Herregud, folk er late

Jeg har alltid likt pc-spill. I perioder har det gått mye i edderkoppkabal, minesveiper og det der hjerter-spillet. I andre, lengre perioder har det gått ekstremt mye i tetris og spill fra 123spill.no. The Sims har jeg spilt siden det kom ut for ørten førti år siden. Til tross for at jeg fremdeles spiller Bubble Shooter, The Sims og Tetris som en helt fra en annen verden, er det et spill jeg savner mye. Et spill jeg spilte mye da jeg var lita. Roller Coaster Tycoon. Noen som husker det?

Jeg ble helt oppslukt av å bygge verdens beste fornøyelsespark. Jeg elsket å få folk til å spy av karusellene mine, og jeg hatet at folkene var så dumme. Dumme, dumme spill-figur-mennesker. De kastet fra seg søppel overalt. Jeg plasserte ut søppelkasser, og likevel klarte de ikke å gå bort til den for å kaste søppelet. Det var visstnok fordi det var for langt unna. Jeg måtte plassere søppelbøtter overalt. Til slutt hadde jeg nesten flere søppelbøtter enn det kom mennesker i fornøyelsesparken min. Herregud, så late de var.

I går da jeg sto på jobb slo det meg hvor realistisk det spillet egentlig var. Like ved pakkebordet har vi satt ut to søppelkasser. Hver kveld er alltid den ene så full av søppel at det flyter over. Den andre søppelkassen er nesten tom.  Søppelkassen står ikke gjemt, alle ser den, men ingen bruker den. Hvorfor? Er det fordi folk er så late?

Det siste spørsmålet fikk jeg forresten svar på i går. En mann sto midt i mellom søppelkassene. Han så fra den ene til den andre. Han så søppelet rant over på den ene søppelkassen, mens den andre var tom. Han nølte et øyeblikk og så gikk han mot den fulle og kastet søppelet sitt. Søppelet hans falt forresten på gulvet. Jeg plukket det opp. Hvorfor gikk han ikke fem skritt ekstra for å kaste søppelet i en tom søppelkasse undrer du kanskje på? Fordi den andre var nærmest døra. Herregud, folk er late. Heretter skal jeg begynne å bytte om på søppelkassene, slik at begge blir fylt opp.

Herregud, folk er late! Men jeg har ingenting jeg skulle ha sagt om den saken. Jeg tar jo trossalt heisen en etasje, bare for å slippe unna trappene.


- Er du lat?


Det skal mer til for å ødelegge humøret mitt i dag

Sola skinte fra skyfri himmel der jeg spaserte over brua mot sentrum. Jeg gikk i mine egne tanker og nynnet på bursdagssangen for meg selv. Jeg bruker å gjøre det på bursdagen min. Bursdagssanger er koselige. Jeg smilte litt for meg selv da jeg tenkte på den fine bursdagsgaven som lå trygt plassert i sekken min. Enn at klassevenninnene mine ga meg en minirettetang i bursdagsgave? De har kun kjent meg i en måned og likevel visste de uten å spørre meg hva jeg ønsket meg.

I natt hadde jeg kun sovet i to timer, og jeg var rimelig gretten da jeg våknet og krøp i kulda bortover til bussen. Klokken to hadde jeg fått bursdagsgave, cola og sjokolade. Det skal ikke stort mer til for å få lille frøken sutremunn i godt humør. Spesielt ikke når været er så fint som det er. Så der gikk jeg da i min egen lille bursdagsverden og sjenket ikke de rundt meg noen tanker.

Gangveien over brua er delt inn i en gangvei -og en sykkelvei. Jeg som ikke har to hjul der føttene mine er, holdt meg på min side - gangveien. Det gjorde visst en idiot på sykkel også. Holdt seg på min side altså. Her klager syklistene i Trondheim i hytt og pine over at det er så lite sykkelveier her i byen, og så klarer de faen meg ikke å holde seg på de sykkelstiene som er. Idioten kom borti meg da hun kjørte forbi meg. Jeg skvatt som et helvete, og hadde jeg vært litt spretten hadde jeg sikkert plumpet over gjerdet og ut i elva. Typisk meg, vet dere. I rent sinne og smerte tenkte jeg: "AU, svarte! Idiot! Dustebæsj! Sjalupropp! Skaff deg din egen bursdag hvis du er så jævla sjalu!".

