Helg, hva er det?

Dagens flotteste facebookstatus:

Kjrringa var tissndig, stormet inn p herretoalettet, tok ned trusa og stte rompa opp i pissoaret. Da hun var ferdig slapp hun en brakfis, hun s seg rundt og oppdaget at det sto en mann der. Flau og forlegen sa hun, dere mannfolk har det lett, dere behver bare riste han, mens vi kvinnfolk m blse ho trr!!!

Herlig, herlig!

SE! En fugl fly forbi trynet mitt! Snt skjer kun p halloween, dere!

I kveld hadde jeg egentlig en knallgod plan om kle meg stygt og dra dritings p byen. Samvittigheten slo inn, og jeg inns med skrekk og gru (passer fint n som det er halloween) at jeg skal bruke morgendagen p matte, kjemi og medisinsk laboratorie teknologi. Hva var helg igjen? Jeg husker ikke helt.

Kveldens planer har blitt endret til et lite kinobesk, og Trolljegerne str p planen. Kan umulig vre s ille at det ikke er godt for noe, sa Lotte og tok p seg joggebuksa.

Du tror forresten at du er smart? Vel, prv dette spillet. Enkel og morsom hjernetrim for snne tapere som meg, som ikke har forsttt hva helg er for noe.


- Hvilke planer har du resten av helga?


Blodfan

Det siste jeg gjorde p pc'n i natt fr jeg la meg var og lese p adressa.no. Der skrev de om folk som l utenfor kinoen, klar til kapre seg billetter til den nye Harry Potter-filmen. Billettene skulle bli lagt ut klokken 8 i morges, og folk l ute i kulda for sikre seg dem. "Stakkars folk", tenkte jeg og slo av pc'n.

Jeg pnet vinduet, og konstanterte
at dette kom til bli en kald natt. Jeg la meg under den varme dyna mi og fikk meg en god natts svn. Klokken halv tolv vknet jeg og slo p pc'n. Jeg gikk inn p trondheimkino.no og s om det var mulig for meg kapre meg noen billetter til den helga.

Nesten alt var borte
, inkludert de gode plassene. Med unntak av fire gudsforlatte plasser i midten av salen. Favorittplassene mine. Jeg kjpte meg to billetter og lo da jeg tenkte p de stakkars folkene som sikkert hadde pdratt seg lungebetennelse i kampen om gode billetter.

Jeg er blodfan av Harry Potter-bkene
. Jeg kunne giftet meg med bkene. Herregud, jeg skulle nske det var virkelighet. Jeg hadde garantert havnet i Ravnklo. Garantert. At jeg er blodfan, gjr meg derimot ikke til blodfan av filmene. Jeg synes sjeldent filmene er halvparten s gode som bkene. Men greit at folk vil ligge ute i kulda for f g p premieren alts. Det er vel frst da man er blodfan. S jeg er vel bare vannfan jeg da. Eller noe snt.

POUR SOME OUT FOR HARRY POTTERS PARENTS!!


- Sverger du til bkene eller filmene?


Projects Abroad

I flere r har jeg lekt med tanken p dra til et land og jobbe som frivillig. P grunn av skole og lite informasjon om saken har jeg bare lagt denne tanken til side.

I kveld satt jeg og snakket med en venninne, da hun plutselig luftet at hun hadde lest litt om vre frivillig i blant annet Mexico og Sr-Afrika. Jeg ble yeblikkelig interessert, og klikket meg inn p siden hun snakket om.

Projects Abroad ga meg masse nyttig informasjon, og jeg har nok engang begynt leke med tanken p reise til for eksempel Tanzania. De har tilbud om kun vre der en mned ogs, s da kan jeg uten problemer bruke sommerferien min uten at det krasjer med skolen.

Det virker som om Projects Abroad har mange tilbud for oss som nsker jobbe som frivillige. For min del blir det vel aktuellt jobbe med barn og unge, med mindre de ogs har noen tilbud for folk som holder p utdanne seg til bioingenirer. Jeg vet ikke helt hvor aktuelt det er med blodprvetaking og slikt i Afrika? Det m jeg underske nrmere. Jeg kan uansett tenke meg jobbe p for eksempel et barnehjem.

