Hvor er nkkelen?

Etter en lang og slitsom mned har jeg endelig ferie, og jeg har lagt merke til at jeg samtidig har tatt ferie fra bloggen. Under eksamensperioden mtte jeg tvinge meg selv til ikke sette meg ned foran pc'n. Jeg og pc'n har et usunt kjrlighetsforhold, og jeg har innsett at jeg muligens er litt pc avhengig. Og kanskje en smule spillegal. Alt for ikke lese kjemi, anatomi og matte, vet dere. Kabal er s utrolig mye mer givende.

N som jeg har ferie og all verdens tid frister ikke pc'n lengere. Jeg har rett og slett blitt avvennet. Abstinensene har sluppet taket og jeg kjenner ikke den plagsomme trangen til "bare sjekke facebook". Dessuten har jeg innsett at det spille kabal i flere timer faktisk er litt.... patetisk.

N har jeg lyst til gjre ti tusen andre ting, og jeg irriterer meg fremdeles over at dgnet bare har 24 timer. Egentlig har ikke ting endret seg s mye. Jeg er fremdeles stresset og nedfor. Ikke fordi jeg har eksamener som henger over hodet mitt og som hindrer meg i gjre det jeg vil. Nnei, tvert i mot fordi jeg har s mange ting jeg vil gjre, og alt for lite tid. Jeg vil lese bker, jeg vil spille de nye DS-spillene mine (som jeg forresten kjpte i dag), jeg vil se p serier og filmer, jeg vil vre med familie og venner og jeg vil sove. Det er ikke nok timer i dgnet til dekke alle de nskene mine. I tillegg har jeg jo andre behov som spise mat, dusje og gjre andre ting for holde meg i live. N har jo jeg alltid vrt flink til kombinere ting, s jeg bde leser, ser p tv og spiser samtidig.

Juleflelsen har jeg mistet. Den har vrt der siden desember startet, men jeg har fortrengt den. Jeg kunne ikke la meg selv slappe av under eksamensperioden, juleflelsen har den effekten p meg og det kunne jeg ikke risikere. Derfor lste jeg inn juleflelsen og gjemte nkkelen. N ser det ut til at jeg har mistet nkkelen, og det er jo litt trist da. Jeg er min egen lille Grinchen. Grnn og jvlig (i dag var jeg faktisk grnn i trynet, men det tror jeg skyldes et litt for hyt alkoholinntak i gr).

Blogge gjr jeg igjen nr dgnet fr flere timer. Eller muligens nr jeg blir lei av lese, spille DS-spill og se p filmer. Det skjer vel om noen dager, vil jeg tro. Da slenger jeg ogs ut noen bilder fra jula mi (deriblant et bildebevis p at jeg har mtt pisspreikdronninga og kjledyret hennes!)

Jeg fikk forresten D p kjemieksamen. Jeg tror ikke sensor hadde lst vekk juleflelsen, for sensor var jammen snill!

Over og ut.


God jul

For frste gang p sikkert 8 r var jeg den i familien som sto opp frst. Jeg hoppet opp av senga og ropte: "DET ER JUL!". Neida. Jeg krp ut av senga og tenkte: "Jeg m ha vrt sinnsyk for 8 r siden, som sto opp s tidlig".

I gr hadde jeg kjpt meg snus, og p kvelden da jeg skulle pne den, var den tom! Det er nedtur p kvelden fr kvelden det. Derfor sto jeg opp ekstra tidlig i dag, slik at jeg fikk byttet den fr Tre ntter til Askepott begynte. Viktig det.

nsker dere alle en fin jul.


Krig med min verste fiende

Det er ikke ofte jeg mter den verste fienden min. Med omtanke for meg selv og de rundt meg velger jeg utsette mtene i det lengste. Det ender alltid stygt nr vi mtes.

Fienden min er grusom. Den brker, skader meg og gjr aldri som jeg vil. Den gjr meg s forbannet at jeg koker over. Det starter som regel bra. Vi snakker hflig til hverandre og forsker s godt vi kan samarbeide. Dessverre har omstendighetene rundt mtene ofte skylden i at det frst gr galt. Jo trangere det er rundt oss, jo nrmere m vi st hverandre. Jo nrmere vi m st hverandre, jo mindre albuerom har vi rundt oss. Vi krasjer bort i ting rundt oss, den setter seg fast og jeg river den til meg for f gjort det som m gjres. Det ender alltid med at den sparker meg i skarpleggen, og det svartner for meg. Jeg kaster den veggimellom mens jeg roper som King Kong p en drlig dag.

