Kan noen komme å tørke meg?

Jeg våknet i morges med kraftige smerter i hele venstre armen. Først tenkte jeg at jeg hadde sovet for hardt på siden, slik at en nerve hadde sovnet. Da jeg skulle rette ut håret og oppdaget at jeg ikke klarte å klemme sammen rettetangen, skjønte jeg at noe ikke var som det skulle være. Det ble bare verre og verre, og til slutt klarte jeg faen meg ikke å tørke meg etter jeg hadde pisset. Det er veldig vanskelig å gjøre dagligdagse ting med høyre hånd, når jeg er 100% venstrehendt. Supert.

Jeg har flyttet på meg en betennelse i skuldra. Legen tror det er en betennelse i en slimsekk i skuldra, eller kanskje i en sene. Han visste ikke helt. Smerter stråler ned fra skuldren og helt ut i fingertuppene. Det gjør vondt når jeg holder armen i ro, det gjør vondt når jeg rører på armen, det gjør vondt når jeg forsøker å løfte noe, og det gjør vondt når jeg forsøker å klipe sammen fingrene. Selv det å skrive meldinger på mobilen er et herk.

Det er min egen skyld. Jeg sto på i over 12 timer i går med å flytte, bære og rydde. Nå gjenstår kun småting, som fint kan vente til skulderen er bedre. Rask og søppel som skal bæres ut og kastes, har Joakim sagt han kan ta seg av. Han har vært så utrolig snill og flink de siste dagene. Dere skulle sett ham i går. Han løftet og bar tunge esker, møbler og svartsekker opp til tredje etasje, i tillegg har han koblet opp både pc og tv. Han har også hjulpet til med å rydde på plass forskjellige ting. Jeg er imponert. Alt han har gjort, har han gjort uten å klage. I dag da jeg var hos legen, tok han å ryddet og pyntet på stuen, slik at jeg skulle slippe å gjøre det. Jeg er så heldig som har ham. Hjerte, hjerte, hjerte.

Bilder av leiligheten og slikt kommer når jeg ikke bruker tre timer på å skrive et innlegg. Skriver trossalt med kun en hånd her jeg sitter.


Hormonbombe på flyttefot

For tiden er jeg en tikkende hormonbombe. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg plutselig har blitt så ustabil, altså mer ustabil enn jeg er til vanlig. Vil ikke håret bli slik jeg vil, så klikker jeg. Mister jeg noe i bakken, så klikker jeg. I sted skulle jeg legge meg bakover i senga, og så var den ene puta skjev, da fikk jeg faktisk et lite sinneanfall. Jeg har så mye sinne i meg, som helt plutselig popper fram på de minst ventede tidspunkt. I tillegg til dette blir jeg like ofte lei meg. Tårene spretter fram fra de minste ting. Jeg så på tv i går, tror jeg så på en komedieserie - og tror dere ikke jeg plutselig begynte å sippe som en unge helt ut av det blå? Jeg tør faktisk ikke se på de fødselsprogrammene nå, for kommer sikkert til å grine meg i hjel av de nyfødte babyene. Mitt skip er lastet med raserianfall og tårer. Og dette skipet har valgt å bruke disse dagene til å pakke og flytte. Smart.

Jeg ryddet siste rest på rommet mitt i dag og pakket i svartsekker. Resultatet var 8 stappfulle svartsekker. Alt det andre har blitt flyttet til leiligheten. På et tidspunkt satt jeg faktisk på gulvet og gråt. Grunnen? Jo, jeg fant noen sko jeg hadde glemt at jeg hadde. Jeg ble så glad. Og samtidig lei meg, fordi jeg ikke har brukt de på lenge. Visste dere forresten at jeg har over 23 par med sko? Jeg bruker ca. 5 av dem. Resten er der kun slik at jeg kan sitte på gulvet og kose med dem mens jeg griner.