Venninna mi og jeg avtalte at vi skulle underske dette nrmere. Kanskje er det en mulighet for at vi kan dra en mneds tid i sommer? Vi fr se hva vi kommer fram til. Det hadde vrt en opplevelse for livet. Jeg vil virkelig gjre noe for andre, og jeg som er studentfattig med ufattelig lite fritid, har ikke s mange muligheter til vanlig med hjelpe de som trenger det.


- Vet du noe om frivillig arbeid i utlandet? Har du noe fortelle om det?
- Kunne du tenkt deg jobbe som frivillig?


Falle-p-rvva-bli-vt-bak-og-knuse-pc'n-klubben

Jeg vkner etter en time med svn. Jeg trenger ikke engang vaske svnen ut av ynene, for den har aldri vrt der. Ute regner og snr det om hverandre. Jeg tar en rask kikk ut av vinduet og konstanterer at i dag er det ndvendig dra inn det harde artilleriet. Hardt vr, krever at jeg slr hardt mot hardt. Ut av dren stormer jeg med ti tonns tunge vintersko, vinterkpe, hansker, paraply og en sekk som veier mer enn meg.

Det frste som mter meg nr fttene mine treffer bakken er null bakkekontakt. Fttene mine gr som trommestikker bortover gata og jeg er hellig overbevist om at i dag er dagen jeg ikke ankommer skolen uten skader. Etter ti lange minutter sitter jeg endelig trygt p bussen.

Etter tre lange kvarter gr jeg av bussen og ut i det forfriskende regnet (det var ikke akkurat de ordene jeg brukte da jeg beskrev vret, stille i mitt sinn, i morges). Jeg trekker pusten dypt inn og gr mot sykehuset. Det er da jeg blir obs p hva som foregr rundt meg. Overalt ser jeg folk hyle og vifte med armene. Folk faller p bde rumpe, rygg og mage.

Plutselig er det ei som gr rett foran meg som tryner s det ljomer i fjellene. Den-gode-sameritan-instinktet mitt kicker yeblikkelig inn, og jeg er p vei til hjelpe henne opp. Det er da jeg merker at jeg beveger meg i nedoverbakke, selv om jeg str i ro. Jeg hyler og vifter like vilt med armene som de omkring meg. Plutselig er jeg fullverdig medlem av hyle-klubben.

Jeg er fast bestemt p ikke bli medlem i falle-p-rvva-bli-vt-bak-og-knuse-pc'n-klubben. Derfor inntar jeg surfe-kult-nedover-bakken-stillinga og suser nedover bakken, tar en 540 og lander perfekt nederst i bakken, uten hyle. Deretter snur jeg meg rundt og moonwalker bort til sykehuset, mens jeg flirer og peker p alle idiotene som ligger og spreller p bakken.

True story. Bortsett fra det med gli ned bakken med stil da. Og det med moonwalk. Pc'n min er iallefall hel. Poenget mitt er at jeg skal skaffe meg isbrodder neste gang jeg fr penger. Greit nok at jeg tilbringer 5 av dagene mine p sykehuset, og dermed har redningen nr hvis nden blir stor. Jeg vil uansett ikke ende opp som en strandet hval rett foran Samfunnet, sprellende i srpe og isvann.


- Har du gtt p rvva i r?


Oppskrift: Tacobaguett

Jeg er veldig glad i varmmat til frokost. Hadde jeg hatt penger og mulighet, hadde jeg spist middag til bde frokost, lunsj, middag og kveldsmat! I dag sitter jeg og sliter rvva av meg med skrive om leverens oppbygging. Joakim var s snill lage frokost til oss. Jeg tenkte jeg skulle vre s snill dele oppskriften med dere.

