noe problem. Sjekking er ikke vanskelig. Det er jo bare mte en fyr og s dra p date. Det er ikke noe skummelt i det hele tatt. Hun kunne ikke helt skjnne hva problemet var. Lite vet hun om dette. Hun har hatt kjreste og samboer i sikkert seks r snart.

Etter jeg ble singel har jeg tenkt litt p kaste meg selv ut p markedet igjen. Det er skummelt alts. Jeg har mistet evnen til flrte. Jeg har vrt i forhold s lenge at jeg har blitt utrent. Samtidig har jeg et skilt i panna som sier utilgjengelig. Det er det skiltet alle jenter med kjreste har, og er egentlig mer en kroppsholdning og utstrling enn et skilt. Gutter blir ikke akkurat oppmuntret til sjekke en opp nr en unngr blikkontakt og ser uinteressert ut.Derfor jobber jeg for tiden med bygge opp egen selvtillit samt fjerne denne holdningen, og i gr klarte jeg det. Jeg fant en fyr p byen og sjekket han opp. Helt av meg selv. Dere kan tro jeg er stolt av meg selv.

Kanskje jeg ikke har mistet evnen. Kanskje jeg bare har gjemt den langt bak i hodet og m lete den fram igjen. Trke litt stv av glemte talenter. Kanskje jeg bare skal begynne kaste meg selv ut i det hele tiden, bare for finpusse litt. Det er til syvende og sist faktisk s enkelt som jeg sa til Oda for flere mneder siden. Det er bare kaste seg ut i det. Man har ikke noe tape. Man m bare innse det selv og gjre noe med det.

Lotte, kaster seg ut i det med hodet frst


Dans i sola

Jeg dro p byen i gr jeg. Skulle bare drikke litt vin. Det gjorde jeg forsvidt, en halv flaske drakk jeg. Plutselig drakk jeg l, rom & cola og tequilashots i tillegg til nevnte vin. P en torsdagskveld. Helt uplanlagt. Det er skummelt. Det verste med det hele er jo at jeg ikke tler l. Jeg fr tidenes bakrus av det. Det er som om jeg hadde styrtet en helflaske med whisky i gr, for det fr man iallefall bakrus av. l er min whisky. Mitt svake punkt.

Da jeg vknet i morges rakk jeg svidt registrere at jeg var halvdd fr jeg sovnet igjen. Mersom gikk inn i en slags bakruskoma. Klokken tolv sto jeg opp og dro inn til byen. Dere skjnner det, at det er helt tomt i bde kjkkenskap, kjleskap og fryseboks her i grden. Derfor mtte jeg faktisk flytte p droget og komme meg nedover til en butikk. Meget sliten og drlig gikk jeg skjelvende bort til trikkeholdeplassen. Sola skinte og ga meg hodepine. Det var iskaldt, jeg hadde serist s stive brystvorter at jeg fryktet de skulle delegge klrne mine. Jeg hrte p musikk og hoppet litt opp og ned for f varme i kroppen. Fr jeg ante det sto jeg plutselig der og danset. Jeg mener ikke hoppedansing, men skikkelig dansing med armer, rumpe og hele pakka. Gladmusikk gjr meg lykkelig og fr meg til danse til tross for drlig form.



S klart ringte en venninne meg da jeg satt p trikken og hun overtalte meg til bli med p kafe. Det var koselig det. Man skal passe p at man fr i seg masse vske og mat dagen derp, s jeg peiset p med mat jeg. Alt for bli kvitt bakrusen.



Man skulle tro jeg flte meg bedre etter mat og appelsinjuice. Dream on, dream on. Jeg var s svimmel at hele rommet snurret og jeg var s skjelven at jeg klarte svidt g. Likevel ble jeg med henne p shopping. Venninnepoeng til meg! Ikke bare hater jeg shopping, jeg ble med p shopping til tross for min tilstand. Meget alvorlige tilstand, om jeg fr si det selv. Det var tidspunkt der jeg fryktet at jeg skulle falle om p bakken og aldri reise meg igjen.

Etter uendelig mange timer med shopping, og handling av vin og matvarer, kom jeg meg endelig hjem. N ligger jeg i senga og skjelver s mye at pc'en rister. Jeg har den opp lrene mine. Fikk forresten en skremmende melding i sted, fra hun tyske jenta som bor her: Then I buy tequila... Excited about tonight!!Tankene mine da jeg leste den meldingen var snn cirka slik: ...tequila? ... kjre vene... gud hjelpe meg! NDE!!!!Have mercy!!!

Dette kan bli spennende.

Lotte, bakrus for alltid


Kan ikke klage

For noen uker siden spilte vi friendsspillet p en fest. Vi spilte jentene mot guttene. Taperlaget mtte lage middag for vinnerlaget, og s klart vant jentene. Vi vinner alltid. Okei, jeg kan ikke si at vi vinner alltid, men hittil har vi vunnet 100 %. Begge gangene vi har spilt spillet. Guttenes problem er at de enten undervurderer oss eller overvurderer oss. Derfor mtte de lage middag til oss.