Jeg fortalte tidligere i dag at vi skulle motta nøkkelen i dag, og vi har allerede kjørt oppover to flyttelass med esker og poser og andre småtterier. Kombinasjonen av stress, hormoner, tunge esker og en leilighet i tredje etasje førte til at jeg nesten ble singel. Det er jeg sikker på. Fråden sto ut av munnen på meg der jeg peste på vei opp til tredje etasje for sikkert tiende gang. Da jeg kom opp, begynte Joakim å mase om noe. Øynene mine ble svarte, ansiktet mer rødt enn det allerede var og jeg brølte et svar tilbake. Jeg var så sint at svetten rant nedover ryggen, hendene og føttene skalv og tårene vellet opp i øynene. Problemet var ikke at Joakim maste, problemet var tidspunktet han valgte å mase. Og det største problemet var at han egentlig ikke maste heller. Han bare stilte et helt normalt spørsmål. Hormonbomben slo ned og etterlot seg et skjelv som målte 7 på Ritchers skala.

Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til i morgen. Da skal vi stå opp tidlig, og flytte over resten av småtingene og eskene og posene. Deretter skal jeg til mormor og morfar for å hjelpe dem med husarbeid (Merk: vasking av leilighet og skifting på seng). Snakk om trening! Jeg har et ørlite håp om at Joakim skal trylle mens jeg er hos mormor og morfar, slik at alt av møbler er blitt flyttet over innen jeg er ferdig. Det hadde vært fantastisk om jeg slapp å flytte på tunge møbler. Spesielt med tanke på at jeg vurderte å kaste meg selv ut av vinduet i dag, da vi fortvilt forsøkte å flytte en sofa fra stua til det ene rommet. Hormoner, hormoner, hormoner.


Flytte flytte flytte flytte

I kveld får vi nøkkelen. Joakim er overbevisst om at vi skal knipse i fingrene, så er alle tingene våre på plass. Han om det, jeg mangler fremdeles å pakke ned alt jeg har i skapet mitt. Grusomt! Vurderer å slenge alt i en svartsekk og sortere det til neste år.

Uansett, planen er å få flyttet alt i morgen. Det går nok bra. Tror jeg. Håper jeg. Jaja. Nå har jeg et skap som venter på meg.


A for Absolutt fantastisk Lotte!

Det er mulig sommerværet glimter med sitt fravær, jeg storkoser meg med sommerferie likevel. I den siste tiden har jeg brukt penger på to par nye sko, masse god mat og en haug med harryvarer fra Sverige (Merk: snus og alkohol). Jeg har vært beklagende lite med venner, de fleste av dem har enten vært bortreist eller vært opptatt på de tidspunkt jeg har vært ledig. Håper på store forbedringer på den fronten til neste uke.

Jeg har også blitt hektet på The Sims - Medieval, noe som også kanskje kan forklare hvorfor jeg har vært så usosial. I dag kommenterte Joakim at jeg snakket som han når jeg snakket om spillet til han, da ble jeg så flau at jeg faktisk slo av spillet. Når den spillegale kjæresten kommenterer at jeg er mer spillegal enn han, da er det på tide å dra inn håndkledet. Herregud.


Og ja, forresten: JEG FIKK A PÅ HJEMMEEKSAMEN!

A, jeg fikk A. A, jeg fikk A. Nå tar jeg A dansen. Vifter med rumpa i bevegelser, som med god fantasi kan tolkes til å være en A. For jeg fikk A. AaaaaaaaaAAAAH!

Sånn, da hadde jeg gnidd inn det skikkelig. Jeg er ganske stolt av meg selv. Nå skal jeg forsøke å knuse Joakim i boms, kortspillet altså. De siste kveldene vi har spilt har jeg vunnet kun 3 ganger. Blir litt flau jeg, men ikke søren om jeg skal gi meg. Jeg skal vinne til slutt, og når jeg vinner skal han få kysse rævva mi!


Lotte-tid

Jeg hyler av glede og kaster meg ned i senga. Jeg hopper i senga. Jeg lager meg en pute- og dyneborg bestående av fire puter og to dyner. Jeg lener meg bakover med et fornøyd glis og med fjernkontrollen i hånda. Ingen som klager på at jeg ser på akkurat det jeg vil på tv'n. Ingen som klager på at jeg tar alle putene og dynene. Ingen som maser om å sette på en annen kanal. Ingen som maser om at jeg skal dele putene jeg har okkupert.