Deretter vandret jeg videre med freidig mot og nynnet på enda flere bursdagssanger. Det skal mer til enn en idiot på sykkel for å ødelegge humøret mitt på bursdagen min, skal jeg fortelle dere. Hadde det derimot vært i morgen det hadde skjedd, hadde jeg nok løftet kjolen og spurtet etter idioten og kastet henne av sykkelen og uti elva. Man kødder ikke med en Lotte med søvnmangel. Man gjør ikke det.

Bursdagsbilder:







- Hvorfor sykler så mange syklister på gangstien, når det finnes sykkelfelt?


Hurra for meg!

Plutselig ble klokken over tolv og jeg er blitt 21 år. Jeg minnes at jeg i fjor tenkte at "nå går det bare nedover", og det har det faen meg gjort også. Puppene henger, rumpa henger, magen henger, surmunnen henger og jammen har jeg ikke fått noen rynker også. Det er jeg overbevisst om.

I dag våknet jeg i knallform, til tross for at jeg var ute i går. Jeg er litt stiv i føttene da. Vi jentene dro på Frida og danset salsa. De danset salsa, mener jeg. Personlig danset jeg Lotte-salsa. Jeg tror det er en helt egen sjanger. Jeg var sikkert litt av et syn. Husker at jeg på et tidspunkt tenkte: "Faen, neste gang tar jeg på meg joggesko istedet!"

Ettermiddagen min har blitt brukt på store mengder ostekake og familieselskap. Det var kjempekos. Så synd at Joakim gikk glipp av det. Han lå nemlig i senga og hadde det fælt han. Han var ikke i knallform, for å si det mildt. Jeg regner med dette gir meg frikort fra minst ti framtidige familieselskaper hos ham.

Miss dramaqueen i storform!


Nå skal jeg legge meg. Bursdagen min skal nemlig tilbringes på skolen. Jeg skal titrere syre-base-greie-ting. Kommer sikkert til å sprute saltsyre i øynene mine. Jeg sa jo at det bare går nedover herfra.


Bursdagsfeiring

På mandag har jeg bursdag. I kveld skal jeg feire den med Strawberry Daquiries og jentekos. I morgen skal jeg feire med kake og familie. Det blir sikkert kjempegodt med kake i morgen, jeg kommer helt sikkert ikke til å være skjelven og kvalm. Sånn er det å bli 21! Nå går det bare nedover.




- Hva skal du i kveld?


Streng beskjed

I dag har jeg fått kjeft av tannlegen min. Hun dro fram et speil, slik at jeg selv kunne få se hvor fælt tannkjøttet mitt er. "Se her! Se på tennene dine og tannkjøttet ditt!", sa hun. Jeg så jeg, men det var faen ikke det blodige tannkjøttet mitt jeg så. Det var heller ikke de tørre leppene eller de trøtte øynene. Det jeg så var en diger dobbelthake, en buse som stakk ut av nesa og ekstremt mange hudormer på haka. Herregud, er det slik tannleger må se på hver dag? Dobbelthaker og busemenn. Stakkar.

Jeg fikk streng beskjed om å bruke tanntråd og skylle munnen min med fluor. Hvis ikke så kom tennene mine til å falle blodig ut av kjeften min en vakker torsdag. Eller noe sånt. Jeg har iallefall betent tannkjøtt og syreskader. Jaja, jeg har iallefall ingen hull.

