Magaluf

Jeg reiser til Magaluf snart. Om et par timer. Tror dere jeg er nervøs eller? Tror jeg spyr. Jeg har aldri likt å fly. Jeg har aldri likt å stresse med å innsjekke bagasjen. Stresset med å føle at jeg har glemt noe. Likevel gleder jeg meg så mye at jeg tror magen skal kile meg ihjel. Om to uker er jeg brun, har leverskader og har nok hatt det dødskult. Jentetur blir bra. Tror jeg. Det vil tiden vise.

Jeg føler for å le en hysterisk og hikstende latter. ihihi.


Meg i et nøtteskall

mburp
(trykk på bildet)

Burp


Litt vel optimistisk

Jeg er ikke kjent for å være noen optimist, faktisk er jeg en evig uforbedrelig pessimist. Finnes det noen her i verden som er overbevisst om at alt går til helvete uansett, så er det meg. Derfor har jeg nå sjokkert meg selv skikkelig. Jeg innså i går kveld at jeg trolig har vært litt vel optimistisk i forhold til hvor mange ting jeg forsøker å pakke ned i kofferten min. Jeg har allerede byttet til en større koffert, men har nå innsett at det ikke er størrelsen på kofferten - men derimot antallet gjenstander jeg forsøker å pakke ned i den - som er problemet.

Om 24 timer fra nå av er jeg på vei til flyplassen. Jeg garanterer dere at jeg kommer til å være som en stresset lemen, totalt overbevisst om at jeg har glemt noe. Det er ikke rart, for selvfølgelig kommer jeg til å glemme av noe. Det gjør jeg alltid. Dette til tross for at jeg for flere dager siden skrev ned en liste over alt jeg skal ha med meg. Denne listen har jeg redigert og finpusset på til den er absolutt perfekt. Jeg tror jeg har blitt et reisevrak.

vrrullerNå skal jeg snart tvinge meg selv til å ta ut de klærne jeg ikke trenger, for så å pakke ferdig den alt for trange kofferten. Jeg håper det ikke er lenge til Joakim kommer, jeg har nemlig lyst på middag. Stekte vårruller med kokt basmatiris og sursøt chillisaus. Det er nammis det.

Sukk. Hadde bare maten sett så god ut når jeg lager den. Jeg kan ikke engang å lage vårrullene fra bunnen av. Det er jammen greit med ferdigmat. Jeg kan koke ris da?

Mamma Mia, for en kinokø!

Endelig åpner de kinoen for nettsalg igjen. Det er et rent stress å måtte stå timesvis i kø for å få et par billetter, med en elendig seteplassering. Man kan forsåvidt komme tidligere for å kjøpe billetter, men da må man jo vente så lenge før kinoen begynner. Det er et evig stress. Jeg liker muligheten til å kjøpe billetter på nettet jeg. Man får et gebyr på 5 kroner, men såppas kan jeg påspandere meg bare for å slippe køen som ender i dårlige plasser. Når jeg tenker meg om må jeg likevel stå i kø for å kunne få billettene på kinoen, men igjen sett fra en annen side har jeg muligheten til å skrive ut billettene hjemme og bare vise de fram til billettmannen. Problemet er at jeg ikke har noen skriver hjemme. Med andre ord er kino for meg stressende, men gud hvor koselig det er. Kino er noe jeg gjør max. fire ganger i året, det er forferdelig dyrt. Å betale 90 kroner for en billett som gir en elendig plass, etter en lang kø i et klaustrofobisk rom slår meg ikke som verdt det. Nå tenker jeg i grunn på Nova. Billett-utsalg rommet på Nova er det rene klaustrofobihelvete. Likevel er kino koselig. Det er verdt det - så lenge det forblir kun fire ganger i året.

Apropos kino: Jeg har nå sett Mamma Mia! på kino med min mor. Vi sto en halvtime i kø, men tro det eller ei: vi fikk bra plasser! Filmen kan forresten anbefales for middelaldrende mødre som liker å mimre tilbake, eller drømme om datterens bryllup  og gjensynet med sine gode venninner. Mamma likte den iallefall. Hun lo så mye at jeg til tider ble redd for at hun kunne pådra seg et hjerteinfarkt.

mammamiapostercr

Dagens herligste person

nuss
Jeg liker han derre der jeg. Han ga meg nettopp frokost på senga.

Depressivt

nytetrisrekord
Det er veldig depressivt å tenke på at jeg kan sitte å spille dette så lenge at jeg får en slik poengsum, og det er enda mer depressivt å tenke på at jeg ville ha en høyere poengsum. Nei nei nei, på tide å få seg et liv tror jeg.

