Mitt siste innlegg i 2009

Da har enda et år gått forbi meg, så lett som ingenting. Jeg har nesten ikke merket at det har vært der, ved min side. Sorger har jeg opplevd, gleder har jeg kjent, tårer har svidd og latter har kilt i magen. Dette året har jeg opplevd mye - både på godt og vondt. Det har gjort meg sterkere, og derfor møter jeg det nye året med hodet høyt hevet.

En ting er iallefall sikkert: i kveld skal jeg ikke bli så sørpe som jeg var i fjor. For da møter jeg ikke det nye året med hodet høyt hevet. Da blir det vel heller til at jeg møter det nye året med trynet ned i snøen, og kjolen langt oppå ryggen.

Nå skal jeg løpe hjem og ta meg en lang dusj. Jeg har satt av 2 timer til å ordne meg i kveld. Ikke noe stress, bare kos. Mamma lager pinnekjøtt, og jeg har gledet meg i et helt år nå. Jeg elsker pinnekjøtt! Når jeg blir stor skal jeg lage det hver dag i hele jula!

Jeg ønsker dere alle et godt nyttår! Zuzz og klemz fra Lotte med snørret.


- Hva spiser du på nyttårsaften?

Min egen lille trubadur

Jeg rakk så vidt å komme inn døra i går kveld før Joakim kastet seg over meg og ropte: "Du må hør sangen jeg har lært meg på gitar! Kom daaa! Skyndt deg!!"

Gitarspillinga hans har tatt av helt. Han har lært seg introen og refrenget på snart fem sanger. Noen Bruce Springsteen er han nok ikke, gitaren er ekstremt ustemt og han treffer sjeldent de rette tonene. Likevel er det noe sjarmerende ved han, som gjør at jeg kunne hørt på gitarspillinga hans i timesvis. Han er så stolt.

Det er noe tilfredsstillende ved at partneren er glad. At Joakim hopper rundt omkring og vil få meg til å se hvor flink han er, var veldig irriterende i forrige uke. Nå elsker jeg det. Når han er glad, blir jeg glad.

Nå ser jeg fram til at han stemmer gitaren rett og lærer seg å spille en hel sang uten å treffe feil toner. At han skal lære seg å synge er urealistisk, så det tør jeg ikke håpe på.


- Hvilken sang skal jeg tvinge Joakim til å lære seg på gitar?

Denne mannen gjorde det jeg vurderte å gjøre på Joakim i forrige uke.

Året som har gått

Året 2009 har på lik linje med året 2008 vært et turbulent år. Her oppsummerer jeg det viktigste.

Januar

Startet med et fyllekaos uten like. Sjekke ballets dronning i midten, eller var det dramaqueen kanskje?


Jeg vant en konkurranse hos Charlotte Vatne.


Joakim, jeg og et annet vennepar dro en tur til Tenerife.


Februar


Jeg fjernet en visdomstann. Faen, det gjorde vondt.


Grete forlot oss. En av verdens nydeligste mennesker døde. Jeg savner deg og tenker på deg hver dag, kjære Grete.


Joakim var i det romantiske hjørnet.


Mars


En måned full av tristhet, tomhet og irritasjon. Det største var irritatsjonen over kunder som hadde et kunnskapsnivå på lik høyde som en flokk kråker. Vanskelig å skjønne at når toalettet er opptatt, så går det ikke an å slippe på penger for å åpne døren.



April

Feiret påske med venner og fyll. Jeg fikk ledertrøya fordi jeg var for full. Jeg mistet den da jeg blekket bak en snøhaug.


Jeg søkte meg inn på tegnspråk og tolking, totalt overbevisst om at det var linja for meg å gå.


Og så fikk jeg et lite sammenbrudd..

Mai

Jeg hadde mattetentamen, som gikk til helvete. Det skyldtes nok at kalkulatoren var litt syk.


Mye sol førte til deilige dager med venner. Grilling, vin, øl og kos.


Jeg begynte å gå til psykolog - mitt første skritt på en lang vei for å bli bedre.


Juni

Sommeren og sola kom. Det samme gjorde eksamen i kjemi. Jeg leste ute på verandaen.


4 juni hadde jeg eksamen (jeg besto med en sterk 3'er) + Joakim og jeg hadde 1 årsdag. Jeg fikk en falsk rose og the sims 3 i gave.


Hyttetur til Selbu med gode venner. Joakim fikk en fisk!


Det var sommerfestival i Selbu. Regn og fyll!


Juli

Jeg brukte mesteparten av sommeren på å jobbe, samt skade meg selv på jobben. Plagsomt med oppvaskmaskiner som står i veien altså.


Fridager ble brukt på venner og fyll.


Jeg ble avhengig av The Sims 3.


Og jeg sluttet i jobben min.

August


Jeg kjøpte meg ny mobil.


Joakim og jeg hjalp til med hyttebygging på Røros. Senere koste vi oss på hytten hans.


Jeg startet på skolen. Tegnspråk og tolking.


Joakim og jeg tok en pause, og jeg flyttet hjem. Det ble litt mye rot på pikerommet da jeg tok med meg alle tingene mine tilbake igjen.


September


Det fikset seg for Joakim og meg, og vi dro på nok en hyttetur med venner. Vi spilte Fantasi, og en kompis klarte ikke å gjette hva dette skulle forestille. Han var overbevisst om at ordet var tisserotte.


Jeg fylte 20 år og laget mine egne prinsessemuffins!


Oktober


Joakim fylte 24 år.


Jeg skiftet design.


Jeg kledde meg ut som den gale tannfeen på halloween.


November


Jeg besøkte Iselin i Oslo, og var på togaparty. Iselin tok mange sexy bilder av meg som jeg sendte på mms til Joakim. Da ble han glad da. For jeg var jo helt sinnsykt deilig på bildene.


Desember


Pengene mine har forsvunnet sporløst etter X antall byturer og drinker.


Jeg hadde praktisk eksamen i tegnspråk, som ikke gikk så bra. Jeg har nå begynt å vurdere og studere noe annet.