Bilde fra google


Denne dagen startet med at jeg fikk
ei melding klokka sju av ei i klassen der det sto: "God morgen Lotte:) Er du våken?" Jeg svarte: "Sånn halvveis :|" Svarte rattata (som bestemor så pent sier det når hun er sint). Jeg satt oppe til klokken 2 i går natt med matematikken fra helvete, og fikk sammenlagt tre timer med søvn. Jeg møtte opp på skolen med tom mage, siden jeg så klart ikke greide å stå opp da jeg skulle. Etter fire timer med skole befant jeg meg på bussen på vei oppover til tannlegen. Der overlevde jeg diverse torturmetoder, som gikk ut på å skrape tannkjøttet mitt til blods. Etter det dro jeg hjem og la meg i fosterstilling. Etter det dro jeg tilbake til skolen igjen og jobbet med kjemi og matte fram til klokken ni på kvelden.

Nå er det en time siden jeg kom hjem. Dette har vært den lengste og verste dagen jeg har vært med på lenge. Jeg sitter her med så mange inntrykk og følelser jeg må bearbeide (negative så klart). Så nå legger jeg meg faktisk i fosterstilling. I morgen tar jeg meg selv fri. Jeg vil ikke ha åttetimers skoledag med matte og kjemi. Ellers takk.

Så sliten, stressa og i dårlig humør er jeg:




- Har du hatt hull i tennene noen gang?
- Hvordan har din dag vært?


Pffffffff

Ulempen med å gå bioingeniør (hvis vi ser vekk fra alt skolearbeidet) er blodprøvetakinga. Blodprøvetaking er morsomt det, så lenge du er personen som sitter bak nåla. Det å være prøvekanin er ikke alltid like gøy.

I går satt jeg i stolen og ventet på at ei i klassen skulle stikke meg. Hun stakk kanylen (på godt norsk: nåla) inn, og satte på prøveglasset. Det kom ikke noe blod ut. Trolig hadde hun stukket litt for langt inn, så egentlig hadde det fikset seg selv hvis hun hadde tatt kanylen litt lenger ut. Hun gjorde ikke det. Hun trakk hele greia ut.

I prøveglasset er det vakuum, som suger ut blodet. Det er meningen man skal ta av prøveglasset før man trekker ut kanylen. Det som skjedde da hun trakk alt ut på en gang var at det kom en rar lyd, sånn type "lufta går ut av ballongen"-lyd, pfffffffff. Det gjorde helsikes vondt og det sprutet ut litt blod. Reaksjonen min var å hyle: "FYYY FAEN! Æsj!". Hennes reaksjon var å si unnskyld utallige ganger. Hun ble så lei seg stakkar.

Så nå har jeg lært hva som skjer hvis man trekker ut hele greia på en gang. Kjekt å vite det da. Bare så synd at jeg har så jævla vondt i arma mi i dag. Blåmerke har jeg fått også.


- Ville du latt noen som ikke kan det, ta blodprøve av deg?


You rock!

Jeg slengte igjen døra etter meg, sparket av meg skoene og bannet litt for meg selv. For en helvetes dag dette hadde vært. Etter få timer med dårlig søvn, måtte jeg gjøre kjemi og matte. I flere timer. Jeg hadde spist for lite. Jeg så på ingen måte fram til lørdag og jobbing. Helg, my ass. Jeg gikk gjennom posten. Da så jeg det.

En rød konvolutt til meg?! Egentlig måtte jeg pisse, men nysgjerrigheten tok overhånd. Jeg måtte åpne det.


Først trodde jeg Joakim hadde fått et romantisk innslag.
Hvor den tanken kom fra aner jeg ikke, for jeg tør vedde en blodprøve på at han aldri kommer til å gjøre noe slikt. Han er kanskje snill som dagen er lang, men spesielt romantisk ala amerikanske filmer er han ikke. Han laget middag til meg i sted da, telles det som romantisk? Iallefall, jeg sto der i gangen og trippet, måtte fremdeles på do. Jeg åpnet kortet.


"Kjære Lotte <3
Du er den kuleste i verden. Jeg er din ALLER største fan. Skulle ønske vi begge kjørte på feil side av veien, så kunne du bytta ut Joakim med MEG!

