Husk!! Ikke pirk av huden på fingrene!!



Neste gang jeg forteller dere at jeg skal ha eksamen, må dere huske på å minne meg på en ting. En meget viktig ting. Jeg må ta på plaster på tommelfingrene mine - og det skal være på gjennom hele eksamensperioden.

Eksamen betyr stress. Stress betyr pirking av huden på tommelfingrene. Pirking av huden på tommelfingrene betyr at det gjør vondt i ettertid, og det er stygt. At det gjør vondt i ettertid og at det er stygt betyr... vel, dere skjønner tegninga.

Etter to våkenetter og flere uker med stress er jeg endelig ferdig med eksamen. Nå kan magen roe seg ned, og huden på tommelfingrene gro ut. Ikke at magen er så urolig. Det er vel heller snakk om stressnakke, stresshodepine og stressvugging. Jeg vugger når jeg er stresset. Fram og tilbake, litt som en mentalpasient man ser i filmer. Kanskje jeg burde gå til anskaffelse av tvangstrøye og sekretær. På den måten klarer jeg sikkert ikke å pirke av huden, vugginga passer perfekt inn i bildet og jeg slipper å skrive noe selv.

Nå skal jeg endelig legge meg ned til en god natts søvn. For første gang på lenge. I armkroken til Joakim, som herved kåres til årets beste, mest omsorgsfulle og mest forståelsesfulle kjæreste (for en liten periode iallefall, vi får se hvor lenge det varer;)). Det er nok ikke så lett å ha en kjæreste som har pms-tendenser til tross for at hun ikke har pms. Det ene øyeblikket vil hun kose, det neste glefser hun fordi du sitter i veien for pcen hun bruker til å skrive eksamen på, og i øyeblikket etter griner hun fordi hun gaaarantert kommer til å stryke. Premie til Joakim er på vei!


- Har du noen uvaner?
- Hvordan er du når du er stresset?


Fem sider med bullshit og diaredritt

Hadde jeg hatt et bilde av meg selv, der man ser hvor mye jeg lider i nåværende øyeblikk, skulle jeg lagt det ut her. Slik at dere alle får se hvor forferdelig Lotte har det. Vent litt, her fant jeg et.



Jeg vet ikke om man ser at jeg har det forferdelig på bildet, eller om det bare er jeg som er forferdelig på det. Poenget er at det er 22 timer til eksamen skal leveres og jeg er faen ikke ferdig! Det jeg har skrevet er fem sider med bullshit og diaredritt. Bare tull hele greia.

Det sies at hvis man føler eksamen går dårlig, så går den som regel bra. Kan folk være så snill å holde kjeft om akkurat det? Denne eksamenen her har jeg en skikkelig bæææd feeling på, og jeg vet jeg bare kan håpe på en D. Får jeg en E så tror jeg faktisk at jeg hopper ned fra fortauskanten. Slutt å fortelle meg at jeg tar feil. Jeg vet da hva som er en bra fagtekst og ikke. Makan.

Jeg kommer til å jobbe med eksamen resten av dagen, og kommer derfor ikke til å lese andre blogger før jeg er ferdig. Beklager at jeg er dårlig på kommentarfronten for tida.

Ønsk meg lykke til videre!


Så typisk Joakim

Sist gang jeg kom hjem fra Oslo, hadde Joakim og jeg avtalt at han skulle hente meg nede på Sentralstasjonen. Han dukket ikke opp til avtalt tid. Et kvarter gikk, jeg ringte og kom rett til telefonsvareren. En halvtime etter avtalt tid så jeg han kjøre inn på området. Mobilen hans var avslått, eller noe sånt. Den gangen var jeg utslitt etter en lang busstur uten søvn, og jeg var sint og redd fordi jeg trodde han aldri kom til å dukke opp. Noe busskort eller penger til buss hadde jeg ikke.

For to dager siden avtalte vi at han skulle hente meg også denne gangen. Jeg ba han om å ha på lyden på mobilen, slik at han hørte det hvis jeg ringte - sånn just in case i tilfelle noe skjedde. Jeg ville ikke ha en reprise av sist gang.

Klokken kvart over seks våknet jeg av bussjåføren, som sa over høytaleren at bussen var kommet helt fram til Klett, og at vi kom til å være i byen klokken kvart på sju. Joakim og jeg hadde avtalt at han skulle komme kvart på 8 for å hente meg. Bussjåføren hadde visst kjørt villmann helt fra Oslo, for vi lå langt foran tidsskjemaet.

Jeg tok fram telefonen og ringte til Joakim. Telefonsvarer. Jeg ringte igjen. Og igjen. Og igjen. Og ca 21 ganger til. Ikke noe svar. Jeg sto i sentrum uten busskort eller penger, med tårer i øynene. Jeg så ut som et vandrende neddopet utedass, etter å ha sovet med sminke på ombord på bussen. Kroppen var stiv og støl, rumpa hadde sovnet, jeg var sulten og måtte pisse. Ingen Joakim.

Klokken ti over sju fikk jeg tak i han. Det var den 26 gangen jeg ringte, og jeg hadde omtrent et anfall der jeg sto. Hvordan er det mulig å ikke våkne av at telefonen ringer i ett strekk i over et kvarter?! Jeg har sikkert pådratt meg hjerte - og karsykdommer nå grunnet stress.

Nøyaktig klokken 07.24 svinset Joakim inn på Sentralstasjonen. Han gjorde det godt igjen, ved å kjøpe en cola til meg, så nå er jeg rolig.

ÅÅÅh jeg har savna Joakim, jeg. ♥


- Er det ofte at du ikke hører at telefonen ringer om du sover?

Mr. Handyman

Kristine og jeg bor på studenthjemmet der Iselin bor mens vi er i Oslo. I den korridoren rommet vårt ligger i driver de med ekstrem oppussing for tida. De borrer, river, banker og styrer. Skulle tro vi sov midt på en byggeplass. Det gjør virkelig ingenting. Visste dere at det finnes mange kjekke arbeidskarer her? Jeg har ikke sett en eneste feit og ekkel, gammel gubbe med rumpesprekk. Derimot har jeg sett kjekke karer, med muskuløse armer og deilige rumper i en sexy arbeidsbukse. Nevnte jeg at jeg er svak for karer i arbeidsklær? Mmmm, snadder til lottepotte det. (Joakim er mye mer sexy i arbeidsbukse enn de arbeidskarene, så klart!! he-heee)

I dag har jeg drukket masse vann, slik at jeg har kunnet gå på do hvert kvarter, bare for å kunne stirre på rumpa til mr.handyman. Han tror vel jeg er gravid, lider av inkontinens eller generelt har lita blære. Doturene tok slutt da jeg slapp en veldig høylydt fis ved et uhell. Veggene på dette studenthjemmet er ikke akkurat lydisolerte. Man klarer lett å høre hva personen i rommet ved siden av gjør eller sier. Temmelig sprutrød løp jeg tilbake på rommet igjen, og viste meg ikke utenfor døra før arbeidsdagen hans var over. Nå tror han vel at jeg har løpt fram og tilbake i dag fordi jeg har hatt sprutrævv. Fantastisk.

