Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred


Jeg har mange tanker og flelser omkring det grusomme som har skjedd de siste dagene. Nyhetene har sttt p stort sett hele tiden, jeg har grtt for alle ofrene og de prrende og jeg har tenkt mye. Jeg velger ikke si stort om saken p bloggen min, men jeg har lagt ved en sang jeg ikke hadde sett for meg kom til bli s aktuell igjen.

Det skal vre en minnesmarkering og et fakkeltog p torget i Trondheim i kveld, klokken seks. Dessverre fr ikke jeg deltatt p dette, da jeg m p jobb. I stedet kommer jeg til tenne nok et lys i kveld nr jeg kommer hjem.

Jeg sender mange varme tanker til ofrene og de prrende, og kondolerer.


Snakkes

Jeg har ikke blogget p en uke, og jeg tror faktisk jeg har tatt meg en pause. Uten ha egentlig planlagt det.

For tiden er jeg i veldig drlig humr, og jeg aner ikke hvorfor. Sikkert hormoner, drlig svn og generelt smting som irriterer meg. Jeg er bare s lei.

Jeg aner ikke om jeg gidder blogge mer p en stund, det kommer vel ut noe i ny og ne. Det er ingen vits i spytte ut drit nr verken lysten eller inspirasjonen er der. Jeg leser fremdeles bloggene til de jeg flger fast, og nr jeg er i litt bedre humr kommenterer jeg ogs.

Snakkes.


Dilla er bare en unnskyldning til slippe unna..

Akkurat n burde jeg sittet i et stille og godt opplyst rom, omringet av mattebker, mattepapirer, kalkulator og skrivebok. Konteksamen i matte er satt til den 5 august, og jeg har en stor plan om st p denne eksamenen. Stryker jeg igjen, stryker jeg meg selv med strykejernet. Som jeg forvrig har lnt av mamma, siden vi ikke har noe strykejern enda. Forvrig vet jeg heller ikke hvordan man bruker det. Uansett, s har jeg store problemer med sette i gang med lesinga. Det er alltid det som er det store problemet. Det er lett pugge s snart man har satt i gang.

I helga s jeg alle Harry Potter-filmene. Jeg sa til meg selv at det var en oppvarming til kino i morgen, nr jeg skal se den aller nyeste filmen. Innerst inne s vet jeg at jeg lurte meg selv. Det var da ingen jvla oppvarming. Det var for slippe unna mattebkene. N har jeg ftt dilla p Harry Potter igjen, og vurderer nesten lese alle bkene igjen fr jeg drar p kino. I morgen. Jeg kunne sikkert greid sluke de to siste bkene p 27 og en halv time. Alt for slippe unna matte.

Jeg har ogs blitt spillegal. Mer spillegal enn jeg allerede har vrt. Jeg spiller p King.com hele tida, og klarer ikke sl av. Jeg sier til meg selv at jeg spiller og snuser s mye fordi jeg har ftt dilla p potetgull. Dere skjnner, jeg har lagt om kostholdet mitt og har sluttet helt spise godteri, potet, pasta, sukker og generelt s mye karbohydrater. Det strste problemet er at jeg er avhengig av potetgull, og jeg tror serist jeg tygger p tomme pappesker snart. Gi meg fettete, knasende og salt Srlandschips!

Det er ogs unormalt ryddig her i leiligheten. Det skyldes at jeg rydder hele tiden. Serist. Hele tiden. Det er nesten s ille at jeg roter det til, bare for kunne rydde. Dette er s klart ikke fordi jeg liker rydde. Det er fordi rydding er en gyldig grunn til utsette mattepugging. Jeg vet jo med meg selv at jeg ikke klarer konsentrere meg om matte nr det er rotete rundt meg. Det sier seg jo selv. S.. da rydder jeg da. Hele tida.

Herregud, n har jeg faktisk klart produsere et helt blogginnlegg uten noe spesielt innhold. Jeg har i det minste sluppet unna et kvarter med eksamenspugging. Hurra!

Her er forresten en sang jeg har ftt p hjernen. Jeg nynner og synger p den hele tida, og jeg tror faktisk det klikker for meg snart. Hr p den. Flere ganger, slik at du er sikker p at den sitter. Mohah.


Skulle jeg legge meg n?