Da jeg kom hjem svett og jvlig fra trening i gr var de i full sving ute p kjkkenet. Jeg m rlig innrmme at forventingene mine var lave, jeg hadde sett for meg f servert grandis eller nudler. Den gang ei! Det ble utrolig nok en tre retters middag, som attptil smakte nydelig!








Jeg tok ikke noe bilder av desserten. Jeg vet ikke helt hva det var for noe, men jeg tror det var en ny form for dessert. En slagsCrme brle-suppe-ting. Den smakte godt, merkelig nok.

Dette er absolutt en av fordelenemed bo i kollektiv. Det er sjeldent jeg virkelig fler meg alene og ensom. Det er s mye sosialt som skjer til enhver tid, og jeg har det s morsomt! Jeg er veldig glad for at jeg flyttet hit og har blitt kjent med s mange fantastiske folk. Det er trist tenke p at jeg til sommeren flytter herifra til pokkers i vold oppi nord.. Det er nesten slik at jeg vurderer g en master bare for vre student for evig og alltid. Hadde jeg vunnet millioner i lotto skulle jeg vrt evig student. Jeg hadde kommet til hatt s mange grader at jeg ikke hadde visst opp og ned p meg selv!

Lotte, kun student fram til sommeren


Motivasjonen p topp, eller?

Klokken ni i morges hadde jeg "skype-mte" med de to andre p bachelorgruppa vr. N har startskuddet virkelig gtt, og vi sitter hver for oss og skriver. Vi har fordelt teoridelen av bacheloroppgaven mellom oss. Heldigvis fikk jeg i oppgave skrive immunologidelen. Det er jo noe jeg faktisk kan. Iallefall mye bedre enn metodevalidering og statistikk.

Klokken kvart over ni avsluttet vi mtet, og jeg skulle begynne skrive. Jeg s p pc'en i ca. tre minutter fr jeg sukket og gikk p kjkkenet. Fant ut at n hadde jeg jo tid til lage en skikkelig god omelett! Da jeg skulle spise den inns jeg at jeg kan jo virkelig ikke spise den mens jeg stresser med skole. Snt har negativt innvirkning p fordyelsen, mener jeg. Derfor s jeg en episode av Friends. Deretter mtte jeg nesten ta oppvasken. For oppvasken kan jo ikke st p kjkkenbenken lukte. Jeg mener, hallo?! Jeg bor i et kollektiv og her vasker vi alt vrt med en gang. Trivsel og milj, vet dere folkens, trivsel og milj..

Fr jeg ante ordet av det var plutselig klokken elleve. Jeg hadde kastet bort to timer av "arbeidsdagen" p bare tull. Klokken halv tre m jeg vre ferdig, fordi da skal jeg trene. N er klokken halv tolv og jeg blogger. Det er viktig det ogs. Til mitt forsvar rakk jeg gjre flgende fr jeg begynte blogge:




Okei, n har jeg faktisk ingen flere unnskyldninger. Jeg m bare bite det i meg og pne boka. Det verste med all denne latskapen er at jeg vet hvor raskt alt kommer til g, bare jeg fr satt i gang. Frste skritt p veien er pne boka. I can do this...

3 x Lotte, lenge leve latskapen


Jente sker sjelevenn

Mot alle odds ble vi tidlig ferdige med arbeidsoppgavene vre p jobb i dag. Dette innebar noen rolige timer, og det er i slike rolige timer Hjemmet kommer godt med. N snakker jeg ikke om hjem hjemmet, men ukebladet Hjemmet. Det er et ukeblad lest av den eldre garde, og bestr for det meste av oppskrifter p sunn mat, diverse desserter og strikking. Jeg satt og bladde i det uten egentlig ense hva jeg s p.

Med ett stoppet jeg opp p en side. Jeg klarte ikke bla videre, jeg bare mtte lese alt som sto der. Jeg var kommet fram til siden med kontaktannonser. Det stakk i hjertet mitt da jeg leste om alle de litt overvektige, eldre og hyggelige damene som skte hyggelige mannfolk dele livet med. Jeg flte et ubehag da jeg leste alle annonsene fra 60 r gamle mannfolk p jakt etter en sjelevenn. Ikke fordi det er s grusomt sende inn en kontaktannonse, men jeg blir litt trist nr jeg tenker p at man kan p et tidspunkt i livet ende opp med mtte gjre det. Bare fordi man ikke finner noen p noen annen mte. Skjnt, min generasjon har jo internett. For meg fles det helt uvirkelig skulle sende inn et svar p en kontaktannonse. Helt uaktuelt.

Nesten nederst p siden sto kontaktannonsen fra ham. Jeg ble s satt ut. Mtte lese den om og om igjen. Mann, 35 r, sker en brevvenn med utsikt for et lengere vennskap. Da jeg frst leste dette syntes jeg det var litt merkelig at en mann p 35 r skulle sende inn en kontaktannonse til et ukeblad. Jeg mener, han har da vel hrt om internett? Svaret fikk jeg da jeg leste videre. Denne mannen sitter i fengsel. Han vil ha en brevvenn.