Jeg savner Joakim, jeg. Jeg slipper å finne opp unnskyldninger for å kunne se på han. Han sitter jo bare i datastolen uansett.


Stian fra paradise er snekker. Han er ikke helt min type gutt, for å si det slik Noor sa det i fjor. Likevel vedder jeg på at jeg hadde smeltet foran føttene på han om han hadde dukket opp i arbeidsklærne sine. FEED ME! (bilde fra google)


- Liker du mannfolk i arbeidsbukser?


Trøndera e knaill



Jeg fikk klager på byen i går, fordi jeg har så stygg dialekt. Han skjønte visst ikke hva jeg sa. Det kan jeg overhodet ikke forstå. Vi trøndera e knaill, heile forbanna foille gjængen! Så vet du det.

Kristine og jeg forsøkte å blande en drink i går (den heter Krista). Den smaker som peacemerke, altså den sure smågodttingen. Innholdet er litt sambucca, litt bacardi razz og en god del sprite og en liten dæsj lime. Kristine og jeg er ikke akkurat de fødte bartendere, så vårt blandingsforhold ble: mye sambucca, enda mer bacardi razz for å forsøke og fjerne sambuccasmaken og litt sprite. Da det heller ikke fungerte prøvde vi å putte i en del bringebærsaft.

Resultatet? En drink bestående av 70% alkohol og resten sprite og saft. Med andre ord dro vi på byen fin i formen. Veldig fin i formen. Faktisk så fin i formen, at jeg våknet opp med et pelsdyr liggende i fotenden av senga i morges. Ikke aner jeg hva det er, og ikke aner jeg hvordan jeg har fått tak i det. Det døde dyret som har mistet pelsen sin, aner jeg ikke hvor er. Stakkar.

Men folkens, hva skjer da? Jeg har ikke tid til å lese alle blogginnleggene dere har spyttet ut (20 stykker på et døgn? Seriøst, folkens. Dere har jo skrivediare!), men jeg vil gjerne ha en liten update. Så spytt ut her også, dere!

XOXO Lottepotte

Oslo!

Nå er jeg i Oslo, og det er fint vær. Jeg håper faen meg det pissregner i Trondheim!! Stikker snart snuten mot polet. Vi skal ut i kveld, tenkte vi. Jeg har til og med kjøpt meg ny kjole.

Bussturen i går var et helvete. Jeg brukte 9 timer på å lese 20 sider av noe eksamensteori-greier. I tillegg kom det på to personer på Lillehammer, som satte seg ved siden av Kristine og meg. Den ene jenta snakket konstant i to og en halv time. Jeg undres om hun i det hele tatt pustet. Herregud, kvinnfolk altså!

Nå er jeg, som sagt, i Oslo. Jeg deler en seng med Kristine, og..... vel, hun er ikke Joakim da. Hun vekker meg klokka 7, klokka 10 og klokka 12 for å spørre om hva klokka er og om vi kan stå opp snart. Supert.

Hvis jeg ikke oppdaterer spesielt ofte, er det fordi jeg er opptatt med alkohol og spooning med Kristine. Vi blogges!


- Har du noe utested i Oslo, du kan anbefale?


Dilemma

Jeg har et lite dilemma. I morgen reiser jeg til Oslo, og ifølge billettene er det snakk om en femdagers tur. I følge bagasjen er det snakk om en tre ukers ferie. Jeg har en koffert, en sekk og i tillegg må jeg ha en egen pose til det jeg ikke får plass i kofferten. Pakkelista mi var så lang at jeg måtte skrive på begge sidene av arket. Primadonna på tur serru.

Vel, tilbake til dilemmaet igjen. For å komme fram til bussen som går til Oslo må jeg ta en buss ned til byen. Joakim kan ikke kjøre, for han skal spille wow hele natta og trenger å sove hele morgendagen. Stakkars gutten. Iallefall, det jeg lurer på er hvilken dør jeg skal bruke når jeg skal gå ombord på bussen? Det mest normale hadde jo vært å gått inn dørene foran, men tenk om jeg setter meg fast? Det er typisk meg. Først må jeg gå inn døra med posen foran meg og sekken på ryggen, så må jeg snu meg for å få inn kofferten. Jeg kommer faktisk til å sette meg fast, jeg. Det er typisk meg.

Jeg tror jeg tar bakdørene.



I dag kom jeg forresten over min gamle hjemmeside. Jeg trodde den var slettet og lagt i glemmeboksen for flere år siden. Den gang ei. Nå aner jeg ikke hva passordet er, og jeg rødmer av tanken på at jeg har vært tretten, trang og trivelig en gang i tida. Linken får dere overhodet ikke, men dere skal få den store gleden av å se bildet som pryder forsiden.


Jeg sier ingenting. Jeg later som ingenting. Hvis jeg lukker øynene kanskje det forsvinner.


- Har du hatt en hjemmeside?


Bubble Cannon is mah life!

Jeg trodde nettopp livet mitt var over. Jeg gikk inn på siden til favorittspillet mitt, som dere forresten finner her, men så sto det at spillet var fjernet! Oh may gahd! Derfor gikk jeg til fryseren og hentet opp boksen med sjokoladeis, satte meg under dyna og spiste sjokoladeis rett fra boksen mens jeg så en episode med Charmed. Det finnes ikke en ting litt sjokoladeis ikke kan fikse!

Av gammel vane klikket jeg meg inn på siden til Bubble Cannon igjen, og plutselig var spillet der! Det var like før jeg hentet enda en boks med sjokoladeis - bare for å feire altså. Livet mitt er ikke over likevel, folkens! Hurra!

Nå er det bare to dager til jeg reiser til Oslo på en femdagers tur. Jeg gleder meg! Det skal bli godt å komme seg unna Trondheim og eksamensstress, skjønt jeg skal jo jobbe med eksamen nedi Oslo også... Isj... Det legger jo en liten demper på gleden, men jeg skal kose meg likevel. Jentetur til Oslo slår ikke feil!

Nå har jeg ikke mer tid til dere. Jeg skal nemlig spille Bubble Cannon... erhm... jobbe med eksamen.