Humøret og livsgleden har gått oppover, og jeg er full av kjærlighet. Nå har det foråvidt begynt å gå litt nedover igjen, men det ordner seg.




- Hvordan har året ditt vært?


Fyll og fanteri, totalt mislykket

De negative tankene vant over de positive i denne runden, men jeg lover: vi kommer sterkere tilbake neste gang!

Det er litt vanskelig å tenke positivt når man føler seg totalt mislykket. Jeg har aldri vært spesielt sosial av meg, og i de siste årene har det blitt verre og verre. Jeg er ikke noen stor fan av store forsamlinger, om det så er kun venner som er rundt meg. Uansett hva jeg gjør, så føler jeg meg ukomfortabel.

Det beste for meg er å sitte på tomannshånd og snakke, med eller uten alkohol. Det er latterlig, men jeg hater å sitte i gruppe og snakke. Det blir for mange på en gang. Derfor trives jeg ikke på vorspiel og fester. Jeg har prøvd gang på gang, men jeg trives ikke. Enkelte dager kan det forsåvidt gå bra, og da kan jeg til og med kose meg.

I dag... var ikke en slik dag. Denne dagen har jeg følt meg elendig. Mulig det er fordi jeg er blitt syk og mulig det er noe som har bygget seg opp innvendig. Uansett hva det var, så trivdes jeg ikke i kveld. Selv om jeg prøvde.

Jeg turte ikke engang å ta bussen alene hjem fra byen. Det var noe sært som skjedde, noe som brast inni meg. Jeg ble med ett redd for å ta bussen hjem alene. Ikke fordi jeg trengte oppmerksomhet, ikke fordi det var en slu måte å få Joakim til å bli med hjem på istedet for å dra på nachspiel - nei, jeg var rett og slett redd. Og jeg skjemmes. Joakim var snill og tok bussen med meg, og dro på nachspiel. Jeg dro hjem, og trives med det. Kanskje jeg er en gammel sjel fanget i en ung kropp. Eller kanskje jeg bare er mislykket, redd og hysterisk.

Vel, jeg har innsett at jeg tydeligvis er en alt for stor belastning for Joakim. Han føler at han må sitte konstant å holde meg i hånden, fordi jeg ikke klarer meg på egen hånd. At han sa det til meg nå nettopp avgjorde saken. Jeg kommer ikke til å dra ut på veldig lenge. Jeg er drittlei av å føle meg mislykket, og føle at jeg ikke klarer å ha det like morsomt som alle de andre morsomme venninnene mine. Og vet du hva Stian? Jeg vet dette ble et negativt ladet innlegg. Det er ikke rart, jeg har mye som må ut og ingen å snakke med. Du skjønner, jeg er altfor opptatt av å late som om alt er bra med meg til Joakim, slik at han skal være lykkelig.

God jul folkens. Resten av jula skal jeg tilbringe alene inne mens resten av vennene mine er ute og drikker seg drita.

- Liker du festing og fyll?

Julefeiring

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et sint innlegg om hvordan menssmerter, stiv nakke og vondt i halsen ødelegger litt av julestemninga mi, men sikre kilder har fortalt meg at jeg er alt for aggressiv og at jeg har en undertone med veldig negativ innstilling i innleggene mine. Defor skal jeg fortelle dere hvor fornøyd jeg er med julaften i år.

- Før jeg la meg lille julaften fikk jeg en gave av Joakim (The Sims 3 reisefeber)
- Da jeg våknet fikk jeg en gave til av Joakim (ekstern harddisk)
- Julelunsj til en kompis, med over 25 venner samlet.
- Julemiddag med familien.
- Gaveåpning med familien + riskrem, potetgull og riskaker
- Julesamling til kompis i de sene nattetimer, med god drikke og god stemning

Alt i alt var dette en perfekt julaften. Jeg tilbringte den med omtrent alle jeg er glad i. Som Joakim sa: "I år har jeg feiret jul med min første familie, og min andre familie" (familien og vennene, altså).

Dessuten fikk jeg minst like mange julegaver som lillebroren min. Hah! Da regnes jeg altså ikke som voksen enda i vår familie. Me like! Noen bilder har jeg ikke, men det gjør ingenting. Det er jo bare jul en gang i året.

- Hvem feiret du julaften med?


GOD JUL!

Julefølelsen

Da jeg var lita klarte jeg aldri å sovne natt til julaften. Jeg var så oppspilt at jeg mest følte for å hoppe rundt omkring og snoke under juletreet. Snoke under juletreet gjør jeg forsåvidt fremdeles, og det er enda morsommere nå som jeg er stor nok til å få tildelt oppgaven med å legge gavene under treet. Likevel er jeg ikke like oppspilt lengere.

Kanskje har jeg blitt voksen. Kanskje har jeg mistet litt av julegnisten. Kanskje er det ikke så spennende lengere. Ikke vet jeg, men en ting er sikkert - jeg savner det. Derfor skal jeg late som jeg er ekstremt oppspilt i morgen natt når Joakim og jeg skal legge oss. Kanskje jeg får irritert han litt, og kanskje får jeg tilbake følelsen jeg hadde da jeg var lita.

Det kan funke. Det tror jeg. Ja, kanskje julenissen kommer på besøk også. Jeg tror jeg skal tvinge Joakim til å kle seg ut som julenissen, jeg. Så skal jeg late som jeg tror han er den ekte nissen. Ja, det skal jeg gjøre.

Hvis dere synes jeg er veldig lite aktiv på kommentarfronten for tida, så er det fordi det er jul og jeg lader opp til julemiddagen. Beklager, det krever mye energi.

God jul folkens!


Meg på julaften i fjor. Jessda.


- Har du fått julefølelsen?



Lille speil på veggen der

Enkelte speil er besatt av ondskap. Det er jeg sikker på. Har du lagt merke til at i enkelte speil ser du verre ut enn i andre?