Og da tok jeg meg selv i det. Jeg satt der og stirret ned p bladet, og vurderte faktisk sende et svar til han. En stor del av meg nsket det, virkelig. Det fristet s mye. Jeg kan p ingen mte forklare hvorfor jeg flte det slik. Det eneste jeg kan si er at jeg formelig kastet bladet vekk fra meg selv, som om jeg hadde brent meg p det.

N sitter jeg her, alene og ensom i sengen, og tar meg selv i det nok en gang. Jeg klarer ikke slutte tenke p denne mannen. Hvorfor sitter han i fengsel? Er han morsom? Hva heter han? Hva gjr han til daglig nr han ikke sitter i fengsel? Kanskje han er pengeinnkrever for en skummel motorsykkelgjeng. Kanskje han er narkovrak. Kanskje han er splitter pine grn. Hva vet jeg? Jeg kommer nok aldri til finne det ut heller.

Og det er like greit, spr du meg.

Lotte, litt i overkant ensom for tiden


Lotte vs. pc

Her i huset har vi et mannfolk som alltid fikser opp i datatrbbel. Det vre seg problemer med internett eller datamaskiner. Han fikser ogs tv-problemer, og kobler om ledninger i hytt og pine. N har dette mannfolket reist p en lengere ferie. Det vil si at vi er bare kvinnfolk her, tre stykker for vre konkret. Det viste seg raskt hvem av oss som m ta seg av teknologitrbbel.

I gr kveld satt vi alle p stuen, og de holdt p med mobil og pc. Plutselig blir de begge blanke i ynene og legger i fra seg det de holder p med. "Jaja, nettet fungerer ikke". Hvem fikset problemet? Lotte. S enkelt.

Vi skulle se film her om dagen. Hvem var det som koblet om ledninger og fiklet bak tv'en? Lotte.

I helga skulle jeg formatere pc. Hvem klarte det selv? Lotte.

Alt i alt har jeg konkludert meg fram til at jeg faktisk er brukbar. Teknologi skremmer ikke meg lengere, jeg skremmer den! Likevel er det tider der jeg undres over om teknologien hater meg. Den gjr iallefall sitt beste for irritere meg. Det skal den ha.




Hva er forskjellen p en tysk og ei norsk jente?

I det siste har jeg tilbringt mye tid med ei tysk jente som bor her midlertidig. Vi snakker engelsk sammen, og det fungerer kjempebra. Egentlig er det ikke strre forskjell mellom oss enn det ville vrt mellom meg og ei norsk jente. Jeg tenker sjeldent over at hun ikke er norsk norsk. Vi liker mye av de samme tingene, vi er begge jenter og tenker som jenter. Vi snakker om det meste, og det er kjempekjekt. Likevel oppdaget jeg i natt en stor forskjell mellom oss.

Da vi dro hjem fra vors mtte vi g ned en bratt bakke. Denne bakken var ganske glatt, fordi det ikke var blitt strdd. Typisk, ikke sant? Der skulle vi g nedover i hye hler. Jeg satte p musikk p mobilen (sangen hrer dere nedenfor her) og danset nedover bakken. Jeg danset. Hoppet og snurret rundt, lo og hadde det morsomt. At det var glatt tenkte ikke jeg mye over, for jeg hadde full kontroll. Det var ikke akkurat det glatteste jeg har gtt p fr.

Etter en stund snudde jeg meg for se hvordan det gikk med henne. Hun var nesten i toppen av bakken. Klamret seg til gjerdet p siden, og gled for hvert skritt hun tok. Hun s livredd ut, og brukte uendelig lang tid p komme seg ned bakken. Da vi omsider var nederst i bakken og skulle g bortover en sti, som forvrig ikke var spesielt glatt, danset jeg bortover. Riverdance. Ja, for det er snt jeg gjr nr jeg er glad. Hun derimot, hun trippet langt i bakgrunnen, gikk meget forsiktig. Hun tok hvert skritt med stor omhu.

Da vi endelig kom oss hjem sa hun flgende:- And this is the difference between us. I'm german and can't walk down this hills, and you norwegian people are crazy! Why don't you fall?!

Vi nordmenn er vant til falle p is. Det har vi gjort siden vi var sm. Eneste forskjellen fra da til n er at vi har lrt oss balansere kroppen, slik at vi ikke faller i tide og utide. I ekstreme tilfeller bruker vi isbrodder, men stort sett klarer vi holde oss p beina. Vi kan i de fleste tilfeller forutsi hvor det vil vre glatt g, og dermed velge steder g som ikke er fullt s glatt. Dette er noe vi konstant gjr, og vi gjr det automatisk. Derfor kan vi g raskere p glatt underlag enn det for eksempel hun klarte. Hadde hun tilbringt mer tid i Trondheim hadde hun nok blitt raskere etterhvert.