- I hvilken by bor du?

Få krapylet ditt til å holde kjeft og sitte i ro

- Vi sier til henne at hvis hun er stille den første akten, så skal hun få massevis av godteri i pausen. I andre akt får hun lov til å bråke så mye hun vil.

Det der hørte jeg ei dame si til sin mann på søndag. Jeg var på Hallset skole og skulle se Hallset Revyen, der lillebroren min spilte. Jeg gledet meg skikkelig til å se stykket. Det er trossalt ikke hver dag man får se lillebroren sin leke superstjerne på scenen. Damen jeg nevnte satt rett bak meg, og hun hadde med seg dattera si på to år. "Hun sa vel ikke det jeg trodde hun sa?!", tenkte jeg.

Oh yes, she did.

Ungen oppførte seg nesten eksemplarisk den første akten. Hvis vi ser vekk ifra en del småsnakking. Mer kan man ikke forvente fra en to år gammel unge. Da vi kom inn i salen etter pausen satt de på plassene sine. Ungen drakk en halv flaske solo i en slurk (dæven, til og med jeg klarer ikke det!), og hun satt og knasket på godteri. Andre akt begynte, og ungen fikk mark i ræva. Hun sparket i setet mitt og hylte, grein og generelt bråkte. Moren gjorde ingenting. Hysjet ikke engang på ungen. Jeg holdt på å få nervesammenbrudd. Jeg fikk nesten ikke med meg hva som skjedde på scenen, alt jeg hørte var den jævla ungen.

Tre seter ved siden av meg satt venninna til mamma. Hun hadde med seg datteren sin på ett år. Datteren hennes begynte plutselig å hylgrine. Hva gjorde hun? Hun tok med seg ungen ut av salen, slik at ikke andre ble forstyrret.

La meg gjenta: slik at ikke andre ble forstyrret!

Det er greit at man tar med seg ungene sine på slike arrangement. Det gjør ingenting om ungene lager litt lyder, men hvis de blir en liten orkan, som forstyrrer alt og alle, ta til helvete å få ungen ut av salen! Hvis du vet at ungen din ikke klarer å være noenlunde stille i en halvtime, skaff en barnevakt og dra alene for å se stykket. Helt ærlig, jeg tror ikke en toåring får mye ut av en revy. Og hvis du likevel absolutt skal ha med krapylet, sørg for faen å holde beina til ungen din vekk fra seteryggen min! En gagball hadde kanskje vært en investering også. ;)

- Synes du småunger bør få lov til å hyle og grine under en forestilling?

Lotte 1, Lotte 2 og Lotte 3

Det hadde vært deilig med en liten ferietur nå. En tur der jeg kan slappe av og nyte livet. Nei, vent. Jeg skal jo til Oslo i helga! Da får jeg vel bare bite sammen tennene (må passe på at tunga ikke er i veien) og holde ut dette uendelige maset.

I nåværende øyeblikk har jeg to stemmer, som krangler om oppmerksomheten min, i hodet.

Lotte 1: Isj, du kan jobbe med eksamen i morgen. Legg deg ned, se litt på tv.
Lotte 2: Er du helt skutt i hodet, ditt lille troll?!
Lotte 1: Nei, bare lei.
Lotte 2: Sett i gang og jobb med eksamen, ditt drog.
Lotte 1: Nei.
Lotte 2: JO!
Lotte 1: Tror jeg stikker en tur til Krista og ser kamp jeg nå. Nyte livet, vet du.
Lotte 2: Det kan du ikke mene?! Du har to eksamener som skal leveres om ei og ei halv uke! Den ene har du ikke begynt på engang. Du har oppgaver du skal gjøre ferdig til i morgen, eksamensgruppa di stoler på at du gjør det. Du kan ikke svikte dem. Du MÅ gjøre ferdig oppgavene. Bla bla bla bla..
Lotte 1: ...åh.. Jeg vil ikke! Det tar så lang tid og det er så kjeede-eeelig!
Lotte 2: Skjerp deg. Jobb. Nå. Hvis ikke sladrer jeg til... til..... til.... noen.

Lotte 3: Å, HOLD KJEFT BEGGE TO! Jeg skal jobbe. Slapp av nr 2. Jeg skal møte Krista og leve livet senere i uka nr 1. Så ta deg en bolle eller ti. Bare hold kjeft, er dere snille.


Nei, det er visst tid for medisin og eksamensjobbing nå. Iallefall ifølge nr 2. Vi blogges, hvis jeg overlever dette.

Rosa elefanter, røde streker og skjeve bokstaver

I helga har jeg virkelig vært vill. Jeg har levd livet slik en sunn norsk ungdom bør gjøre. Jeg har vært på vilt raveparty, sniffet kokain og drukket meg full på Smirnoff Ice. Jeg har strippet på bordet foran mange ukjente folk. Jeg har hatt vill sex med ei ukjent jente, med utrolig store pupper. Jeg har tilbringt ei natt i fyllearresten. Og ja, så har jeg sunget karaoke.

Nei.

Slik har facebookprofilen min sett ut i helga:


Så deprimerende. Jeg har vært på vei til do for å drukne meg selv ca hvert kvarter i kveld. Resten av tida har jeg pirket av meg fingerhuden, bitt i stykker leppa mi og grått noen bitre tårer. Det jeg har jobbet med i hele helga har resultert i to sider (TO SIDER!!!!!!!) fullstappa av dritt. Jeg håper de andre på gruppa godtar det jeg har gjort, eller iallefall gir meg litt snill konstruktiv kritikk. Eksamen er ikke noe morsomt.

På slutten nå var jeg faktisk litt redd for at word-programmet skulle gå i lufta. Uansett hva jeg skrev, ble det feil. Røde streker. Overalt. Bokstavene svømte foran øyene på meg. Ansiktet til Joakim ble fordreid slik at det så ut som en rosa elefant. Stemmen hans hørtes ut som Fran Nanny. Så nå har jeg bestemt meg for å legge fra meg alt.

Vi tar det i morgen. Det ordner seg. Det gjør det alltid.


- Hva har du gjort i helga?

Sæd




Denne dagen startet med en sexy fotoshoot i badekaret.


Deretter spilte Joakim og jeg inn en sexy film. Han skulle sprute i munnen på meg, men han bommet. Hihi.

En helt vanlig søndag med andre ord.


Det er ikke Joakim som ikke klarer å treffe munnen, det er jeg. Jeg har for liten kjeft for slike godsaker med melis på.