Klokka var tre p natta. Det var fremdeles litt mrkt der ute. Skulle jeg legge med n? Nei, jeg ville vente litt lengere. Bare slik at det ble lyst der ute. Innendrs sto alle lys p, stearinlys var tent og telefonen l rett ved siden av meg. Jeg var pisseredd. Ikke redd for innbruddstyver og overfallsmenn, neida, jeg var redd for vre alene. Det var frste gang jeg hadde hele leiligheta for meg selv gjennom en hel helg. P dagtid gikk det greit, for da var det lyst. Der det er lys er det trygghet.

Klokka nrmet seg fem, og det hadde begynt lysne ganske mye der ute. Jeg hrte at biler kjrte forbi p veien der ute. Jeg s aktivitet i enkelte leiligheter i naboblokkene. Skuldrene mine begynte senke seg litt. Skulle jeg legge meg n? Nei, jeg ville vente litt lengere. Det var trossalt kun en time igjen av den andre Harry Potter-filmen jeg s denne natten.

Klokka var litt over seks, og jeg hrte tydelig at den nrmeste naboen min hadde vknet og vandret rundt i leiligheten sin. Jeg lurte p hva naboen romstrerte med, og hvorfor naboen hadde sttt opp s tidlig. Det var helt lyst ute. Jeg flte meg litt tryggere. Plasserte mobilen trygt i lomma mens jeg nlende slo av alle lys i leiligheten. Stearinlysene hadde for lengst brent ut.

Klokka var halv syv, og jeg l anspent i senga mi. Rommet var helt lyst. Gardinene gjorde ingen god jobb med stenge ut dagslys. Det gjorde meg ingenting. For der det er lys er det trygghet. Jeg hadde overlevd en hel natt alene i leiligheten. Jeg hadde overlevd vre alene, selv om det var helt mrkt der ute. Ingen spkelser, demoner eller dodrauger hadde gjort noe forsk p ta livet av meg. Enda.

Klokka var ett p formiddagen. Jeg pnet ynene og s rundt meg. Jeg var helt alene i rommet, og jeg var like hel. Utrolig! Det hadde tatt meg en hel time f sove, jeg hadde ikke direkte sovet noe godt, men det hadde gtt greit. Kanskje det ikke var s ille vre alene hjemme likevel? Jeg sto opp, og flte meg helt trygg. Tross alt, det var dagslys der ute.

N gjenstr kun en natt til alene, s kommer Joakim hjem. Denne natten kommer forhpentligvis til g like bra. Jeg har fremdeles fire Harry Potter-filmer igjen se, og s lenge det er masse lys rundt meg gr det nok greit. Og s lenge jeg har mobilen i nrheten. For jeg vet at hvis det blir skummelt kan jeg ringe til noen. Det er en patetisk liten trygghet.

Jeg er et patetisk eksemplar av en 21-ring. Jeg er husredd, redd for vre alene, mrkeredd og ulogisk redd for spkelser, monstre, dodraugen og demoner. Forvrig er jeg ogs redd for insekter, hester, kyr og geiter. Tunger og spytt gir meg frysninger og tivoli skremmer livskjiten ut av meg. Heiser fr meg til svette, jeg tr ikke se for lenge i speil og hyder gjr meg svimmel.

Til tross for at jeg er redd for alt det overnevnte, s klarer jeg leve et liv. Tro det eller ei. Man skulle tro jeg hrte til p et isolat. Med masse lys og hvite vegger, og en hvit tvangstrye. Jeg mter frykten i hvityet ganske ofte, og det hjelper ikke en dritt. Jeg blir flau av meg selv.


Husmorgenet slr til

Alle kvinner har et husmorgen i seg, skjnt hos mange ligger det dypt begravd. For min del mtte det en uke som selvstendig voksen til, fr genet kicket inn. Og hoooy, for en kraft det kicket inn med. Jeg gr rundt omkring og rydder hele tiden. Kjkkenet ser nrmest strkent ut, selv etter at jeg har bde baket brd og laget middag. Ja, forresten - jeg har bakt mitt frste brd!



Brdet ser litt stakkarslig ut, men det s saftig ut da jeg delte det i to. Om det smaker godt vet jeg ingenting om. Tr egentlig ikke prvesmake engang. Men jeg vet at de gresskarkjernene p toppen smaker gull! Jeg ble litt usikker da brdet stekte i ovnen, det kan hende jeg var litt for raus med bakepulveret. Det s iallefall ut til at brdet holdt p heve seg ut av ovnen. Jaja, nr enden er god er all ting godt. Hper jeg.