Funfact:Nr vi spr en tysk person om bli med p vorspiel, og de oversetter direkte, s vil de tolke det dithen som forspill i seksuell sammenheng. Tenk p det neste gang du skal sprre en tysk jente om hun kunne tenkt seg litt vorspiel.

Lotte, Trampe p glattisen


Lrdag

Idag spiste jeg en frokost som kommer til gi meg skyldflelse i flere uker framover. Blodrene mine er trolig blitt tettet igjen av fett.

Det var verdt det da! S mye lykke en feit burger gir. Med masse bacon.


Feitdag

Jeg str foran speilet, rekker tunge til meg selv og ser generelt sint ut. Uansett hvordan jeg snur og vender p meg ser jeg helt enorm ut. Da mener jeg ikke snn enorm som jeg til vanlig er, men ti ganger strre. Buksa jeg nettopp tok p meg er blitt for stor. Den er helt nyvasket og jeg trenger nok belte. Dette betyr at jeg har gtt ned i vekt. Likevel fler jeg meg skikkelig feit. Skikkelig, skikkelig feit.

Jeg nekter tro at jeg er alene om denne flelsen. Det finnes mange kvinnfolk i verden, og jeg vedder p at de fleste skjnner hva jeg snakker om. Enkelte dager er ingenting som det br vre. Hret er feil. Ansiktet ser rart ut. Klrne sitter helt galt. Man fler seg som en stor og ekkel elefant. Man fr lyst til hyle til sitt eget speilbilde.

Det er i slike stunder det er s godt ha venninner som muntrer en opp.



Lotte, smfeit, men fremdeles gira p burger


Bli med meg overalt



Visste dere at facebook sier hallo?! hver gang man fr en notification? Det fant Oda og jeg ut isted da vi satt og skypet.

Jeg sender en stor takk til personen som fant opp skype. Tusen, tusen takk! Det gjorde s godt se og snakke med Oda igjen. Det er snt som man trenger av og til. Ikveld har jeg snakket med Oda i nesten to timer. I lpet av disse to timene har Oda vrt med meg p kjkkenet for lage kveldsmat, hun har vrt med meg p do, hun har vrt med meg p badet nr jeg har pusset tennene og hun har holdt meg generelt med selskap.



N kan jeg faktisk legge meg med et smil om munnen. Det har jeg ikke gjort p noen dager. Jeg tror faktisk jeg har funnet ut hva som skal til. En dose med Oda i ny og ne. Ikke fordi jeg er s insane forelska i henne, men fordi hun faktisk er blitt en av de f personene som muntrer meg opp. Uten engang prve. Det er en av Odas superkrefter. Superpower! Supergirl!

Lotte, endelig litt blid


Det jeg trenger

Akkurat her. Akkurat n.

Dagen har vrt dritt. Tidligere nr jeg har vrt frst tte timer p skolen, for deretter tte timer p jobb, og har vrt dausliten, s har jeg kunnet dra hjem. Med hjem mener jeg ikke stedet jeg bor. Eller bodde. Men hjemme til en armkrok som ga meg kjrlighet, trygghet og omsorg. En armkrok som fikk meg til le. Fle lykke.

I en lang periode var denne armkroken J. Det er naturlig, da han faktisk var kjresten min. Etter J tok Oda p en mte over den jobben. Og hun utfrte den ekstremt bra. S mye glede og varme man kan finne hos Oda. Det var s godt komme hjem og krype inntil henne der hun l i senga og spilte pokemon. Eller s p serier. For det er serist stort sett alt Oda gjr om dagene nr hun er hjemme.

Akkurat her. Akkurat n. S savner jeg Oda alt for mye. Det er trolig fordi jeg er helt utmattet. Jeg har ikke slappet av p tolv timer, og n la jeg meg i sengen. Jeg forsker slappe av, men det gjr vondt. Inni meg. Det jeg trenger mest akkurat n er faktisk en klem. Samt at noen sier at alt kommer til bli bra. Innen i morgen er jeg trolig i bedre humr, og jeg kan fle lykke igjen.

Det er bare det at jeg ikke fler s mye lykke for tiden. Jeg forsker bare gripe tak i hvert eneste lille yeblikk med glede, og med dem forsker jeg skape en liten ball med lykke.

En klem.


Lotte, ensom trist og skikkelig jentete


Dildo i taket

Det henger en ballong i taket etter lrdag. Den blir mindre og mindre for hver dag.
"It looks more like a dildo today than a cucumber.." sa den tyske jenta som bor her i en mned. Kunne ikke sagt det bedre selv.



Denne dagen har vrt utrolig kjedelig. Vi har mttes p skolen og planlagt bachelorperioden, samt laget en gruppekontrakt. Jeg kan fortelle mer om selve bacheloroppgaven senere en gang. Det kommer til ta litt tid, og det har jeg dessverre ikke n.

Uansett, nevnte gruppekontrakt falt ikke helt i min favr.. Jeg er som kjent et B-menneske uten like. Hadde jeg hatt et mellomnavn ville det vrt forsovelse. Helvete heller, da jeg studerte tegnsprk betydde navnetegnet mitt sovne! Dermed betyr det at jeg kommer til komme for sent til mter med gruppen. Det er bare innse det. For det vil skje.