Min verste fiende er stvsugeren. Vi hadde et stygt mte i dag. Jeg skulle stvsuge rommet mitt, og der er det trangere enn i bttekottet Harry Potter sov i sine ti frste lever. Med andre ord er det vanskelig komme til der man skal fjerne stv, og jeg forsker fortvilt lirke stvsugeren fram. Den setter seg fast. Jeg blir mer og mer irritert. Resultatet har dere vel allerede skjnt.

I dag fikk jeg to krigsskader. Et blmerke p leggen og en sort flekk p sjela mi. Jeg er overbevist om at hver gang jeg fr et sinneanfall, setter det igjen en sort flekk p sjela mi. De sinneutbruddene jeg fr nr jeg har krig med stvsugeren setter garantert igjen s store sorte flekker p sjela mi, at det snart ender med et sort hull som sluker alt og alle rundt meg. I rent sinne. Jeg hater stvsugeren.

Rommet er iallefall rent.


S flau jeg er

- Lotte, n m du st opp, sa Joakim forsiktig.
- Nei.
- Jo, Lotte... Du har eksamen i dag, og se her da! Jeg har laget frokost til deg!
- Nei. Jeg vil sove i ti minutter til.

- Lotte, n har det gtt ti minutter.
- Nei.
- N m du faktisk st opp hvis du ikke skal bli stressa.
- Nei. Jeg vil sove i ti minutter til.

- Lotte, jeg vet du er trtt, men du m st opp. Du kan sove nr du kommer hjem.
- Nei.
- Vr s snill..
- Nei. Jeg gidder ikke dra. Jeg stryker uansett, s da vil jeg heller sove mer og ta den en annen gang.

Det endte med at jeg sto opp av senga med surleppa p geip og trene rennende. Jeg hadde ftt i underkant av to timer svn, som alltid. I tillegg hadde jeg en bankende hodepine, som var sppas ille at jeg ikke klarte tenke. Det er et under at Joakim klarte f meg opp av senga. Jeg har fremdeles ikke helt forsttt hvorfor han var vken klokken halv sju om morgenen, og jeg er fremdeles litt i sjokk over at han er s snill med meg for tida. Han er herlig. Dessuten hadde han varmet opp senga da jeg kom hjem fra eksamen, s det var deilig legge seg ved siden av ham. Soving er undervurdert.

Uansett, jeg hadde matteeksamen i dag og var 100% sikker p at jeg kom til levere blank. Jeg kan ikke matte, det har aldri vrt min sterkeste side. Det sies at man lrer matte ved gjre oppgaver, og jeg har ikke gjort en eneste oppgave i studieuka her. Jeg har lest og sett over oppgaver som er gjort tidligere (gjort av andre alts, jeg har serist ikke gjort noe matte i r. Jeg skjemmes. Jeg bruker da aldri vre en gratispassasjer. Jeg hater gratispassasjerer) i r. Derfor hadde jeg innstilt hjernen min p at jeg kom til stryke.

Da de leverte ut eksamenssettet og jeg s oppgavene, kjente jeg et lite hp spire dypt inne i den forpestede sjela mi. De to frste oppgavene kunne jeg sikre meg 40 % p, og det er nok til st p eksamen. De to frste oppgavene var noe jeg burde kunne. Og s fikk jeg hjerneteppe. For frste gang i hele mitt liv fikk jeg hjerneteppe! Hele eksamenskarakteren min sto p spill her, og s fikk jeg hjerneteppe! Jeg mtte rett og slett bare g videre og forske meg p de andre oppgavene, men jeg skjnte faen ikke en dritt. Bare p noen av dem, men jeg vet ikke om det er rett.

S med andre ord har jeg mest sannsynligvis strket p matteeksamen og kjemieksamen i r. Herregud, s flau jeg er. Jaja, jeg har ferie n da!


Kjre julenissen, jeg liker de ikke sprengt

Kjre julenissen.
Man vil alltid ha det man ikke fr, og jeg har hatt lyst p deg siden i gr kveld. Jeg har lengtet etter deg. Det kribler i magen nr jeg holder deg i hnda mi. Du er s hard og fristende.