I helgen er jeg alene. Joakim dro på hyttetur og jeg nyter eiesyken min i fulle åndedrag. I helgen eier jeg fjernkontrollen, senga, putene, dynene, godteriet og drikken min. Ingen jeg må dele dette med. Det er deilig!

Helt til jeg skal legge meg. Da er det plutselig ikke så morsomt lengere. Det er rart med det egentlig. Man blir vant til å sove ved siden av en person, og når man først skal sove uten denne personen ved sin side - så føles alt så rart. Ingen som snorker og fiser, ingen som skjærer tenner, ingen velkjent tung pust når han går over til drømmeland. Så rart og merkelig. Og likevel litt godt. For nå kan jeg klø meg i rævva, fise og rape så mye jeg vil uten å tenke på at andre kan høre og se meg. Supert! Det er godt med litt Lotte-tid.

 


Hurra!

Jeg kan med stor glede fortelle dere alle sammen at jeg har stått på alle de vanskelige eksamenene. Karakterene var ikke strålende på alle, men jeg sto! For en herlig følelse! Jeg har mareritt i flere uker nå om at jeg kom til å stryke på Analytisk kjemi-eksamen. I går la de ut fasitsvar på eksamen, og da jeg så gjennom fasiten innså jeg at jeg hadde gjort masse feil. Med masse feil mener jeg at jeg var sikker på at jeg hadde strøket. Da jeg sjekket karakterene i dag, innså jeg at jeg kanskje har gjort noe rett. For jeg sto. Og ikke bare det - jeg fikk en D!

Nå gjenstår kun en karakter, men jeg tviler sterkt på at jeg har strøket på den. Det skal isåfall godt gjøres.




HURRA!!


Cabinfever

Helt siden jeg var 11 år har jeg vært gal etter Harry Potter. Da jeg startet å lese bøkene var vi like gamle, og jeg føler nesten at vi har vokst opp sammen. Harry Potter og jeg. Da filmene kom ut måtte jeg så klart se dem, og jeg digger dem til tross for at ting ikke alltid følger boka. Det går greit, for filmene er jo egentlig bra laget. Om en måned kommer den siste filmen ut på kino, og jeg har nedtelling. Da jeg slo på pc'n i morges, var noe av det første jeg gjorde å sjekke om de hadde lagt ut billetter for salg.

Det hadde de. De hadde lagt ut billetter for hele den første helgen, og det er mange forestillinger. Men hva er det jeg ser? Trondheim kino har to bra kinosaler i mine øyne, og det er Nova 1 og Prinsen 6. Alle andre saler suger. Både lys, bilde og seter er skuffende i de andre salene. De to overnevnte salene viser kun Harry Potter i 3D.

3D.. Jeg klarer ikke å se filmer i 3D. Det sliter ut øynene mine og jeg får vondt i hodet. Derfor ser jeg kun filmer i 2D. Filmer i 2D satt opp den helga vises kun i - unnskyld språket - drittsaler. Jeg er så skuffet! Skam dere Trondheim Kino.


Noe annet som irriterer vettet ut av meg er dette hersens drittværet. For en gangs skyld har jeg sommerferie, jeg er ikke satt opp på noen vakter på jobb og jeg har ingen skole som hemmer meg. Snart skal jeg flytte, og da blir det ikke mye tid til å sitte utendørs. Etter det skal jeg lese til nok en eksamen, og da blir det heller ikke noe utendørssitting. Så hvor er sommerværet? Jeg trenger D-vitamin! Jeg vil sitte ut i solen med ei god bok og dette:


Jeg blir så værsyk av dette været, merker at jeg er helt tullete i hodet for tida. Med humørsvinginger som ikke ligner grisen, slapphet og dårlig søvn. Det kan forsåvidt skyldes at jeg kun har sittet inne alene de siste dagene. Jeg er møkkalei av alle de elendige tv-programmene for tida. Det virker som om det eneste de viser er CSI og elendige komedieprogrammer - som jeg forresten har begynt å mislike sterkt. Jeg har aldri før tenkt over at Peter i Family Guy, Homer i The Simpson og Doug i Kongen av Queens er så jævla idioter. De irriterer vettet av meg. Tidligere har jeg ledd av dem. Idioter hele gjengen! Makan. Der ja, kom det et lite sinneutbrudd til. Skjønner dere hva jeg mener eller? Ustabil.