Jeg fant en blogg i går, en helt vanlig hverdagsblogg. Jeg sitter og leser, tenker ikke stort over det. Plutselig lyser et bilde av puppene hennes mot meg - nedsprutet av sæd. Typen hennes hadde sprutet på henne, så hun tenkte at hun skulle ta bilde og legge ut. Okei.


- Hva feiler det folk som legger ut bilder av puppene sine nedsprutet av sæd på bloggen sin?


Stilling utlyses

Er du en ledertype? Er du glad i å ta avgjørelser og fordele arbeidsoppgaver? Liker du å ha en oversikt og ha en viss kontroll? Er du flink til å motivere?

Hvis du er en person som liker å herske over andre, få andre til å gjøre som du vil, og er du en person som kan oppmuntre andre til å bli mer effektiv - ja, da er du perfekt for denne stillingen!

Dette arbeidet går ut på å få en viss lat person (merk: lille frøken Lotte) til å jobbe effektivt med eksamen. Dine arbeidsoppgaver blir å sitte i fotenden av senga mi med en pisk og en pose potetgull. Du skal sørge for at rommet vi sitter i er stille, slik at ingenting forstyrrer meg. Du skal slå til meg med pisken med en gang jeg begynner å tenke på andre ting enn eksamen. Hvis jeg logger meg på blogg.no eller facebook, skal du gi meg tre piskeslag. Når jeg har jobbet effektivt i en halvtime i strekk, skal du gi meg en liten belønning for å oppmuntre meg. Hvis du har noen ideer til å gi meg økt motivasjon, blir dette satt pris på.

Du må også ha et godt humør, og du må kunne ta min sutring med et smil. Dette er en veldig hard jobb, både psykisk og fysisk. Ingen kvalifikasjoner kreves, bare du har nok vett i hodet til å ikke spille wow, er du bra nok. Lønn avtales nærmere ved ansettelse.

Er du interessert i denne jobben? Kontakt meg i kommentarfeltet, ingen CV kreves.

Med vennlig hilsen lottepotte.blogg.no


- Vær så snill, fortell meg hvordan jeg skal klare å konsentrere meg om eksamen?

The best little whorehouse in Texas

Da jeg sto opp i morges, skulle jeg være flink pike. Jeg skulle lese til eksamen. Plutselig fant jeg ut at jeg måtte spise frokost. Mat må man jo ha, men jeg lovte meg selv at etter jeg hadde spist skulle jeg begynne med lesinga. Det er viktig å sette seg mål her i livet, hvis man skal få noe gjort.

Plutselig banker det på døra. Det var søsteren til Joakim, og hun tilbydde seg å klippe oss to langhårede slaskefanter. Det kunne jeg jo ikke si nei til, så da ble jeg med henne hjem for å klippe meg. Det tok på å sitte stille i en halvtime, skal jeg si dere. Dere kan jo tenke dere hvor sulten jeg var da vi var ferdige?! Da måtte jeg så klart dra på butikken og skaffe meg mat. Mat må man jo ha.

Etter jeg hadde spist var det noe innmari interessant på bloglovin, og blogger må man jo lese når man kan. Plutselig var klokken åtte, og Joakim fant ut at han ville dra på skoshopping. Og skoshopping sier man ikke nei til! Dere skjønner tankegangen min? Jeg endte opp med x antall undertøy, tights og lilla eyeliner. Det er viktig det, skjønner dere. Sko ble det ikke så mye av dessverre..

Da jeg kom hjem var klokka halv ti, og omtrent hele dagen hadde gått. Jeg skulle bare sjekke de nyeste blogginnleggene på bloglovin, og der så jeg at noen hadde lagt ut en youtubevideo. Den fikk meg på tanken på Dolly Parton, så det måtte jeg jo søke opp. Og hva tror dere jeg finner?!

The best little whorehouse in Texas. Hele filmen. Starring Dolly Parton. Den bare måtte jeg se. Det skjønner dere?

Nå er klokken snart halv tolv, og jeg har ikke lest noen ting i dag. Men for å se det på den lyse siden, jeg fant igjen en sang fra filmen, som jeg var så glad i da jeg var lita. Jeg brukte nemlig å se den filmen da jeg var lita, mormor var ikke så streng med aldersgrenser på filmer. Det er neimen ikke rart jeg er sånn som jeg er. 6 år og ser på grisefilmer, kanke bli noe bra ut av det serru.



Hvis du ikke vet hva The best little whorehouse in Texas er, så kan du jo smugkike litt på youtube på denne linken.

Nå skal jeg lese litt til eksamen jeg. Yeah right.


- Er du like flink til å lure deg unna arbeidsoppgaver/gjøremål som jeg er?
- Har du noen gang sett The best little whorehouse in Texas?

Jeg vil ikke være vennen din

Nesten hver gang jeg logger meg inn på blogg.no, ser jeg det lyse mot meg.

 "Du har 1 venneforespørsel"


Da jeg begynte å blogge tenkte jeg: "Åh, så kult! Noen liker bloggen min og vil fortsette å lese den!". Nå tenker jeg: "Åh, flott. Noen vil jeg skal lese bloggen deres, selv om de gir faen i min."

Jeg godtar svært sjeldent slike venneforespørsler. Stort sett er det trettenåringer som skriver om dagens outfit og kjendiser, som legger meg til som venn. Ikke kommenterer de til meg. Ikke engang en liten: "Hei, fin blogg. Sjekk ut min da?". Ikke engang det gir de meg. De vil bare at jeg skal godta forespørselen deres, slik at de får flere lesere.

Hvis du virkelig liker bloggen min kan du godt legge meg til som venn, men da hadde det vært hyggelig med en liten kommentar. Et lite hint om at det er en grunn til at du legger meg til. Jeg gjør alltid det når jeg legger til noen. Jeg kommenterer på blogginnlegg, samtidig som jeg skriver at jeg legger dem til som venn.

Man må være veldig bitch for å avslå en slik venneforespørsel. Nesten like bitch som Victoria. Den måtte komme.


- Godtar du alle venneforespørsler?

Lille ollebolle

Okei. That's it. Ingen flere boller på deg lille ollebollelotte.



Takk og lov for at lånekassen spyttet ut litt penger til meg i dag. Nå har jeg penger til å kjøpe meg frukt, supper og barnemat. Mat som metter akkurat, mat som gjør til at jeg må spise hver 4 time og mat som gjør til at jeg ikke føler meg ulykkelig. Ikke rart at babyer stort sett er fornøyde, har dere smakt den gode maten de får, eller? Herlig!

Nå skal jeg trøstespise litt frukt, mens jeg jobber med eksamen. Ønsk meg lykke til!


- Hva gjør du i dag?