Som dere kan se p bildet over her, som forvrig er et utsnitt fra kontrakten, s kan jeg med 95% sikkerhet si at jeg kommer til mtte be en gutt med p date innen mai. Eller lpe i underty foran en masse folk jeg ikke kjenner. Det kan faktisk skje at jeg kommer for sent mer enn 15 ganger. Og det vil bare vre min egen feil.



Jeg gikk meg forresten nesten bort i kjelleren under sykehuset idag. Alle bygningene p sykehuset er forbundet med enormt mange tunneler under bakken. Man kan komme fra det ene bygget til det andre bygget p andre siden av sykehusomrdet trrskodd ved g under bakken. Dette er selvflgelig kun for ansatte og oss studenter. Tror jeg. Primrt iallefall. Som regel er det godt skiltet hvor en skal g, for det er faktisk litt av en labyrint der nede. Idag fikk vi litt problemer, da det ikke var skiltet dit vi skulle g. Vi gikk og gikk, og fant intet skilt der det sto forsyningssenteret. Helt til vi fant dette. Det var lett se fra lang avstand uten briller. Jada.

Lotte, halvblindt B-menneske


5 ting jeg liker ved meg selv

I dag har jeg en snnen dag, der jeg ser meg i speilet og bare tenker: Oh my god.. come on! Whyyyyy?! Derfor passer det ganske fint at jeg fikk en utfordring slengt i trynet av Julie isted. Hun oppfordrer til nevne 5 ting man liker ved seg selv. Bare fordi jeg har selvtillit som er nede i kjelleren for tida, skal jeg faktisk ta det ett skritt videre. Ikke bare skal jeg nevne 5 ting ved utseendet mitt jeg liker, men ogs 5 ting ved personligheten min jeg liker. Ingen blmandag uten ta seg vann over hodet, eller?

5 ting jeg liker ved utseendet mitt:
* Leggene mine.
De har muskler de.

* Puppene mine.
De er store de.

* Rumpa mi.
Den har blitt strammet opp den.

* ynene mine.
Jeg liker at de er brune.

* Jeg liker at magen min har blitt mindre.
Trening som gir resultater, gjr en Lotte glad.

5 ting jeg liker ved personligheten min:
* Jeg blir veldig lett glad og er generelt over gjennomsnittet entusiastisk.

* Jeg sprer glede rundt meg. Forutsatt at jeg fler glede selv.

* Jeg er utadvendt og imtekommende.

* Jeg er god p planlegging.

* Jeg er ryddig.

Det er ganske rart, men jeg tror faktisk dette hjalp meg litt. Misforst meg riktig, jeg brukte faktisk tre kvarter p finne disse ti tingene. Tre kvarter. Det er ille. N skal jeg gjenta disse listene for meg selv hver gang jentehjernen tar over.

JEG ER BRA NOK! Og det er DU ogs.


Aldri mer

En jente ligger alene i sengen sin. Man kan nesten ikke se henne, hun har gjemt seg godt under alle lagene med puter og dyner og tepper. Rundt sengen ligger grdagens klr strdd og nattbordet er fullt av vannflasker. Inn gjennom sprekken mellom gardinene forsker noen stakkarslige solstrler skinne. De gir rommet en bllig og lys farge, og man kan se stvet som svever i lyset. Det er helt stille. Ingenting av dette legger jenta merke til. Hun vil ikke pne ynene.

Hvis hun pner ynene vil dagen begynne. Hun kommer til mtte kjenne p kvalmen og hodepinen. Grdagens hendelser blir tatt fram i lyset. Hun vil ikke huske. Hun vil ikke fle. Hun er helt alene og ingen kan gjre noe for ta bort all smerten hun har gjemt inne i seg.

Det starter som en vond og varm klump nede i magen. Den vokser. Trekker seg dypere inn i magen. Hun trekker pusten dypt og hurtig. Dette har hun vrt gjennom fr, hun kjenner denne flelsen inn og ut. Et ul slipper ut av munnen hennes. Et srt ul, som hres mer dyrisk ut enn menneskelig. Ut med ulet kommer trene. De strmmer nedover kinnene hennes og hun slipper ut flere ul. Hun krller seg sammen til en ball, graver ansiktet ned i puten og forsker kvele alle flelser.

Hun m fokusere. Dette har hun vrt gjennom fr. Hun har alle redskapene for takle dette. Er det noe flere r med psykolog har lrt henne, s er det hvordan man takler slike situasjoner. Hun m trekke fram alt som er positivt. Alle gode minner. Alle gode flelser. Hun hyler ned i puten n. Det nytter ikke tenke p alle de gode minner for det er det de er. Bare minner. Aldri mer skal hun f oppleve dem igjen. Aldri mer.