I morgen skal jeg tvinge meg selv til å stå opp halv ti, for å dra på legesenteret en tur. Kanskje de har noen fancy medisiner mot værsyke. Neida. Jeg skal ta en blodprøve. Nå som skolen er ferdig for året savner jeg sånn å bli stukket, at jeg rett og slett bare må dra til legesenteret og finne opp en grunn til at de skal ta blod av meg. Sånn er det å være bioingeniørstudent vettu. Neida.

Uansett, hvor var jeg? Jo, jeg skal til legesenteret en tur og deretter skal jeg bættre meg dra til byen. Der skal jeg kjøpe gave til mamman min som har bursdag, og så skal jeg sette meg ned på en kafe og lese bok. Eller noe sånt. Jeg skal ikke sitte hjemme. Får jo snart cabinfever.

Tenke seg til at selveste Lotte skulle klage over å ikke ha noe å gjøre i ferien sin da. Kanskje jeg begynner å bli syk. Får vel overtale damene på legesenteret til å undersøke meg i morgen.



Maratonløp på IKEA

Først av alt vil jeg bare si en ting. IKEA er stort. Med stort mener jeg digert. Jeg har prestert tidligere å gå meg bort i Røros sentrum, så det å gå seg bort på IKEA er nok ikke noe stort stunt fra min side. Heldigvis har de kart overalt, med en rød prikk som sier: "Her står du". Det er lesbare kart også, til og med jeg skjønner dem.

Joakim og jeg flytter snart, og det er allerede en måned siden jeg brukte en hel kveld på å lage lister over alt vi trengte. Med fargekoder, hva tingene het på IKEA, hva prisen på tingene var og hvor mange vi skulle ha av hver ting. Jeg har nemlig lært meg om Microsoft Exel på skolen, og fant ut at å lage lister var en fin anledning til å vise Joakim hvor flink jeg har blitt. Jeg hadde til og med gjort en så bra jobb at vi skrev ut hele jævla shiten og tok med oss på IKEA.

Så der sto vi da som to tullinger, med en tom handlevogn og et A4-ark med lister og fargekoder. Listomanen Lotte tar med seg pakkeselet sitt på tur. Vi gikk hele runden og plukket med alt vi trenger når vi flytter ut. I tillegg pakket vi oppi noen andre småting vi sikkert får bruk for. Det rykket litt i øyekroken til kontrollfreaken Lotte da Joakim begynte å finne ting som ikke sto på listen, men det gikk fint. Jeg slo han ikke ned med en stekepanne til 19 kroner. For IKEA har nemlig stekepanner til 19 kroner. Vi kjøpte en litt dyrere da, selv om det sto på lista at vi skulle ha den til 19 kroner.

Etter en time føltes det ut som om vi hadde løpt maraton, og jeg hadde allerede løpt inn i diverse trege folk. Hvorfor må folk absolutt stille seg midt i veien, og gå så sakte? Nei vent, jeg tror faktisk Joakim og jeg også gjorde det. Bortsett fra at han småløp med vogna etter meg, mens jeg løp fram og tilbake som den plagsomme kaninen i Alice i eventyrland. Han med klokka. Klokke ja.. Kanskje vi burde få oss ei veggklokke når vi flytter ut. Jeg får skrive det opp på lista. Uansett, slik så vogna ut etter den første timen:



Etter en lang evighet med leting etter det vi skulle ha, kom vi endelig fram til kassekøen. Der sto vi i over et kvarter. Kjekt å kunne få puste ut litt før man må stresse med å få lagt alle varene på rullebåndet, for så å pakke dem ned i poser før de neste kundene kommer med sitt lass. Da vi sto i kassekøen så handlevognen slik ut:




Vi er iallefall klar til å flytte ut nå. De eneste tingene vi virkelig trenger, er ting vi skal ønske oss i innflyttningsgave av foreldre. Og det beste av alt? Alt som lå i den handlevognen kostet under 2000 kroner. Her er det snakk om kasseroller, fat, glass og hele sulamitten. Hurra for IKEA! Kvitteringen for dette kjøpet skal jeg ramme inn og henge opp på veggen, for en så lang kvittering har jeg aldri opplevd i hele mitt snart 22-årige liv.