Lotte og Joakim svarer på spørsmålsrunde

Det tok sin tid dette, men nå kommer svarene på spørsmålsrunden. Hvis dere trykker på "bildene" av spørsmålene, kommer dere innpå bloggen til personen. Joakim svarer selv på sine spørsmål, men ikke forvent dere for mye. Dere skjønner, han leser ikke bøker.



Jeg bor på rettsida! West-side! Byåsen. Nærmere bestemt Hallset. Jeg er et blokkbarn.


Da jeg var ca 4 år gammel, var jeg med mamma og gudmora mi på ferie til Sandnessjøen (tror jeg det var iallefall). Gudmora mi hadde med en sønn, som er tre år eldre enn meg. Han heter Jørgen, er kjent som Joffa på Hallset, og han fikk meg med på oppdagelsestur. Vi kom fram til et tomt hus, det var noen som pusset opp der og idiotene som eide huset hadde så klart glemt å låse døra. Jørgen og jeg gikk inn, og fant så klart mange malingsspann. Resultatet ble mange hvite håndmerker på veggene, sånn type fingermaling. Vi kom hjem og mammaene våre oppdaget at hendene våre var hvite av maling. Det endte i en tur til politistasjonen. Det var Jørgens første møte med onkel politi ;)

Jeg var egentlig en ganske søt unge da jeg var lita, jeg var mors beste barn og gjorde sjeldent rampestreker. De jeg husker angrer jeg ikke på. Det var jo kjempemorsomt å male fremmedes hus, male kjøkkenveggen til mormor og sprute folk i ansiktet med vann.


Jeg liker den alderen jeg har nå. Livet er bedre enn det har vært på lenge. Jeg er endelig lykkelig, jeg er gammel nok til å dra på byen og polet og jeg får ikke lengere husarrest om jeg ikke kommer hjem om natta.

Favorittmat? Det varierer ofte. Alt fra biff med fløtegratinerte poteter, til grønnsakssuppe, pasta og grillspyd+++

Jeg ville dratt på en laaang ferie verden rundt og bodd på luksushoteller med spa og hele pakka!


Kjære The Teller. Jeg har aldri opplevd at det er vondt og stressende å være forelsket. Bare pirrende, spennende og deilig. Jeg er kanskje heldig stilt sånn sett. Jeg har vært i to forhold der forelskelsen ikke har vært balansert, eller likestilt for å si det på den måten. Den ene gangen var kisen en anelse psyyykoo, den andre gangen mistet jeg rett og slett følelsene. Så det har nok vært jeg som har vært den kjipe. Et forhold vil alltid ha oppturer og nedturer, og følelsene kan nok gå opp og ned de også. Jeg mener at så lenge at man er glade i hverandre og er villige til å jobbe med forholdet, så ordner det seg. Men herregud, dette ble jo bare kødd. Er det paddy du tenker på nå? Eller har du falt for et annet mannebein? Æsj, gi faen i følelser. Ta deg en pils, en deilig snus og se på Mythbusters. Mannfolk er bare hærk uansett.


Det særeste jeg har sagt til Joakim? Det kan jeg ikke svare på. Jeg har oppfattet det slik at jeg sier sære ting hele tida. Med mindre du teller drøy som sær da. Isåfall må det være den gangen jeg spurte om jeg kunne få bruke strap-on på han (på kødd, vel og merke). Det falt ikke i smak.

Joakim: Åååh, ja sleik mæ i øret!!

Lotte: Bullshit, jeg hater å høre at andre puster meg i øret, langt mindre å få en tunge med masse spytt på inni det.



Mitt beste minne? Jeg er helt blank. Jeg har mange gode minner, og det er vanskelig å plukke ut ett. Det er ikke du som er dårlig til å finne på bra spørsmål, det er jeg som er dårlig på å finne bra svar ;)

Joakim: Lottes verste uvaner er når hun pilker av huden på tommelfingrene sine. Og den ekstreme masinga. HELE TIDA.

JA, Lotte har gjort seg verdig til en bad girlfriend award. Hun feis - i trynet på meg.

Lotte: Skyldig. Men han begynte!



Joakim: 
- Det beste med Lotte er rumpa. Det er ikke noe annet bra med henne.
- Humørsvingingene og mens-perioden. Når de er blandet er det ikke noe morsomt.
- Ja, den overnevnte pilkinga av huden på tommelfingrene..
- 4 juni 2008. HAH!
- Ikke artig. Det er jo vanskelig for meg også når hun har nedturene sine. For jeg vet ikke alltid hva jeg skal gjøre.

Lotte: Er det ikke noe annet bra med meg enn rumpa?! OOH! Bad bad BAD BAD boyfriend award er på vei til deg i posten, Joakim.

Hoppe ut av vinduet

Jeg har nesten sovet i tolv timer. Herregud. Her skulle jeg på skolen til klokken halv ni, og så våkner jeg klokken ett. Jeg er fremdeles trøtt. Kroppen er slapp. Hodet verker. Nesa renner. Det er sikkert bare fordi jeg har hatt vinduet åpent i natt. Jeg håper det. Det er ikke tid til å bli syk nå!

Nå skal jeg liste meg ut på do, og så skal jeg løpe tilbake til rommet igjen. Jeg vet ikke om mamma har oppdaget at jeg ikke har vært på skolen i dag - enda. Usj. Jeg hører hun sitter på kjøkkenet med ei venninne. Kanskje jeg skal forsøke å hoppe ut vinduet, og "plutselig" komme hjem? Det må da være troverdig om jeg låser opp døra, kommer inn og sparker av meg noen sko (som typisk nok må være finsko, siden alt annet ligger på gangen)? Jeg tror jeg gjør det jeg.

Eksamenslesinga venter, så jeg må finne fram noen høyhæla finsko jeg kan hoppe ut vinduet med.


- Hvor mange timers søvn fikk du i natt?

Maktkampen. Lotte mot kroppen.

- Kan jeg komme og se Paradise Hotel til deg i morgen? Det er jo torsdag, og parsermoni!
- Ehm, Lotte? Det er onsdag i morgen, lille venn. Men du kan godt komme på torsdagen da, hvis du vil
- Er det onsdag i morgen? Da er det jo tirsdag i dag..
- Ja.


Jeg er helt bortevekke i topplokket i dag. Jeg skjønte ingenting da jeg våknet av vekkerklokka i morges. Enda mindre skjønte jeg da jeg oppdaget at jeg lå i senga til Joakim. Hva gjorde jeg der? Hadde jeg fri idag? Nei, da hadde jo ikke den grusomme vekkerklokka vekt meg. Jeg måtte nok stå opp. Ville bare sove litt til..