En stemme kjefter p henne. Skjerp deg! Ingen har ddd, du er ikke alene for alltid og alt kommer til ordne seg! Hun reiser seg sakte opp og ser ut i rommet. Ser stvet som svever i lyset. Innser at dette er en ny dag. Det er ingen bra dag. Antakeligvis kommer hun ikke til ha noen bra dager p en stund. Men det kommer til vre deler av disse dagene som er bra. Hun kommer til oppleve fine yeblikk. Selv et liv uten Oda her er et liv. Dessuten blir alle flelser blst opp til bli ti ganger verre n. Det kalles fylleangst og bakrus og gud-veit-hva. Det pleier bli snn nr man har hatt en heftig todagers, og etter man har hatt tre eksamener p en uke, og etter at man har vrt syk. Tatt i betraktning har dette faktisk vrt en grusom uke.

Hun reiser seg og klatrer ut av sengen. pner gardinene og ser ut over Trondheim som blir badet i sollys. Hun kommer til f det bra. S snart fyllesyken forlater kroppen. Heretter skal hun ikke kjre todagers hver helg. Hun skal trene oftere. Hun skal spise oftere. Hun skal ta vare p seg selv. Heretter kan det bare g en vei - oppover.



S trist

Jeg fikk aldri blogget idag, fordi jeg er s trist. Oda har reist og jeg er alene. Det er som om noen har revet ut hjertet mitt, trampet p det og kastet det inn i peisen.


Ferdig

Jeg er helt ferdig.

Det var koselig vkne opp til skinnende sol i dag. Oda sang, pratet og lo hele veien til eksamenslokalet. Det var umulig ikke bli smittet av det gode humret hennes.

Humret var ikke like bra etter eksamen, og jeg vil ikke snakke mer om det.

Humret ble ikke bedre heller da jeg inns at dette er siste kveld med Oda fr hun drar til Island. Der blir hun i fire mneder. Jeg er s lei meg. Dette blir en trist kveld. Og jeg som burde feire at jeg har tatt min forhpentligvis siste eksamen idag!


Stressmestring

Til tider kan man observere en skremmende likhet mellom Monica i friends og meg. I gr mtte jeg lese til eksamen, og jeg var s stresset. Mten jeg taklet det?

Jeg vasket hele leiligheten der jeg bor, og fikk til og med hjelp fra en av de jeg bor med! Og gudene skal vite det trengtes.. Her hadde det ikke blitt vasket p flere r tror jeg. Hybelkaninene var vokst seg s stor at stvsugeren min gikk tett. Tre ganger.

Men frykt ikke! Jeg fikk faktisk vd til eksamen, for hele tiden mens jeg svettet rundt med stvsugeren hrte Oda meg. Til og med de jeg bor med vet noe om gjrsopp, filaments sopp og anaerobe bakterier n.

Eksamen gikk helt greit. Spesielt tatt i betraktning at jeg bare fikk to timer svn i natt grunnet feber og hoste. Det er en annen historie vi tar for oss en annen dag.


Litt trst

Det ble lite svn i natt, da jeg hoster hele tiden. Hvis man plusser p litt feber og snrr midt oppi alt, s fr man litt av en fest! Jeg hadde eksamen idag, og den kunne gtt bedre. Har eksamen imorgen og p fredag ogs.

S hva gjr en nr man fler seg syk og lei? Ser p tv-serier og spiser hjemmelaget crossaint med sjokolade. Av og til er det lov. Nr man virkelig trenger det.


Kose?

Jeg er egentlig ikke noe spesielt kosete av meg. For all del, det kan vre veldig koselig ligge nr et annet menneske. Kanskje kose litt. Men jeg har mine grenser. Det er begrenset hvor lenge jeg orker kose fr jeg fler et ubehag. Dette er ikke fordi jeg synes kosing er ekkelt, men heller det faktum at jeg liker ha intimsonen min for meg selv. Av den grunnen er det ogs f folk jeg faktisk vil kose med. Slik har jeg alltid vrt, helt siden jeg var lita.

Hvorfor er det da slik at jeg helt plutselig i dag fler et ekstremt behov for kos? Jeg trenger det s enormt mye. Jeg trenger at noen ligger bak meg, holder rundt meg, stryker meg p ryggen og kysser meg i nakken. Jeg trenger at den personen forteller meg hvor bra alt skal g, at jeg ser smashing ut selv om jeg er syk og at de tre eksamene framover ikke er noe stresse over. Jeg trenger at personen forteller meg at alt kommer til ordne seg. Og at jeg fr tillatelse til lukke igjen ynene og bare nyte.

Det er typisk at nr jeg trenger kosing mest er jeg singel, syk, ekkel og jvlig. Ikke engang jeg ville koset med meg selv n. Er det lov skrive slikt p bloggen uten at det tolkes feil?