Du trenger:

- Baguett (gjerne snn mini-pariser. Gr ogs an bruke pariserloff, men da m du minst dele den i to, hvis ikke blir du veldig mett...)
- Kjttdeig
- Tacokrydder
- Tacosaus
- Nachoschips med ostesmak
- Ost

Du gjr slik:

- Hvis baguttene ikke er stekt, s steker du dem. Pass p at de ikke str i for lenge, det holder at de er nesten helt stekt.
- La ovnen st p, eventuellt sl p ovnen hvis du ikke har gjort det. P 200 grader, eller noe snt.
- Stek kjttdeigen
- Bland i tacokrydder og vann
- Skjr opp baguettene langs midten (opp s klart)
- Smr litt tacosaus inni baguettene
- Ta resten av tacosausen og bland den inn med kjttdeigen (dette gjr at tacokjttdeigen blir mer saftig)
- (Hvis du vil kan du blande i for eksempel maiskorn)
- Knus litt nachoschips og dryss nedi baguettene (jeg bruker ha masse oppi)
- Ta kjttdeigen over i baguettene, fyll opp til det blir fullt.
- Knus litt nachoschips over kjttdeigen (jeg bruker ha masse opp der ogs)
- Ta p ost
- Sett baguettene inni stekeovnen og la st til osten fr en lysebrun overflate (eventuelt la det st kortere hvis du liker myk og seig ost, eller la det st lengere hvis du liker skikkelig hard og brent ost)

Tadda!

Webcam.. viste ikke akkurat baguettene fra sin beste side.


- Har du smakt tacobaguett fr?


Jeg kommer til savne deg

Etter et halvt rs kamp, mtte jeg se den tapt. Prognosene hadde ikke vrt gode. Jeg hadde vrt forberedt p denne dagen lenge. Den dagen smerter, blod og trer ble byttet ut med et tomt hull.

Det fles s tomt uten deg. Etter fire r har du blitt en del av meg. At du plutselig er ute av livet mitt, er vanskelig forst. Jeg bar deg nr hjertet mitt, og var oppriktig glad i deg. Du hjalp meg med komme over komplekser og drlig selvbilde. Du ga meg mot til vise meg naken. Du fikk meg til fle meg bra.

Det siste halve ret har ikke vrt bra. Du har gjort meg mer vondt enn godt. Det startet med et lite sr, som ikke ville gro. Det begynte verke, og jeg gjorde alt jeg kunne for hjelpe deg. Jeg kunne ikke det. Jeg kan ikke utrette mirakler.

N ser jeg deg ligge p baderomshylla. Naken, ensom og forlatt. Utsttt. Min kjre piercing. Jeg tok deg til mitt bryst, bokstavelig talt, og ting ble ikke som jeg hadde hpet. Jeg kommer til savne deg.


- Har du noen piercinger?


Jeg har ftt meg en ny venn

Jeg er en flittig student. Jeg tilbringer med glede ti til tolv timer p skolen hver dag, bare for kunne sikre meg en fin C. Karakterer er viktige vettu. Lesing av kjemi og oppgaver i kjemi er noe jeg gjr p ukentlig basis. Lesing av anatomi og oppgaveskriving om diverse organer og oppbyggingen deres er noe av det morsomste jeg vet.


Jeg tar studiet veldig serist, og har en konsentrasjon som ikke ligner grisen. Man fr ikke kontakt med meg nr jeg sitter og leser om nyrene. Det er s spennende dere. Jeg blir helt med! Nefroner, glomeruli med bowmans kapsel, podocytter og mesangiale celler er noe jeg kan ramse opp alt om akkurat n. Rent teoretisk skulle jeg kunne ha ramset det opp iallefall, med tanke p hvor mange timer jeg har sittet her. Dessverre sovnet jeg midt oppi en haug med nefroner..


Dessuten lengter jeg litt etter det sosiale livet mitt. Dessverre er det ingen i nrheten jeg kan snakke med, derfor skaffet jeg meg en ny venn. Han og jeg snakker og ler masse sammen. Jeg kaller han Mr. Bones. Jeg tror han er litt dvv.


Dere ser han i bakgrunnen der. Han har akkurat sagt noe kjempemorsomt om nyrer og slikt dere ikke forstr. Intern humor, vet dere. Jeg ler s jeg griner.

N m jeg logge av. Mr. Bones krever min oppmerksomhet. Han blir litt fornrmet nr jeg overser ham. Skjnner han godt jeg. Det er ikke s morsomt st i et hjrne mutters alene.