N, hvor var jeg? Jo, husmorgenet. Mamma hadde blitt sjokkert om hun hadde sett alt jeg gjr her. Da jeg bodde hjemme var det s vidt jeg giddet sette inn i oppvaskmaskinen, og jeg brukte minst en time p sutre fr jeg vasket badet. Det var nemlig min jobb da jeg bodde hjemme. Vaske bad og dass. Egentlig en helt grei jobb, men jeg lot mamma f vite hvor kjedelig jeg syntes det var ved syte. Hun ble etterhvert s lei av meg at hun sluttet be meg om hjelp. Jeg fler meg litt fl egentlig. Spesielt med tanke p at jeg n ser hvor viktig det er ha det rent og ryddig rundt seg for trives.

Jeg har n ogs sett hvor irriterende det er med at man aldri fr hjelp. Det er fryktelig frustrerende at man har ryddet og ordnet det koselig, og s kommer en nisse og slenger i fra seg snytpapir, ledninger og annet rask og rot. Dassring som ikke er lagt ned, tiss rundt dassen, avbarberte skjeggstubber som ligger og pryder vasken p badet. Skitne tallerkner og fat. Skitne sokker og skitten morgenkpe som ligger p gulvet. Nei, dven jeg kan forst at mamma ofte er frustrert.

I dag har jeg allerede satt inn og ut av oppvaskmaskinen to ganger. Jeg har vasket klr, tatt ned trre klr og hengt opp vte klr. Forvrig var det Joakim som satt p maskinen med klr, og vet dere hva? Han satte p maskinen p 60 grader i stedet for 40 grader, og n er den nye toppen min som jeg elsker s mye blitt KRYMPET! BUUUUUU JOAKIM! Det kan hende at jeg klarte strekke den ut litt, men den kan dessverre ikke brukes som tunika lengere med kun tights under. Jeg er s trist...

Det er s typisk, man gr rundt og klager p at man aldri fr hjelp og at de man bor med aldri tar intiativ til gjre noe selv. Og plutselig en dag bestemmer samboeren seg for vre snill og faktisk gjre noe, og s gr alt bare skeis. Det minner meg egentlig om Alle elsker Raymond, der han gjr alt hun ber han om s drlig - med vilje s klart - at kona hans ikke ber han om hjelp igjen. Vel, om det var med vilje eller et uhell at Joakim krympet tunikaen min, han slipper ikke unna. Han kan krympe s mye han vil, jeg kjper bare nytt jeg. For hjelp skal jeg ha. Moha!

Her ser der forresten hva jeg spiste til middag i dag, Joakim lurte seg unna. S klart. Ovnsstekt rretfilet og scampi, med purre og stpaprike og "jukseris" ved siden av. "Jukserisen" er raspet blomkl stekt med smr, salt og pepper. Smakte faktisk ganske godt, og jeg savnet ikke vanlig ris eller poteter. Kanskje jeg kan takle g p lavkarbo. Vi fr se. Det er forresten mitt nye prosjekt. Lavkarbodiett alts.






Slik ser det ut hos oss

Det er fremdeles mye smrot rundt omkring, og det er fremdeles mange smting jeg ikke har giddet pakke ut enda. Det er s kjedelig pakke ut og rydde! Likevel vil jeg pst at vi alt i alt har kommet oss godt til rette her. Det begynner fles som "hjem", og jeg liker det!




Gang


Kjleskapet som viser at vi er ungdommer med sunt nringsvett!




Det rotete walk-in-closetet mitt. Sppelsekken inneholder Joakim sine klr.
Den brune morgenkpen dere ser, med hvite prikker p, den bruker jeg ta p nr jeg vil fle meg sexy.


Stue med spisebord


Spisebord med mitt frste mordoffer, den stakkars orkideen jeg ikke vet hvordan jeg skal gjenopplive.


Stue


Stue. Liker at det str "Tilkaller de ikke kavaleriet nr du ikke kommer?"
p underteksten p tv'n nr det er et par som har sex.


Lillesofa.


Store sofa.


Kommende mordoffer.

Forvrig kan jeg opplyse at Joakim begynner bli syk, s jeg m nok avlyse alle planer de nrmeste dagene. Det lukter en kommende mannefluensa her, og da skal han sikkert ligge i sofaen og se Tour de France til ynene renner like mye som nesen, mens han hyler at han er dden nr. Dessuten er skuldra mi blitt mye bedre, s jeg kan ikke lengere skylde p den for slippe unna diverse gjreml. Litt trist egentlig..



RSS 0.91