Prinsessen på erten drar på hyttetur

Mange drar på hyttetur når pinsen melder sin ankomst, og jeg er intet unntak. Med bagen stappet full av hodepute, pledd og et klesskift tok jeg og ei venninne bussen ut til Stjørdal, der vi ble møtt av våre to fantastiske utkårede. De hadde stresset med å komme utover for å hente sine to prinsesser, og sammen kjørte vi til hytta i Selbu. Der hadde de pyntet hytten med blomster, de hadde ryddet og fyrt i peisen. Alt av klær, gamle matrester fra frokosten og søppel var ryddet unna.

Nei, nå lyver jeg. Det er sant at de hadde kjørt helt fra Selbu for å møte oss, men de hadde ikke stresset med å kjøpe inn matvarer. Det er helt greit, jeg liker å velge ut selv hva jeg vil spise. Matfat med brødskiverester med illeluktende leverpostei var det første som ventet oss da vi åpnet døren til stua. Helt greit, prinsesse Lotte tåler det. Det ble ganske snart ryddet og fyrt i peisen. Vi satte oss ned i sofaen med en deilig kald pils - eller jeg for min del en kald rusbrus. Kort og brettspill ble funnet fram og vi storkoste oss. Jammen fikk vi et lynshow uten like også, rett utenfor hytta. Jeg liker lyn og torden, så lenge ikke lynet slår ned i nærheten av meg.

Vi grillet, dro på fisketur i regnet, koste oss og spilte diverse spill. Akkurat slik skal en hyttetur være. Spesielt når det er jeg som vinner Geni. Jeg føler meg så smart da.


En liten ulempe med hytteturer, er at en hytte er ikke en skikkelig hytte uten et realt utedass. Helt siden jeg var lita har jeg vært livredd for dodraugen, og det er jeg fremdeles. Spesielt etter jeg så filmen Død Snø. Man vet aldri hva som bor nedi utedassen, som ligger og venter til du setter ned den kalde stumpen din på dasshølet. Før du vet ordet av det blir du dratt ned i et hav av brukt dasspapir og drit. Og er det ikke dassdraugen som tar deg, så tør jeg vedde på at dassen knekker sammen under deg, og så havner du jammen meg nedi driten likevel. Derfor dro jeg aldri på do, uten å være sikker på at noen sto like i nærheten. Om uhellet skulle være ute, så visste jeg at noen var i umiddelbar nærhet for å redde meg. Dette viste seg å komme til nytte i morges, da utedassen tydeligvis hadde blitt lekk i løpet av natten. Regn hadde sivet inn og gjort alt dopapiret vått. Det er sikkert kjekt å kunne tørke vekk piss samtidig som man vasker seg nedentil, men man blir ikke akkurat så tørr av det. Heldigvis for meg sto Joakim like i nærheten, og viste seg å være en ridder i skinnende rustning med sin hvite hest - i dette tilfellet var den hvite hesten det hvite dasspapiret.

Et annet problem jeg ser til å møte hver eneste gang jeg drar på hytteturer er soveposer. Ordet sovepose gir meg avsmak. Denne prinsessa er nemlig vant til en deilig varm seng med ei varm og god dyne, samt tre puter - en under hodet, en mellom bena og til å holde rundt. Det blir litt av et sjokk å plutselig havne i ei kald, gammel seng med en sovepose. Soveposer er kalde, de har glidelåser og er egentlig ganske ubehagelig å sove i. Jeg foretrekker å trekke ned glidelåsen og bruke soveposen som ei dyne, og det er jo vel og bra, hvis man ser vekk i fra at glidelåsen skjærer meg over alt.