Jeg pner deg og fler kjrligheten strmmer ut av deg og omfavne meg. Jeg stikker hnda mi ned i deg og plukker opp en bit. Jeg pner munnen og frer deg inn der du hrer hjemme. Under leppa mi.

Men hva faen? Renner det av deg igjen? Jeg spytter deg ut og studerer deg. Antakelsen min var rett. Du er sprengt. Du havner i sppla. Jeg plukker opp en ny bit og undersker den. Den er ogs sprengt.

Slik fortsetter det helt til jeg finner en som ikke er sprengt. Jeg innser raskt at halve dsa mi er tom. Dsa mi som jeg hadde s kjr. Alt innholder bare renner ut nr jeg tar det i munnen.

Hat er et veldig sterkt ord, som overhodet ikke burde bli misbrukt. I de fleste tilfellene er det mer rett si misliker sterkt. Vel, jeg hater nr nesten all snusen er sprengt. Det gjr meg s sint, frustrert og lei meg. Jeg kunne jo like gjerne brukt bakesnus. Og jeg kan ikke bake! Jeg vet jeg har sagt: " kainn bak ", men det var bare lureri. Jeg kan ikke. Jeg vil ikke ha ekle ting under neglene mine.

Poenget mitt, kjre julenissen, er at jeg skulle nske du tok kontakt med snusguden for fortelle han hva jeg mener. Jeg har forskt n han, men i disse eksamenstider er det begrenset hvor mye tid jeg kan bruke p ske opp snusguden i telefonkatalogen. Du skal vite det at jeg har vrt veldig snill i r. Nja, den siste delen av ret iallefall.

Uansett, vr s snill og ta kontakt med snusguden. Det er s kjipt hver gang jeg pner ei snusdse og oppdager at alt er sprengt. Det gjr vondt dypt i hjerterota, spesielt nr dette er det mest alvorlige problemet mitt for tida (rett etter det faktum at jeg kommer til stryke p eksamen).

Kos og klem fra Lotte den sutrete.



Herregud Lotte...


Symptomer

Et klassisk tegn p at man har vrt usosial og stresset over lengere tid er urovekkende perioder med uvanlig oppfrsel. Symptomer p tilstanden jeg har valgt kalle (i ren mangel p oppfinnsomhet i disse vanskelige tider) eksamens-eremittkrepseperioden kan vre alt fra trer, sinneutbrudd med det resultat at omgivelsene blir delagte og ukontrollerbare latteranfall. Man kan g fra ligge i fosterstilling til hoppe rundt naken, mens man ler av verden. Man kan ende opp med en delagt kalkulator og en delagt tv, grunnet kraften i kastet av kalkulatoren (dette symptomet har jeg forvrig ikke opplevd enda, takk gud. Jeg hadde ikke klart meg uten tv'n).

Et annet plagsomt symptom er innsovingsproblemer og mareritt, som i sin tur igjen frer til lite konstruktive dager. En blir s trtt at man henger over bkene og stadig trykker feil p kalkulatoren (her passer forresten symptomet med delagt tv og kalkulator inn). ynene glir igjen, samvittigheten gnager p innsiden og stresset roper i rene. Hver gang man sovner, det vre seg p dagtid eller om natta, brvkner man av at noen roper en i ret at en kommer til stryke p eksamen.

Jeg tar meg selv i se ut i luften mens jeg tenker p hva lykkelige folk gjr akkurat n. Folk som kan takke seg lykkelige for at de ikke har matteeksamen p mandag. De er sikkert p fylla hele gjengen. Hper de ender opp med fylleangst, roping p elgen og generelt ls mage i morgen. Og hodepine. Jeg hadde gledelig byttet bort matteeksamen med det. P mandag er jeg ferdig. Da skal jeg slutte syte. Man har ikke noe syte over nr man har venner en kan vre med uten f skyldflelse fordi man burde gjre skolearbeid.

Ferie kom til meg! Jeg savner et sosialt liv. Jeg savner vennene mine. Helvete, jeg savner vre i bakrus. Dessuten savner jeg smile med hele meg bare fordi jeg er lykkelig. Snart blir jeg lykkelig. Snart ser jeg vennene mine. Snart blir det jul. Kom blne, kom jente, kom gutt, snart kommer jula til Lotte!