- Er du flink p skolen?


P-r-i-o-r-i-t-e-r-i-n-g

- I morgen skal jeg sove helt til klokken to og deretter skal jeg bestille meg en deilig middag, som jeg skal spise mens jeg sitter i senga. Jeg skal tilbringe hele dagen under dyna med ei bok og jeg skal kun rre p meg nr jeg m p dass.

I dag vknet jeg faktisk frst klokken to. Jeg bestilte meg mat, som Joakim - etter en halvtime med mas hentet. Jeg har kun beveget meg vekk fra senga to ganger for g p do. Jeg har lest ut boka og har rukket begynne p bok nummer to.

Dette har virkelig vrt en lenge etterlengtet dag. Ingen bakrus, ikke noe skolestress og ikke noe annet mas. Bare jeg, meg og boka mi. Og det begynnende liggesret mitt.

At det er mandag i morgen bekymrer meg ikke stort, slik det har gjort alle andre sndager siden jeg startet p skolen. Jeg ser fram til morgendagen. To timer med skole, der jeg skal gjre et kjemiforsk med en fantastisk labpartner. Deretter to timer med rapportskriving med nevnte labpartner. Etter det skal jeg til ei venninne, som skal leke seg med hret mitt. Nr hun er ferdig med meg drar jeg til en annen venninne og skal kooose meg. Lekser og stress fr vente til tirsdag.

Det er som jeg alltid sier til Joakim nr han er stresset fordi han har glemt gjre noe eller har avtalt flere ting p en gang. P-r-i-o-r-i-t-e-r-i-n-g. Man m prioritere. Det viktigste frst. Pust rolig. Stress ned. Alt kommer til ordne seg til slutt likevel. Jeg velger prioritere min egen lykke framfor stress og kommende utbrenthet.

Jeg er litt lykkelig akkurat n. Jeg elsker bruke en hel dag p lese tilfredstillende bker. Jeg er faktisk s lykkelig n at jeg nesten pner anatomiboka og leser om urinveissystemet. Nefroner og slikt er spennende, men det er da mte p hvor skalt lykkelig jeg er. Er jo ikke gal heller da.


- Har du hatt en fin helg?


Litt smforvirret

Det fltes ut som om jeg nettopp hadde sovnet. Hele kroppen skrek da jeg hrte den grusomme lyden fra telefonen. Jaja, p tide st opp. Hvorfor var lyset p? Jeg skjnte ingenting da jeg s Joakim sitte der og lese ei bok (han har begynt lese ei bok folkens, jeg er sjokkert!), klokka ni om morgenen. Jeg satte meg opp og begynte lete etter klrne mine.

- Hva er det du gjr? spurte Joakim
- Vekkerklokka ringte, jeg m st opp..
- H?
- Ja, klokka er ni og jeg vil sove lengere, sa jeg med grten i halsen.
- Hahaha h? Klokka er ikke ni, Lotte. Klokka er tre, midt p natta.
- Ja, men... vekkerklokka ringte jo? Hvorfor gjorde den det da?
- Det var noen som ringte deg. Legg deg til sove mer du.
- Ja, men jeg m st opp klokken ni.
- Da kan du sove i seks timer til! Jippi!
- Ja, men... jeg vil sove lengereeeee!!! hulket jeg ut og la meg til for sove.

Koselig med folk som ringer klokka tre om natta.

N er det helg! Jeg har helg! Helg, helg, helg! Hurra! Da kan jeg sove lenge, og slipper ti timers skoledager. Hurra! God helg!

- Hva skal du gjre i helga?


Dagen da Gud hadde PMS

Den dagen jeg forsover meg og glemmer kle meg varmt og trt, er selvsagt dagen skjebnen ville at det skulle pissregne. Den dagen jeg er blakk som ei kirkerotte ville s klart skjebnen det til at jeg ikke rakk smre mat. Den dagen jeg glemmer av bussruta er dagen skjebnen ville at jeg mtte vente i over et kvarter p bussen.

Den dagen var i dag.