Jeg våknet to timer senere og følte i hele kroppen at jeg hadde gjort noe galt. Jeg hadde forsovet meg - igjen! Etter 5 minutter løp jeg til bussen. Da jeg endelig kom fram på skolen... sovnet jeg. De er så heldige de som har meg på gruppa si. Jeg føler jeg har mye å gi når det kommer til gruppeeksamen. De gjør alt, mens jeg sover. De burde takke meg, synes jeg. Ærlig talt, så er jo jeg den personen som gir gruppa nok søvn. Jepp.

Nå sitter jeg her med øyne som lukker seg igjen helt av seg selv. Det er en maktkamp uten like. Lotte mot kroppen. Hvem vinner?


- Er du trøtt i dag?

Hva tror du på?

De siste dagene har jeg tenkt litt på hva jeg tror. Jeg er ikke kristen, jødisk, muslim, hinduist, buddhist eller ateist. Jeg har ingen bestemt trosetning. Likevel tror jeg.

Jeg er av den oppfatning at alle har behov for noe å tro på. Enten det er en gud, et liv etter døden eller seg selv. Det å ha noe å tro på gjør de harde slagene i livet litt enklere å takle. Det å ha noe å tro på, har alltid gitt mennesker håp og styrke. Det er ufattelig hvor stor styrke man får av å virkelig tro på noe.


Bilde hentet fra google.

Jeg respekterer de som tror på en bestemt Gud - en høyere makt. Selv jeg tror på gud, men ikke den allmektige. I mine øyne kom mennesket før en eventuell Gud. Jeg er av den oppfatning at så lenge det finnes noen som tror, så finnes det en Gud. Ta for eksempel de eldre religionene og mytologiene. Zevz, Odin, Ra og hele den remsa der. Det var noen som trodde. De tilba gudene og gudinnene sine, i håp om at avlingene skulle bli bedre, i håp om at været skulle være barmhjertlig, i håp om at de selv skulle bringe mange etterkommere til jorden. Finnes det noen som tror på de gudene lengere? Er da de gudene utdødd?

Hvor langt tilbake religion strekker seg - skal jeg ærlig innrømme, at det vet jeg ikke. Det hadde vært morsomt å studere akkurat dette emnet. Jeg har lyst til å studere bioingeniør, historie og religion. Jeg kan så klart ikke studere hele røkla, så jeg valgte bioingeniør. Derfor har jeg en stor plan om å begynne å lese om historie og religion på egen hånd. Der har jeg jammen meg et prosjekt for resten av livet! Uansett, nå falt jeg litt ut her.

Trodde urtidsmennesket på en eller flere guder? De første homo sapiens sapiens som vandret rundt på jorda, trodde de? Når begynte mennesket å tro? Hvorfor begynte mennesket å tro?

Det tror jeg kommer av at det føles som om en byrde blir løftet av skuldrene når man overlater en del ansvar til en høyere makt. Det føles som en trøst at man har noen å be til, når alt annet er vanskelig. Det føles som en trøst å føle at noen hører på deg i både gode og tunge stunder.

Det jeg vil fram til er at jeg tror at det finnes flere Guder. De har kanskje ikke noen makt til å gjøre noe med naturen eller skjebnen. Likevel har de en stor makt. De er en støtte for de menneskene som tror, de er en livbøye og noe man kan rette seg til i tunge stunder. Dessverre finnes det de menneskene som har utnyttet andre menneskers tro for å få makt, det finnes de som med makt har påtvunget andre sin tro og det finnes de mennesker som dreper for sin tro.

Jeg mener at alle bør få tro på det de vil tro, og det de trenger for å få et bra liv, uten at andre skal blande seg inn.



Bilde fra google.

Så hva tror jeg på?

Jeg tror, som sagt, at det finnes flere guder. Jeg ber ikke til noen gud. Jeg tilhører ingen trosetning. Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi er klar over. Kanskje finnes det andre vesener vi ikke vet av. Kanskje finnes det både guder, demoner, alver, hvileløse ånder og andre skrømt. Jeg tror det finnes mennesker som fornemmer det andre ikke ser eller legger merke til. Jeg tror det finnes mennesker som er følsom for andre sinnstemninger, og som har helbredende hender.

Jeg tror ikke på noe himmel eller helvete. Jeg tror det finnes flere dimensjoner enn den vi lever i. Man kan kanskje kalle det åndelige plan. Kanskje er det et plan for oss levende, et plan for de som har fått en brutal slutt på livet forårsaket av onde handlinger fra andre (kanskje er det disse som er de hvileløse åndene, også kalt spøkelser eller gjenferd), et plan der guder holder til og så videre. Jeg tror at når vi dør, og klarer å gå videre, så kommer vi til en annen dimensjon der vi får fred. Kanskje blir vi gjenfødt, kanskje ikke.

Jeg trenger å tro dette, det gjør at jeg ikke frykter døden. Det å tro at det finnes en fred, et slags nirvana, etter døden er betryggende. Kanskje møter jeg de som har dødd fra meg der. Jeg tror ikke noen gud kan gjøre noe med hva som skjer etter jeg dør.


Bilde fra google.


- Hva tror du på?
- Respekterer du andres tro?


Puslespillbitene begynner å falle på plass

Jeg har nå nesten lest ferdig Sagaen om Isfolket. Det er kun den siste boken igjen, og den tror jeg at jeg skal vente litt med å lese. At jeg er blitt så raskt ferdig med serien tyder kun på en ting - jeg har ikke noe liv! Det er nesten litt flaut.

Nå skal det bli andre boller. Ikke bare er jeg tom for bøker å lese, jeg er også klar til å begynne med eksamen. Problemstillingen ble forresten følgende: "Hvordan er det for en hørende, som ikke vet noe om hørselshemming, å møte en hørselshemmet person?" Det skal jeg nok klare å dra i land!

I tillegg har jeg fått meg jobb. Jeg begynner i morgen. Se der, se der. Puslespillbitene i livet mitt begynner å falle på plass. Det er ikke verst.

Om 68 dager reiser jeg til LA. Det er vårvær med sol og blå himmel ute. Hurra!


- Merker du at humøret stadig blir bedre, jo varmere og lysere det blir der ute?

Bring it on bitch!

Jeg har vært veldig, veldig slem pike i det siste. Det har kommet tydelig frem den siste uka. Det virker som om frøken Karma har peilet meg inn på radaren sin og sender små uventede angrep hele tida. Uka startet dårlig med angrep fra gamle damer med gåstaver og eldre menn med handlekurver. Det hele har blitt krydret med småspenstige kviser og snørr i nesa. Hodepinen har vært konstant hele uka. Saldoen min gikk plutselig over i minus. Pc-laderen min sluttet å virke.