Bloggen din er bare SÅ awesome. Jeg er innom flere ganger om dagen, særr azz!!!
Håper vi en vakker dag kan møtes IRL <3 <3 <3

Jeg ønsker meg autografen din til jul, for du er så KUL (rim.. just for you)

Håper mitt lille fanbrev lyste opp dagen din. Fanbrev er mye bedre enn regninger, og SNØRR!

YOU ROCK!
Lots of love,
Pisspreikdronninga"


Jeg pissa nesten på meg, takket være pisspreikdronninga. Yeah! Du lyste opp dagen min. Har smilt helt siden jeg så kortet. Okei, jeg smilte ikke før jeg hadde fått pissa da, men you made my day! Som du ser er jeg DIN STØRSTE FAN. Smask og dask!

Vi to og Marianne må møtes en dag. Drikke oss drita, spise masse mat og rulle bortover gata i kjolene våre!


Kjemi-Lotte i en sexy labfrakk og med et par frekke vernebriller!


Nå skal jeg kle av meg klærne, legge meg i senga ved siden av Joakim og..... gjøre matte! Jeg elsker å være student.


- Hvilken blogger vil du møte IRL (som Malin så fint skrev det ;))?

 


Veien om mol, lineære likningssett og slikt liksom

Kjemi og matte. Matte og kjemi. Kjemi og matte. Matte og kjemi. Og litt anatomi.

Jeg var ikke klar over at det å være bioingeniørstudent innebærer å studere så mye. Jeg jobber rævva mi av meg om dagene, og det sier mye, for rævva mi er svær. I dag har jeg jobbet med skolearbeid fra klokken tolv til klokken ni, med kun få pausers mellomrom. Sist torsdag var jeg på skolen fra klokken åtte om morgenen til klokken seks om kvelden. Resten av dagene har jeg skole fra åtte til fire, og jeg forsøker å lese litt anatomi om kveldene. Vanskelige fag, mange innleveringer og en helvetes til stå på-vilje fører til at jeg ikke har tid til det som er viktig her i livet. Nemlig Charmed, True Blood, Sons of Anarchy, Supernatural, Dexter, The Mentalist og The Joakim-show.

Jeg må lære meg å prioritere bedre. Må jo få tid til venner og Lotte-tid blant alle seriene og studeringen vettu. For ikke å snakke om alkohol og jobb, ikke samtidig så klart. En full Lotte på jobb på en leketøysbutikk hadde ikke blitt særlig populært.

Ikke blir det noe bra blogging heller, når alt jeg tenker på er hvordan jeg skal regne ut antall mol av så og så mye NaCl og H2SO4. Gå veien om mol folkens! That's the spirit! I natt kommer jeg til å forsøke og løse lineære likningssett i søvne. Det går sikkert like dårlig som det bruker å gjøre. Skjønner ikke en dritt jeg.

Nå er det på tide å legge seg. Har vært en lang dag for en liten Lotte med stor rævv.

Ps: Kjøpte meg sko og volumtang i dag. Tenkte jeg fortjente litt belønning for at jeg har vært så flink i det siste. Meldt meg som blodgiver og jobbet bra på skolen og slikt, liksom.


- Er du flink i kjemi og matte?

 


Fantastisk regnfull dag

Stå opp tidlig. Løpe til bussen. Kjøpe ny paraply. Bli våt på bena. Fryse. Stresse. Løpe inn i klasserommet. Sitte der i flere timer. Spise mat. Sitte i klasserommet i flere timer. Dra til blodbanken og ta diverse blodprøver. Sette seg på et grupperom og jobbe med kjemi i flere timer. Gå til bussen.

Stå ute i regnet med den nye paraplyen i en evighet. Bli gjennomvåt på beina. Puste ut frostrøyk. Fryse fordi noen har tatt den eneste varme jakka jeg har på fest. Magen rumler. Humøret synker. Bussen kommer og spruter meg ned med sølevann. Bli enda mer våt og kald.

Komme hjem. Kle av seg våte klær. Legge seg under dyna. Spise mat. Lese anatomi.

Der har dere dagen min. Humøret mitt er så langt nede akkurat nå, at jeg advarer alle og enhver der ute. Ta ikke kontakt med Lotte på et døgn. Dette er en advarsel. Ta kontakt på eget ansvar.