Mr. Funny

Det hadde vrt en lang dag p jobb. Fttene verket, hodet banket og magen rumlet. Nr magen rumler, hodet banker og fttene verker, da er det lurest stenge seg inne i et bomberom. Lottzilla slipper ls og hun er sint. Sinnet hennes slr deg ned som en atombombe. Jeg mener det, redd deg selv! Det som er litt merkelig med Lottzilla er at sinnet hennes kan sprenge en hel by, men plutselig slr det om og hun ender opp i fosterstilling. Hun oversvmmer byen med trer i stedet. Lottzilla er ustabil.

Joakim vet alltid hva han skal gjre nr jeg er et monster. Han snakker ikke til meg. Han ordner slik at jeg fr i meg mat og han maser ikke. Han burde jobbe med snn forhandlingsgreier i FBI. Han kunne nok ftt en gisseltaker til roe seg ned. Trossalt, han takler jo meg.

I dag hentet han meg p jobb og ba meg om ringe for bestille mat. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og fikk vite at det kom til ta ti minutter. Ti minutter senere sto jeg der og skulle betale.

- Hei, jeg skal betale for en gresk biff! sa jeg med noe som lignet mer p en grimase enn et smil.
- Nei, det skal du ikke, sa han og s alvorlig ut.
- H?
- Vi er tomme for mat, skjnner du.
- H? Eh, nei. Jeg ringte for ti minutter siden og da sa dere det var greit!
- Ja, men vi gikk tom og jeg rakk ikke si ifra til han som tok telefonen.
- H? Nei!
- Beklager, men vi har ikke mer mat igjen.

Akkurat der og da stoppet tiden. Jeg kjente Lottzilla strmme inn i alle blodrene mine. Dette kunne f to utfall: Jeg kom til f et anfall og det kunne ende med at jeg kastet et glass i trynet p ham. Eller s kunne det ende med at jeg kom til gi restauranten fuktskader pga trer.

- Neida, jeg bare tuller!

Hahaha, mr. Funny. Kjempemorsomt. Tulle med meg nr jeg er sulten. Kjempesmart. Jeg rdmet, betalte, tok opp maten og lp derifra. Jeg er s lettlurt at jeg skjemmes av meg selv.


Kun en uke igjen

Denne dagen startet p ekte Lotte-vis. Jeg vknet sur som et rttent morrabrd. F timer svn med en haug av rare drmmer. Verkende hodepine, verkende hals og tett nese. Det eneste som skilte denne dagen fra andre dager var at jeg skulle ha eksamen. Dagen var rett og slett dmt til bli forferdelig.

Joakim hoppet opp av senga og laget frokost til meg fr jeg i det hele tatt klarte pne ynene. Jeg fikk til og med sjokolade. Slike ting gjr humret bedre og gjr eksamensnervene mindre. (Dette er en pminnelse til meg selv: Jeg har den beste kjresten ei jente kan ha. Husk det nr han ikke tar ned toalettsetet, kaster fra seg skittenty p gulvet og roter overalt!)

Klokken fem over tte sto jeg p bussholdeplassen sammen med en haug andre mennesker. Bussen skulle komme nr som helst. Ti minutter gikk og ingen buss hadde kommet. Flere folk kom til bussholdeplassen. En buss passerte p den andre siden av veien. Ti minutter gikk og enda en buss passerte p den andre siden av veien. Etter at jeg hadde sttt p holdeplassen i tjuefem minutter hadde fremdeles ingen buss kommet p min side av veien. Det begynte sn og jeg kjente nervene gi meg mer hodepine. Det var et kvarter til jeg skulle mte opp p eksamenslokalet. En halvtime til drene kom til bli lukket. Hvor var bussen?

Det sies at nr man venter p bussen kommer den aldri, og nr man gir opp kommer det plutselig tre busser. Jeg hadde begynt tenke tanken p at jeg kom til g glipp av eksamen og vurderte nesten g hjem til senga. Etter en halvtimes venting i snvr ankom to busser. Jeg hoppet p den ene, og angret yeblikkelig. Stopp-knappen fungerte ikke, s folk mtte rope til bussjfren nr de skulle av. Jeg hadde ingen stemme i morges pga forkjlelsen, s jeg ble mer nervs for skulle komme meg av bussen enn jeg var for komme for sent til eksamen.

Problemer er til for lses, s jeg hoppet av holdeplassen fr, der jeg visste mange andre skulle av. Tre minutter fr drene ble stengt stormet jeg inn i eksamenslokalet. Anatomieksamen gikk ikke s bra som jeg hadde hpet, men den gikk bedre enn forventet.