Speilene på frisørsalonger er fulle av ondskap. De er besatt av speildemoner. Onde jævler som får deg til å føle deg stygg. Speil i enkelte prøverom er også ondskapsfulle. Speilet på rommet mitt er besatt. Det er mange speil som kan nevnes, men de verste demonene holder til hos frisørene. Ingen tvil om det.

Hver gang jeg har satt meg i frisørstolen, klar til å bli ordnet på håret, har demonene vært der. Så langt tilbake jeg kan huske har speilene hos frisøren fått meg til å føle meg elendig. Dobbelthakene framheves. Ansiktet ser bredere ut. Øynene har store poser. Det ser ut som om noe fra en annen planet har bosatt seg på nesa. Jeg tror de kalles hudormer og kviser. De vises iallefall ekstra godt hos frisøren. Og håret, kjære vene, det vil jeg ikke snakke om engang. I det jeg setter meg i stolen ser håret ut som et katastrofeområde. Dette katastrofeområdet må den stakkars frisøren jobbe med. Stakkar.

Jeg var hos frisøren i dag. Håret var slapt og ekkelt. Jeg følte meg elendig. Ansiktet så faktisk bredere ut enn det noen gang har vært, og jeg kan sverge på at jeg hadde fire haker. Og rumpehake. Sånn at haken ser ut som den er delt i to, akkurat som en rumpe, vet du. Grusomt.

Jeg satt der i stolen og følte meg mer og mer nedtrykt. Så tenkte jeg på innlegget jeg skrev i går. Positiv tenking, Lotte, positiv tenking. Det gikk ikke. Uansett hvor positiv jeg forsøkte å være, så visste jeg at speildemonen var der. Det endte med at jeg så vekk fra speilet, og nektet å se på meg selv før frisøren var ferdig. Selv da så jeg grusom ut.

Jeg så grusom ut - helt til jeg kom hjem. Da var håret smashing! Jeg er fornøyd. Det er lenge til jeg frivillig plasserer meg foran speildemonene. De trykker meg ned. Grusomme vesener.


Sjarmerende bilde jeg fant på google.no


- Har du lagt merke til at du ser mindre bra ut i enkelte speil?
- Liker du ditt eget speilbilde?


Ut må det!

Dette året har jeg gjennomgått mye. Jeg har lært veldig mye om meg selv, både på godt og ondt. Det viktigste jeg har lært er å sette pris på det jeg har. Den egenskapen har jeg måttet lære meg selv for å kunne bli lykkelig. Når jeg ser tilbake på dette året finner jeg mye tristhet. Jeg har i perioder vært veldig deprimert. Humøret har svingt verre enn en berg- og dalbane (så orginalt sagt), og det har slitt både på meg og de rundt meg. Slik har det forsåvidt vært de siste 5 årene når jeg tenker meg om.

I november merket jeg en endring. Etter en del jobbing med meg selv, greide jeg å tenke positivt. Positiv tenking har ført til at jeg ikke har vært trist siden starten av november. Jeg har aldri klart å holde humøret oppe i så lang tid om gangen. Jeg nyter det.

Jeg er realistisk, og vet at det kommer til å være dager i framtiden der sola ikke skinner som den skal. Dager der jeg møter motstand og tenker negativt om meg selv. Slike dager har jeg møtt den siste måneden også, men på en eller annen måte har jeg klart å tenke positivt. Da jeg fikk tilbake eksamensresultatet mitt, ble jeg skuffet og sint på meg selv. For ett år siden hadde jeg brutt sammen ved å få et slikt resultat. Jeg hadde grått til øynene hadde blitt hovne, hatet meg selv så mye at jeg hadde trøstespist, og jeg hadde trolig skadet meg selv. Ikke i dag. Ikke nå.

Jeg skal forsøke så godt jeg kan framover å tenke positivt. Jeg skal forsøke så godt jeg kan å skyve negative tanker unna, spesielt de om meg selv. Negative tanker ødelegger både meg selv, forholdet til de rundt meg og ikke minst forholdet til Joakim og meg.

Akkurat nå er det mye jeg setter pris på. Jeg har behov for å få det ut. Om det er julestriden som gjør meg sentimental, eller det faktum at venninna mi har kommet hjem til Trondheim for å feire jul, eller om det er fordi jeg har ferie - vet jeg ikke. Ut må det.



Jeg er takknemlig for:

- Vennene mine som er såå herlige
(jeg vet at noen av dere leser bloggen min;))
- at jeg har en herlig kjæreste
- at jeg har en god seng å sove i
(to faktisk, hvis vi teller med Joakim sin seng)
- Mamman min
(hun er ganske søt)
- Lillebroren min, som gir de beste klemmene i verden
- at jeg har en herlig familie
- at jeg kun er 20 år og har muligheten til å gjøre hva jeg vil med livet mitt
- at jeg har en pc som fungerer
- snøen der ute
- at biblioteket har så mange bøker jeg kan lese
(nørd)
- helsevesenet i Norge, og den hjelpa jeg har fått siden mai
- at legen min er kjekk
- lånekassen
(som sørger for at jeg kommer til å få et sjokk når jeg er ferdigutdannet)
- hyggelige personer jeg møter, som lyser opp dagen min
- at Joakim har en stor tv
- for dere herlige lesere og bloggere, som får meg til å le flere ganger om dagen

- at jeg har så mye jeg kunne skrevet her, at jeg faktisk gir meg nå med hensyn til dere



Skål, for alt!

- Hva er du takknemlig for?


Backup-plan

Da min siste eksamen gikk strake vegen til månen (jeg hadde forventet det, så det kom ikke som noe sjokk), og da jeg nå har funnet ut at jeg ikke har lyst til å bli tolk likevel, leter jeg nå etter andre muligheter. Jeg har lest mye på nettet (google is tha shit!) og tror jeg har funnet noe jeg liker.

Det er det som er litt vanskelig med å være 20 år og ikke ha noen spesielle mål i livet. Jeg vet jeg kan - hvis jeg vil. Det er bare så innviklet å finne noe jeg vil. Jeg har ikke lenger noe å brenne for. Jeg bytter mening annen hvert sekund. For et kvarter siden ville jeg bli bioingeniør og drikke et glass cola. Nå vil jeg bli radiograf og drikker et glass med vann. Ah, alle disse valgene. Viktige eller ikke, jeg klarer aldri å bestemme meg.

