Lottemedisin, laboratoriet talking!

Jeg rykket til. Strekte nakken litt, tørket munnviken og konstaterte noe flau at jeg nok en gang hadde vekket meg selv ved å snorke. Jeg skrudde ned volumet på musikken noen hakk og lyttet, så litt rundt meg. Så etter antydninger til at noen av de andre på bussen hadde lagt merke til det. Sangen tok slutt og jeg sank ned i nok en halvsøvn med en nydelig melodi på ørene. Slik fortsatte det resten av hjemturen fra jobb.

I det siste har jeg hatt litt søvnproblemer. Hver eneste natt er fylt av helt sinnsyke eventyr, som setter Bilbo sine opplevelser i skyggen. Normalt sett husker ikke folk drømmene sine så ofte, jeg derimot har begynt å huske alle. Hele tiden. Ikke bare en drøm hver natt, men mange mange drømmer. Stressende drømmer, morsomme drømmer, kjedelige drømmer, skumle drømmer - you name it, I dream it. Det er jo morsomt nok å huske drømmene sine, problemet er bare det at jeg er så himla utslitt når jeg våkner. Dette skyldes nok også det at jeg flere ganger gjennom natten våkner av meg selv.

Jeg kan ikke komme på en eneste natt på evigheter der jeg har sovet lenge, uten slitsomme drømmer og uten å våkne hele tiden. Dette har begynt å gå utover konsentrasjonen min og energien min. Det medfører at jeg sovner på bussen, jeg har vondt i hodet, jeg har fått dårligere hukommelse og jeg har begynt å få delvis taleproblemer. Det er litt problematisk når jeg tenker på en ting og sier noe annet, eller at tunga mi krøller seg så mye at jeg ikke klarer å uttale ord riktig.

Senest i går skulle jeg ta telefonen på jobb. Vi har fått streng beskjed om at vi skal si: "Du har kommet til Laboratoriemedisin, du snakker med *navn*." Jeg ga det et ærlig forsøk og sa: "Hei, det er Lottemedisin, du snakker med laboratoriet!" Det ble litt stilt i den andre enden.. 

Det er på høy tid med litt ferie. Kanskje jeg bare er overarbeidet, eller ødelagt av turnusarbeid. Kanskje jeg er en sart liten sjel, som trenger mye fred og hvile. To uker ferie er på sin plass. Vi får se!



Lotte, siklende busspassasjer


 


Hvite fjell, men sol døgnet rundt

I flere uker har jeg fått sol og sommer gnidd inn i trynet - på facebook. Mine kjære, elskede venner og familie lengere sør har skrytt sola høyt opp i skyene. Her oppe i nord derimot, her har vi hatt snø og regn og stiv kuling. Det har ikke vært sommer. 

Nå har det seg slik at Tromsø er litt ekstrem av seg. Det er enten eller, og det går alltid all-in når det kommer til været. Var det vinter, sa du? Mørkt HELE JÆVLA TIDA. Var det sommertid, sa du? Sol HELE JÆVLA DØGNET. Det er kjekt da. Kanskje ikke på vinteren med tanke på hvor mørkeredd jeg er, men jeg skal love dere sommeren er fantastisk for meg. Folk flest sliter å sove her oppe, fordi sola konstant banker på ruta og vil inn. Jeg derimot, føler meg trygg og elsket av sola.

Det er ikke bare solas posisjon på himmelen som er så spesiell her i nord, været er like spenna gærn. Her er det pissekaldt den ene dagen, med sludd og hele pakka. Deretter blir det plutselig sol og varme. Nå har sommeren visstnok kommet for fullt, det er over 22 grader og sola skinner. Nevnte jeg at den skinner hele døgnet? Jeg hørte rykter om at sommeren snart er over da, antakeligvis er den ferdig til helga. Måtte den komme på besøk igjen flere ganger i løpet av de neste to månedene.

Det er så fint å sitter ute i sommerklær med et glass kald hvitvin, kjenne brisen leke med håret og sola steke fra oven. Det er så spesielt å sitte der og vite at er det sommer, for deretter å la blikket gli mot fjellene. Fjellene er hvite, full av snø. Skulle ønske jeg var full av vin.

Neida.

 

Joda, sa ho Lotte 


Jeg er lykkelig

"Du skriv da ganske så bra du Lotte, det har æ da sett på bloggen din!" sa broren min sånn helt tilfeldig her om dagen.

Det hender seg fra tid til annen at jeg kjenner skrivekløen. Tankene flyter, spretter og snurrer rundt oppi topplokket. De vil presse seg ut, og jeg er redd for hva som vil skje om jeg slipper dem ut. Vil det ryke av tastaturet mitt etter den voldsomme klapringen fra lenge oppbevarte og gjemte tanker?

La oss finne det ut.

Nå har det da nesten gått et helt år siden jeg sist postet noe på den nedstøvede bloggen min. Faktisk hadde jeg glemt den litt, helt til broren min påpekte at den eksisterer. Der ute i det store rommet kalt det store internettet, der er det lagret side opp og side ned med mine tanker. Mine opplevelser, frykter, gleder og sorger. Skrevet ned og delt med alle og enhver som måtte finne på å lese. Jeg blogget aldri for andres del, jeg blogget for min del. Det var perioder jeg måtte skrive, hvis ikke ville jeg eksplodere. 

Jeg har det bra. Jeg har det fint. Jeg har det fantastisk. Jeg er forelsket. Jeg har fått meg kjæreste. Jeg har et eget sted å bo. Jeg har en fantastisk jobb. Jeg elsker byen jeg jobber i. Alt er bare fint. Og jeg vil dele det med bloggen, med dere og med meg selv. Slik at jeg på et senere tidspunkt kan se tilbake og lese at den første juni det herrens år 2014 var jeg lykkelig. 

 

Lotte,  lever det søte liv

 




RSS 0.91