Jeg skulle virkelig ønske jeg fikk tilbake jakka mi hun dama tok sist gang jeg var på fest. Jeg begynner endelig å bli frisk, og jeg vil virkelig virkelig ikke bli sykere. Det er nemlig kaldt ute nå.

Snakkes når det slutter å regne i Trondheim.


- Hvordan har dagen din vært?


Snørr i en ellers så fin hverdag

- AU!! ropte jeg mens jeg innvendig ramset opp diverse banneord jeg kan på forskjellige språk (tre med andre ord)
- Skjerp deg du da pysa, lo mamma.

Mamman min er nemlig helsesekretær og stikker folk på daglig basis. I dag fikk hun gleden - og jeg tuller ikke nå, jeg tror hun virkelig føler en glede av å stikke meg.

- Gap opp, ned med tunga og si AAA, sa hun mens hun kom med en grusom trepinne og en lang q-tips.

- AAAAAaaaaNGGHFGGHGGJJGGGHGHHHHGGGGuuusj! Flaks for deg at jeg ikke har spist noe i dag, for da hadde det vært synd på deg hvis jeg hadde spydd nå!!!!

Dama må være ond. Hun stakk q-tipsen så langt ned i halsen min at jeg brakk meg. Stakkar meg. Hun bare lo.

Etter en halsprøve og en crp kom hun fram til at jeg ikke er syk. Jeg er egentlig frisk. Jeg er bare oppmerksomhetssyk. Jeg har også gjort Joakim syk, bare fordi jeg er oppmerksomhetssyk. Neida. Jeg har en virusinfeksjon. Det er ingenting verken jeg, hun eller legen kan gjøre. Jeg må bare ta det med ro, hive i meg Ibux og suge på repsils til jeg får diare.

Derfor dro jeg hjem fra skolen, la meg i senga og sov. Deretter dro jeg til en restaurant med tre venninner og spiste en sterk pizza. Så drakk jeg en cappuccino med "after eight"-sjokolade i. Deretter leide vi to filmer, som vi så. Sammenkrøllet i sofahjørnet hylte vi for hver gang den djevelungen kom på skjermen. Etter det gikk jeg hjem, og nå sitter jeg her og ødelegger blogginnlegget mitt med hverdagssprøyt dere ikke vil høre om.

Dere vil sikkert høre om snørret mitt istedet. Farge, konsistens og mengde. Ikke sant? Vel, i dag er det grønnaktig, slimete og i store mengder. Så vet dere det.


Her tenkte jeg å legge ut et bilde av snørrpapiret mitt, men det får da være måte på hvor ekkel jeg skal være.



- Hva har du gjort i dag?

- Hva er vondest: stikk i fingeren eller blodprøve fra arma?

 

God natt.


Livets mange spørsmål

I dag har jeg mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt.

Hvorfor får jeg alltid mareritt når jeg sover innerst?
Hvorfor er man alltid mer snørrete og har mer vondt i halsen når man nettopp har stått opp?
Hvorfor har man mindre matlyst når man er syk?
Hvorfor ble jeg først nesten frisk, og så dobbelt så syk igjen?
Hvorfor er jeg så sint i dag?
Hvorfor er jeg litt trist i dag?

Og hvor finner jeg motivasjon til å gjøre lekser?

Photobucket

Nå skal jeg legge meg i fosterstilling og begrave ansiktet mitt i pelsen på Teddy Bed, kosebamsen min. Det er jammen kjipt å være syk.


- Er du syk, du også? Si at du er syk da, please.

Jenta som spiser hår

Timen var akkurat ferdig og vi gikk ut fra forelesningssalen, ei i klassen min og jeg.

- Du vet hun der som alltid forstyrrer i timen, som alltid stiller lærerne spørsmål? Hun gjør meg så kvalm. Så du henne i dag eller? Hun satt seriøst og spiste håret sitt?
- Du mener vel "spiste på håret sitt"?
- Nei, jeg mener at hun spiste håret sitt! Jeg blir så kvalm!!