Takk og lov for at jeg har greid å bestemme meg for hvem jeg vil ha som kjæreste da (det er jo så mange å velge i, vet dere). Hadde jeg vært like inkompetent på det området hadde jeg ikke kunne sittet her og hatet wow akkurat nå. Seriøst liksom.

Nå lurer jeg på: vet noen av dere noe om radiografer? Er det et spennende studium og gir det en spennende, givende jobb?

Da jeg kunngjorde i sommer at jeg skulle studere tegnspråk og tolk var det mange ivrige som kom med oppmuntringer og meninger. Det vil jeg ha nå også.

Jeg tror jeg vil bli radiograf! Nei, vent! Jeg tror jeg vil bli bioingeniør. Eller... jeg tror jeg vil bli hjemmeværende husmor som bruker dagene på yoga, hvitvin og boblebad. Ah, alle disse valgene.



- Har du funnet ut hva du vil gjøre i livet?
- Er du utdannet, utdanner du deg nå, eller skal du utdanne deg? Isåfall hva?



Cougar Town

Sex and the City har det. Supernatural har det. Frustrerte Fruer hadde det i 3 sesonger. Lipstick Jungle hadde det så vidt.

Denne serien har det.

Det lille ekstra. Det som gjør til at du vil se mer og mer for hver episode du ser. Det som gjør til at du glemmer alt rundt deg. Du glemmer alle problemer, bekymringer og for min del: du glemmer at du er så fyllesyk at du må spy.


Bilde hentet fra google.

Cougar Town har det. Nei, faen heller. Cougar Town er det. Jeg vedder på at jeg kan sitte og hylgrine av trishet en dag, for så å sette på denne serien, og bli helt fin igjen. Jeg var så fyllesyk isted at jeg omtrent spydde. Så satte jeg på denne serien, og lo meg ihjel. Det var både bra og dårlig. Jeg holdt på å spy midt i et latteranfall. Samtidig glemte jeg helt at jeg var kvalm. Grei deal.

Anyways, denne serien har nettopp begynt på tvnorge. Eller de viste første episode i uka her, men viser den om igjen den 4 januar. Det er en mandag, og det hele starter klokken 21.30 (la dere merke til at jeg nå har brukt tid på å finne ut dette for dere?).

Hvis du liker Sex and the City, så kan det nok hende du liker denne serien også.

- Så du første episode av denne serien da den ble vist på tv uka her?
- Hvilken type serier liker du?

Hei alle sammen!

Nå er jeg nettopp kommet hjem fra byen. Jeg har vært på Egon med masse venner, og siden dro vi på Roadhouse. Der er det gratis å komme inn (og visstnok gratis for drikke også, siden jeg fikk så mye påspandert av bartendern. Det var sikkert puppene mine). Jeg skal ikke skrive så altfor mye her nå, siden jeg egentlig ser dobbelt. Joakim dro på nachspiel, mens jeg var så sulten at jeg dro hjem. Mat er bra. Nå skal jeg ta meg en snus, lese litt bok (jeg må sikkert lese det samme om igjen i morgen) og legge meg til å sove.

Men altså: EGON suger! Maten er dyr, servicen er elendig og faktisk er ikke maten noe å skryte av heller. Neste gang vi i vennegjengen tar en kveld der alle spiser sammen og koser seg, så skal vi dra på lokalrestauranten Da Vinci (på Byåsen i Trondheim). Den er billigere, maten er bedre og atmosfæren er er bedre. Så er det sagt.

Og forresten: Når en person snakker til deg og er hyggelig, så svarer du hyggelig. Du oppfører deg ikke som en jævla idiotisk drittkjerring. Ikke rart du ikke har venner. Bitch.

Jeg gleder meg som en unge og trykke skjelvende på knappen for å slå på pc'n i morgen. God natt da folkens! Av logiske grunner svarer jeg ikke på kommentarer i kveld.

Kyss, smask og dask XXX

Joakim, vi har et problem

Jeg synes det er kjempefint at du har funnet noe du brenner for nå. Du er kjempesøt når du hopper mens du forteller meg hva du har lært deg. Det er flott at du har noe å drive med når du går hjem. Problemet er bare det at jeg har ferie nå, og derfor er jeg også mye hjemme. Du vet... jeg blir litt sliten i hodet.

Akkurat i dette sekund sitter jeg her og skvetter til hver gang du begynner å spille. Noen toner er sure, andre er skarpe og stemmen din er litt skurrete. Kjære Joakim, det er flott at du vil lære deg å spille gitar. Men for guds skyld, lær deg teksten!

Vær så snill, ikke spill så mye når jeg er her. Jeg skvetter hver gang du slår an feil tone, og akkurat nå er jeg så stiv i nakken at jeg ikke klarer å se til høyre.

Akkurat nå snudde du deg med et stort smil og spurte om jeg syntes du var flink. Jada, sa jeg. Det skulle jeg aldri gjort, nå tok du av helt. Du synger høyere og høyere på en tekst du ikke kan. Oh Lord!

Joakim, vi har et problem. Men jeg elsker deg, derfor skal jeg ikke klage. Du skal bare vite det at hevnen er nær.


- Kan du å spille gitar?

Leketøysbutikk

- Pappa! Jeg vet hva du kan kjøpe, ropte jenta da hun slapp farens hånd og løp inn i butikken. Kondomeriet har alltid vært en butikk full av leketøy for 8 år gamle barn.

Joakim og jeg skulle en liten tur til byen i dag for å se på julegaver og leketøy. Det samme gjorde visst en far med sin 8 år gamle datter. Det er vel og bra at foreldre har et åpent forhold til ungene sine, men ungene trenger vel strengt tatt ikke å få være med i de voksnes leketøysbutikk for å se hva foreldrene liker å leke med.