Jeg fler meg s snytt av Disney og verden. Da Tornerose sovnet kom det faktisk en prins i skinnende rustning for redde henne. Han kuttet seg gjennom uendelig mye tornekratt og drepte en drage. Bare for hennes skyld. Snehvit trengte bare late som om hun dde hun, s kom det en kjekk prins ridende og kysset henne. For ikke snakke om Askepott! Hun var skitten, hun. Bare tenk p hvor ekkelt hun mtte ha luktet. Og s kom det en prins der ogs! S hvorfor kan det ikke komme en kjekk prins n? Jeg lukter vondt, og skal snart til sovne. Vet dere, jeg tror faktisk jeg skal late som at jeg dr litt ogs jeg. Bare for ke oddsene for at det kommer en prins rennende inn dra her. Selv om jeg vet at det ikke skjer. Slikt skjer aldri. Dumme Disney som har gitt meg vrangforestillinger om livet.

Men hvis det mot alle odds skulle skje, s trenger det ikke vre en ekte prins. Jeg tror jeg hadde flt meg litt ille til mote om det stormet inn en kongelig her. P rommet mitt liksom. Snakk om service fra de kongelige! Nei, jeg hadde faktisk vrt fornyd med en mann jeg. Akkurat n hadde jeg faktisk vrt fornyd med et kvinnfolk ogs. Jeg vil bare at noen skal trste meg, kose med meg og f meg til fle meg bedre. N.


Eksamen, sa du?

Jeg begynner bli litt bekymret for meg selv. Om to dager er det eksamen, og jeg sitter her i stua med venner og koser meg med vin. Igjen.

Til mitt forsvar har jeg gjort to eksamenssett idag. Sto opp tidlig i morges gjorde jeg ogs. S noe er da gjort, n m jeg bare f kontroll over nervene mine.


Hy i hatten

Jeg var ikke spesielt hy i hatten tidligere i dag, og det er neimen ikke rart. Det vre i bakrus er p ingen mte morsomt. Dessverre er ikke bakrus noen unnskyldning for ikke utfre viktige oppgaver. Som lese til eksamen. Eller iallefall skaffe seg et system i rotet. P fredag skrev jeg ut alt av forelesninger og notater, og p lrdag mtte dette sorteres. Dette er forvrig en oppgave jeg pleier nyte, da jeg har ekstremt stort behov for fle kontroll over situasjoner. Nr jeg sorterer ting og fr et system i rotet, da fler jeg meg tilfreds. Det er frst da jeg klarer senke skuldrene. Listomanen Lotte strikes again!

Merkelig nok flte jeg ingen tilfredsstillende flelse i dag da jeg fortvilt forskte sortere alt av ark og hefter og gud-veit-hva. Jeg flte bare et ekstremt ubehag, samt at jeg hrte en stemme i hodet som halvkvalt hvisket: legg deg i senga istedet, Lotte...




I flere timer satt jeg p gulvet ifrt nattklr og sorterte ark. Jeg hullet alle ark som trengte det. Jeg sorterte dem i hauger ut ifra hvilket tema de hadde. Deretter satte jeg alt inn i en perm. Etter det mtte jeg ordne skilleark, slik at det blir mulig for meg finne igjen det jeg trenger. Til alt dette sier jeg bare en ting: takk og lov for at jeg har gulvvarme!

Da jeg omsider ble ferdig med den selvvalgte torturen hadde jeg faktisk ikke noe energi igjen til lese. S jeg gikk opp til Oda og lagde biffsnadder. S kom en kompis av han Oda bor med, s da drakk vi vin. N er klokken halv tre og jeg er fin i farten. Igjen.

Hva var det jeg sa senest i forrige innlegg? Dumme jenter lrer aldri.

Lotte, ikke hy i hatten i morgen heller


Smarte jenter drikker ikke tequila

Jeg har nok en gang fastsatt at jeg ikke er en smart jente. Dum som et brd, det er det jeg er. Jeg lrer aldri, og det eneste hpet for meg her i verden er at jeg blir mer herdet.

I neste uke har jeg eksamen p onsdag, torsdag og fredag. Denne fredagskvelden skulle jeg bare bruke til slappe litt av, siden jeg nettopp har flyttet og var sliten. Vi jentene lagde oss en god biffmiddag, og deretter skulle vi bare spille friends-spillet med noen kompiser. Drikke litt vin.

Det skjer jo aldri at jeg bare drikker litt vin. Gi meg et glass og jeg tmmer det. Gi meg nok et glass og jeg tmmer det ogs. Fortsetter man slik lenge nok ender det med at jeg synes en bytur hres fantastisk genialt ut. Vel, det er ikke det! Det er aldri en fantastisk ide. For all del, jeg hadde det morsommere enn jeg har hatt det p lenge. Da jeg kom hjem i firetiden i natt s jeg ut som en druknet katt, jeg var kald og full og trtt. Tenkte ikke s mye over hvordan jeg kom til ha det dagen derp.




I morges vknet jeg og tenkte et yeblikk p hvor fantastisk fin verden er og p hvor uendelig lykkelig jeg er for tiden. Deretter gikk det 30 sekunder og s sa det PANG. Et lyn slo ned i meg, forplantet seg dypt ned i magen slik at jeg nesten brakk meg. Et tordenbrl fra helvete dundret gjennom hodet mitt og jeg bare l i senga. Skalv, hakket tenner, hadde trer i ynene og vurderte bli kristen. Slik at jeg kan be. Som om det hadde hjulpet. Masse vin, masse rom og tequila. Det drakk jeg kvelden fr jeg skal lese til eksamen.