Jeg klarte ikke helt å forstå hva hun mente. Hun overdrev, så klart. Hun måtte jo nesten overdrive. Ingen spiser håret sitt?

Den jenta vi prater om er strengt tatt ei dame. Det ser ut som om hun er minst 30 år. Hun er ikke fra Norge, og hun prater veldig dårlig norsk. Ingen skjønner hva hun sier. Spesielt ikke foreleserne. Hver forelesing avbryter hun foreleseren, midt i en setning, minst ti ganger og stiller spørsmål. Det tar unødvendig mye av tida vår, da foreleserne ikke skjønner ett kvekk av hva hun sier. Det hele bruker å utvikle seg til å bli en gjettelek der foreleseren forsøker å komme fram til hva hun sier. En stygg rutine har det blitt, og vi andre blir mer og mer irritert. Jenta jeg snakker om har alltid fett hår og går i joggeklær. Hun stormer forsinket inn på forelesningene og bråker verre enn en tornado. Og ja, så spiser hun håret sitt.

I dag så jeg det. Jeg satt ved siden av henne. Plutselig begynner hun å gre gjennom håret sitt, og får tak i en liten neve med løse hår, som hun plukker fra handa si og putter i munnen. Hun spiser håret sitt som om det var godteri. Jeg måtte rett og slett snu meg vekk fra henne i alle de tre timene jeg satt ved siden av henne i dag. Jeg ble så kvalm. Da hun toppet det hele ved å stikke hendene nedi buksa si og romstrere nedi der i over fem minutter, holdt jeg på å kaste opp.

Uvaner folkens! Jeg har tatt det opp før. Enkelte uvaner er det best man legger i fra seg hjemme. Spesielt når man er blitt voksen. Det er ikke akkurat som om jeg sitter på forelesningene og pirker nese.

Det verste er at hun virker som en veldig hyggelig dame. Hun studerer flittig og det virker som om hun er flink på skolen, selv om hun ikke henger med i svingene. Det skyldes sikkert språkproblemene, vil jeg tro. Likevel gjør uvanene hennes oss alle irriterte og kvalme. Hva er det meningen vi andre skal gjøre da? Si ifra til henne? Fortelle henne at hun gjør oss kvalme? I dag vurderte jeg å tilby henne håret mitt. Jeg røyter veldig mye for tida, og det smaker sikkert kjempegodt.

Spise håret sitt. Æsj.


- Har du noen gang hørt om noen som spiser håret sitt?

Dukketerror

Lokalet var nesten tomt. Jeg skulle bare løpe opp og hente jakka mi i garderoben. Tenkte jeg skulle gå en tur på do før jeg dro hjem, er jo ikke noe morsomt å sitte på bussen i tre kvarter når man må pisse. Jeg gikk inn på do og lukket igjen døra. Så sto hun der. Bak døra.

Hjertet mitt stoppet opp, jeg hylte og pisset meg litt ut. Den jævla dukka sto der bak døra og så på meg med øyne som lyste av djevelskap. Pippi Langstrømpedukka med øyne som følger etter deg når du beveger deg. En alldeles livaktig dukke som sto der, like høy som et lite barn. Herregud så redd jeg ble. Jeg gikk ikke på do. Jeg rev med meg jakken min og løp alt jeg klarte.

- Hvorfor i helvete står det et utyske av ei dukke på do?! omtrent ropte jeg til kollegaen min.
- Hun sto i døråpningen tidligere, men jeg tenkte jeg skulle flytte henne inn bak døra for å sjekke om noen ble skremt.
- Vel, jeg ble skremt. Jeg hater dukker!
- Og så jobber du på en leketøysbutikk?
- ...


Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til dukker. Da jeg var lita var jeg alltid redd for at dukkene mine skulle våkne om natta og være levende. Jeg tror kanskje jeg hadde blitt litt påvirket av Toy Story. Og hvem sier av Disneyfilmer ikke skremmer livskjiten ut av barn?