Barn skryter ofte av foreldrene sine og forteller om at faren deres er mye større og sterkere enn de andres fedre. Hvordan snakker barn om foreldrene sine hvis de får bli med på Kondomeriet?

"Mamman min liker å sutte på pappan min sin tissefant når han har på seg sånn gummiting som smaker jordbær"

"Pappan min er nesten politi han! Han kjøpte seg nemlig håndjern med rosa pels på i går!"

"Mamman min er sykepleier hun, jeg så at pappa kjøpte klær til henne på voksenbutikken."


Jadda...


Mamman min er sykepleier. Det er ikke mamman din! (bilde fra kondomeriet.no)


- Hva synes du om at foreldre tar med småunger på kondomeriet?

Absofuckinglutely deilig

I løpet av det siste året har jeg blitt en mester på å forsove meg. Dette ville jeg for all del unngå i dag, jeg hadde jo trossalt eksamen. Derfor hadde jeg på to alarmer på min mobil, i tillegg til at jeg lånte mobilen til Joakim. Hans telefon la jeg ved døren, slik at jeg måtte stå opp for å slå av alarmen. Etter mye surmuling kom jeg meg opp av senga, og spaserte til do. Da jeg satt der hørte jeg at mobilalarmen til Joakim ringte nok en gang. Jeg stresset med å tørke meg, fikk slått av alarmen igjen, og gikk på badet for å ordne kråkereiret av et hår. Da hørte jeg mobilalarmen hans ringte enda en gang. Jeg slo den av nok en gang. Dette gjentok seg to ganger til.

Han var visst så nervøs i går for at jeg skulle forsove meg, at han hadde satt på fire alarmer ekstra. Ah, hvilken omtanke han viser.

I byen løp jeg for å rekke bussen min. Da skjedde min største skrekk. En due dreit på meg. Det kom duedrit i håret, på jakka mi og på veska mi. En gang skal jeg spise due til middag, på pur faen. Helvetes drittfugler. Ah, hvilken drittdag!


De er rett og slett ekle! (bilde fra google)

Under eksamen var jeg så nervøs at jeg trodde jeg skulle spy. Muntlig/praktisk eksamen har aldri vært min sterkeste side, og denne eksamen tok kaka. Jeg var så nervøs at jeg ikke oppfattet hva temaet var. Da jeg snakket om en klassetur til Sverige påsto jeg at det tok 3 år å kjøre til Sverige istedet for 3 timer. Alt ble bare tull. Takk og lov for at jeg hadde så flotte jenter på gruppa mi! Hadde det ikke vært for at de var så flink til å være tydelige når de snakket, så hadde jeg sikkert spydd på stedet.


Her har vi ansiktsutrykket mitt da læreren fortalte oss temaet vi skulle snakke om. Jeg er ikke så flink til å oppfatte hva andre sier på tegnspråk enda...

Nok om det. Jeg har juleferie, og det er absofuckinglutely deilig!


- Er du flink med praktiske/muntlige oppgaver? Eller liker du best skriftlige?
- Hvor skal du feire juleferien din?

Forrige ukes bilde og team fuck-ord

Dette oppsummerer helga mi:



Nå skal jeg få i meg noe mat, slappe av litt og så øve mer på TMFOK-ord. TMFOK står forresten for "tegn med fast oral komponent". Personlig liker jeg å kalle dem for Team Fuck-ord. Meg om det. Det er bare 99 tegn jeg skal lære meg til i morgen. Null stress!

Eksamen i morgen klokken 10. Jeg er ikke beredt, men jeg er bare klar for juleferie fra og med i morgen klokken 11! Ønsk meg lykke til folkens.

- Når har du juleferie?

Nettbanken - min store fiende

Om nøyaktig 1 minutt skal jeg sjekke saldoen min på nettbanken. Jeg kjenner hjertet i halsen. Blodet pumper og stressnivået øker. Okei. Nå skal jeg sjekke.

Hold pusten med meg folkens!

HERREGUUUUUUUUUUUD! Hva er det som har skjedd?! Hvor er pengene mine?!

Jeg skal aldri dra på byen med masse penger på kortet igjen. Da har vi lært det. Jaja, Joakim, jeg er redd du ikke får noen julegave i år.

Jeg griner innvendig nå.

Hjemme alene

Alle har sett hjemme alene-filmene. Jeg skulle ønske jeg klarte å få det så kult når jeg er hjemme alene. I natt måtte jeg sove alene hjemme, og det var ikke noe gøy. Jeg forestilte meg at det hvert øyeblikk kom til å hoppe fram et monster og spise meg levende. Takket være min fantasi klarte jeg ikke å sovne før klokken var 7. Derfor sto jeg først opp nå, og nesten hele søndagen er gått. Det er mørkt ute. Hvor depressivt er ikke det?



Neste gang jeg er hjemme alene skal jeg lage masse feller rundt omkring inne i leiligheten, kanskje jeg føler meg litt tryggere. Så får jeg bare satse på at jeg ikke er dum nok til å gå i fellene selv ;)

Jeg er fremdeles veldig redusert, og kommer ikke til å være så aktiv med kommentarer i dag. På tirsdagen har jeg eksamen, og nå er det kanskje på tide å begynne med øving. Her tar vi skippertaksmetoden!

- Hva skal du bruke søndagskvelden din på?


Å herregud

Jeg sitter her med sminke gnidd over hele ansiktet. Jeg skjelver. Stinker røyk, gammel sprit og dårlig ånde. Forsøker for harde livet å få i meg noe mat. Kanskje jeg blir bedre?

Jeg sitter her med bankkortet i handa. Det er klissete. Jeg tror jeg sølte strawberry daiquiri på det i går. Herregud, hvor mange drinker drakk jeg egentlig? Å herregud! Hvor mange drinker kjøpte jeg egentlig?!

Jeg sitter her med angsten i halsen. Jeg tør ikke sjekke banksaldoen min. Jeg tar det i morgen. Da er jeg ikke fullt så skvetten. Jeg håper jeg ikke brukte mer enn 1000 kr i går.