Kan jeg nå bli kjent med søstrene mine?

Nå har jeg sett bilder av faren min, noen av de ukjente søsknene mine. Det kjennes helt sykt.
Da jeg var lita fantaserte jeg om at faren min kom tilbake til meg, og ville være far for meg. Det gjorde han aldri, og han kommer aldri til å gjøre det heller. Jeg fantaserte også om å ha søsken som var på min alder. Det har jeg nå funnet ut at jeg har. De er jevngamle med meg, og bor knappe 12 mil unna... Kanskje jeg får en mulighet til å komme nærmere de søsknene jeg aldri har kjent?

Gosh, sitter her med tårer i øynene jeg.

Karius og baktus i ny vri


"Jeg tror hun kommer til å spytte oss ut..."
"Det kan jeg forstå, det smakte helt forferdelig!"

Et katteliv er tross alt et liv det også

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=193907

- Gi meg katten min tilbake. Jeg savner ham, sier den unge katteeieren Daniel til Fjordingen.

Hvordan kan noen gjøre slikt? Enn å kidnappe en annens katt på den måten! De fleste katter har en familie som er glade i dem. For alt man vet kan jo disse såkalte kattetyvene være de samme som torturerer katter? Jeg har ikke helt fått det med meg i nyhetene, men ei venninne av meg nevnte det. Hun var sjokkert. Noen har klippet av katter halen og skjært opp magene på dem. Det er jo grusomt!

Jeg har aldri vært noe kattemenneske, men jeg får vondt av at andre er så slemme mot dyr. Dyr er levende de også.

Rettelse

Jeg har 7 halvsøsken, hvorav det kun er en gutt. I tillegg har jeg 12 tantebarn. Blir helt fascinert over hvordan det går an å spre genene sine overalt på den måten, og ha lite kontakt med avkommet sitt...

Nå skal jeg tenke på noe annet, og spille Flåklypaspillet. Det er dritgammelt. Har ikke spilt det på 4 år!

Hvordan skal jeg reagere?

Søstra mi tok nettopp kontakt med meg på Facebook. "Jaha", tenker vel dere nå, "er det så unormalt da?". Det er nettopp det jeg føler det er. Jeg har aldri møtt henne. Alt jeg vet er at hun er en av ca. 8 andre halvsøsken jeg har på farssiden. Min kjære far har spredt om seg med sine soldater, og har tydeligvis ikke hørt om kondom.

Faren min har jeg ikke sett siden jeg var ca. 5 år gammel. Det er veldig lenge siden, men jeg kan fremdeles huske han. Huske parfymen, huske månen hans, det brune håret, den stygge bila. Hver gang jeg kom på besøk til han fikk jeg en leke. De lekene betydde mye for meg. De betydde at pappan min brydde seg om meg. Det gjorde han tydeligvis ikke. Han brøt all kontakt.

De siste årene har jeg blitt gammel nok til å forstå, samtidig som jeg ikke forstår. Hva får en far til å bryte all kontakt med barnet sitt? Hvis man først og fremst ikke vil ha kontakt med barnet kan man bare drite i å være med barnet. Altså å bryte kontakten allerede før fødselen. Det er ikke rett å la et barn knytte seg, for så å skuffe det. Jeg har grublet lenge over om jeg har blitt påvirket av at faren min forlot meg, og det tror jeg faktisk. Jeg skal ikke legge ut om mer enn nødvendig her, spørsmålet nå er vel bare hva som skjer framover. Kommer jeg til å få kontakt med noen av søsknene mine? Kommer jeg til å møte på faren min? Isåfall, hvordan kommer jeg til å reagere?

hanekam
Jeg var ganske så søt som lita.
Hvem som vil forlate noe så søtt?

Jeg er så pen

p8580542c9257c5b8f373fb707bd3b3a157953249
mee
Neida, bildene er absolutt ikke redigert.

La meg nå presentere min DragQueenkjæreste Joakine:
joakimredigert

Man kan redigere bildene sine her.

Jeg var gravid med en hund - men jeg røyket ikke, i det minste...

Jeg drømte at jeg var gravid i natt. Barnet ble en velskapt - hund! At jeg drømmer at jeg er gravid og føder en hund betyr verken at jeg er verpesjuk eller har lyst på en hund. Jeg tror det bare er nok en sær drøm, som henviser til at jeg snart kommer til å bli mor. Sånn type om et par år. Eller..