Jeg husker en jul, jeg var vel rundt 5 år gammel. Mormor og morfar kom med en diger pakke, og jeg husker hvor glad jeg ble. En stor pakke! En stor og hard pakke! Hurra! Så åpnet jeg den. Og ble livredd. Inni pakken var det ei dukke, som var like høy som meg. Hun snakket hvis man trykte på en knapp på magen hennes. "Hei, vil du være vennen min?"

Jeg plasserte henne under senga mi, og lekte aldri med henne. I flere måneder terroriserte hun meg. Jeg var redd for å sovne om natta, i ren frykt for at hun skulle våkne til live og drepe meg. Jeg hadde ofte mareritt om at hun sto i fotenden av senga og sa med den ekle, skumle stemmen sin: "Hei, vil du være vennen min?"


Lånt fra google.

Ah, alle disse herlige barndomsminnene.


- Trodde du lekene dine ble til live om natta da du var liten?


En helt utrolig spennende update

Jeg er helt elendig på bloggefronten for tida. Jeg er helt elendig på alle andre fronter også.


Jeg har vært syk siden lørdag, og det kunne ikke passet dårligere. Jeg har gått glipp av jobb, jeg klarer ikke å møte opp på skolen og jeg har ikke overskudd til skolearbeid. Nå har jeg hentet pc'n min hjemmefra og skal ligge med den i senga til Joakim resten av dagen. Pc'n min og meg. Et perfekt par. Og Joakim da. Han er også syk.

Hva har skjedd i det siste, bortsett fra at jeg har blitt syk?
Jeg har kjøpt en Nintendo Wii i bursdagsgave til Joakim og har knust han i bowling. Jeg har lest mer kjemi og anatomi enn jeg trodde var mulig (det går litt sakte i svingene når jeg må snyte meg hvert halve minutt). Takket være stresset med skolen har jeg begynt å pirke fingerhuden igjen, og jeg har erfart at det svir noe inni hampen mye med håndsprit i sår på fingrene. Jeg har spydd i vasken til svigermor (en morsom liten historie jeg aldri kommer til å fortelle dere i detaljer).

Og så har jeg utført min første venepunksjon! Altså jeg har tatt blodprøve av en medstudent. Stakkar, stakkar jente. Hun fikk hevne seg ved å gjøre det samme på meg, så da går det nok greit. Første gangen jeg forsøkte klarte jeg overhodet ikke å finne blodåra hennes, og jeg fikk ikke ut noe blod. Det var skikkelig nedtur. Hun syntes jeg så skuffet ut, så jeg fikk prøve på den andre arma hennes, og da gikk det! Den følelsen jeg fikk da jeg så blodet komme er ubeskrivelig. Jadda!


Yeah!

Nå skal jeg kose meg med Kleenex, ingefærøl, snus og blogglesing. Ønsk meg god bedring da, og dull litt med meg. Det er så synd på meg, nemlig.


- Har det skjedd noe spennende hos deg i det siste?


Lottes doregler

Toalettet er et hellig sted for meg. Derfor har jeg skrevet ned noen regler, jeg synes alle burde følge.

§1. Toalettpapir


1.1 Papiret bør være mykt, gjerne Lambi. Gir ikke sår hud, når papiret trenges mest.
1.2 Dassrullen bør ha minst to lag med papir. Gjerne tre lag.
1.3 Dassrullen skal henge med utsida ut fra veggen. Det er unødvendig at man må slite for å få tak i papirenden, som har gjemt seg helt inntil veggen. Derfor skal papirenden vende ut.
1.4 Tom dassrull kastes, og ny henges på (med papirenden ut fra veggen).

§2. Dassring


2.1 Den skal til enhver tid ligge ned.
2.2 Hvis man har vært uheldig under bruk av toalettet, skal alt av søl tørkes bort. Spesielt på toalettringen der andre rumper skal sitte.
2.3 Kjønnshår og rumpehår er ekkelt. Ligger det igjen hår fra deg, blås det ned. Ikke sjener andre med at du ikke bryr deg om at andre som skal spise av deg får hår i maten.