Nå skal jeg sette meg og spise pasta alfredo, drikke julebrus og se en skikkelig jentefilm. Det er deilig å vite at det er lørdag i dag, og at jeg kan sove lenge i morgen. Og enda bedre: i morgen er jeg ikke i bakrus!

Ha en strålende lørdag, og send meg mange varme tanker (ikke si: du kan for det selv)! Smask, dask og klask!


- Hva skal du i kveld da?

Hvilken dag er det idag?

Hvilken dag er det i dag? Hvilken dag er det i dag? Er det fredag? Er det fredag? JA!

Klokken er halv sju, og det er en halv time siden jeg kom inn døra. Jeg har vært på farten siden klokken 10 i dag, og kjenner at nå jeg slappe av litt. Jeg skal ut i kveld, men kjenner på kroppen min at den ikke er helt enig i det. Vel, den får krangle så mye den vil. Vi skal ut!

Nå kan jeg forresten nesten føre en samtale på tegnspråk uten at jeg konstant ser ut som et spørsmålstegn. Deilig med forbedringer. Kanskje jeg faktisk står på eksamen. Det er lov å håpe?

Etter flere timer med eksamensøving i dag, løp jeg rett på torget. Helt ut av det blå fikk jeg lyst til å shoppe. Om det var fordi jeg trengte å trøste meg selv i denne stressfulle eksamenstiden, eller om det rett og slett var fordi jeg trengte noe nytt, det vet jeg ikke. Et merkelig innfall var det uansett, med tanke på at jeg hater shopping.

 Vil dere vite hva jeg shoppet?


Jeg shoppet: en kosebukse, votter, lue, en fin kjole, to strømpebukser og en flaske rom.

Om dere får se bilder?
Nehei.

Nå skal jeg slappe av litt til, og så skal jeg sjekke om jeg får orden på kråkereiret av et hår. Aldri legg dere med vått hår, det blir aldri noe bra resultat!

God helg!

- Hva skal du i helga?

Hva har jeg gjort deg?

Kjære mobil.

Hvorfor ringte du ikke i morges? Jeg bråvåknet av meg selv klokken ett og oppdaget at du lå der og gliste mot meg. Det sto at du hadde tenkt å ringe. Hvorfor ringte du ikke? Kanskje du har blitt syk. Det spiller ingen rolle, jeg tilgir deg ikke.

I morgen skal jeg bruke en annens mobilalarm for å våkne. Så kan du ligge der ved siden av meg, ensom og uelsket. Sånn går det når du ikke gjør som jeg sier. Du fortjener å bli straffet, du slemme mobil.

Takket være deg kom jeg alt for seint til møtet jeg hadde med de andre på gruppa mi. Vi skulle øve på tegnspråk, for vi har nemlig eksamen på tirsdag. Takket være deg fikk jeg ikke øvd, og nå er jeg fremdeles like dårlig i tegnspråk som jeg var i går. Hvis jeg stryker på eksamen, så lover jeg deg at du blir byttet ut med PinkyMobilen min. Din lille *lage tegnet for dritt på tegnspråk* mobil!

Hva har skjedd med oss? Jeg trodde vi var lykkelige. Følelsene mine for deg var så sterke. Du betydde så mye. Nå er jeg bare skuffet. Om vi noen gang finner tilbake der vi en gang var, det vet jeg ikke. Tiden vil vise. Kanskje det er sant at tiden leger alle sår...

dsc01301
En varm sommerdag fikk jeg deg. Nydelig, svart og søt var du i mine øyne. Nå er du bare et herk. Jeg gleder meg til du kommer over trassalderen. Grow up!

Med vennlig hilsen en lettere oppgitt mobileier.


- Blir du lettere oppgitt av mobilen din iblant?
- Hvilken mobil har du?


Gratis, sa du? Ja, takk!

Det er merkelig hvordan vi mennesker strømmer til hvis noe er gratis. Jeg merker det når jeg er på butikken og det står en dame der som deler ut gratisprøver på mat. Det er fullt av folk rundt henne, de er som gribber. "Hei, dama! Gi meg litt gratis smaksprøve da!". Jeg skal ikke nekte for at jeg selv viser slike tendenser, men for min del har jeg skjerpet meg betraktelig.

Det som førte til at jeg skjerpet meg fant sted for snart 10 år siden. Jeg var på butikken med ei venninne, og det sto en mann der og delte ut noe gratis mat - og tabletter av noe slag. Maten var kjempegod og jeg ble veldig revet med. Da mannen ga meg tabletten trodde jeg det var godteri, så jeg tygget. Vel, det var den dagen jeg lærte at Møllers Trankapsler ikke smaker som godteri. Jeg har ikke rørt noe som ligner tran etter denne hendelsen. Jeg styrer også unna mannfolk som deler ut gratisprøver. Skumle typer det der altså. Lurer merkelige saker inn i munnen på deg.

Ikke søren om jeg skal pakke alt mulig rart inn i munnen min lengere. Slikt driver jeg ikke med. Tolk det som du vil.

Poenget mitt er at jeg elsker omtrent alt som er gratis. Det har jeg merket at dere andre gjør også. Flere bloggere har adventskalendere på bloggene sine, der dere kan vinne. Premiene er ikke nødvendigvis superbra, men deltakerne strømmer på likevel. Unntatt jeg da, jeg liker bare FHM sin julekalender.

Omtrent hver dag har jeg deltatt, men ikke vunnet. Det suger. Kjære FHM, la meg vinne. Kanskje ikke dagens gave da. Jeg la først merke til kalenderpremien etter jeg hadde deltatt:

fhm

Det er typisk min flaks at jeg vinner akkurat i dag. Jaja, jeg har virkelig ønsket meg lommefitte i flere år nå! My talalala need som plasticjuice liksom.


- Liker du alt som er gratis?
- Deltar du på kalenderkonkurranser på andres blogger?