Når jeg blir gravid skal jeg trene med måte, spise sunt og holde meg unna nikotin og andre skadelige stoffer. Barnet mitt skal ha grunnlag for å bli et friskt og fint barn. Jeg vil ikke ha skylda for å få et barn som er blind, født for tidlig, har ryggmargsskader eller hjerneskade. Det irriterer meg grenseløst når kvinner blir gravide og ikke setter barnets behov foran sine egne. Det irriterer meg enda mer når det er snakk om unge mødre, som lenge har villet bli gravid, som iallefall ikke setter barnets behov foran sine egne. Når man planlegger å bli gravid, setter man seg gjerne litt inn i hva en graviditet medfører? Det er da snakk om sunne matvaner og andre vaner som er bra for barnet. HALLO KVINNFOLK?! Barnets liv, helse og velferd avhenger av deg og dine vaner, før og etter fødselen. Når du er gravid skal ikke dine behov for å drikke og røyke komme foran barnets behov. Men du er jo så moden at du vet best og at barnet ikke har noe det skulle ha sagt? For du har jo liksom ikke planlagt det, eller? Skjerpings.

nyfdtbabyVil du virkelig skade dette nurket?

Reisefeber - det kommer til å gå bra

Det er 8 dager til jeg er på vei til Magaluf. Jeg skal på to-ukers ferie! Herregud, jeg tror jeg må spy. Mamma kalte det reisefeber, noe jeg leste litt om her. Det stemmer forsåvidt litt, det som står der. Jeg er nervøs. Skikkelig nervøs. Er det seriøst normalt å bli nervøs over ei uke før man reiser? Jeg gruer meg til å fly. Tenk om flyet blir truffet av et lyn, som kommer seg gjennom en sprekk i metallet og treffer bensinkanna? Da vil flyet eksplodere og jeg er dau. Triste greier. For ikke å snakke om skummelt. Dette er akkurat som når jeg ligger i solarium. Jeg ser for meg de verste tingene, begynner å fantasere og skremmer meg opp så mye at jeg blir kvalm. Tenk om glasset i solariumet knuses mens jeg ligger der? Tenk om flyet krasjer? Tenk om jeg blir solbrent?

Er det normalt å bli så nervøs i forkant av en ferie?

Jeg skal med tre andre venninner, det kommer til å gå bra. Det er tryggere å ta fly enn å kjøre bil. Jeg får en to ukers ferie. Det kommer til å bli bra. Jeg trenger ikke være nervøs. Hvis jeg absolutt skal være nervøs får jeg vente til dagen før avreise. Det kommer til å gå bra.


Kjærest

Måten du rynker på nesa når du sover.
Det søte smilet når du våkner.
Håret til alle kanter.
Den søte lukten av gårsdagens parfyme.
Den herlige mørke stemmen som hilser god morgen.
Den varme kroppen som gir meg en klem.

Latteren din som smitter.
Hendene dine som stryker meg over ryggen når jeg er lei.
Leppene dine som kysser meg akkurat når jeg trenger det mest.
Måten du kommer inn i rommet med et smil og et fat med mat på.
Alt du gjør for å glede meg.
Du gir meg det jeg vil ha.

Kroppen din som er så deilig og god.
Hendene som er myke og varme.
Den stramme magen og brystkassa.
Den søte rumpa.
De deilige lårene.
Alt er deilig.

Det er så mange grunner jeg kunne ramset opp.
Jeg liker deg veldig godt.
Du er der alltid når jeg trenger deg, og når jeg ikke trenger deg.
Jeg kunne ikke tenkt meg noen andre.
Ingen andre har det smilet du har når du ser på meg.
Du er min kjæreste.

ppsi

Måseunger mishandlet og maltraktert

Ungdommene her jeg bor er grusomme. De har ikke så mye å gjøre om dagene, derfor lar de kjedsomheten gå ut over små hårete måseunger. Rundt ti måseunger ble i går kveld funnet mishandlet og maltraktert på skolegården ved Selsbakk skole. Jeg sitter her med blandede følelser. Hatet mitt mot måser er intenst. De bråker, bæsjer, hyler og er dumme. Feit er de også. Ungene altså. Til tross for dette intense hatet, synes jeg synd på ungene. Det var vel ikke nødvendig og rive av dem vingene, og skjære opp magene deres? Måsungene har jo ikke gjort noe galt. Det er mamma- og pappamåsene som er problemet.

Jeg må innrømme at det ofte jeg har tenkt for meg selv hvor gøy det hadde vært å dynke boller i rødsprit, og matet måsene med det. Det vil ikke dermed si at jeg har gjort det. Jeg har også fantasert om å skyte de ned med et luftgevær. Det vil ikke dermed si at jeg har gjort det heller. Det er lov å fantasere, det gjør meg ikke automatisk om til en psykopatisk sadoistisk måsedreper. Det er det ungdommene fra Byåsen som må ta på seg skylda for. Jeg vet garantert hvem de er. Jeg kjenner dem sikkert. Det gjør meg kvalm. Likevel skjønner jeg dem. Er jeg syk i hodet kanskje?