§3. Doskål


3.1 Bremsespor nedi doen er ikke så kult som du tror. Bruk dobørsten.
3.2 Har du besøk av tante rød? Du trenger ikke la henne plage andre. Igjen, bruk dobørsten.

§4. Generelt


4.1 Refererer til §2.2: Tiss og dritt på gulvet fjernes. Andre vil ikke tråkke i møkka di.
4.2 Det burde til enhver tid befinne seg en luktfjerner på toalettet.
4.3 Har du bæsja? Lukter det litt bæsj? Bruk luktfjerner.
4.4 Det skal være mulig å låse do-døren.
4.5 Det skal være en søppelbøtte, der man kan kaste tomme dassruller og andre damesaker.
4.6 På alle toalett burde det være en kriseboks for damer, som får overraskelsesbesøk fra tante.


Lånt fra google..


Jeg håper virkelig alle i hele verden kan følge mine doregler. Takk.


- Hvilken vei skal dorullen henge?

Smattedama

I fjor studerte jeg tegnspråk. Det var et veldig avslappende og deilig år, med lite lesing og lite oppgaveskriving. Året før det tok jeg matte og kjemi som privatist, og det var nesten mer avslappende enn å studere tegnspråk. I år studerer jeg bioingeniør og kroppen min har gått inn i sjokkmodus. Den fungerer ikke. Jeg er helt satt ut av alt skolearbeidet jeg får slengt i trynet. Jeg må lese, hele tida, for å henge med i svingene. Hvem kunne vite at å være seriøs student er så tungt?

Og det verste av alt? Jeg må stå opp tidlig for å møte opp på forelesinger. Jeg! Stå opp! Tidlig! Ordene "Lotte står opp tidlig" hører ikke sammen i samme setning. Kroppen min er kanskje i sjokkmodus, jeg føler meg kanskje veldig apatisk. Likevel er det mye plass i topplokket til stress. Stress. Stress. Stress. Det føles konstant ut som om jeg har løpt 60 meteren (jeg har dårlig kondis). Dette fører så klart til at jeg er slapp og sliten mesteparten av tiden. Jeg har ikke energi til noe, og når jeg skal sove klarer jeg ikke å sovne. Derfor har det vært mange våkenetter i det siste. Kan like gjerne få meg unge, jeg er jo våken om natta likevel.

Lite søvn fører til at jeg er konstant irritert. Det skal ikke mye til før jeg snapper. Og det er her vi kommer til dagens opplevelse, som ga meg litt av en tankevekker.

Jeg ble så irritert av tanken på dette, at jeg tenker vi roer oss litt ned med en gladsang:


Sånn, nå ble jeg litt roligere. Det har seg slik at jeg satt på bussen. Det var tidlig om morgenen, og jeg var trøtt. Veldig trøtt. Jeg hadde fått to timer med søvn, jeg var sulten og hadde nok en gang forsovet meg. Jeg fant fram ipoden, og gjorde meg klar til å få opp humøret med litt gladsanger. Etter fem minutter gikk den tom for strøm. Jeg hadde så klart glemt av å lade den opp. "Jaja, jeg får vel sitte og se ut vinduet da", tenkte jeg i et forsøk på å være positiv.

Det var da jeg hørte henne. Smattedama. Hvert tiende sekund (jeg telte) smattet hun. Hun laget en av de verste lydene jeg vet om. For hvert tiende sekund som gikk laget hun lyden, og jeg kjente jeg ble varmere og varmere. Jeg kjente at blodtrykket mitt økte. Raseriet begynte å boble. Etter ti minutter med til sammens 60 smattinger, skal den jævla dama være jævla glad for at jeg ikke er Hulken. For da.... da altså.... da hadde jeg blitt stor og grønn, og jeg hadde revet av henne den jævla tunga.

Det var akkurat i det øyeblikket
jeg så for meg at jeg rev ut tunga hennes, at jeg fikk en tankevekker: Herregud, jeg må huske på å lade opp ipoden.


- Hører du på musikk når du sitter på bussen?



RSS 0.91