N gjenstr kun en helvetesuke uten like, der jeg skal pugge s mye matte at jeg driter andregradslikninger og derivasjoner. Neste mandag skal jeg sitte i tre grusomme timer og forske alt jeg kan for ikke stryke p matteeksamen, og deretter har jeg endelig ferie. Endelig. Endelig. Endelig!


Lreren min i kjemi har lagt ut fasit p eksamen

Er det n jeg skal si: "Hva var det jeg sa?"

Jeg hadde spart p eksamensbesvarelsen min. Lreren la ut fasit. N har jeg sett over og telt over hvor mange prosent rett jeg har. Jeg hper med marg og bein at sensor er kjempesnill og ser gjennom fingrene de sm feilene jeg har. Hvis sensor er snill p enkelte av oppgavene har jeg en sjanse til st. Jeg har akkurat ikke nok rett til st, bare pgrunn av noen smfeil her og der (og s klart det faktum at jeg har enormt mye feil og ubesvarte oppgaver).

Derfor har jeg kun en ting si til alle de der ute som psto at "dette kom til g s bra atte": Jeg vet best.

Jeg vet alltid best. Og jeg vet at jeg ikke kan kjemi.

Jeg var egentlig forberedt p det. Likevel blir man jo litt skuffet og sint p seg selv. Jeg gjorde faktisk s godt jeg kunne. Ingen kunne krevd mer av meg. Utregninger og lignende er jeg utrolig drlig p, og nr hele eksamen bestr av utregningsoppgaver er det egentlig et under at jeg i det hele tatt greide noen ting. Hvis man ser positivt p det.

Jeg er bare s utrolig eksamenslei n at jeg bare vil grine, igjen. Jeg gjr ikke annet enn st opp, spise, lese, spise, lese mer og enda litt mer for deretter sove. Deretter str jeg opp og gjentar hele rutinen om igjen. Dag ut og dag inn, og for hver dag fler jeg at eksamen nrmer seg og kunnskapen blir ikke strre. I morgen skal jeg p jobb og fr ikke lest noen ting i det hele tatt. Jeg drar hjemmefra i titiden og kommer hjem igjen i titiden p kvelden. All logikk sier at jeg ikke er i form til innta noen kunnskap etter jobb i morgen.

Jeg er lei meg, sint, skuffet og generelt utslitt p alle omrder. N skal jeg legge meg hvis jeg skal vre i form til st opp i morgen. Og det verste er at jeg er s utslitt at jeg ikke engang har lyst til sove. Jeg fr ikke til sove. Det er bare dritt hele opplegget.


Vil du flge bloggen min, eller vil du ha flere lesere?

I det siste har jeg oppdaget at flere og flere legger meg til som venn her p blogg.no. Jeg har aldri sett at noen av dem kommenterer til meg. Legger de meg til som venn med baktanker om at jeg skal beske bloggen deres og kommentere til dem, eller vil de rett og slett vre vennen min fordi de vil flge bloggen min?

Jeg legger ikke til folk som venner nr de bare sender meg en foresprsel, uten skrive til meg at de legger meg til fordi de vil lese bloggen min. I starten da jeg begynte blogge godtok jeg til alle som la meg til. Det endte i en venneliste pakket full med tull. Enkelte spyttet ut ti innlegg p en time, der de bare skrev dritt som brydde meg midt i analpningen. Andre skrev kun om dagen outfit. S var det de som spammet alle p vennelista si med sprsml av typen: "Fin blogg, kommenter til meg da?", og bloggen deres var proppfull av innlegg med overskrifter av typen: "Headerkonkurranse", "Hot eller not?", "Heia bloggen, i dag pakket jeg en tampong opp i rumpa og spiste en kjeks med muggelost" (okei, kanskje ikke av den siste typen der. Dere skjnner hva jeg mener. Blogger som kun skriver om hva de har gjort fra og med da de sto opp om morgenen. Det interesserer meg ikke).

For all del, legg meg gjerne til som venn. Jeg liker sjekke ut nye blogger for se om det er noe jeg liker. Jeg liker bare ikke legge til folk som ikke engang har lest bloggen min. P vennelista mi finner du kun blogger jeg har interesse av lese, og folk jeg vet leser bloggen min.