Fasit på gåter

1. Jeg har hender, men har ingen fingre.
Fasit: Klokke
Beste forslag: Ulykkesoffer (haha, Malin!)

2. Jeg har tenner, men kan ikke spise.
Fasit: Kam
Beste forslag: Kunne vært tannhjul også, gjettet av Tonje.

3. Jeg har en hals, men ikke noe hode.
Fasit: Flaske
Beste forslag: Den hodeløse mannen (Malin...)

4. Jeg kan renne av gårde, men har ikke legger.
Fasit: Vann
Beste forslag: Mange hadde denne riktig, men det kan også være et akebrett (Malin igjen)

5. Jeg er en kake, men du kan ikke spise meg.
Fasit: Såpestykke (også kalt såpekake av enkelte)
Beste forslag: Morkake

6. Jeg har en rygg, men ingen ben.
Fasit: Bok
Beste forslag: Stygg (Malin da....)

7. Jeg har en nese, men jeg kan ikke lukte.
Fasit: Flynese
Beste forslag: Forkjølet/smittet av svineflu


At lillebroren min tok disse med nesten en gang, kan jeg ikke forstå. Til og med jeg slet med å finne det rette svaret.

- Har du noen gåter?



Hva er jeg?

1. Jeg har hender, men har ingen fingre.
Hva er jeg?

2. Jeg har tenner, men kan ikke spise.
Hva er jeg?

3. Jeg har en hals, men ikke noe hode.
Hva er jeg?

4. Jeg kan renne av gårde, men har ikke legger.
Hva er jeg?

5. Jeg er en kake, men du kan ikke spise meg.
Hva er jeg?

6. Jeg har en rygg, men ingen ben.
Hva er jeg?

7. Jeg har en nese, men jeg kan ikke lukte.
Hva er jeg?

gte


Nå er jeg spent på hvor mange dere greier. Fasit kommer i neste innlegg.

HP-dilla

Da jeg var elleve år leste jeg min første Harry Potter bok. Da var Harry også elleve år.
Da jeg var tolv år leste jeg min andre Harry Potter bok. Da var Harry også tolv år.
Da jeg var tretten år leste jeg min tredje Harry Potter bok. Da var... ja, dere skjønner tegninga.

Jeg har alltid likt Harry Potter-bøkene. Om det er den magiske verden som tiltrekker meg, eller det faktum at jeg kjenner meg igjen i bøkene siden jeg på en måte har vokst opp med Harry, aner jeg ikke. Noe er det. Jeg kan i perioder når jeg leser bøkene bli helt dratt inn i Harry Potter-verdenen. Jeg kan le, gråte og hyle når jeg leser. Jeg er fanget.

For fire dager siden startet jeg å lese den sjette boka for tredje gang. Jeg har en fantastisk evne til å fortrenge de detaljene jeg ikke vil huske, og på den måten bli like overrasket når jeg leser boka på nytt igjen. Det tok meg i underkant av tre dager å bli ferdig med boka. Da var jeg nok en gang hektet. Jeg bare måtte....

Jeg kunne ikke noe for det. Helt ærlig.

I går kveld åpnet jeg den siste boken. Det resulterte i 9 timer med konstant lesing. Joakim forsøkte å kommunisere med meg, men den eneste responsen han fikk var grynting og snøfting. Ikke søren om jeg klarte å legge fra meg den boka! Da Joakim slo av lyset for å demonstrere at nå var det på tide å legge seg, hadde jeg lest over 600 sider. 600 SIDER!

Nå er det bare rundt 100 sider igjen, og jeg kjenner desperasjonen etter mer Harry Potter kommer smygende.

harrypotter2
(bilde fra google)

Forresten: kjempekoselig at så mange svarte på hvem de var i det forrige innlegget! Det er morsomt å få en liten oversikt over hvem som leser bloggen min. Dere er herlige, men det vet dere jo. ;)

- Har du lest Harry Potter-bøkene?
- Hva synes du om filmene?

Hvem er du?

Jeg har lagt merke til at det på under en måned har poppet opp flere følgere på bloglovin, og jeg undres over hvem dere er?

Det er så koselig å få tilbakemeldinger, og å se at det er noen som liker bloggen min. Når noen kommenterer til meg og sier at de har lagt meg til på bloglovin, så blir jeg så glad! Men med tanke på at det nå er 48 som følger meg på bloglovin, og gjennomsnittlig kun 5 som kommenterer på hvert innlegg, så er jeg litt nysgjerrig.

- Hvem er du?
- Har du blogg selv?


n85158517263123388300047
Her er meg og venninna mi Krista, som jeg vet følger bloggen min (hun fjerner meg vel når hun seg jeg har lagt ut et bilde av henne, som viser henne fra hennes mest sjarmerende side).

Jeg har også lagt merke til at jeg til tider er helt amøbe på å kommentere tilbake. Det er ofte jeg sjekker bloggen min, men krysser ut fordi jeg har det travelt. Jeg med min lille gullfiskhukommelse glemmer så klart å svare de som har kommentert. Her er det plass til litt forbedringer vil jeg tro! Det er mye koseligere å kommentere når man får svar, spesielt hvis man lurer på noe.

Med andre ord: Hvis dere forteller meg hvem dere er, skal jeg gjøre mitt beste med å bli flinkere til å kommentere tilbake. Her snakker vi utpressing på høyt nivå. I'm bad. Kind of. Liker å tro det. Samme det.

Nå er klokken halv fem, og jeg burde vært i seng for lenge siden. Takk og lov har jeg ligget i sengen de siste 12 timene, så det problemet er løst og ute av verden. Nå er det kanskje på tide å gjøre det man skal gjøre i sengen (hvis man ikke har tenkt å gjøre syndige saker) - sove.

God natt, og god helg!


1 år og 6 måneder

I dag er det 1 år og 6 måneder siden Joakim og jeg ble kjærester. I dag er det en uke siden vi avtalte å feire ved å spise ute. I dag er det en dag siden jeg spurte om han hadde husket å bestille bord. I dag er det en dag siden han sa han skulle skyndte seg å ringe og høre etter. I dag har han fremdeles ikke ringt. Vi skal ikke spise ute. Vi skal ikke feire.