Jeg hadde nettopp vrt p skolen i ti timer, og gikk ut i hstkulda for sjekke om bussen kom snart. Bussen kom ikke p en god stund. Det regnet ute, s jeg stilte meg inne i et busskur for holde meg trr. Himmelen ville det slik at regnet kte i styrke, og jeg tenkte: "Hadde det ikke vrt typisk om det blste opp skikkelig, slik at regnet havnet p meg n!".

Og akkurat da blste det opp skikkelig. Det regnet vannrett, rett inn i busskuret der jeg sto i alt for kalde klr. Det var det jeg visste. Gud er ei kjerring, og i dag hadde kjerringa PMS. Jeg forskte stille meg slik at regnet ikke blste direkte p meg, og tror dere ikke vinden forfulgte meg? Var dette en form for sr humor ovenfra?

Da bussen endelig kom etter et kvarter var hendene mine rde og iskalde. Klrne klistret seg fast til kroppen og jeg hadde s stive brystvorter at jeg kunne drept noen med dem. Poke ut yet p noen med dem. Takk for det.

Men ja... det var jo kjempekoselig med en slik avslutning p den ti timers lange skoledagen.


- Har du stvler og regnklr?


Mobilen fra helvete

Du ringer av deg selv. Du sender meldinger til feil personer. Du vil ikke reagere nr jeg trykker som en gal p skjermen. Du vil ikke vekke meg om morgenene, skjnt dette kanskje ikke fullstendig din feil. Vi vet jo begge hvor hardt det er f opp selveste Lotte klokka sju om morran.

Likevel har jeg ftt nok. Frste gang jeg s deg, var det kjrlighet ved frste blikk. Da jeg holdt deg i min hnd for frste gang, kjente jeg gleden spire i meg. Denne gleden gikk raskt over i frustrasjon, da jeg ikke fikset tastaturet ditt. Tastaturet med de sm knappene inni en skjerm, som jeg mtte trykke p. I starten tenkte jeg at alt var en vanesak. Jeg hadde jo en touchtelefon, og hvor kult var ikke det?!

Etter noen mneder var det ikke kult. Det var ikke en vanesak. Du var umulig skrive p. Etterhvert gikk jeg ogs lei av rette opp i skrivefeilene mine. Restultatet var at jeg konstant sendte ut meldinger, der det s ut som om jeg hadde slukt ei flaske vin eller to i forkant.

Jeg er lei av at andre tror jeg er dritings hele tida. N nr du i tillegg har begynt sende ut personlige og veldig private meldinger til flere personer ad gangen, fr jeg litt hetta. Du har vendt deg i mot meg. Alle de hemmeligheter jeg har delt med deg, har du valgt videresende til personer de ikke er ment for. I det siste har du ogs begynt ringe i ett kjr. Det koster penger det, lille venn. Nr folk kontakter meg og ber meg om slutte blleringe dem, s har det gtt for langt.

Hva er det, lille venn? Er du ensom? Gjr du tenringsoppgjr? Vil du ha oppmerksomhet? Fler du at jeg misliker deg, og vil endre dette ved f meg til eksplodere? Du har klart det. Gratulerer.

I neste uke havner du i boksen din inne i skapet. Du blir ERSTATTET. Skjnner du det? Jeg hper du er fornyd n, ditt lille sorte monster. Heretter kjrer jeg i den rosa fila. Jeg skal ha en st, rosa og gammeldags klapptelefon. Itte'no knussel. Det er slutt p fyllemeldinger og blletelefoner.



Jeg tar heretter over makta over mitt eget telefonliv. Over og ut.


- Hvor lenge har du hatt den mobilen du har n?


Hvis jeg hadde vunnet 90 millioner i lotto...

Nr jeg tar buss sitter jeg for meg selv og hrer p musikk. Jeg lar tankene flyte og dagdrmmene kicker inn. I dag s jeg for meg hva jeg ville gjort om jeg hadde vunnet 90 millioner i lotto. Jeg liker vre realistisk nr jeg dagdrmmer, og det at jeg plutselig vinner 90 millioner uten kjpe en lotto-kupong slr meg som veldig realistisk.