Og tror dere ikke været snudde om også? Jeg sto i byen idag, følte meg faktisk litt fin, for en gangs skyld. Jeg hadde trossalt tatt på meg noe annet enn joggebuksa. Til og med håret så fint ut. Dette likte ikke frøken Karma. Selvgodhet er en synd. Derfor sendte hun et digert regnskyll over meg (og forøvrig resten av Trondheim by. Beklager alle dere som var i sentrum i dag. Det var nok min skyld at det ble så ille regnvær). Man skulle nesten tro noen sto på en bygning og tømte ei bøtte vann over meg. Så brått og voldsomt kom regnet. Håret mitt gikk fra pent og pyntelig, til grusomt vått - type våt sau. Det stinket sikkert våt sau av meg også.

Disse angrepene fra frøken Karma har jeg overlevd, og stort sett trukket på skuldrene av. Det skal mer enn som så for å knuse den fabelaktige Lotte, skal jeg si deg! Det skal ikke forundre meg at frøken Karma oppdaget min likegyldighet. For vet dere hva jeg oppdaget da jeg kom ut fra dusjen?!

Den hurpa har gått over streken! Hun har angrepet meg med strekkmerker. På magen!! Jeg er da for søren meg ikke gravid, hva skal jeg med strekkmerker der? Det samme gjelder puppene, men det skal ikke hun få skylda for. Hun kan da ikke noe for at puppene mine har eksplodert det siste året, og har vokst over sans og samling (Joakim sans og samling altså. Han liker store pupper har jeg hørt han mumle i søvne).

Dette finner jeg meg ikke i. Strekkemerker på håndtakene kan jeg overleve, strekkmerker på lårene kan jeg overleve og det samme gjelder puppene. Magen, derimot, er et forbudt område. Hva blir det neste trekket hennes? Stormangrep med cellulitter? Bring it on bitch! Jeg skal vise deg karma, jeg.


- Har du strekkmerker?
- Kan man få strekkmerker til å forsvinne?

Var det virkelig slutt?

Alt sto stille. Hjertet mitt gråt. Jeg fikk en vond følelse i magen. Alt ble svart rundt meg. Folk snakket til meg, men jeg klarte ikke oppfatte hva de sa. Det var over.
Var du virkelig død?

Jeg forsøkte alt. Jeg forsøkte å gi deg strøm, men du reagerte ikke. Pulsen din var stille. Alt raste rundt meg.

I ren desperasjon ringte jeg til Joakim, vi måtte kjøre deg til legen. Nå! I bila hørte jeg Joakim si trøstende og beroligende ord. "Slapp av, det ordner seg. Alt skal gå bra, Lotte. Det er ikke sikkert det er henne det er noe galt med."
Var det virkelig slutt?

Vi kom fram til akutten. Mannen studerte deg nøye. Forsøkte selv å gi deg strøm. Det funket. Du levde fremdeles! Min kjære, så lettet jeg ble i det øyeblikket. I to og et halvt år har jeg hatt deg, jeg er ikke rede til å gi slipp på deg. Du er en av mine nærmeste. Du er den som får opp humøret mitt på dårlige dager. Du underholder meg når jeg kjeder meg. Du gir meg informasjon når jeg er uvitende. Du lar meg ha kontakt med andre.
Jeg er så glad i deg.

Min kjære pc. Du nektet å ta til deg strøm. Jeg så at batteriet ditt døde mer og mer. Ingenting kunne jeg gjøre for å hjelpe deg. Laderen var død. Ikke du. 500 kroner kostet det meg å redde forholdet vårt.
Det var verdt det.



- Har du bærbar pc? Hvor lenge har du hatt den?

En meget opptatt pike

I morgen skal jeg sitte på en kafe med noen jenter fra klassen. Vi skal drikke kaffe, spise påsmurte boller og skravle i timesvis. Akkurat som de eldre damene gjør det. Det blir en fin måte å starte dagen på.

Dessverre skal vi ikke på kafe for å kose oss. Vi skal jobbe med eksamen. Eksamen er aldri kos. Nå er det tre uker til jeg skal levere to eksamener, og jeg har overhodet ikke tid til å jobbe med slikt. Jeg er jo en meget opptatt pike, vet dere. Jeg har mange bøker jeg vil lese, Paradise Hotel går på tv 3 og foruten PH er det mange andre tv-programmer som er viktig å få med seg. I tillegg må jeg nesten spille litt The Sims og trene på 3T.

Er det rart jeg ikke har tid til eksamener, eller?!



Dessuten er jeg opptatt av å være bedre enn Joakim til å rape.


Jeg kommer til å svare på spørsmålsrunden når jeg får tid (mellom alle tv-programmene, vet dere). Hvis noen fremdeles har spørsmål, fyr løs! Trykk her.


- Har du noen eksamener i år?

En liten takketale

Jeg føler meg smigret over å kunne sitte her i dag på denne fantastiske tirsdagen fra helvete. Jeg har mange jeg vil takke. Først og fremst vil jeg takke mannen som luktet dårlig ånde og gammel ridderost på bussen i morges. De deilige duftene dine ga meg virkelig en fin start på dagen. Matlyst? Hvem trenger det. Takk for at du hjelper meg med å gå ned de kiloene jeg gikk opp i påska! Så generøst av deg.

Jeg vil også takke den søte gamle damen som spiddet meg i låret med gåstaven sin på Tiller. Det var en fin måte å vise at du ville ha hele fortauet for deg selv. Jeg beklager at jeg forsøkte å gå forbi deg. Du skjønner, jeg hadde et jobbintervju jeg måtte komme tidsnok til. Jeg burde så klart forstått at du ikke brukte gåstavene som gåstaver, men som spyd.

En stor takk sendes til den gamle mannen på Rema 1000. Det er forståelig at du holdt handlekurven så langt ut fra deg fordi du trengte god plass. Dumme meg. Jeg burde så klart forutsett at du hadde tenkt å snu deg akkurat da jeg skulle passere deg. Det var så klart min feil at jeg ble truffet av handlekurven din i en rasende fart, og det var min egen dårlige balanse sin skyld at jeg trynet rett inn i en av dørene til fryseskapene.