Nå kommer de hjem

Så trist! Det har vært en fantastisk uke, hjemme alene. Nå må jeg ha storrengjøring her, de må ikke oppdage at jeg har spist mat på stua. OOOH NOO liksom. Håper de reiser på ferie igjen snart. Det er digg å være alene hjemme.

Drikkepress?

Er det normalt at jeg, i en alder av 18 år, føler meg presset til å måtte drikke en lørdagskveld? Jeg har kjøpt ølet, bare for å ha det der. Just in case. Man vet jo aldri om man skal drikke. Dessuten har jeg jo ferie. Derfor så jeg for meg at jeg kom til å drikke det i neste uke. Nå presser venninna mi meg. "Kom igjen da, bli med ut å drikk da".
Men...jeg vil ikke!

Jeg føler sånn halvveis at jeg er slem hvis jeg ditcher dem. Da har de jo ikke noe sted å vorse. Likevel vil jeg ikke drikke. Jeg vil ikke! Jeg som trodde drikkepresset var over for flere år siden. Dette her er å presse noen. Det er jeg sikker på.

Vet dere hva som frister nå?
Bestille god mat
Lese ei koselig bok
Se en film
Spille playstation
Ta en dusj
Sovne i armene til kjæresten min

Hvis jeg drikker skjer følgende:
Jeg stresser med å dusje
Jeg stresser med håret
Jeg stresser med hvilke klær jeg skal ha på
Jeg må slenge i meg noe mat
Jeg må tvinge i meg øl som enda er lunkent
Vi ender opp med å sitte her, eller å dra på byen.
Kjedelig hele opplegget.

Hadde vi hatt noen skikkelig fest å dra på, hadde jeg kjørt på. Vi har ingen fest, derfor bremser jeg ned og koser meg. Eller hva skal jeg gjøre da?!


Er du jente, er du dømt til å bli hatet

Er du pen, er du bimbo.
Er du smart, er du nerd.
Skiller du deg litt ut, er du taper.
Liker du sort, er du emo.
Har du dine egne meininger, er du bitch.
Er du populær blant guttene, er du horete.
Har du sex, er du billig.
Bruker du sminke, er du bertete.
Er du jente, er du dømt til å bli hatet.


Dette er så sant. Vi alle vet det. Det er tåpelig. Verden er full av fordommer. Har det alltid vært slik?

De grusomme tenårene

Det er deilig for meg å kunne se tilbake på vonde år, som endelig er over. Eller iallefall nesten over. Jeg snakker om tenårene. De grusomme tenårene. Årene der mensen kommer og ødelegger alt, årene der kjønnshår og annet hår plager deg, årene der hormonene kontrollerer deg. Det er grusomt. Samtidig som vi gjennomgår denne torturen har vi psykisk stress, som skole, karakterer og foreldre. Plutselig skal det vi gjør på skolen bedømmes? Vi får karakterer på hvor flinke vi er. Greit, jeg skjønner nødvendigheten med karakterer, men litt stressende å måtte få en 6'er på matteprøven når du helt plutselig får mensen? Der sitter du og blør igjennom alt mens du stresser med matte. Det der ble litt heslig for mye på spissen. Likevel kan jeg påstå at for min del var det ikke dette som var verst. For meg var det familien.

Det finnes masse godt å si om familien min, jeg er glade i dem. Likevel har det vært noen tøffe år. Jeg har trolig vært et sant hormonmareritt. Samtidig har ikke de gjort det så mye lettere. Jeg skal ikke legge ut om familieforhold- og problemer innad familien. Jeg skal bare påpeke at det er utrolig mange tenåringer der ute som har det vanskelig hjemme, noe som gjør at de får det vanskelig med seg selv. Det er urettferdig at livet skal oppleves så vanskelig.

Det er først det siste året jeg har fått orden på livet mitt. Jeg har fått igjen kontrollen over hormonene - nesten iallefall. Jeg vet sånn cirka hva jeg vil, hva jeg trenger, hva som gjør meg glad, hva som gjør meg lykkelig og hva som gjør meg deprimert. Dette tolker jeg som mitt eget lille tegn på at jeg begynner å bli mer moden. Hurra for det! Snart er jeg totalt ferdig med tenårene (man er i tenårene fram til man blir 20 år i mine øyne).

Jeg føler med alle de andre der ute, som overhodet ikke er snart ferdig.