Jeg ville bygd meg et stort hus. Jeg har allerede innredet det i hodet. Jeg skal ha en 40-tommers flatskjerm p badet, den skal jeg se p nr jeg tar meg et deilig boblebad i det store boblebadet jeg har innstallert.

Jeg skulle ordnet meg et walk-in-closet, som skulle vrt fylt opp av mange nye klr jeg hadde flt meg komfortabel og fin i. Selvflgelig hadde jeg ansatt en person til kjpe de klrne, jeg hater shopping.

Jeg ville tatt meg fri fra skole og jobb, bare for reise ett r (mens huset blir bygd vettu). Reise til forskjellige land og lre meg nye sprk. Jeg ville reist til Afrika og hjulpet til der, bde personlig og konomisk.

Jeg ville ansatt personlig trener, som selvflgelig skulle ha kommet hjem til meg. For jeg har nemlig et eget treningsstudio i kjelleren. Rett ved siden av kinosalen og aktivitetsrommet. Aktivitetsrommet har forresten bde bowlingbane og billjardbord. Og en bar.

Jeg skulle bortskjemt meg selv med en egen spaavdeling (herregud, jeg sa jo at huset var digert). Massasje hver dag og nelgene ordnet hver gang det hadde vrt ndvendig. Da hadde det blitt slutt p fingerhudpilkingen.

Jeg skulle tatt lappen og kjpt meg verdens kuleste bil.

Jeg ville kjpt ei hushjelp til mammaen min. Hun fortjener kunne komme hjem fra jobb uten at det er noe husarbeid som roper p henne. Hun sier vi andre ikke hjelper til nok, og det har hun rett i. Jeg skulle forresten hatt ei hushjelp selv. Ikke faen om jeg orker vaske hele det svre huset alene.

Jeg hadde nok blitt fattig med en gang, men jeg hadde hatt et fint hus og en knall bil da!


- Hva hadde du gjort om du hadde vunnet 90 millioner i lotto?


Hei, Lotte

Dere vet den reklamen der hun damen mter p en mann p en kafe? Han sier hei, og hun sker gjennom hodet sitt etter navnet hans. Husker dere den? Av og til mter man p personer man vet man burde vite navnet p, personer som er bekjente og som sier hei til deg. Jeg mter iallefall p slike personer i blant, og det er litt av en jobb lete gjennom alle filene i harddisken der oppe. Det er alltid like kjipt, stressende og flaut. Spesielt hvis den personer selv m fortelle deg hvem han/hun er.

I morges var jeg veldig trtt. Jeg skulle p jobb og tok p meg arbeidsgenseren, pusset tennene og gikk til bussen. P bussen satt en usedvanlig blid bussjfr og strlte som ei sol. Jeg presset fram det steste smilet jeg fr til klokken halv ni om morran og sa et lavt "hei!". "Hei, Lotte!" fikk jeg til svar. Jeg ble litt satt ut og s litt nyere p sjfren. Kjente jeg ham? Hvordan i huleste visste han hva jeg het? Jeg kjente rdmen stige og smilet mitt stivnet. "Eeeehhheehee hei..." mumlet jeg og s ned.

Da oppdaget jeg navneskiltet mitt. Jeg skulle jo p jobb, s jeg gikk rundt med et navneskilt p venstre pupp. Han lo da jeg oppdaget navneskilet mitt og rdmet mer. Jeg fniste litt og gikk lengere bak i bussen.

Det er ikke frste gang dette skjer nr jeg har p navneskiltet mitt. P jobb for en tid tilbake sto jeg i kassa og tok i mot varer fra en kunde. Jeg ga han et strlende hei og til svar fikk jeg "Hei, Lotte! Hvordan har du det i dag da?". Jeg blir litt smskremt nr folk jeg ikke kjenner sier navnet mitt til meg. Hva skal jeg svare da? "Hei... du.". Sikkert.


- Mter du av og til p en person du ikke husker navnet p?