Han skal få kose seg med wow i fred, forutsatt at han ikke snakker til meg. Det ordner seg.

ossto
Jeg elsker deg, slasken min!


Forresten, jeg sovnet på bussen i går - igjen. Ja, jeg vet. Jeg er håpløs. Denne gangen bråbremset bussjåføren, slik at hodet mitt ble kastet hardt forover, og så hardt bakover. Jeg krasjet bakhodet i den harde nakkestøtten (noe som gjorde veldig vondt!) og bråvåknet. Tror du jeg ble flau, eller?! At jeg hørte andre på bussen le, gjorde meg ikke mindre flau. At jeg aldri lærer.


- Har du opplevd noe flaut de siste dagene?

I kveld tenner jeg et lys

Det er masse jeg hadde tenkt å skrive i dag, men alt er skjøvet til side nå. I kveld tenner jeg et lys for vakre Regine, som i dag ikke lenger er i blant oss. Jeg har fulgt bloggen i flere måneder, jeg har grått på hennes vegne, bedt for at et mirakel skulle skje. Nå har hun gått videre, og fått fred.



Du har vært tapper, og gått gjennom mye. Hvil i fred Regine.

Ikke helt stedsorientert

Med tanke på at jeg har bodd i Trondheim hele livet mitt, så er jeg totalt håpløs. Jeg vet ikke hva de fleste av gatene i sentrum heter, og jeg vet iallefall ikke hvor de er hen. Min store skrekk er at noen skal spørre meg om veien.

Da jeg gikk gjennom sentrum i dag ble jeg stoppet av en eldre dame. Hun spurte meg pent på Oslodialekt hvor Prinsen gate lå. Jeg frøs fast og begynte å stamme med en gang.
"Prins..prinsen gat...gate? Det e...e...er d...d..der tror jeg!" Og så pekte jeg. Damen misforsto så klart hvor jeg pekte. Derfor gjentok jeg det jeg sa flere ganger, mens jeg pekte. Likevel misforsto hun.

"Så det er ned der altså?" *peke på en annen gate*
"Nei, det er der"
"Ned her?" *peke på samme gate*
"Nei, det er der"
"Ja, ned her?" *peke nok en gang på samme gate*
"Jada, det er sikkert ned der"
*oppgitt og usikker*

Beklager damen, du gjorde meg usikker. Jeg vetta faen hvor Prinsen gate er. Hadde du derimot spurt meg om Prinsen Kino, så hadde jeg kunne svart deg bra. Jeg håper du fant fram til Prinsen gate ved hjelp fra noen andre (forutsatt at du ikke var like tett i pappen til dem også).


- Er du stedsorientert?
- Ved du hva gatene i byen din heter, og hvor de ligger?

Sliten

Akkurat nå sitter jeg og spiser Dumle. Hva som helst som får opp humøret mitt er velkommen, spør du meg. Jeg hadde helt glemt hvor godt Dumle er. For ikke å snakke om hvor jævlig plagsomt det er med all karamellen som fester seg i reguleringa på baksiden av tennene. Tror jeg gir opp dumle.

I dag er alt tungt. Det er tungt å gå på do. Det er tungt å sitte. Det er tungt å ligge. Det er tungt å se på tv. Det er tungt å sitte med pc'n. Kroppen er så tung. Jeg er så sliten. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg er så sliten at jeg har vondt. Har du noen gang hatt det slik?

Jeg tror jeg skal legge meg ned og lese Harry Potter og Halvblodsprinsen nok en gang. Harry Potter får alltid opp humøret mitt. Jeg kommer nok sterkere tilbake i morgen. Dere får ha en fortsatt fin dag. Husk, det er ikke lenge til helg nå (jadda jadda, jeg vet det er tirsdag. Jeg bare forsøker å være litt positiv her).


- Hvordan har du det i dag?

7 søsken og 14 tantebarn

Jeg har tidligere nevnt at jeg har fått litt kontakt med mine ukjente søsken. For de som ikke har fått det med seg, har jeg ikke hatt kontakt med min biologiske far siden jeg var rundt 5 år. Min far var veldig aktiv i sine yngre dager, og her snakker vi virkelig aktiv. Seksualundervisninga på skolen var visst ikke så bra før i tiden, for prevensjon hadde han ikke hørt om.

Dette resulterte i 8 barn - jeg er en av dem.

I fjor kontaktet en av mine søstre meg på facebook, helt ut av det blå. Plutselig har jeg fire søsken på facebook (det er flere, men jeg har dem ikke på vennelista mi). Jeg har snakket litt med søsteren min som kontaktet meg, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kjenner dem ikke.

Da jeg var lita drømte jeg om at jeg skulle bli kjent med søsknene mine, og nå har jeg endelig sjansen. Hvorfor jeg ikke tar mer kontakt vet jeg ikke. Jeg er ikke så flink med slik, jeg.

For noen dager siden kontaktet nok en søster meg, hun er min eldste søster. Hun har fortalt meg hva alle de andre heter, hvor de bor, om de er gift og om de har barn. Jeg regnet på det.

Jeg har 7 søsken jeg ikke kjenner, og 14 tantebarn. 2 av tantebarna ble født i år, og de er såå nydelige (jeg har snoket litt på facebook da serru).

Jeg har mange spørsmål i hodet, og jeg får nok svar etterhvert. Hvorvidt jeg får bedre kontakt med dem, vil tiden vise. Kanskje vinner jeg over min lille kontakt-med-ukjente-som-jeg-skulle-ønske-jeg-kjente-fordi-vi-er-søsken angst. Tiden vil vise.

slekt

Jeg forsøkte å tegne et bittelite slektstre. Det ligner mer på et sinnsvakt molekyl. Jeg har en bror og seks søstre. De små boblene som er lilla og blå viser tantebarn. Blå står for gutter, lilla for jenter. Har du sett på makan.


- Hvor mange søsken og tante/onkelbarn har du?


RSS 0.91