Jeg er kanskje prippen og kravstor, jeg er kanskje en bitch og egoistisk. Det spiller ingen rolle. Jeg liker ha det ryddig rundt meg, inkludert vennelista mi. Ved vite hvem jeg har p vennelista og hva de skriver, har jeg ogs lettere for flge dem uten bruke bloglovin. Det gr ikke an flge favorittene mine hvis vennelista er full av folk som irriterer meg, som spammer oversikten over nyeste innlegg. Det bare gr ikke. Rotete hode, rotete kommode. Ryddig venneliste har samme effekt som en vanlig liste for kontrollfriken Lotte.

Jeg vet forresten hvorfor man fiser mer av spise erter og bnner.



Det som er gjort er hjort, sa elgen og dde av skam

Enkelte sliter med hjerneteppe under eksamener. Enkelte er s nervse at de fr forstoppelse i forkant av en eksamen. Enkelte leverer eksamen blank, fordi de rett og slett ikke klarer oppgavene.

Jeg har aldri hatt noe problem med hjerneteppe. Jeg pugger, mter opp og leverer. Denne gangen var intet unntak. Jeg pugget s svetten rant. Jeg var for frste gang s nervs at jeg ikke klarte sove. Jeg mtte opp og s oppgavene. Hjernen min sa ikke stopp. Det var mangelen p kunnskapen som stoppet meg. Jeg inns med skrekk og gru at jeg rett og slett ikke hadde kunnskap nok til kunne svare p 1/4 av eksamen. De andre oppgavene hadde jeg heller ikke direkte peiling p hvordan jeg skulle lse. Likevel leverte jeg. Ikke blank, men med 3/4 lst. Om oppgavene ble lst rett har jeg ingen anelse om. Jeg kan da for faen ikke kjemi. Jeg bare gjorde oppgavene ut i fra hvordan jeg trodde de skulle gjres.

Det har gtt en dag n og jeg tenker fremdeles litt p eksamenen. Jeg forlot eksamenslokalet med en tom mageflelse. Bokstavelig talt. Jeg var sulten. Neste gang skal jeg ta med meg matpakke. Kanskje noen kjekser. Uansett, jeg flte meg helt tom. Eksamen var gjort, og det som er gjort det er gjort. Enkelt og greit. Jeg leverte s godt jeg kunne, og gr det til helvete s gr det til helvete. Gr det ikke til helvete, s tror jeg helvete har fryst til is. Det verste som kan skje er at jeg stryker og m gjre den om igjen. Nei, forresten. Det verste som kan skje er at jeg stryker, m ta den om igjen og stryker igjen. Det skal ikke skje. Stryker jeg en gang er det flaut, stryker jeg to ganger graver jeg meg ned i skam.

N har jeg s smtt begynt p eksamensforberedelsene i anatomi. Jeg har 500 sider koselig lesestoff f unna. Det skremmer meg litt at jeg brukte 4 timer p 30 sider i dag. Hvis jeg skal lese konstant fram til eksamen, med kun sove-, spise- og dusjepauser m jeg lese i gjennomsnittet 10 sider i timen. Jeg har alltid likt lese og kan lett sluke ei 700 siders bok p under et dgn. Nr det kommer til faglitteratur blir det merkelig nok litt verre. Plutselig skal jeg lre det jeg leser, og da holder det ikke lese som Supermann. Skjnt Supermann hadde sikkert lrt av lese superraskt. Jeg skulle nske jeg var Supermann. Uten den teite drakten med trusa utenp alts.

Tvi tvi til Lotte!


Plutselig skal jeg ha eksamen

Jeg har konkludert meg fram til at morgendagen har hoppet p meg som julekvelden p kjerringa. Det hadde vrt en lettelse om jeg kunnet sagt: "Hei, kjemieksamen! Du stresser ikke meg, for jeg er kjempegodt forberedt!". I stedet m jeg bite i det sure eplet og innse at jeg enten er dum som en stokkand, eller at jeg rett og slett har jobbet for lite med kjemi i r. Det sistenevnte tror jeg ikke er et alternativ engang, da jeg faktisk har jobbet rvva av meg i flere mneder n. Kjemi er og blir vanskelig.

Morgendagen bringer intet godt. Etter nye studering av tidligere eksamener, har jeg funnet ut at hvis jeg klarer halvparten av minst 4 oppgaver, har jeg nok til kunne st. Tror jeg. Jeg vet ikke engang om jeg kommer til klare det, jeg.