Sykehusspkelset

Det er helt stille rundt meg. De eneste lydene jeg hrer er min egen pust, duringen fra ventilasjonssystemet og knappene jeg trykker p tastaturet. Ute blir det mrkere og mrkere. Man skulle tro det var litt mer liv p et sykehus, litt mer brk ute i gangene. Det er ikke det i Laberatoriebygningen. Her er det for det meste kun studenter og lrere. Ingen syke folk. Ingen dde folk som gr igjen i gangene. Eller.... kanskje gjr det det?

Jeg skvetter til av en lyd, som ikke kom fra meg. Noen gr. Der ute. De gr forbi dren. Jeg lister meg bort og smugkiker ut dra. Det er ingen der. Hjertet mitt banker litt raskere og jeg holder pusten. Jeg er trossalt p et sykehus. Det m da vre noen som gr igjen her. Er jeg alene her? Det var sikkert noen i etasjen over. Jeg puster rolig ut og gr bort til stolen min og setter meg ned.

Plutselig ser noe rre seg i yekroken. nei, jeg er ikke alene! Hjertet stopper et yeblikk. Jeg tr ikke snu meg. Det er noe eller noen til hyre for meg. Jeg forsker late som ingenting. Nei, jeg m se. Jeg snur meg og skvetter bakover.

HERREGUD!

Det er speilbildet mitt i vinduet som ser tilbake p meg. Jeg rakk ikke dusje i morges. Man blir jo skremt av mindre. Grusomt, ekkelt og uvasket hr. Slitne og tunge yne. Trre lepper og en liten surmunn. Jeg tror ikke noen spkelser kommer til skremme meg i dag. De tror sikkert jeg er en av dem. Puh.


- Tror du p spkelser og ting mellom himmel og jord?


Mitt skip er lastet med

Mitt skip er lastet med skole, jobb, innleveringer, Hepatitt B-vaksine, hodepine og drlig humr.

Bare to dager igjen, og s har jeg helg. Bare to dager igjen, og s har jeg fri. Bare to dager igjen, og s kan jeg endelig slappe av. De siste dagene har vrt mindre koselige. Bare stress, grining og sutring. Jeg sender mange varme tanker til de rundt meg som m leve med meg. Stakkar folk!

Jeg s meg selv i et vindu i dag da jeg gikk til bussen. Merkelig at smbarn ikke griner nr de ser meg. Jeg ser ut som en sliten, bitter og sur kjerring. Rett og slett skummel. En lrer sa til meg for mange r siden at jeg er som en pen bok. Humret mitt blir reflektert i ansiktet mitt og i kroppsholdningen min. Hun psto at jeg har et drlig pokerfjes. Det tviler jeg ikke p. Alle flelser jeg har vises klart og tydelig. Er jeg sint, kan du banne p at jeg har en surmunn og svarte yne. Er jeg trist, henger hele trynet nedover. Er jeg glad.... vet dere hva? Det vet jeg ikke lengere, for jeg har ikke vrt glad p en god stund. Antakeligvis strler jeg glede nr jeg fler glede. Til helga kanskje...



Jeg m lre meg kamuflere humret mitt. Det er bare s jvla vanskelig nr alt jeg vil er krype ned senga og gjemme meg for alltid. Kanskje jeg kan sove i tre r og plutselig vre ferdigutdannet. Kanskje jeg kan sove ei ukes tid og plutselig vre lottomillionr nr jeg vkner. Kanskje..

Jeg tror jeg starter p prosjekt "sov for alltid" n.


- Hva er ditt skip lastet med?


Fiskeboller lengter etter havet

Hurra... Det er mandag. Ny uke, nye muligheter og s videre. Jeg kjenner det sitrer i kroppen av den gleden jeg fler. Det er mandag dere! Er ikke det fantastisk da?

Da jeg vknet i morges, var jeg skrekkslagen. De drmmene jeg har hatt i natt er av den typen jeg ser for meg at manusforfatteren til Saw-filmene har. Herregud. Folk ble torturert og drept. Tenner ble trukket ut av trynet til folk, og ansiktene ble knust med en metallstang. Alt det blodet og den hylinga. Svrt som folk hyler nr de blir torturert alts. Og som om det ikke var nok, s sto jeg i et prverom og prvde p meg en jeans. Mareritt deluxe liksom.