Dumme jenter lrer aldri!

Lotte. Trenger trstekos.


Lotte vs. teknologi

- Dere to hadde ikke holdt ut en eneste dag som dataingenir. Dere hadde kommet til krasje med veggen tre ganger om dagen. Med vilje.

Dette sa Asgeir til Oda og meg, og siktet til vr manglende tlmodighet med teknologi. Pfffft, tenkte jeg om den saken. Jeg har kanskje drlig tlmodighet, men jeg er jo ikke helt elendig med teknologi heller da. Trodde jeg.

Jeg ankom skolen i ettiden med den hensikt skrive ut en del forelesninger og notater i forbindelse med eksamen. Det hres fryktelig enkelt ut, ikke sant? Vel, slik foregikk det:

13.00 Jeg har startet PC'en, setter meg i sofaen og ser i veggen.
13.10 PC'en er endelig startet opp, n m jeg bare vente til den slutter vre treg. Dette er snakk om en liten minipc som ikke takler at noen ser p den engang.
13.15 Jeg gjr et forsk p pne en mappe.
13.17 Jeg plugger i en lader.
13.20 Mappen er pnet og jeg kan lete etter worddokumentet.
13.22 Worddokumentet er pnet. N skal jeg skrive ut.
13.27 Alt har hengt seg opp, og jeg sukker irritert for meg selv.


Svarer ikke?!

13.45 Jeg har ftt pnet en god del filer fra pc med egenskrevne notater, og sendt til utskrift. Dessuten har jeg lagt dem over p minnepenn, i tilfelle det verste skulle skje. Bedre fre var.
13.50 Jeg forsker fortvilt komme meg inn p its learning, for hente forelesninger lagt ut av lrerne.
14.10 Jeg har endelig ftt sendt mange filer til utskrift og samtidig lagret dem.
14.12 Jeg skal skrive ut fra skriveren til HiST. Ingenting er blitt sendt over. Dette fordi dumme meg ikke var logget inn p riktig nett.
14.13 Det viser seg at HiST-nettet ikke finnes lengere, kun eduroam. Jeg m gjennomg noen forandringer p pc for f skrevet ut.
14.14 Jeg innser at det gidder jeg faen ikke. Jeg kan g bort til ya helsehus og skrive ut der istedet. Slr av pc.
14.30 Pc har endelig sltt seg av, og jeg har ryddet sammen alt. Innser med ett at jeg m overfre penger til kopikortet mitt.
14.35 Pc er endelig sltt p igjen, og jeg skal logge meg inn i nettbanken.
14.40 Jeg kommer meg ikke inn i nettbank, for jeg m ha engangskode. Det fr man via mobil, som jeg formaterte sist uke.
14.45 Jeg har ringt banken og de har ordnet det slik at jeg fr tak i engangskode.
14.46 Java... Jeg har ikke nyeste versjon av Java og banken sier jeg m avinstallere den versjonen jeg har frst. Jeg forsker, men finner ingenting. Pc er treg som alltid.



14.47 Kjenner at tlmodigheten har tatt slutt. Jeg er tre sekunder fra kaste pc i veggen.
14.50 Ringer Oda med trer i ynene, ber henne om komme bort til meg.
14.55 Forsker lure pc med laste ned en oppdatering bare. Selv om jeg vet dette kommer til bite meg i rvva neste gang jeg trenger java.
15.00 Oda kommer stormende inn dren, og redder dagen. Med gi meg psykisk sttte.
15.10 Java er ferdig oppdatert og jeg kommer meg inn i nettbank og fr overfrt penger til kopikort.
15.11 Oda forteller at ya helsehus er stengt og at jeg m skrive ut fra laboratoriesenteret.
15.12 Sinneutbrudd
15.15 Rusler bort til en av pc'ene som str p laboratoriet og plugger i minnepenn.
15.30 Alle filer er pnet, sendt til utskrift og jeg str p kopirommet med Oda og venter p at det skal skrives ut.
15.35 Oda og jeg setter p en sang og danser.
15.37 En lrer str utenfor vinduet og ser inn. Hun gir oss "thumbs up!" og ler.
16.00 Alt er skrevet ut, alt er pakket sammen og jeg kan omsider dra til byen for handle..

Tre timer brukte jeg p skrive ut i underkant av 20 filer, eller deromkring. Jeg innser n at Asgeir hadde et godt poeng. Skulle jeg jobbet som dataingenir hadde jeg antakeligvis sittet og grtt i all evighet. S mye sinne jeg flte i dag! Det er sjeldent jeg blir s sint at jeg griner, men i dag pushet java meg nesten over kanten. Bare nesten. Litt mer herk og jeg hadde lpt mot veggen med hodet frst.

Lotte, mildt sagt frustrert.



RSS 0.91