Lottemedisin, laboratoriet talking!

Jeg rykket til. Strekte nakken litt, trket munnviken og konstaterte noe flau at jeg nok en gang hadde vekket meg selv ved snorke. Jeg skrudde ned volumet p musikken noen hakk og lyttet, s litt rundt meg. S etter antydninger til at noen av de andre p bussen hadde lagt merke til det. Sangen tok slutt og jeg sank ned i nok en halvsvn med en nydelig melodi p rene. Slik fortsatte det resten av hjemturen fra jobb.

I det siste har jeg hatt litt svnproblemer. Hver eneste natt er fylt av helt sinnsyke eventyr, som setter Bilbo sine opplevelser i skyggen. Normalt sett husker ikke folk drmmene sine s ofte, jeg derimot har begynt huske alle. Hele tiden. Ikke bare en drm hver natt, men mange mange drmmer. Stressende drmmer, morsomme drmmer, kjedelige drmmer, skumle drmmer - you name it, I dream it. Det er jo morsomt nok huske drmmene sine, problemet er bare det at jeg er s himla utslitt nr jeg vkner. Dette skyldes nok ogs det at jeg flere ganger gjennom natten vkner av meg selv.

Jeg kan ikke komme p en eneste natt p evigheter der jeg har sovet lenge, uten slitsomme drmmer og uten vkne hele tiden. Dette har begynt g utover konsentrasjonen min og energien min. Det medfrer at jeg sovner p bussen, jeg har vondt i hodet, jeg har ftt drligere hukommelse og jeg har begynt f delvis taleproblemer. Det er litt problematisk nr jeg tenker p en ting og sier noe annet, eller at tunga mi krller seg s mye at jeg ikke klarer uttale ord riktig.

Senest i gr skulle jeg ta telefonen p jobb. Vi har ftt streng beskjed om at vi skal si: "Du har kommet til Laboratoriemedisin, du snakker med *navn*." Jeg ga det et rlig forsk og sa: "Hei, det er Lottemedisin, du snakker med laboratoriet!" Det ble litt stilt i den andre enden..

Det er p hy tid med litt ferie. Kanskje jeg bare er overarbeidet, eller delagt av turnusarbeid. Kanskje jeg er en sart liten sjel, som trenger mye fred og hvile. To uker ferie er p sin plass. Vi fr se!



Lotte, siklende busspassasjer



Hvite fjell, men sol dgnet rundt

I flere uker har jeg ftt sol og sommer gnidd inn i trynet - p facebook. Mine kjre, elskede venner og familie lengere sr har skrytt sola hyt opp i skyene. Her oppe i nord derimot, her har vi hatt sn og regn og stiv kuling. Det har ikke vrt sommer.

N har det seg slik at Troms er litt ekstrem av seg. Det er enten eller, og det gr alltid all-in nr det kommer til vret. Var det vinter, sa du? Mrkt HELE JVLA TIDA. Var det sommertid, sa du? Sol HELE JVLA DGNET. Det er kjekt da. Kanskje ikke p vinteren med tanke p hvor mrkeredd jeg er, men jeg skal love dere sommeren er fantastisk for meg. Folk flest sliter sove her oppe, fordi sola konstant banker p ruta og vil inn. Jeg derimot, fler meg trygg og elsket av sola.

Det er ikke bare solas posisjon p himmelen som er s spesiell her i nord, vret er like spenna grn. Her er det pissekaldt den ene dagen, med sludd og hele pakka. Deretter blir det plutselig sol og varme. N har sommeren visstnok kommet for fullt, det er over 22 grader og sola skinner. Nevnte jeg at den skinner hele dgnet? Jeg hrte rykter om at sommeren snart er over da, antakeligvis er den ferdig til helga. Mtte den komme p besk igjen flere ganger i lpet av de neste to mnedene.

Det er s fint sitter ute i sommerklr med et glass kald hvitvin, kjenne brisen leke med hret og sola steke fra oven. Det er s spesielt sitte der og vite at n er det sommer, for deretter la blikket gli mot fjellene. Fjellene er hvite, full av sn. Skulle nske jeg var full av vin.

Neida.

Joda, sa ho Lotte


Jeg er lykkelig

"Du skriv da ganske s bra du Lotte, det har da sett p bloggen din!" sa broren min snn helt tilfeldig her om dagen.

Det hender seg fra tid til annen at jeg kjenner skriveklen. Tankene flyter, spretter og snurrer rundt oppi topplokket. De vil presse seg ut, og jeg er redd for hva som vil skje om jeg slipper dem ut. Vil det ryke av tastaturet mitt etter den voldsomme klapringen fra lenge oppbevarte og gjemte tanker?

La oss finne det ut.

N har det da nesten gtt et helt r siden jeg sist postet noe p den nedstvede bloggen min. Faktisk hadde jeg glemt den litt, helt til broren min ppekte at den eksisterer. Der ute i det store rommet kalt det store internettet, der er det lagret side opp og side ned med mine tanker. Mine opplevelser, frykter, gleder og sorger. Skrevet ned og delt med alle og enhver som mtte finne p lese. Jeg blogget aldri for andres del, jeg blogget for min del. Det var perioder jeg mtte skrive, hvis ikke ville jeg eksplodere.

Jeg har det bra. Jeg har det fint. Jeg har det fantastisk.Jeg er forelsket. Jeg har ftt meg kjreste. Jeg har et eget sted bo. Jeg har en fantastisk jobb. Jeg elsker byen jeg jobber i. Alt er bare fint. Og jeg vil dele det med bloggen, med dere og med meg selv. Slik at jeg p et senere tidspunkt kan se tilbake og lese at den frste juni det herrens r 2014 var jeg lykkelig.

Lotte,lever det ste liv




RSS 0.91