Kan folk vennligst slutte si: "Du klarer det s fint, Lotte. Du er jo kjempesmart. Dette kan du. Du stryker ikke p eksamen. Du kommer til gjre det knallbra"? Folk kan ogs slutte smile forventningsfullt mens de sier dette. Jeg liker ikke ha press p meg. Jeg fungerer drlig under press. Dessuten vet jeg best selv hvordan jeg ligger an i kjemi. Jeg ligger ikke an.

Uansett, nsk meg alt godt og masse lykke til. Jeg kommer til trenge det.


Kviseangrep fra en annen verden

Jeg s meg i speilet og hylte. Det s ut som om jeg var blitt angrepet av byllepesten. Kvisene var overalt. De var store og, jeg sverger, de pulserte. Den verste hadde plassert seg midt i pannen. Den var diger og betent. Nr jeg strammet ansiktsmusklene ble den blst opp, akkurat som en ballong. Hinnen rundt den var nesten gjennomsiktig. Egentlig minnet den meg om en oppblst kondom, med sd inni. For noe hvitt og ekkelt s jeg under den gjennomsiktige hinnen.

Mamma kom inn p badet og hoppet forskrekket tilbake. "Hva har skjedd med ansiktet ditt?!", ropte hun. "Ikke vet jeg, men det kjennes ut som om den djevelen her kommer til sprekke snart", svarte jeg og strammet ansiktet for demonstrere Kong Kvisemonster.

S sprakk den. Akkurat som en ballong man har blst alt for mye luft inn i. Heslig kviseinnhold rant nedover ansiktet mitt. Jeg trodde jeg skulle spy.

Akkurat da vknet jeg. Jeg spratt opp av senga og lp halvnaken ut til badet. Hysterisk trykket jeg trynet opp mot speilet og speidet etter voksende monsterkviser. Det er frste gang jeg har vrt takknemlig for de kvisene jeg har. De pulserer iallefall ikke.


nei, gjorde jeg? h ja, jeg gjorde.

Jeg sukket hyt og trket vekk en tre. Det var like fr jeg kastet de 10 kilos tunge bkene i veggen. Etter 8 timer med konstant kjemipugging hadde jeg ndd bunnen. Jeg var svimmel, s dobbelt og klarte s vidt holde ynene pne. Det eneste som fristet var en varm dusj, en god dyne og en skl med popcorn.

Nr jeg er sliten og har god tid p dusje, liker jeg gjerne skjemme meg litt bort i samme slengen. Jeg er visst litt jentete snn sett med bde ansiktsmaske, kroppsskrubb, hrkur og hele rkkelet. Da jeg sto der under det varme vannet og sendte varme tanker til min kjre mor som for noen r siden kranglet til seg en tropedusj, fant jeg ut at en ansiktsmaske var virkelig noe jeg trengte n. Jeg strakk den skjelvende hnden min etter flasken, pnet den og sprutet en stor klatt i hnda. Jeg gnidde det inn i ansiktet. Og akkurat da oppdaget jeg at noe var galt.

Siden nr hadde ansiktsmasketingen luktet slik? Hadde den en slik konsistens? Jeg fikk bange anelser og vknet opp fra tken jeg tydeligvis hadde vandret rundt i. Hadde jeg..? Nei, jeg hadde vel ikke...? Den dyre shampoen min, som jeg skjemmer bort hret mitt med? Jo, det hadde jeg. Jeg hadde gnidd inn trynet fullt av den dyre frisrshampoen min. Jeg hadde brukt nesten siste rest av shampoen min p den slitne ansiktshuden min.

Supert Lotte. Virkelig. Supert.

Ser dere? Det er snt eksamen gjr med en! Det er ikke sunt. Jeg er snart et vrak, og jeg nekter innfinne meg med at jeg m st opp fr tolv for lese til eksamen. Studenter som gjr det fr A, og jeg liker ikke A for det er den samme bokstaven som i ANALSEX, ANANAS, APRIKOS og APPELSINHUD. Jeg er ikke fan av noen av dem. Derfor holder jeg meg til bare st p eksamen. Det er kjekt vre s sliten at jeg kan lure hodet mitt til godta slik.

Eksamenslesing i morgen ogs. God natt.



RSS 0.91