Nytt design - igjen

Det enkle er ofte det beste sier Rema1000. Jeg er enig. Jeg er ingen bloggdesign-data-freak-mester, dermed gjør jeg alt enkelt og greit. Yes, indeed.


Tetrisfreakrekord

tetris2
Jeg tror jeg har sunket så dypt som mulig akkurat nå. En helt ny rekord i tetris. Jeg skjemmes mer enn jeg er stolt av meg selv. Nå skal jeg spille litt playstation istedet tror jeg. Det er ikke fullt så tapersk.

Treåtrædvemåsefaen

Min største frykt på denne tiden av året er å bli bæsja på av en måse i byen. Tenk deg at du står midt i byen, og plutselig får en diger klatt avføring i hodet. Du har ingen mulighet til å snike deg ubemerket hjem for å vaske håret, du er jo midt i sentrum. I sentrum av byen, og er du uheldig nok, i sentrum av folks oppmerksomhet. Så klart, jeg hadde jo dødd på meg av latter om en person foran meg hadde blitt bæsjet på. Det hadde faktisk gjort dagen min skikkelig bra. Jeg er kanskje litt slem. Nettopp derfor er jeg redd for alle disse plagsomme jævlene som har bosatt seg i byen. De har et perfekt samarbeid med duene, som også gjør sitt for å bæsje ned forbipasserende. Jeg vil ikke gjøre noen andres dag skikkelig bra på mitt nedbæsjets hår bekostning.

Måser er skumle på denne tiden. Det er på denne tiden de har parret seg og fått små bebiser. Det faktum at de har en unge å passe på, gjør at de driter noe innmari mye på alle som nærmer seg ungen mer enn 10 meter. Heldig som jeg er har jeg 33 av disse skapningene utafor blokka mi. Det har seg slik at de alle samler seg på gresset, og jeg er helt overbevisst om at de planlegger hvordan de samlet skal drite meg ned.

Treogtredve måser er ganske mange. Jeg ønsker meg et luftgevær. Det hadde vært saker å sitte på verandaen på sene sommerkvelder, og skyte ned en etter en. Jeg hadde blitt som en Rambo- eller som Hitman.

dmse
Dette er en måse. Den er død.

Mhm mhm, 1880 ja, mhm mhm


Hahahahaha dette her minner meg slik om naturfag- og mattelæreren min. Mhm mhm. Det er fryktelig irriterende med personer som sier mhm mhm etter hvert ord du sier, så du føler de ikke får med seg hva du sier. Stakkar dama fra 1880. Mhm mhm.

Vinkveld og maxbolla

Steike han, jeg sto opp først for en halvtime siden. Altså klokken halv fire. Det er sjukt. Jeg satt opp til klokken fem i natt og spilte playstation med Joakim. Veldig normalt. Nå er alle mine nøye planlagte planer idag blitt forflyttet noen timer, og jeg er like stresset som en liten sau med hemorrider. Ikke at jeg tror sauer er stresset, og ikke at jeg forstår hvorfor jeg sitter her å skriver nå.

Det første jeg gjorde da jeg sto opp var å vrenge av sengetøyet og slenge det inn i vaskemaskina. I alt stresset har jeg en følelse av at jeg glemte vaskemiddel. Sengetøyet blir vel rent, selv om det ikke er vaskemiddel der? Jeg har tøymykner da.. Uansett, rett etter at jeg hadde fått på vaskemaskina, tok jeg fram støvsugeren. Den står på rommet mitt, klar til å brukes. Jeg vil ikke bruke den. Om nøyaktig fem minutter må jeg nok vandre bort til rommet og støvsuge. Jeg skal bare psyke meg opp først.

Sånn egentlig burde jeg hive meg i dusjen og få på meg klær. Jeg trenger nemlig mat, og mat må kjøpes før den kan spises eller lages. Kristine kommer hit ikveld. Vi ska spis maxbolla å makkkaroni vi sjøh. Og drikke øl og vin. Ikveld er det vinkveld på 3b som står for tur. Jeg vet at jeg for to dager siden, i ekstrem manisk bakrus, sverget på at jeg aldri skulle drikke igjen. Vi vet jo alle at slike svergelser bare er bakrustull.

Nei, nå må jeg hive meg ut av sofaen og rive meg vekk fra tv-skjermen. Torturredskap nummer en venter på rommet. Det er støvete der. Jeg ønsker meg en husholderske.

maxboller

Trondhjems Maxboller i paprikasaus varmes i en gryte over svak varme eller i egnet emballasje i mikrobølgeovn. Serveres med ris, spagetti, kokte poteter eller potetmos. En grønn salat kan også anbefales.



RSS 0.91