Skolen i dag var helt grei. Jeg tegnet i tre timer. Tegnet arterier, vener, kapillrer, hjertemuskulatur og slike kule ting. Rene barnehagen. Det triste er at jeg tror en gjeng med barnehageunger hadde tegnet finere enn meg. Man ser ikke engang hva jeg har tegnet, s det er bra jeg skrev en overskrift over for forklare hva som var hva. Takk og lov.

N skal jeg skrive litt om de forskjellige tingene jeg har tegnet. Det vedder jeg p at barnehagekidsa ikke hadde ftt til. Vi hadde blitt et bra team tror jeg. De sm tegnerne og skriveren Lotte.

Spiste forresten fiskeboller i hvitsaus til middag i dag. Joakim hadde sttt i en time og laget den. Snille Joakim. Kanskje han vil sitte i fire timer gjre lekser for meg ogs.


- Hva spiste du til middag i dag?


Duemannen og apene

Jeg har ikke sett bussen s full p lenge. Den var stappet full av fulle folk. De brlte, kastet ting, slte l rundt seg, slo i vinduene og regelrett skremte livskjiten ut av meg. Jeg var edru. Klokken var litt over elleve p kvelden (for en times tid siden). Jeg er litt smskjelven fremdeles.

I morges vknet jeg klokken tte. Jeg s i taket og tenkte: "Shit, jeg er i god form!". Jeg reiste meg og tenkte: "Shit, jeg er ikke i god form!". Jeg sovnet igjen og vknet bde klokken ni og ti og elleve. De to nevnte tankene gikk gjennom hodet mitt hver gang jeg vknet. Klokken tolv tvang jeg meg selv til st opp.

Vi feiret nemlig bursdagen til Joakim i gr (han hadde forresten bursdag i gr), og det ble en del mer hvitvin enn planlagt. Kompisene til Joakim hadde ordnet overraskelsesparty for ham, og jeg har hatt store problemer med holde det skjult for ham i over en uke. Jeg er ikke s god p holde p slike saftige hemmeligheter. Mer om det en annen gang.

Iallefall, jeg satt p bussen i sted. Jeg var edru og i bakrus. Nr bakrusen kommer, kommer ogs et lite snev av angst. Ikke fylleangst, jeg bare blir generelt redd og skvetten. Aner ikke hvorfor. Alle de skumle, fulle folkene gjorde meg veldig ukomfortabel. Jeg plugget i repluggene og skrudde p musikk med volumet p maks. Det var da han dultet borti meg.

Den frste gangen han dultet borti meg tenkte jeg at han bare kom borti meg. Den andre gangen ble jeg litt irritert. Den tredje gangen tok jeg ut repluggen og snudde meg mot ham. "Kan jeg f lne en replugg?", spurte han med lnden sin. Det dunstet l av ham.

Nei, helst ikke. Egentlig ville jeg vre i fred. "Greit, bare ln den du, men ikke klag p musikken min!", gryntet jeg tilbake. Jeg tror ikke engang jeg smilte til ham. Daddy Yankee strmmet ut av repluggene og plutselig begynte han digge musikken med hodet. Du vet snn som enkelte gjr. Hvorfor gjr de det? De ser ut som en gjeng med duer.

Rundt meg sto og satt en gjeng med fulle folk og brlte, som en gjeng med forhistoriske aper. Ved siden av meg satt en fyr i smoking og digget musikken jeg hrte p. Selv satt jeg og nsket meg en fjernkontroll som kan styre alle rundt meg. En fjernkontroll jeg kunne brukt for f hele bussen til holde kjeft. Helvetes fulle folk.

Det var en stor lettelse jeg kjente da jeg kunne g av bussen og ut i stormen. Heller vind som gir meg hr i munnen, framfor en stappfull buss med fulle folk. Fulle folk er ustabile og respektlse. De sler l p de rundt seg, de roper og brker, de slss og de kjefter. Jeg blir redd. Duemannen ved siden av meg var grei da. En due blant en flokk med aper.




- Hvorfor blir folk s brkete nr de er fulle?
- Hvorfor "digger" folk med hodet nr de hrer p musikk?



RSS 0.91