Den største takken sendes til Team Trafikk, som lot meg vente i byen i over 20 minutter. Det var kun den lille piffen som skulle til for å gjøre denne dagen fullkommen. Etter å ha tatt buss i sammenlagt 3 timer på en dag, var venting i sentrum blant en haug med folk, virkelig en drøm. At dere kun sendte en buss til en stappfull bussholdeplass kan jeg forstå. Hvorfor kjøre flere busser, når man kan stappe passasjerer som ansjos i en hermetikkboks for å redde miljøet? Jeg regner med at de som sto igjen på bussholdeplassen, uten å komme på bussen, sendte dere en stor takk. Ansjosene på bussen var lykkelige stablet i høyden. Personlig satt jeg omtrent på fanget til en dame i førtiårsalderen. Det var knall!

Takk alle sammen. Tusen, tusen takk! Denne dagen kommer jeg til å huske lenge. Det er ikke ofte jeg blir spiddet i låret og slengt inn i fryseskapdører.



Pssst! Hvis du har har noen spørsmål til meg, så har jeg en spørsmålsrunde gående for tida. Du kan også stille Joakim spørsmål om meg. Han gnir seg i hendene, klar til å spytte dritt om meg. Trykk her.



- Hvem vil du takke i dag?

Du kan spørre om hva du vil

Hvis det er noe du vil vite om meg, er dette tidspunktet for å spytte ut spørsmålene. Jeg kommer til å svare ærlig, og jo særere spørsmål - jo bedre.

Dere får også sjansen til å stille Joakim spørsmål om meg. Jeg har en følelse av at han har mye dritt om meg han vil få ut. Trossalt har jo jeg hengt han ut på bloggen min siden dag en.


Jeg skal svare like ærlig som en barnerumpe!


Kjør spørsmålsrunde!

Hvilke fordommer møter døve?

Jeg tror jeg har funnet ut hva jeg skal skrive om på eksamen. Problemet er vel bare det å komme fram til en passende problemstilling (det er sikkert derfor det heter problemstilling), pluss at jeg må finne ut hvor jeg finner teori om temaet. Jeg visste at jeg burde ha kjøpt de bøkene som sto på pensumlista. Jeg visste det! Vel vel, det kan jeg uansett ikke gjøre noe med. Pengene som skulle gått til pensumbøker ble brukt opp på hvitvin, rom og snus. Neida.

Problemstillingen på eksamen blir trolig noe slikt: Det fokuseres mye på hvordan døve har det i samfunnet, hvordan de blir møtt av hørende og hvilke fordommer de møter fra hørende. Jeg vil fokusere på hvordan de hørende møter døve. Hva de føler og tenker. Hvordan de oppfatter døve og hvilken usikkerhet de føler. Blir man usikker fordi man ikke vet hvordan man skal kommunisere?

Døve plasseres ofte i en egen gruppe, på lik linje med andre som har en form for funksjonshemming (her er det mye historie å dra inn, med tanke på hvordan døve ble behandlet før i tiden).
Hvorfor tenker så mange hørende på døve som noen det er synd på?

Med dette temaet vil jeg forsøke å drøfte meg fram til hvorfor hørende blir usikker og til tider fordomsfull, og hvordan dette påvirker døve personer.


Oi, det var en skikkelig knotete problemstilling. Den der får jeg aldri i verden godkjent. Jeg tror jeg må jobbe litt videre på den der. Og så slo det meg plutselig at det kanskje kan bli oppfattet som støtende at jeg skriver en slik oppgave? Nei, har du sett! Der fikk jeg enda et eksempel jeg kan slenge med i oppgaven. Min egen usikkerhet.

En stor takk til mine, til tider fordomsfulle, venner som fikk meg til å komme på dette temaet. Dere er kanskje litt fordomsfulle og full av galgenhumor (og vin), men herregud dere er smarte!

Nå noen spørsmål til dere:

- Hva tenker dere om problemstillingen?
- Hva tenker dere om døve og hvordan reagerer dere når dere møter en døv person? Blir dere usikker i forhold til kommunikasjon og hvordan dere skal oppføre dere?



Gaute: Du er smart, kom med tanker og innspill er du snill!

Hvem har ansvaret for passordene dine når du går bort?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer med Facebookprofilen din, mailen din eller bloggen din når du hopper ned i grava? Det har jeg tenkt over mange ganger. Man etterlater seg et langt spor på internett - med bilder og ting man har skrevet. Hvem sørger for at alt dette blir slettet?

Adressa skrev om dette i dag. Det fikk meg virkelig til å tenke. Hvem har ansvaret for passordene mine når jeg ikke er her lengere? Hvem sørger for å slette alt som slettes skal? Hvem sørger for å fjerne de intime bildene av meg selv i boblebadet fra pc'n min før mamma ser det?

Jeg vet at det er minst tre personer der ute som kan passordet mitt til mailen og pc'en min. Siden de har dem, klarer de nok å gjøre det meste. Det er jo bare å sørge for at passordet fra for eksempel Facebook blir sendt på mail. Det ordner seg.

Nå har ikke jeg tenkt å stupe i grava med det første heller da. Bank i bordet.


- Har du tenkt over hva du etterlater deg på internett når du går bort?

Gi meg salat!

Jeg slo opp øynene og så sola skinne gjennom gardinene. Den første tanken som slo meg var: "Heey! Jeg er jo ikke fyllesyk, så knall!". Den andre tanken som slo meg var: "Ikke rør deg, Lotte. Ligg helt i ro. Fokuser blikket på den prikken i taket. Pust rolig og svelg sakte. Ikke spy!".

Snakk om å bli lurt av kroppen sin da! Jeg ble kjempeskuffet. Her våknet jeg opp og tror jeg ikke er fyllesyk, og så er det bare forsinka aprilsnarr. Nedtur!

I nåværende øyeblikk er jeg skjelven, litt småkvalm og i strålende godt humør. Jeg forsøker å få i gang en samtale med Joakim, men alt jeg får til svar er noen grynt. Jeg skulle ønske han våknet snart, slik at vi kan dra på Bunnprisen. Jeg har så lyst på salat.


Dette her så skikkelig godt ut. Jeg får vann i munnen. Mmmmmm.


De fleste har nok fått med seg at jeg deltok på The Easter Games i går. Det var..... kaldt. Det regnet, og det eneste som var vanntett på kroppen min var skoene (jeg elsker de skoene!). Med andre ord gikk jeg rundt omkring med en blaut flekk på rumpa. Så flott da! Selve lekene var morsomme. Jeg kan ikke akkurat si at jeg deltok så mye. Det var nok heller min fantastiske partner som fikset poengene. Vi vant ikke, men vi ble mye bedre enn Joakim. Og det er det viktigste.

Nå er jeg redusert. Derfor skal jeg legge meg inntil Joakim og kreve litt kos. Tross alt, det er jo synd på meg.


- Hvilken mat har du lyst på akkurat nå?



RSS 0.91