Jeg har innsett at campinglivet ikke er noe for meg
, og jeg er vel egentlig ikke skapt for hytteturer heller. Likevel storkoser jeg meg når jeg sitter i en varm hytte, omgitt av folk jeg trives med. Jeg får mer og mer forståelse for hvorfor foreldrene mine absolutt vil ha ei hytte. Hytte er koselig! Spesielt når man vinner Geni.


- Hva foretrekker du - hytte med eller uten utedo?


Personlig assistent søkes

Er du flink i lesing og rettskriving?
Er du en hyggelig og oppmuntrende person?
Liker du å massere føtter og nakke?
Kan du stille opp på jobb med en gang du blir tilkalt?
Er du et nattmenneske, som jobber best på natten?

Da er du perfekt for denne stillingen!

Jeg søker en personlig assistent som kan stille opp snarest, gjerne innen et kvarter. I denne hektiske eksamensperioden har det blitt mye lesing og skriving, og jeg er redd for at jeg dessverre har lest meg blind på min egen eksamensoppgave. Arbeidsoppgavene dine som personlig assistent går ut på å lese gjennom eksamensoppgaven min, komme med konstruktiv kritikk og hjelpe meg med å korte ned hele oppgaven med ti sider. Det hadde vært en bonus om du klarer å gjøre dette samtidig som du gir meg en skikkelig avstressende massasje.

Dessverre er det slik at eksamensoppgaven skal leveres i morgen innen klokken to, jeg planlegger å levere den klokken elleve. Derfor fører det til at du må møte opp med en gang du har lest dette. Arbeidstiden blir trolig hele natten. Det positive er at jeg har iskald Cola her, samt popcorn. Det blir lønnen din, da jeg er nærmest blakk.

Høres dette interessant ut? Kontakt meg her i kommentarfeltet. Er du ikke interessert tar jeg også i mot positive oppmuntringer her i kommentarfeltet. Jeg blir spesielt glad hvis du lager et kamp-rop til meg, for å gi meg motivasjon til å jobbe med oppgaven.

Med vennlig hilsen Lotte, med eksamen stukket så langt ned i halsen at hun snart fiser den ut.


Hva skal jeg gjøre nå da?

Det har vært et slit. Disse siste ukene. Jeg har vandret rundt i en eksamenståke og ikke oppfattet noe som helst rundt meg. Sinnstilstanden min har vandret mellom å være stresset, apatisk, hysterisk, sint, trist og nervøs.

Det har vært eksamener på rekke og rad. Jeg har ikke hatt tid til å puste mellom slagene. Noen eksamener har det gått bra med. Noen eksamener aner jeg ikke hvordan det har gått på. Dessuten har jeg igjen en halv eksamen, og jeg er usikker på hvordan den blir tatt i mot av sensor. Det er dog en hjemmeeksamen, som jeg er halvferdig med. Den skal leveres senest tirsdag og jeg er ikke stresset. Det går så fint atte!

Nå sitter jeg her i senga og puster ut for første gang på sikkert godt over en måned. Kroppen min er så vant til å være stresset og hysterisk at den ikke lengere vet hvordan den skal slappe av. Skuldrene mine er så stive at de nekter å slappe av. Jeg skal nyte denne kvelden, og bare slappe av.

Det er bare det at... jeg kjeder meg! Den siste måneden har jeg hatt noe å gjøre hele tiden, og nå har jeg plutselig ingenting jeg må gjøre. Det føles så rart. Da jeg leste til eksamen var det ti tusen andre ting jeg heller ville gjøre. Nå vil jeg ingenting. Så rart.

Det er likevel deilig. Jeg har mer eller mindre sommerferie nå. Jeg kan sove lenge, jeg kan nyte livet og jeg kan endelig smile igjen. Jeg smiler - selv om eksamen i dag gikk dårlig. Det får bare være.

Jeg er fri! Hva skal jeg gjøre nå da?



RSS 0.91